Ingen positive sider med mann med barn?

[Gjest Hun-der]

6 timer siden, Biloba skrev:

Den risikoen er der uavhengig om en mann har barn fra før eller ikke.

Jeg tenker at 1 år inn i et forhold er det ikke unormalt å ikke være 100% trygge på hverandre mtp framtiden. Det er normalt at en ikke er 100% sikker på at begge ser på hverandre som en nødvendig livspartner, og ikke som en spennende mulighet. Slik hadde vi det også i starten, og jeg kunne føle på usikkerhet for den betingelsesløse kjærligheten han hadde til barnet sitt. Med tiden endret det seg. Jeg var ikke bare kjæresten hans lengre, jeg ble også nærmeste familie. Den dype samhørigheten som kommer med det vi har opplevd sammen. 

Det handlet ikke om at han hadde et barn å elske, men om at forholdet vårt hadde mange trinn å gå før det kom til et dypere nivå. Det er normalt i et forholdsvis tidlig stadium av forholdet. Hans barn hadde allerede den dype kjærligheten, og det ble en kontrast til vårt mer nyetablerte bånd. 

Når dere har et godt forhold, et godt forhold til barnet og et godt forhold til moren, tenker jeg at dere har gode forutsetninger. Dere bør også ha samme mål ifht om dere ønsker felles barn og andre store avgjørelser i livet selvfølgelig. Sjalusi vil gjerne blekne når du blir tryggere i forholdet, behovet ditt for oppmerksomhet og bekreftelse vil gå litt ned, og det finnes hjelp å få hvis du føler at sjalusien får for stor plass hos deg. 

Åh, tusen Takk! Dette trengte jeg å høre. Det traff hjertet og ga meg håp!

[Thyra]

Ikke lenge siden jeg leste en tråd her inne der flere mente at de ikke ville ha hatt en voksen mann uten barn fordi da var det antagelig noe galt med han siden ingen hadde villet hatt barn med han ....

[Gjest Hun-der]

12 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Barnet vil ALLTID komme først om det er et oppegående menneske som elsker barna sine. Jeg er gift med barnefar, men sønnen min er allikevel min første prioritering. 

Du vil også skjønne dette når du selv blir mor. Det båndet og den kjærligheten du føler for barnet ditt en helt annen type kjærlighet og er utrolig sterk.

Btw: hva tenker han om unge med deg i fremtiden?

Ja, Men jeg tenker også at det er viktig og vise kjærlighet ovenfor kjæresten og ikke ta henne for gitt. Verdsette at hun faktisk gjør om store deler av livet sitt slik at det skal bli bedre for mannen og barnet. Jeg kjenner at jeg trenger å føle meg både viktig og satt pris på selv om barnet er det viktigste og det man har størst kjærlighet til. Typen min har jo selv sagt at han aldri kunne vært sammen med noen med barn. 

Han har sagt at han ikke vet enda, det er så mye som skjer på jobben hans framover at han ikke klarer å si ja eller nei. Jeg vil ha barn. Og det vet han godt. Allikevel snakker han om "Når vi gifter oss ". Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den saken heller:-/

[Gjest GoldenLioness]

7 timer siden, Hun-der skrev:

Ja, Men jeg tenker også at det er viktig og vise kjærlighet ovenfor kjæresten og ikke ta henne for gitt. Verdsette at hun faktisk gjør om store deler av livet sitt slik at det skal bli bedre for mannen og barnet. Jeg kjenner at jeg trenger å føle meg både viktig og satt pris på selv om barnet er det viktigste og det man har størst kjærlighet til. Typen min har jo selv sagt at han aldri kunne vært sammen med noen med barn. 

Han har sagt at han ikke vet enda, det er så mye som skjer på jobben hans framover at han ikke klarer å si ja eller nei. Jeg vil ha barn. Og det vet han godt. Allikevel snakker han om "Når vi gifter oss ". Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den saken heller:-/

I de fleste sunne og normale forhold så viser partner at de elsker hverandre uten at det påvirker kjærligheten til barnet. Om ikke så er det noe grunnleggende galt i forholdet.

Det med barn bør dere ha avklart før du tar steget videre. Du blir ikke yngre og det er da utrolig kjipt å sitte der om 5-10 år og så sier han at han ikke vil ha flere barn.

