Er min kone deprimert, utakknemlig eller utbrent.

[FactsOverFeelings]

Ahh, å gifteseg/få seg samboer seg høres jammen meg flott ut dere!

Nei takke meg til.

Her er det snakk om ei sur ei som går hjemme og suller, og oppfører seg som en bortskjemt drittunge.
Hadde dette innlegget vært skrevet av en kvinne, om en mann som gikk hjemme hadde pipen fått en annen lyd.

TS, be henne skaffe seg hjelp (psykolog) eller en jobb, eller så kan hun flytte ut.

[Gjest GiftMann38]

Dette høres helt krise ut. Hadde det ikke vært for barna så ville jeg anbefalt deg å dumpe henne på dagen, men du bør heller begynne å stille krav som ikke kan misforstås. Det er ikke en heldagsjobb å holde huset i orden når barna er i barnehagen!

[AnonymBruker]

Hun bør ta seg en tur til legen for å undersøke om hun er deprimert. Så bør hun komme seg ut av huset og jobbe og få andre impulser. Ikke sikker på hva som er høna og egget her, men tror legen er et greit sted å begynne. Og du Ts bør unngå å å anklage henne, men dytte henne litt i riktig retning. 

Anonymkode: c8078...e1e

[AnonymBruker]

Kan hun være deprimert fordi hun ikke får seg jobb? Å føle at fremtiden er mørk er ikke noe greit. Også har du forventninger til at hun skal få jobb, selvfølgelig. Å da blir presset større og nedturene større. Så er vi igang med en spiral som ender i en depresjon. 

Å da være hjemme alene og ikke noe annet å gå til enn barn og mann, det her er oppskriften på depresjon. 

Anonymkode: 147a4...3f5

[AnonymBruker]

Som noen andre nevner, så er det ikke en heltidsjobb å holde et hus rent, mens ungene er i barnehagen. Det er derfor ikke normalt at kona til TS skal være så sliten. Enten er hun lat, eller så sliter hun enten fysisk eller psykisk. Dere må prate om dette! Hvis du får utelukket at hun er lat, så må hun få tatt seg en tur til legen. Har hun lyst til å jobbe? Da bør hun absolutt få gjøre det, om ikke heltid, så i hvert fall deltid. 

Anonymkode: 9c931...0ef

[AnonymBruker]

Jeg skjønner kona di godt, er litt i samme situasjon selv, men jeg jobber altså noe (deltid) og vi har kun ett barn. Dagen starter grytidlig, og søvnen blir gjerne avbrutt et par ganger i løpet av natten. Ergo er jeg sjelden uthvilt. Morgenen går i ett med stell, frokost, smøring av matpakke til barnehagen etc. Jeg får spist frokost, men å stelle meg noe utover å pusse tenner/gre håret kan jeg bare glemme å få til før etter levering i barnehagen. Leverer litt senere de dagene jeg er hjemme for at ikke dagene skal bli så lange. Når jeg så har levert må kjøkken og spisebord ryddes og vaskes av, og det er gjerne fullt av leker i hele stua. Så har du hverdagsryddigen som oppvaskmaskin, klesvask, støvsuging. Så har man kanskje tid til å stelle seg litt om man vil finne på noe, men klokka går, og det er ikke allverdens med tid til det heller for man skal jo tross alt hente i barnehagen også. Så er det middag med alt det krever av tid og opprydding etterpå. Lek og kos. Evt litt kveldsmat og kveldsstell. Så skal stua ryddes igjen. Klesvasken henges opp. Oppvaskmaskinen tømmes. Pakke sekken og finne frem klær til en ny dag. Ta den dusjen man aldri rekker om morgenen. Så har man kanske en times tid med fri før man må legge seg. Og dere har altså ikke bare ett, men to barn!!

JA, MAN BLIR SLITEN OG LEI. 

Anonymkode: 1d021...7eb

[Sirah]

Hun høres deprimert ut TS. Tenk deg det selv, alt du gjør i løpet av en dag er å tasse rundt hjemme. 

Jeg var sykemeldt i nesten tre mnd etter en operasjon en gang. Formen min var egentlig veldig fin, men jeg kunne ikke jobbe i min fysisk krevende jobb før jeg hadde grodd helt sammen. Det var helt forferdelig! Jeg holdt på å gå på veggene av kjedsomhet og etter en stund bare resignerte jeg på sofaen. Kunne ikke kjøre bil pga medisiner de første månedene og har et veldig dårlig kollektivtilbud så var mer eller mindre fastlåst. Etter tre måneder nesten lå jeg på mine knær og tagg legen om å få jobbe litt. Jeg fikk de aller enkleste arbeidsoppgavene og jobbet bare noen få timer om dagen i begynnelsen, men plutselig ble jeg meg selv igjen! Man skal ikke undervurdere effekten av å gjøre noe nyttig...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er du på jobb fra 7-20, når du hevder hun ikke er det? Er hus, hjem og barn kun kvalifisert som jobb når det er du som utfører den?

