Dere som er i tyveårene

[annebanane]

Snakker med pappa på tlf kanskje en gang annenhver-hver tredje måned. Mamma er den jeg ringer om jeg lurer på noe google ikke gir et godt svar på, så det kan bli 1-3 ganger i uken i noen minutter. Får også snaps daglig fra henne, så trenger ikke lange oppdateringer på tlf om livet.

[AnonymBruker]

Dette finnes det da ingen fasit på... 

I perioder har det betydd mye for meg å ha hyppig kontakt. I andre perioder har det betydd mye for dem å ha hyppig kontakt. Begge parter er opptatt av at den/de andre skal ha det best mulig, så kunne ikke falt oss inn å være negativ når den andre tar kontakt. 

Jeg er 37 og gift, reiser mye, men med en stabil hverdag. De stoler på at mannen hører innom jevnlig. Da jeg var enslig vet jeg det betydde mye for dem å få livstegn regelmessig, noe jeg respekterte.

Vi snakker 1-2 timer en gang i uka, da går telefonen frem og tilbake mellom mamma og pappa. Innimellom over til mannen, så tilbake til meg. 

Mail 1-2 i måneden, vi sender over hverandres ferieplaner, og praktisk informasjon som det er greit å ha "på papiret". 

Snap - kanskje 10 i uka. 

Anonymkode: d5a08...05f

[altflyter]

Jeg er 29 og snakker med mamma på telefon nesten hver dag. Pappa snakker jeg med et par ganger i uken  Men tror jeg er den eneste av vennene mine som snakker så ofte med foreldre. Vi har et veldig godt forhold, så det er bare blitt sånn. Hver enkelt må gjøre det de er mest komfortabel med  

[Frostrose]

6 minutter siden, altflyter skrev:

Jeg er 29 og snakker med mamma på telefon nesten hver dag. Pappa snakker jeg med et par ganger i uken  Men tror jeg er den eneste av vennene mine som snakker så ofte med foreldre. Vi har et veldig godt forhold, så det er bare blitt sånn. Hver enkelt må gjøre det de er mest komfortabel med  

Likt som meg. Jeg er også 29. Har en baby. Før hun kom var det litt sjeldnere (kanskje 4 ganger i uken)

[Crizpo]

Mamma snakker jeg med 4-5 ganger i uka over telefon/messenger/snap

Pappa snakker jeg sjeldent med med mindre det gjelder noe praktisk

Er 26 år

[AnonymBruker]

Hvordan får man så dårlig kontakt med foreldrene at man kun snakkes hver tredje måned og ikke bryr seg? Har foreldrene vært dårlige foreldre eller går det kun på kjemi? 

Anonymkode: 01067...2b3

[AnonymBruker]

Jeg er jente på 27 og bor på en annen kant av landet enn mine foreldre. Er ferdig utdannet med fast jobb, men er singel og bor alene. Med mindre det er noe spesielt i løpet av uken så snakker vi stort sett sammen hver søndag kveld. Jeg har egentlig ikke behov for kontakt så ofte, men det er nå greit nok å prates en gang i uken. Jeg treffer dem ca. hver 3-4 måned. 

Anonymkode: 14f9f...93b

[nirvania]

Vil si jeg har et nært forhold til begge foreldrene mine. Mamma snakker jeg med kanskje 1-3 ganger i uka og pappa kanskje 1 gang hver 2 uke.

[AnonymBruker]

Er 24 år. Snakkes så og si hver dag, og går maks 2-3 dager mellom hver gang vi snakkes (face to face eller telefon). Snapper også mamma mange ganger i uka+ besøker foreldrene mine vertfall en gang i uka. Er litt sammen ellers også, feks  finner på ting i helger eller som nå i påsken når vi er på hyttetur i lag  

Anonymkode: c088e...e95

[AnonymBruker]

Ofte. Vi har barn og det betyr at de har barnebarn. Vi snakker en til to dager i uken ca og møtes sjeldnere fordi alle er i full jobb på hver sin kant. De har naturligvis mer å gjøre med sine barnebarn enn oss, og det er helt greit og viktig for barna våre. 

Da jeg var student og singel. Årene før jeg giftet meg og fikk barn så snakket vi ikke like ofte, men ofte. Jeg synes det er hyggelig å holde kontakten. Så dem også ganske ofte. Nå er ikke mine foreldre akkurat masete så jeg velger selv hvor mye kontakt vi skal ha. 

Anonymkode: 5c34c...e9a

[AnonymBruker]

Sønnen min studerer i utlandet og ringer bare hvis det er noe spesielt han vil fortelle eller det er noe han må spørre om. Han ringer aldri bare for å skravle. Det er stort sett jeg som ringer ham og det gjør jeg ca en gang i uka. Han har samboer, hadde han ikke hatt det hadde jeg ringt oftere.

Anonymkode: e7bb5...544

[Spir]

På 29.3.2018 den 18.33, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte snakker dere med mor og/eller far?

(Da utelukker jeg dere som av diverse årsaker har et dårlig forhold til foreldre og sjelden har kontakt med dem).

Jeg er 27 og selv om jeg er veldig glad i mamma synes jeg hun er LITT slitsom. De er bortreist på påskeferie og jeg har "byferie" hjemme iom. at jeg er ny jobb og måtte jobbe noen av dagene, og helligdagene ble litt for få til at jeg ville ta meg råd til å reise bort. 

