Ingen positive sider med mann med barn?

[Gjest Hun-der]

Jeg skrev ett innlegg tidligere om det å være sammen med en mann med ett barn og om mine utfordringer med det. Men det virker som om virkelig alle anbefaler meg å bryte ut av det, ikke flytte sammen og finne meg en uten barn. Jeg er 33 år nå så må jo begynne å ta riktig valg 😅 

Er det ingen her som kan fortelle meg at det kommer til å gå bra? Har noen positive opplevelser? Vil alt bare bli vanskelig og utfordrende? Jeg elsker han jo så jeg vil jo få det til å fungere. Men om det blir mer pain than pleasure må jeg jo løpe nå, før det blir snakk om noe mer seriøst. (Vi har vært kjærester i 1 år) 

 

Hilsen frustrert 

[AnonymBruker]

Tenker det kommer an på flere ting, feks hvordan er forholdet til barnets mor? Var det et bittert brudd eller er de flinke til å samarbeide og ønsker hverandre alt godt? Alder på barnet kan også spille en rolle, jo eldre barn jo vanskeligere kan det være å bygge nær kontakt (men her spiller også foreldrenes brudd og samspill inn). I tillegg kommer jo hvordan mannen er som far. Sist men ikke minst: dine egne følelser og forståelse av at hans tid med deg noen ganger må styres av samvær og ferier med barn, altså at barnet kommer først. Kanskje må en etterlengtet ferie for to plutselig avlyses fordi han må ha barnet feks.   Ikke alt kan planlegges når man har barn og delt ansvar. 

Anonymkode: 59047...b58

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min kjæreste i snart 2 år, og vi har nettopp flyttet sammen. Han har 2 barn og jeg har 1. Vi har det kjempe fint sammen, og kunne ikke vært uten bonusbarna mine! Jeg er blitt så glad i dem! Så klart møter vi på utfordringer, men sånn er det jo i forhold uten barn også, bare litt andre utfordringer. 

Anonymkode: 40a07...a97

[Gjest Hun-der]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det kommer an på flere ting, feks hvordan er forholdet til barnets mor? Var det et bittert brudd eller er de flinke til å samarbeide og ønsker hverandre alt godt? Alder på barnet kan også spille en rolle, jo eldre barn jo vanskeligere kan det være å bygge nær kontakt (men her spiller også foreldrenes brudd og samspill inn). I tillegg kommer jo hvordan mannen er som far. Sist men ikke minst: dine egne følelser og forståelse av at hans tid med deg noen ganger må styres av samvær og ferier med barn, altså at barnet kommer først. Kanskje må en etterlengtet ferie for to plutselig avlyses fordi han må ha barnet feks.   Ikke alt kan planlegges når man har barn og delt ansvar. 

Anonymkode: 59047...b58

Forholdet til mor er supert. De fungerer sammen og kommuniserer godt. Hun har ny samboer og er glad for at jeg er i livet og takknemmelig for alt jeg gjør for dattera (som er 5 år). Dattera elsker meg og vi fungerer veldig bra sammen, Jeg både henter og leverer i barnehagen, Har henne helger alene når han er på jobbreise og hun har også godt forhod til familien min. Mannen er en fantastisk får som elsker henne høyere enn alt og gjør alt for henne! 

Det jeg kjenner jeg er redd for er at han ikke kommer til å prioritere meg og han, når nyforelskelsesfasen er over. At det ikke vil bli viktig for han å prioritere vårt forhold og at jeg skal være lykkelig! Da kan jeg se for meg at det blir ett tøft forhold. Jeg vet jeg høres egoistisk ut men jeg har jo faktisk valget å være sammen med noen uten barn.

[Gjest Hun-der]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med min kjæreste i snart 2 år, og vi har nettopp flyttet sammen. Han har 2 barn og jeg har 1. Vi har det kjempe fint sammen, og kunne ikke vært uten bonusbarna mine! Jeg er blitt så glad i dem! Så klart møter vi på utfordringer, men sånn er det jo i forhold uten barn også, bare litt andre utfordringer. 

