Gå til innhold

Dere som er i tyveårene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 23 år, studerer langt hjemmefra, snakker med moren på melding et par ganger i måneden, ikke så ofte vi ringes. Pappa snakker jeg veldig sjeldent med. Besøker de 2 ganger i året 

Anonymkode: 9596c...a6a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På ‎30‎.‎03‎.‎2018 den 9.15, AnonymBruker skrev:

Hvordan får man så dårlig kontakt med foreldrene at man kun snakkes hver tredje måned og ikke bryr seg? Har foreldrene vært dårlige foreldre eller går det kun på kjemi? 

Anonymkode: 01067...2b3

Det kan være så enkelt som at de ikke har behov for så mye kontakt. Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.3.2018 den 18.39, AnonymBruker skrev:

Sønnen min studerer i utlandet og ringer bare hvis det er noe spesielt han vil fortelle eller det er noe han må spørre om. Han ringer aldri bare for å skravle. Det er stort sett jeg som ringer ham og det gjør jeg ca en gang i uka. Han har samboer, hadde han ikke hatt det hadde jeg ringt oftere.

Anonymkode: e7bb5...544

Hvorfor begrenser du deg ettersom han har samboer?

Anonymkode: 9b425...d49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 år her :) Jeg har kontakt med foreldrene mine hver dag. Det kan være alt fra en snap til mamma fra prøverommet om hva hun syns om et plagg, til en telefonsamtale med pappa om siste program han så på Discovery. Jeg er enebarn, så det har kanskje noe å si, men det faller meg naturlig å i det minste gi noe «livstegn» om ikke annet. Dessuten pendler mamma til byen jeg studerer og bor i, så vi treffes i blandt for kaffe eller lunsj, spesielt hvis jeg ikke har vært hjemme på lenge. 

Jeg er veldig glad for at jeg har god kontakt med de! De fikk meg veldig unge, så vi er ikke -så- langt unna i alder, det kan være en faktor. 

mamma har spurt meg, de gangene jeg møter henne først og så skal til noen venner, om ikke de syns det er litt rart at jeg «henger med ‘a mor», men det er ingen som reagerer. Om noe kommenterer de at det er superhyggelig :)

Anonymkode: 055ad...e6e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest -Willow

Pappa - hver dag om alt og ingenting. Da er det som oftest jeg som har ringt. Mamma - en til to ganger i uken på hennes initiativ. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begrenser du deg ettersom han har samboer?

Anonymkode: 9b425...d49

Ikke meg du siterer, men kan svare for egen mor. 

Hun er litt engstelig av seg. Og mest av alt bekymrer hun seg for barna sine. Et lite livstegn her og der, og en bekreftelse på at vi har det bra og er lykkelige, betyr så uendelig mye for henne. 

Det å bo sammen med en annen person, betyr at noen sier fra veldig raskt om noe ikke er som det skal. Derfor sjekket hun ikke lenger innom like ofte etter at jeg traff mannen. For hun stoler fullt ut på at han tar kontakt med en gang om noe skulle skje meg. 

Vet at mange lett kaller dette irrasjonelt og unødvendig. Men vet du hva. Her har jeg en person som er uendelig glad i meg, tenker på meg og som gjør alt for meg. Så selvfølgelig svarer jeg hver gang hun ønsker kontakt, for å gi henne tryggheten om at jeg har det bra. 

Anonymkode: d5a08...05f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...