Jeg hadde personlig satt krav til å vite at barn er aktuelt eller så ville jeg funnet meg en ny partner som hadde samme ønsker og fremtidsvisjoner som meg.

Endret 22. mars 2018 av GoldenLioness

[RoH]

16 timer siden, Hun-der skrev:

Forholdet til mor er supert. De fungerer sammen og kommuniserer godt. Hun har ny samboer og er glad for at jeg er i livet og takknemmelig for alt jeg gjør for dattera (som er 5 år). Dattera elsker meg og vi fungerer veldig bra sammen, Jeg både henter og leverer i barnehagen, Har henne helger alene når han er på jobbreise og hun har også godt forhod til familien min. Mannen er en fantastisk får som elsker henne høyere enn alt og gjør alt for henne! 

Det jeg kjenner jeg er redd for er at han ikke kommer til å prioritere meg og han, når nyforelskelsesfasen er over. At det ikke vil bli viktig for han å prioritere vårt forhold og at jeg skal være lykkelig! Da kan jeg se for meg at det blir ett tøft forhold. Jeg vet jeg høres egoistisk ut men jeg har jo faktisk valget å være sammen med noen uten barn.

Skaff deg en uten barn du, høres ut som om det passer best. Eller enda bedre flytt sammen med pappaen din, du veit han ønsker at du alltid skal være lykkelig 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Thyra skrev:

Ikke lenge siden jeg leste en tråd her inne der flere mente at de ikke ville ha hatt en voksen mann uten barn fordi da var det antagelig noe galt med han siden ingen hadde villet hatt barn med han ....

Det der er så utrolig ulogisk 😂 Man vil ha en skilt mann (samboerforhold/giftermål) med barn i steden for en single uten barn. Som om det er så positivt. 

Anonymkode: 7111c...dac

[AnonymBruker]

10 timer siden, Hun-der skrev:

Ja, Men jeg tenker også at det er viktig og vise kjærlighet ovenfor kjæresten og ikke ta henne for gitt. Verdsette at hun faktisk gjør om store deler av livet sitt slik at det skal bli bedre for mannen og barnet. Jeg kjenner at jeg trenger å føle meg både viktig og satt pris på selv om barnet er det viktigste og det man har størst kjærlighet til. Typen min har jo selv sagt at han aldri kunne vært sammen med noen med barn. 

Han har sagt at han ikke vet enda, det er så mye som skjer på jobben hans framover at han ikke klarer å si ja eller nei. Jeg vil ha barn. Og det vet han godt. Allikevel snakker han om "Når vi gifter oss ". Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den saken heller:-/

Da virker det som om problemet er at han ikke viser deg nok kjærlighet. Det har ingenting med barnet å gjøre. Du er sammen med feil mann bare.

Anonymkode: 46be8...9eb

[AnonymBruker]

Her har jeg ikke lest meg opp på alt, men vil legge til egen erfaring allikevel 🙂

Jeg møtte en som hadde to barn fra tidligere, og flyttet inn etter fem måneder. Alt med oss gikk fort, men det fungerte på alle måter. Nå, to år senere planlegger vi bryllup og egne barn, og alt er bare bra. Barna hans kan nesten ikke vente med bryllup og maser hele tiden om når de kan bli storesøstre.

Forholdet hans til moren er ok. De samarbeider greit, selv om hun ikke alltid er den enkleste å samarbeide med.

Det er alltid utfordringer som kan dukke opp når det er barn inne i bildet fra før, men hvis du har trua på dere to, så kjemp for det 🙂

Anonymkode: af400...640

[Trolltunge]

19 timer siden, Hun-der skrev:

Godt å høre at det fungerer også! Jeg skulle ønske jeg hadde egne barn også slik at jeg også hadde noen å elske sååååå høyt. Selv om at jeg elsker jo kjæresten min høyere enn alt. Men merkelig følelse at jeg ikke er det viktigste for partneren.

Du er nok den viktigste for din partner, som kjæreste og partner. Datteren er hans viktigste som datter. Dere spiller i forskjellig liga, så dere er ikke konkurrenter. 