Anonymkode: 40a07...a97

Godt å høre at det fungerer også! Jeg skulle ønske jeg hadde egne barn også slik at jeg også hadde noen å elske sååååå høyt. Selv om at jeg elsker jo kjæresten min høyere enn alt. Men merkelig følelse at jeg ikke er det viktigste for partneren.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hun-der skrev:

Forholdet til mor er supert. De fungerer sammen og kommuniserer godt. Hun har ny samboer og er glad for at jeg er i livet og takknemmelig for alt jeg gjør for dattera (som er 5 år). Dattera elsker meg og vi fungerer veldig bra sammen, Jeg både henter og leverer i barnehagen, Har henne helger alene når han er på jobbreise og hun har også godt forhod til familien min. Mannen er en fantastisk får som elsker henne høyere enn alt og gjør alt for henne! 

Det jeg kjenner jeg er redd for er at han ikke kommer til å prioritere meg og han, når nyforelskelsesfasen er over. At det ikke vil bli viktig for han å prioritere vårt forhold og at jeg skal være lykkelig! Da kan jeg se for meg at det blir ett tøft forhold. Jeg vet jeg høres egoistisk ut men jeg har jo faktisk valget å være sammen med noen uten barn.

Dette kan jeg (nesten) garantere deg vil skje, så det må du nok være forberedt på. Men sånn er livet. Jeg ville vært mer redd for dine egne reaksjoner  - jeg synes det høres litt voldsomt at at han "vil gjøre alt for henne". Dessverre blir det ofte litt for mye barnefokus i en del "nye" familier, fordi alt skal være på barnas premisser når de først er der. 

Anonymkode: 761a1...b34

[Gjest Hun-der]

Jaja, jeg får trøste meg med at jeg har han 100% de ukene han ikke har jenta. 😅 

[AnonymBruker]

Altså, du vil alltid komme i andre rekke, og barnet (og ofte barnets mor) vil alltid komme før deg. Dine behov vil ikke bli forsøkt tilfredsstilt en gang før barnets behov er i orden - og det er det som er veldig vanskelig for kvinner som ikke har barn selv. De skjønner ikke den enorme kjærligheten og det instinktive behovet for å beskytte sine barn og sørge for at de har det bra. Her sliter mange, fordi mannen er deres første prioritet men de opplever at de selv er andre prioritet, hvis du skjønner. 

I tillegg kommer forholdet til barnas mor, om det var et snilt eller stygt brudd - og hva hun føler om at mannen finner ''en ny''. Ikke at det har noen teoretisk betydning, men barnemor kan gjøre tilværelsen fryktelig sur hvis hun er bitter. 

Anonymkode: f7fdc...bd8

[Biloba]

1 time siden, Hun-der skrev:

 Det jeg kjenner jeg er redd for er at han ikke kommer til å prioritere meg og han, når nyforelskelsesfasen er over. At det ikke vil bli viktig for han å prioritere vårt forhold og at jeg skal være lykkelig! 

Den risikoen er der uavhengig om en mann har barn fra før eller ikke.

Jeg tenker at 1 år inn i et forhold er det ikke unormalt å ikke være 100% trygge på hverandre mtp framtiden. Det er normalt at en ikke er 100% sikker på at begge ser på hverandre som en nødvendig livspartner, og ikke som en spennende mulighet. Slik hadde vi det også i starten, og jeg kunne føle på usikkerhet for den betingelsesløse kjærligheten han hadde til barnet sitt. Med tiden endret det seg. Jeg var ikke bare kjæresten hans lengre, jeg ble også nærmeste familie. Den dype samhørigheten som kommer med det vi har opplevd sammen. 

Det handlet ikke om at han hadde et barn å elske, men om at forholdet vårt hadde mange trinn å gå før det kom til et dypere nivå. Det er normalt i et forholdsvis tidlig stadium av forholdet. Hans barn hadde allerede den dype kjærligheten, og det ble en kontrast til vårt mer nyetablerte bånd. 

Når dere har et godt forhold, et godt forhold til barnet og et godt forhold til moren, tenker jeg at dere har gode forutsetninger. Dere bør også ha samme mål ifht om dere ønsker felles barn og andre store avgjørelser i livet selvfølgelig. Sjalusi vil gjerne blekne når du blir tryggere i forholdet, behovet ditt for oppmerksomhet og bekreftelse vil gå litt ned, og det finnes hjelp å få hvis du føler at sjalusien får for stor plass hos deg. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min mann i snart 10 år. Han har to barn fra før av, vi har en sammen. Selvsagt har vi hatt våre oppturer og nedturer, forhold er krevende både med og uten barn, men jeg ville ikke vært dem for uten! Så det er fullt mulig å få et forhold til å fungere selv om han har barn fra før!

