Dere som er i tyveårene

[AnonymBruker]

Hvor ofte snakker dere med mor og/eller far?

(Da utelukker jeg dere som av diverse årsaker har et dårlig forhold til foreldre og sjelden har kontakt med dem).

Jeg er 27 og selv om jeg er veldig glad i mamma synes jeg hun er LITT slitsom. De er bortreist på påskeferie og jeg har "byferie" hjemme iom. at jeg er ny jobb og måtte jobbe noen av dagene, og helligdagene ble litt for få til at jeg ville ta meg råd til å reise bort. 

Søsteren min er sammen med dem, så de har selskap. Men nå sender hun meg melding hver dag, til nød med en dags opphold. Hun har alltid vært opptatt av hyppig kontakt men nå er det mer enn tidligere. Jeg vil jo ikke såre henne, men det er slitsomt, spesielt med de generiske "hvordan går det"-meldingene. Spurte kjæresten hvordan det er for ham, og han sa kanskje en gang i uken, men at det kan gå to uker på det meste. 

Hva er normalt her egentlig?

Anonymkode: 9b425...d49

[AnonymBruker]

En gang hver 2-3 mnd ca.
Aldri hatt noe nært forhold, men tenker ofte at jeg syns det er synd hun har en datter som meg og ikke mer selskap og noen som bryr seg mer om hun. Skulle ønske jeg var flinkere.

Anonymkode: 094e8...71a

[Arata]

Jeg snakker med foreldrene mine kanskje annen hver måned, ikke fordi vi har et dårlig forhold men fordi hverken jeg eller dem kjenner et stort behov for å snakkes noe oftere enn dette. Når vi først snakkes snakker vi kanskje en times tid om alt som har skjedd i mellomtiden. Ringer selvfølgelig oftere om det skulle være noe spesielt

[AnonymBruker]

Vet ikke hva som er normalt, men jeg er 23 og prater med faren min på telefonen hver dag. Jeg liker å holde kontakten med han og samtalene våre er stort sett litt om «alt og ingenting», da får jeg også med meg hva som skjer med andre familiemedlemmer og ting i «hjembyen». Moren min prater jeg vel kanskje med annen hver dag eller 1-2 dager i uka. 

Anonymkode: b5bc5...fd8

[Ulven]

Den eldste datteren min tar kontakt hver dag. Nest eldste kanskje en gang i uka. Nest yngste det samme. Disse er gutter. Yngstedatteren snakker jeg med minst et par ganger i uka, samt at vi skyper over middag ca hver 14. dag. Da minst halvannen times samtale.  

[AnonymBruker]

Jeg er også 27, og veletablert med mann og 2 barn. Forholdet til foreldre er som følger:

Mamma: Snapchat, ca 3-4 ganger per uke, telefonsamtale: ca 1 gang i uka, besøk: 1-2 ganger pr måned.

Pappa; Et besøk per måned, telefonsamtaler ca hver 2-3.uke, sporadisk snapchat/facebook messenger.

Jeg føler egentlig at dette er helt greit, skulle ønske pappa var litt mer frempå, men slik er det nå.

Anonymkode: 74055...281

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ulven skrev:

Den eldste datteren min tar kontakt hver dag. Nest eldste kanskje en gang i uka. Nest yngste det samme. Disse er gutter. Yngstedatteren snakker jeg med minst et par ganger i uka, samt at vi skyper over middag ca hver 14. dag. Da minst halvannen times samtale.  

Jeg merker at det er forskjell på sønner og døtre her. Er slik det er for dere slik det bare er blitt, eller tenker du at de kanskje føler noen forventninger også? Dersom en av døtrene dine syntes det holdt med en gang i uken, hadde det vært greit for deg?
TS

Anonymkode: 9b425...d49

[Fandenivoldsk]

Jeg "snakker" med mamma omtrent en gang i uka og pappa litt sjeldnere via meldinger.
Vi skyper omtrent en gang i måneden.

Jeg bor i utlandet, og har et veldig bra forhold til foreldrene mine.
 

[AnonymBruker]

Stort sett bare når det skjer noe. Det kan være alt fra daglig i perioder, til at det går 2-3 måneder mellom hver gang. Hvis vi ikke hører fra hverandre, så vet vi at den andre har det bra. Ellers drar jeg på besøk 1-2 ganger i året.

Anonymkode: f1ecd...9f8

[AnonymBruker]

Nå skal det sies at jeg fortsatt bor med mine foreldre, men når de er bortreist snakker jeg med dem hver dag. Pappa sender alltid ei melding eller ringer. Mine søsken som er etablerte og har flyttet ut for lenge siden snakker med mine foreldre (og da mest pappa) minst en gang i uken. Jeg vil ikke si at vi har noe supernært forhold, men pappa liker å følge med og holde kontakten. Når jeg flytter ut regner jeg med å ha tilnærmet daglig kontakt med pappa på melding

Anonymkode: fb03f...f4a

[AnonymBruker]

Snakker med mamma stort mellom 2-7 ganger i uken på telefon (hun kan bli litt mye og mangler respekt for at jeg har andre ting å ta meg til). Hun liker å snakke timesvis i telefonen, og syns ikke det er en erstatning for å møtes fysisk så hun vil gjerne snakke 4 timer på telefon først selvom vi skal i besøk der senere på dagen. Sees kanskje en gang i mnd eller slikt.

Pappa snakker jeg med kanskje annenhver uke eller slikt, og sees noen ganger i året.