Det vil alltid være ting som på andre plan er viktigere enn partner i noen situasjoner. Jobben er viktigere når han er på jobb, foreldre er viktigere når de trenger ham, venner er viktigere akkurat når han er med dem, og datterens trygghet og behov er selvfølgelig det viktigste jevnt over. Uten at noe av dette truer din posisjon, så lenge han har en sunn ballanse i livet. (På den motsatte siden kan alt dette true et forhold, om man ikke har en sunn ballanse i livet.)

En fordel du har er at du vet at han er en god far, og at han evner å samarbeide med sin eks. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Trolltunge skrev:

Du er nok den viktigste for din partner, som kjæreste og partner. Datteren er hans viktigste som datter. Dere spiller i forskjellig liga, så dere er ikke konkurrenter. 

Det vil alltid være ting som på andre plan er viktigere enn partner i noen situasjoner. Jobben er viktigere når han er på jobb, foreldre er viktigere når de trenger ham, venner er viktigere akkurat når han er med dem, og datterens trygghet og behov er selvfølgelig det viktigste jevnt over. Uten at noe av dette truer din posisjon, så lenge han har en sunn ballanse i livet. (På den motsatte siden kan alt dette true et forhold, om man ikke har en sunn ballanse i livet.)

En fordel du har er at du vet at han er en god far, og at han evner å samarbeide med sin eks. 

Tror enten så er ts sammen med en mann som viser unormalt lite kjærlighet, eller så krever hun unormalt mye bekreftelse. Hun har altså funnet en mann hun sier hun elsker, han sier han elsker henne og det er ikke noe problemer med å forholde seg til hverken datteren eller til moren til hennes. Ts har altså både en mann og et barn som ønsker henne i livet sitt og likevel så er det ikke tilstrekkelig for henne. 

Anonymkode: 46be8...9eb

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hun-der skrev:

Ja, Men jeg tenker også at det er viktig og vise kjærlighet ovenfor kjæresten og ikke ta henne for gitt. Verdsette at hun faktisk gjør om store deler av livet sitt slik at det skal bli bedre for mannen og barnet. Jeg kjenner at jeg trenger å føle meg både viktig og satt pris på selv om barnet er det viktigste og det man har størst kjærlighet til. Typen min har jo selv sagt at han aldri kunne vært sammen med noen med barn. 

Han har sagt at han ikke vet enda, det er så mye som skjer på jobben hans framover at han ikke klarer å si ja eller nei. Jeg vil ha barn. Og det vet han godt. Allikevel snakker han om "Når vi gifter oss ". Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den saken heller:-/

Det med barn hadde vært greit å vite slik at du ikke sitter den i mange år og håper på at han skal si ja også sier han nei tilslutt. Jeg spurte min samboer på 1.date om han ikke ville ha flere barn, og jo, det ville han. Jeg tenkte at det var noe jeg måtte ha svar på slik at jeg ikke kastet bort mange år på en mann som ikke ønsket seg flere barn.

Anonymkode: 40a07...a97

[AnonymBruker]

Bare pass på å ha en klar avtale om egne barn. Vil du ha egne barn, hvor mange og hvordan stiller han seg til det?

Anonymkode: ad5a2...95b

[Gjest Hun-der]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare pass på å ha en klar avtale om egne barn. Vil du ha egne barn, hvor mange og hvordan stiller han seg til det?

Anonymkode: ad5a2...95b

Jeg har sagt til han at jeg vil ha barn. Han har sagt han ikke kan si ja eller nei på det enda. Burde jeg stille ett ultimatum?

[Gjest Hun-der]

6 timer siden, Trolltunge skrev:

Du er nok den viktigste for din partner, som kjæreste og partner. Datteren er hans viktigste som datter. Dere spiller i forskjellig liga, så dere er ikke konkurrenter. 

Det vil alltid være ting som på andre plan er viktigere enn partner i noen situasjoner. Jobben er viktigere når han er på jobb, foreldre er viktigere når de trenger ham, venner er viktigere akkurat når han er med dem, og datterens trygghet og behov er selvfølgelig det viktigste jevnt over. Uten at noe av dette truer din posisjon, så lenge han har en sunn ballanse i livet. (På den motsatte siden kan alt dette true et forhold, om man ikke har en sunn ballanse i livet.)