Søsteren min er sammen med dem, så de har selskap. Men nå sender hun meg melding hver dag, til nød med en dags opphold. Hun har alltid vært opptatt av hyppig kontakt men nå er det mer enn tidligere. Jeg vil jo ikke såre henne, men det er slitsomt, spesielt med de generiske "hvordan går det"-meldingene. Spurte kjæresten hvordan det er for ham, og han sa kanskje en gang i uken, men at det kan gå to uker på det meste. 

Hva er normalt her egentlig?

Anonymkode: 9b425...d49

Er noen år yngre enn deg og har mistet begge foreldrene mine. Skulle gitt alt for å ha foreldre som sendte melding hver dag og spurte hvordan det gikk. Kjæresten min har en far som aldri er intr i å ringe eller prate og høre hvordan det går, han må alltid ringe selv og ta initiativ. Vi synes begge du er sinnsykt heldig. Vær glad for det du har, høres ut som et luksusproblem synes jeg..

[Spir]

Dobbeltpost

Endret 30. mars 2018 av Spir

[AnonymBruker]

Mann, litt over halvveis i 20-årene. Snakker daglig med mamma og omtrent annenhver dag med pappa, selv om det som regel ikke er så lenge. Ser dem mellom en gang i uken og en gang annenhver uke.

Jeg vet det er ganske mye, kanskje særlig som ung mann, men jeg er egentlig ikke sånn utpreget mammadalt heller. Klarer meg fint selv og har kjæreste og normale hobbyer/interesser. Bare har et veldig godt forhold til foreldrene mine, og de har bikket 70 begge to (så de var godt voksne da jeg ble født), så vil gjerne bruke tiden med dem. Har ikke lyst til å angre på at vi hadde for lite kontakt når de en gang blir borte.

Anonymkode: 2b908...0e4

[Juni15]

Jeg er 27 år og bor en halvtime unna foreldrene mine. Snakker med mamma i telefonen mellom en gang i uka og en gang hver tredje uke, litt avhengig av hvor travle vi er. Da er det en samtale på mellom 30 og 60 minutter. I tillegg er det eventuelle korte samtaler hvis vi bare lurer på en spesifikk ting, som varierer. Jeg eller de er på besøk 1-2 ganger i måneden.

[AnonymBruker]

Ojsann. Jeg trodde jeg hadde en normal kontakt med foreldrene mine, til jeg leste her. Jeg snakker med mamma 1 gang i måneden, kanskje? Pappa snakker jeg aldri med, kanskje til jul eller bursdag osv. Jeg bor heller ikke langt unda, jeg bor i hjembyen min. Men, nå har jeg ikke så godt forhold heller. 

Anonymkode: 70d07...8c2

[AnonymBruker]

Jeg studerer i utlandet og får ikke snakket med de ansikt til ansikt så ofte, men min far ringer en gang i uken og min mor hver 10. dag ca. Vi snapper også litt frem og tilbake i løpet av uken. :-) Synes at det er akkurat passe. Jeg er hjemme 3-4 ganger i året og bor da hos de i 1-2uker av gangen, avhengig av «grunnen» til at jeg er hjemme. De besøker meg når de har tid og anledning.

venninden min snakker med sin mor hver dag og er innom minimum 5 ganger i uken... 

 

 

Anonymkode: de2b0...774

[prinsessa2282]

Jeg er jente, 22 år. 

Snakker med far på telefon ca 1 gang i uken, mor snakker jeg med på meldinger/Messenger 2-4 ganger i uken. Snapchat med begge 3-7 ganger i uken, kommer an på hvor mye vi har å dele. Besøker dem 1-2 helger i måneden. Broren min er 24 og har omtrent samme kontakt med dem. Vi har et veldig godt samhold i familien da<3 

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma en-to ganger i uken, og vi besøker hverandre en til to ganger i måneden (vi bor 40 min unna hverandre med bil).

Pappa og jeg snakker sammen max én gang i måneden, og da om helt konkrete ting (bestemor har bursdag, julaften, kan du hente meg på flyplassen i morgen, etc).

 

 

Anonymkode: 9487e...6e6

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og tar ikke kontakt med foreldrene mine sålenge det ikke er noe viktig jeg lurer på. Mamma ringer vel sånn en gang eller to i måneden. Pappa ringer kanskje et par ganger i året, det er liksom ikke behov for at han ringer for mamma tar seg av praten. Jeg er ikke noe glad i å snakke i telefon dersom det ikke er en direkte informativ samtale, og det har jeg vel arvet fra pappa. Føles ikke naturlig for meg å ringe bare for å prate. Mamma elsker å ringe å prate om seg selv. Det har hendt flere ganger at jeg ringer henne for å spørre om noe, men hun prater om seg selv i en foss og før jeg vet ordet av det har hun fortalt hele livshistorien til alle kolleger, naboer, slekt og det som er, og så legger vi på før jeg husker å spørre om det jeg skulle.

Mamma liker å sende helgaSMS til alle oss ´´barna´´ hver fredag der hun informerer om alt fra været til hvor hun og pappa har vært på tur, hva de har spist og hvilke sosiale sammenkomster de skal på i nermeste fremtid. Hun krever egentlig ikke noe særlig tilbake, vil bare informere oss om hvor sosial og sporty hun er.

Jeg liker helst å bare komme hjem på besøk omtrent tredjehver måned selv om det bare er (knapt) to timers kjøretid til hjembyen. Mamma sliter meg helt ut. Jeg er hjemme på besøk noen dager hver jul, påske, sommer og høst. Da får jeg fylt opp kvoten min av mamma for flere måneder av gangen. 

Anonymkode: 39ad3...a74