Anonymkode: d5027...0ef

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hun-der skrev:

Godt å høre at det fungerer også! Jeg skulle ønske jeg hadde egne barn også slik at jeg også hadde noen å elske sååååå høyt. Selv om at jeg elsker jo kjæresten min høyere enn alt. Men merkelig følelse at jeg ikke er det viktigste for partneren.

Kjærligheten til et barn kan ikke sammenlignes med kjærligheten til en partner. Rollene deres er helt vidt forskjellige. Barnet skal taes vare på, oppdras, hjelpes fram og beskyttes. Dette er en livsoppgave han ikke kan velge bort. Det må bare bli sånn. Du kan aldri ta datteren sin plass. Men hun tar heller ikke din. Vet om en pappa som nedprioriterer datteren sin fordi stemoren er sjalu og krever han døgnet rundt. Enda relasjonen mellom far og datter ikke konkurrerer med relasjonen mellom far og kjæreste. Høres ut som du kan gå i den fella der. Synes du bare bør tillate deg å bli glad i jenta og se at dere utgjør en egen liten familie dere tre. Det er godt for jenta å ha dere begge. Det er en mer å være glad i, en mer å finne på ting sammen med. Både for henne og for deg. Godt for pappaen å ha dere samlet. Blir ikke det samme uten deg. Du er like mye verdt, du har din selvfølgelige plass. 

Anonymkode: 46be8...9eb

[AnonymBruker]

Nada! Absolutt ingenting. Etter fem år har jeg ikke funnet noe! Barnas mor hater meg, truer meg og trakasserer meg. Alt startet for 3 år siden da hun ble forlatt av sin daværende og nok en gang ble alenemor til enda flere. Da hadde jeg og mannen allerede fått vårt felles barn og det var ikke bare å gå heller.

 

Anonymkode: f0399...14e

[Gjest hind]

Er det noe nå som tyder på at det vil bli bare vanskelig og utfordrende da? Du bør ha merket noe etter å ha vært sammen med ham i et helt år. Hvis ikke er det bare å ikke bry deg om hva andre sier.

En svært positiv ting med en mann som har barn er at du kan se med egne øyne hva slags far han er før du bestemmer deg for om du også vil lage familie med ham. Svikter han dem vet du at han godt kan finne på å gjøre det med deres felles barn også, og er han ansvarfull og prioriterer dem først vet du at du har funnet et utmerket farsemne. Menn med barn pleier å være vant til å ta ansvar, og det er i alle fall en meget god ting i min bok. 

[Gjest Axl]

Det er en positiv side. Den funker. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Hun-der skrev:

Forholdet til mor er supert. De fungerer sammen og kommuniserer godt. Hun har ny samboer og er glad for at jeg er i livet og takknemmelig for alt jeg gjør for dattera (som er 5 år). Dattera elsker meg og vi fungerer veldig bra sammen, Jeg både henter og leverer i barnehagen, Har henne helger alene når han er på jobbreise og hun har også godt forhod til familien min. Mannen er en fantastisk får som elsker henne høyere enn alt og gjør alt for henne! 

Det jeg kjenner jeg er redd for er at han ikke kommer til å prioritere meg og han, når nyforelskelsesfasen er over. At det ikke vil bli viktig for han å prioritere vårt forhold og at jeg skal være lykkelig! Da kan jeg se for meg at det blir ett tøft forhold. Jeg vet jeg høres egoistisk ut men jeg har jo faktisk valget å være sammen med noen uten barn.

Du høres veldig involvert ut til å bare ha vært sammen med han i 1 år. Om du skal gå så bør du gjøre det snart så datteren slipper å miste en viktig omsorgsperson. Noe sier meg at du er allerede ganske viktig. 