En fordel du har er at du vet at han er en god far, og at han evner å samarbeide med sin eks. 

Veldig fint skrevet!

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her har jeg ikke lest meg opp på alt, men vil legge til egen erfaring allikevel 🙂

Jeg møtte en som hadde to barn fra tidligere, og flyttet inn etter fem måneder. Alt med oss gikk fort, men det fungerte på alle måter. Nå, to år senere planlegger vi bryllup og egne barn, og alt er bare bra. Barna hans kan nesten ikke vente med bryllup og maser hele tiden om når de kan bli storesøstre.

Forholdet hans til moren er ok. De samarbeider greit, selv om hun ikke alltid er den enkleste å samarbeide med.

Det er alltid utfordringer som kan dukke opp når det er barn inne i bildet fra før, men hvis du har trua på dere to, så kjemp for det 🙂

Anonymkode: af400...640

Dere har vært sammen i 2,5 år? Erfaringen din er knapt påbegynt. Kom tilbake om 5-10 år så kan vi snakke om erfaring. 

Anonymkode: 13f3c...350

[AnonymBruker]

Min erfaring er at jeg er sammen med ein mann som har 2 barn fra før, da jeg kom inn i bildet hadde det gått 3år siden bruddet, men skulle nesten tro at jeg kom inn og ødela forholdet deres, barnemor var helt gal, og det var før jeg traff ungene, og så vidt begynt å date, der jeg ble truet med politianmeldelse hvis jeg traff ungene, hun truet med å ta fra han barna, sa tilogmed til ungene at de aldri skulle treffe pappa mer, asså det var helt Texas! det var nok et bitter brudd den gang for henne der han gikk.. jeg husker jeg gikk noen runder med meg selv og lurte på om jeg orket dette, men den forelskelsen jeg hadde for han, kunne jeg ikke forlate! 

Nå i dag noen år senere har vi fått eget barn og planlegger bryllup!

Dette med barnemor har gått seg litt til, selvom det har vært ganske mangen nedturer på veien, det som hjelper på vårt forhold er at han først og fremst er en veldig god kjæreste, han verdsetter meg HØYT, for alt jeg gjør for han og barna. For han så er både barna og jeg noe han ikke kan leve uten! Føler meg virkelig verdsatt! Han inkludere meg i stort sett alt som har med barna å gjøre! Snakker aldri med barnemor utenom når det gjelder barna, dette har med at han ikke kan si noe uten at hun lager styr, jo mindre hun vet jo mindre styr, har vi funnet ut! Så dette funker for oss!

Anonymkode: 9bf9c...d22

[Anonymus Notarius]

På 21.3.2018 den 22.41, AnonymBruker skrev:

På den annen side er det en kjæreste fra bare siste år som leverer og henter i barnehagen, og også har barnet noen av samværshelgene fordi han ikke prioriterer å være hjemme i saværshelgene.

Anonymkode: 7bd14...a8e

Jeg skrev ikke at det ER sånn, jeg skrev at det er større sannsynlighet for  

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på mannen enten han har barn eller ei. Det er personen og ikke personens omstendigheter jeg faller for.

Anonymkode: 3bfe4...070

[AnonymBruker]

På 22.3.2018 den 19.20, AnonymBruker skrev:

Dere har vært sammen i 2,5 år? Erfaringen din er knapt påbegynt. Kom tilbake om 5-10 år så kan vi snakke om erfaring. 

Anonymkode: 13f3c...350

En erfaring er vel en erfaring uansett? Hva mener du er den gyldne grensa på når man har lov til å komme med en erfaring?

Tåpelig.

Anonymkode: af400...640

[Hengebuksvinet]

Mannen min hadde en gutt fra før, og jeg har alltid tenkt at han har vært eg positivt tilskudd i livet mitt. Det var ingen problem å bli glad i et ekstra barn, den største utfordringen har vært at vi må dele på han. 

Er mannen bra, hadde jeg satset. Min mann har aldri sagt eg stygt ord om eksen sin, og har alltid stilt opp for alle barna sine. Han har også vært en tydelig voksen, og bidratt i både hverdager og fest. Det tror jeg er kjempeviktig. Hadde aldri satset på en mann som hadde et dårlig forhold til eksen, det hadde blitt for mye styr for meg.