Anonymkode: 9c759...310

Dette! Det er så jææævla typisk menn å se det sånn! Faens til bortskjemte forvokste unger 

Anonymkode: 00f4f...0ae

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner kona di godt, er litt i samme situasjon selv, men jeg jobber altså noe (deltid) og vi har kun ett barn. Dagen starter grytidlig, og søvnen blir gjerne avbrutt et par ganger i løpet av natten. Ergo er jeg sjelden uthvilt. Morgenen går i ett med stell, frokost, smøring av matpakke til barnehagen etc. Jeg får spist frokost, men å stelle meg noe utover å pusse tenner/gre håret kan jeg bare glemme å få til før etter levering i barnehagen. Leverer litt senere de dagene jeg er hjemme for at ikke dagene skal bli så lange. Når jeg så har levert må kjøkken og spisebord ryddes og vaskes av, og det er gjerne fullt av leker i hele stua. Så har du hverdagsryddigen som oppvaskmaskin, klesvask, støvsuging. Så har man kanskje tid til å stelle seg litt om man vil finne på noe, men klokka går, og det er ikke allverdens med tid til det heller for man skal jo tross alt hente i barnehagen også. Så er det middag med alt det krever av tid og opprydding etterpå. Lek og kos. Evt litt kveldsmat og kveldsstell. Så skal stua ryddes igjen. Klesvasken henges opp. Oppvaskmaskinen tømmes. Pakke sekken og finne frem klær til en ny dag. Ta den dusjen man aldri rekker om morgenen. Så har man kanske en times tid med fri før man må legge seg. Og dere har altså ikke bare ett, men to barn!!

JA, MAN BLIR SLITEN OG LEI. 

Anonymkode: 1d021...7eb

Altså, jeg kjøper det ikke helt uten videre at det er så slitsomt.

Jeg har full jobb, unger i alderen 25 til 3år og det er mange av dem i mellom. Jeg har klart både barna, full jobb og masterstudier ved siden av mens min mann den gang var borte halve året - og det jeg ikke hadde tid til var tv og klaging.. Så med ritune på ting og vilje kan man definitivt klare mye mer enn det du skisserer.. I dag har vi fem barn bodende hjemme hvor den eldste er 17. Vi starter dagen kl 6.30 og de yngste er i seng kl 20 - begge jobber vi fullt og barna har ulike aktiviteter som fotball, musikkskole, teater, ballett som skal joungleres sammen med nå kjøretimer for den eldste i en annen kommune, og det at vi har hund som skal ha tur - og vet du, det går helt fint, huset er ryddig og barnas rom er ikke "bombet" - vaskemaskinen går av seg selv og krever ikke mer enn ti minutter når den er ferdig på å få tøyet til trommel / hengt opp / brettet og lagt på plass.. Samme med oppvaskmaskinen når den settes på - den ordner seg selv, ikke teller den bestikk og det tar knapt ti minutter å tømme den! Å dra over gulvene med støvsugeren / tørrmoppen tar heller ikke allverdens med tid, ikke støvtørkingen en gang per uke heller - så jeg skjønner bare ikke hvordan man kan bruke timevis hver dag på "husarbeid"?

Når det er sagt kan vitaminmangel, jernmangel osv forårsake mye av de tingene TS antyder hans kone sliter med så det beste rådet så langt er a) gå til lege og b) snakk med henne.

Anonymkode: dafe0...07d

[AnonymBruker]

Kanskje hun egentlig ikke burde fått barn? At hun likte livet sitt bedre før? Mange får barn uten å ta et bevisst valg, men bare gjør som forventet. Det er jo litt sent å tenke på nå, da, men ville bare nevne det.

Anonymkode: c672d...0a2

[AnonymBruker]

Jeg tror kona di syns livet som hjemmeværende husmor er meningsløst. Alt handler om å tjene andre, sørge for andres behov.  Ja hun har det nok behagelig økonomisk men trenger å bygge seg et liv som har plass til hennes behov. Dette høres ut som et klassisk tilfellet av "utbrent husmor " syndromet. Man lever livet for andre og finner ut etterhvert at det blir svært tomt.  Hun bør komne seg ut studier/ jobb.  Finne noe hun brenner for. Så kan du oppmuntre henne til det og støtte henne i prosessen. Som småbarnsmamma i full jobb er det lett å tenke at kona di er bortskjemt og utakknemlig, og det er hun nok på sett og vis men det hjelper så lite at du påpeker dette for henne. Trist at hun ikke savner barna, muligens pga depresjon. Mange har en fantasi om at familielivet med hus, barn og bil skal være så idyllisk men så finner en ut når en har fått alt det en trodde en ønsket så er det ikke nok. Oppmuntre henne til å finne noe hun brenner for, det kan være hobby, studier, jobb. Å passe barn, rydde og se på dr.phil hele dagen mens mannen er på jobb er ikke liv laga.  

Anonymkode: bef51...b69

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun egentlig ikke burde fått barn? At hun likte livet sitt bedre før? Mange får barn uten å ta et bevisst valg, men bare gjør som forventet. Det er jo litt sent å tenke på nå, da, men ville bare nevne det.