Vi med felles barn må også prioritere barna foran vårt forhold. Men aldri på bekostning av forholdet. Men vi greier å pleie forholdet selv med barna tilstede. Det tror jeg er viktig å lære seg. Man må ikke ha alene kjærestetur for å invistere i forholdet. En å drypp i hverdagen kan gjøre en stor forskjell  

Anonymkode: 13f3c...350

[Browncoat]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig involvert ut til å bare ha vært sammen med han i 1 år. Om du skal gå så bør du gjøre det snart så datteren slipper å miste en viktig omsorgsperson. Noe sier meg at du er allerede ganske viktig. 

Vi med felles barn må også prioritere barna foran vårt forhold. Men aldri på bekostning av forholdet. Men vi greier å pleie forholdet selv med barna tilstede. Det tror jeg er viktig å lære seg. Man må ikke ha alene kjærestetur for å invistere i forholdet. En å drypp i hverdagen kan gjøre en stor forskjell  

Anonymkode: 13f3c...350

Enig! Dette stusset jeg veldig på og det er ikke veldig uvanlig at dette kan utvikle seg til et stort problem på sikt. Har ihvertfall lest en del tråder her inne at enkelte fedre krever alt for mye av stemor, og stemor sliter med å sette grenser. I tillegg er det jo problematisk at kjæresten til TS lar datteren knytte så sterke bånd med noen han bare har vært med i et år. Det setter datteren i en svært sårbar posisjon om forholdet ikke varer. Og hvorfor er han på jobbreise når han har samvær?!

Ts både henter og leverer i barnehagen, har henne flere helger og datteren er involvert i TS sin familie. Det er jo sikkert flott for datteren nå men jeg ser det ikke på som veldig positivt at far overlater en så stor del av foreldreskapet til en ny kjæreste.

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker det kommer an på flere ting, feks hvordan er forholdet til barnets mor? Var det et bittert brudd eller er de flinke til å samarbeide og ønsker hverandre alt godt? Alder på barnet kan også spille en rolle, jo eldre barn jo vanskeligere kan det være å bygge nær kontakt (men her spiller også foreldrenes brudd og samspill inn). I tillegg kommer jo hvordan mannen er som far. Sist men ikke minst: dine egne følelser og forståelse av at hans tid med deg noen ganger må styres av samvær og ferier med barn, altså at barnet kommer først. Kanskje må en etterlengtet ferie for to plutselig avlyses fordi han må ha barnet feks.   Ikke alt kan planlegges når man har barn og delt ansvar. 

Anonymkode: 59047...b58

Jeg er far med aleneomsorg her. Og kan skrive under på det AB sa her. Spesiellt det med at man har et greit forhold for barnet sin skyld med mor og at man gjør det beste i barnets interesser. Har man denne egenskapen, så er man et godt mennesker stort sett.

Anonymkode: 489a6...173

[Anonymus Notarius]

En fordel med menn (eller kvinner) med barn fra før er jo at det er større sannsynlighet for at han er voksen og ansvarlig og vant til å prioritere andre enn seg selv. 

Og - som påpekt over - man vet at de er fruktbare, dersom man er opptatt av det.

[Gjest GoldenLioness]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan jeg (nesten) garantere deg vil skje, så det må du nok være forberedt på. Men sånn er livet. Jeg ville vært mer redd for dine egne reaksjoner  - jeg synes det høres litt voldsomt at at han "vil gjøre alt for henne". Dessverre blir det ofte litt for mye barnefokus i en del "nye" familier, fordi alt skal være på barnas premisser når de først er der. 

Anonymkode: 761a1...b34

Barnet vil ALLTID komme først om det er et oppegående menneske som elsker barna sine. Jeg er gift med barnefar, men sønnen min er allikevel min første prioritering. 

Du vil også skjønne dette når du selv blir mor. Det båndet og den kjærligheten du føler for barnet ditt en helt annen type kjærlighet og er utrolig sterk.

Btw: hva tenker han om unge med deg i fremtiden?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

En fordel med menn (eller kvinner) med barn fra før er jo at det er større sannsynlighet for at han er voksen og ansvarlig og vant til å prioritere andre enn seg selv. 

På den annen side er det en kjæreste fra bare siste år som leverer og henter i barnehagen, og også har barnet noen av samværshelgene fordi han ikke prioriterer å være hjemme i saværshelgene.

Anonymkode: 7bd14...a8e