Anonymkode: d6571...9ad

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma hver dag, gjerne flere ganger om dagen. Har veldig god kontakt med moren min, vi snakker om det meste, stoler 100% på henne og vet at hun alltid vil det beste for meg. Hun er flink til å lytte og kommer med gode respons. Snakker litt mer sjeldent med faren min, kanskje 4-5 ganger i måneden. 

Det finnes ikke noe som er "normalt", det varierer veldig. Ikke alle som kommer overens med foreldrene av forskjellige årsaker. For meg er foreldrene mine viktige. Føler på mange måter at de gjør meg til en bedre person. Gode råd, hjelp med å holde beina godt planta på jorda, reflekterte svar, osv. 

Anonymkode: 6cc91...664

[puffy123]

Pappa snakker jeg med en gang i måneden ca, mamma annenhver uke. Hun melder jeg også på Facebook og snapper litt med.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg merker at det er forskjell på sønner og døtre her. Er slik det er for dere slik det bare er blitt, eller tenker du at de kanskje føler noen forventninger også? Dersom en av døtrene dine syntes det holdt med en gang i uken, hadde det vært greit for deg?
TS

Anonymkode: 9b425...d49

Jeg vet at broren min ikke snakker så ofte med mamma. Han ringer bare hvis det er noe han lurer på/skal ha hjelp til noe, mens jeg ringer bare for å prate. Svigerinnen min snakker oftere med mamma enn broren min.

Ringer ikke ofte pga. forvetninger, ringer fordi jeg liker foreldrene mine. 

Anonymkode: 6cc91...664

[AnonymBruker]

 Stort sett bare når en av oss har bursdag, eller skal ønske hverandre "God Jul" eller lignende..

Anonymkode: ebcaa...cea

[AnonymBruker]

Snakker i telefonen med mamma nesten hver dag. Vi har et veldig godt forhold og hun er alltid den jeg ringer for å lufte tankene mine eller bare snakke om alt og ingenting i en stund. Vi er begge veldig pratsomme  

Med pappa snakker jeg egentlig aldri i telefonen, men spør hverandre hvordan det går på meldinger og holder hverandre litt oppdatert. 

Anonymkode: 83778...7ff

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma alt fra 1-3 ganger i uken. Hun ringte litt ofte en periode og da sa jeg fint ifra om at hun ikke trengte det.  

Kan det være at moren din rett og slett savner deg litt nå i påsken og kanskje tror at du savner henne også?. Hvis du har brukt å vært hjemme i påsken så er det jo uvant. 

Ellers så vet jeg at mammaen min setter pris på å få snap av meg, for da ser hun at jeg har det bra. (Trenger ikke å være noe mer en et bilde av Hagen og hvordan været er😉 )

Anonymkode: 7c0e4...83d

[AnonymBruker]

Er også 27, og får bo hos dem nå mens jeg fullfører et prosjekt som jeg bruker masse penger på. Det er ikke gøy. Vi ser hverandre hver dag, men vi kommer ikke kjempegodt overens. De er ikke fæle mennesker i det hele tatt, men jeg liker de ikke så godt. De har ikke så god selvinnsikt og tenker seg ikke om før de snakker. Jeg må ofte si "det er ikke fint sagt", eller "det er ikke det jeg mener". I barndommen skjedde det ting som har lagt store begrensinger på min tilitt til dem. Jeg har derfor uttrykt hvordan jeg vil bli snakket til og behandlet, for når de ikke er greie så får jeg samme reaksjon som når jeg var barn - fryser til, blir ukomfortabel. 

Før jeg flyttet hjem til dem hadde jeg bodd alene siden jeg var 18, da snakket vi ca. hver 2. uke på telefon (bodde langt vekke). Sendte bilder og hilsener på sosiale medier. Det var mye hyggeligere og det er bedre stemning da. Så når jeg besøkte dem var alt fint inntil det hadde gått 3 dager, da kan man nesten telle ned på sekundet at noe skjer og de blir de personene jeg ikke trives sammen med. 

Gleder meg til å flytte igjen, og snakke med dem hver 2. uke. Er takknemlig for at jeg bor her da, og hjelper mye med husarbeid og matlaging. Bare så dere ikke tror jeg er en utakknemlig dritt, haha. Det er bare ikke alle familieforhold som går på skinner, selv om det ikke har vært tydelig mishandling eller andre ting. 

Anonymkode: 8a1de...a53

[Husholdning1]

I begynnelsen av 20-årene var jeg der ofte, nesten hver helg og snakket sjeldent med dem utenom det. Kunne kanskje dreie seg om en gang i mnd.

I slutten av 20-årene bodde jeg på en annen kant av landet, så ble sjeldent mulighet for å besøke dem. Snakkeråt vel med dem et par ganger i mnd hvis vi inkl. alle medier.

[Krakk]

Jeg tar ikke kontakt med mindre jeg lurer på noe. Da jeg gikk på fhs snakket jeg egentlig ikke med foreldrene mine mens jeg var på skolen, kom hjem i feriene. Lillebroren min er på fhs nå, og ser han tar like lite kontakt som meg haha. Har nylig flyttet hjemmefra nå, og har ringt en del for å spørre om hjelp til diverse ting, men samtalene varer sånn 5 min. Men jeg har ikke noe dårlig forhold til foreldrene mine, veldig glad i dem begge to. Hvis jeg har lyst kan jeg ringe dem når jeg vi, og de svarer. 

Men ja, husker jeg ble veldig overrasket da hun ene venninna mi sa hun snakket med foreldrene sine hver dag etter at hun hadde flyttet. Men vi er alle forskjellige