Anonymkode: c672d...0a2

Jeg tror det ligger mye i det du sier der. Tabu å snakke om det. 

Anonymkode: bef51...b69

[lyx22]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du snakker ikke så fint om kona di som du er så glad i? Synes du virker nesten sur og slem og anklagende ( hun er utakknemlig og bortskjemt ???) selv om du mistenker at hun kan ha en psykisk sykdom. Det er tøft å ikke ha en jobb, spesielt tøft er det når mannen din går å tenker slikt om deg. Kan love deg at det merkes. 

Anonymkode: b360e...b0a

Hun er jo bortskjemt når hun blir forsørget av mannen og er hjemme hele tiden mens han er på jobb. Mye fritid og mindre arbeid har hun

[Gjest Nina1975]

Det er mange kvinner som setter stor pris på å få være hjemmeværende når de har små barn. Din frue liker det ikke, da må hun gjøre noe med det. Du kan ikke gjøre noe annet enn å yte ditt når hun kommer seg ut i arbeid igjen. Hun kan ikke være hjemme å klage over situasjonen, hun må ta tak i det selv. Men ta godt vare på henne og snakk om dette, slik at hun ikke havner dypt i en depresjon, da er det ett helvete å komme seg opp igjen. Spør henne vær dag; hva kan jeg gjøre for deg i dag? Vis at du setter pris på henne og hennes arbeid hjemme.

[lyx22]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som noen andre nevner, så er det ikke en heltidsjobb å holde et hus rent, mens ungene er i barnehagen. Det er derfor ikke normalt at kona til TS skal være så sliten. Enten er hun lat, eller så sliter hun enten fysisk eller psykisk. Dere må prate om dette! Hvis du får utelukket at hun er lat, så må hun få tatt seg en tur til legen. Har hun lyst til å jobbe? Da bør hun absolutt få gjøre det, om ikke heltid, så i hvert fall deltid. 

Anonymkode: 9c931...0ef

Jeg er singel. Klarer både ta vare på hus...pusse opp hus. Mekke bil....trene 5 ganger i uka og jobbe fra 7 til 17 hver dag og samtidig ha fri dag.....

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun har et skikkelig kjipt liv og jeg kan forstå at hun er muggen. Hun bør få seg en jobb igjen.

Anonymkode: 3355e...e29

[lyx22]

Ts høres ikke ut som dama di er en strong independent woman

[AnonymBruker]

5 minutter siden, lyx22 skrev:

Jeg er singel. Klarer både ta vare på hus...pusse opp hus. Mekke bil....trene 5 ganger i uka og jobbe fra 7 til 17 hver dag og samtidig ha fri dag.....

Ja, vi vet jo at du er et overmenneske  

Anonymkode: b3769...d44

[lyx22]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, vi vet jo at du er et overmenneske  

Anonymkode: b3769...d44

Trenger ikke vøre overmenneske for det. Vist du ser her i tråden er det flere kvinner som har tatt vare på hus alene...jobbet og hatt 2 unger

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg kjøper det ikke helt uten videre at det er så slitsomt.

Jeg har full jobb, unger i alderen 25 til 3år og det er mange av dem i mellom. Jeg har klart både barna, full jobb og masterstudier ved siden av mens min mann den gang var borte halve året - og det jeg ikke hadde tid til var tv og klaging.. Så med ritune på ting og vilje kan man definitivt klare mye mer enn det du skisserer.. I dag har vi fem barn bodende hjemme hvor den eldste er 17. Vi starter dagen kl 6.30 og de yngste er i seng kl 20 - begge jobber vi fullt og barna har ulike aktiviteter som fotball, musikkskole, teater, ballett som skal joungleres sammen med nå kjøretimer for den eldste i en annen kommune, og det at vi har hund som skal ha tur - og vet du, det går helt fint, huset er ryddig og barnas rom er ikke "bombet" - vaskemaskinen går av seg selv og krever ikke mer enn ti minutter når den er ferdig på å få tøyet til trommel / hengt opp / brettet og lagt på plass.. Samme med oppvaskmaskinen når den settes på - den ordner seg selv, ikke teller den bestikk og det tar knapt ti minutter å tømme den! Å dra over gulvene med støvsugeren / tørrmoppen tar heller ikke allverdens med tid, ikke støvtørkingen en gang per uke heller - så jeg skjønner bare ikke hvordan man kan bruke timevis hver dag på "husarbeid"?

Når det er sagt kan vitaminmangel, jernmangel osv forårsake mye av de tingene TS antyder hans kone sliter med så det beste rådet så langt er a) gå til lege og b) snakk med henne.

Anonymkode: dafe0...07d

Du trenger ikke "kjøpe" noe som helst. Alle er vi forskjellige. Bare det å aldri være uthvilt er krevende nok i seg selv. Og jeg personlig blir utrolig sliten av all støyen som det å ha barn innebærer, så det blir en ekstra byrde. Folk er forskjellige, og har forskjellig tålegrense.

Anonymkode: 1d021...7eb