Vanskelig og lei leggesituasjon

[Larsern]

Vi hadde samme situasjon med jente i samme alderen. Rutine før legging (stell, kos osv) gikk som før og hun virket trøtt ved "godnatt", men 10 minutter senere stod hun på stua, lys våken og i ertehumør. Dette pågikk nesten daglig i ca 4-5 uker mener jeg uten at verken ekstra kos eller mas hjalp. Det som virket hos oss var å fastholde leggerutinen og tidspunktet, men holde oss i nærheten av rommet hennes og sysle med forskjellige ting som f.eks klesvasken, rydde litt på badet osv, kort sagt slik at hun hørte at vi var i nærheten og litt "opptatt" med voksenting. Når hun kom ut fra rommet så passet vi på å være "kjedelige" (latet som vi var trøtt og slappe) og bare geleidet henne vennlig tilbake til rommet som om ingenting hadde skjedd, ingen ord eller respons. I løpet av bare noen dager så sluttet hun med dette.

[Gjest Sisti]

6 minutter siden, Larsern said:

Vi hadde samme situasjon med jente i samme alderen. Rutine før legging (stell, kos osv) gikk som før og hun virket trøtt ved "godnatt", men 10 minutter senere stod hun på stua, lys våken og i ertehumør. Dette pågikk nesten daglig i ca 4-5 uker mener jeg uten at verken ekstra kos eller mas hjalp. Det som virket hos oss var å fastholde leggerutinen og tidspunktet, men holde oss i nærheten av rommet hennes og sysle med forskjellige ting som f.eks klesvasken, rydde litt på badet osv, kort sagt slik at hun hørte at vi var i nærheten og litt "opptatt" med voksenting. Når hun kom ut fra rommet så passet vi på å være "kjedelige" (latet som vi var trøtt og slappe) og bare geleidet henne vennlig tilbake til rommet som om ingenting hadde skjedd, ingen ord eller respons. I løpet av bare noen dager så sluttet hun med dette.

Men hun skrek ikke hysterisk slik jeg beskriver min gjorde? Er det som er hovedproblemet egentlig, for det er vanskelig å følge et gråtende barn til senga og tvinge det til å bli der. Hadde han "bare" vært våken og blid hadde det vært litt lettere. 

Men nå har det jo bedret seg litt, så får jeg bare prøve å smi mens jernet er vant og øve på å sove i egen seng med metoden du beskriver.  Synd det er påskeferie nå straks, og fremmed hus og seng da... 😳

[Larsern]

15 minutter siden, Sisti said:

Men hun skrek ikke hysterisk slik jeg beskriver min gjorde? Er det som er hovedproblemet egentlig, for det er vanskelig å følge et gråtende barn til senga og tvinge det til å bli der. Hadde han "bare" vært våken og blid hadde det vært litt lettere. 

Men nå har det jo bedret seg litt, så får jeg bare prøve å smi mens jernet er vant og øve på å sove i egen seng med metoden du beskriver.  Synd det er påskeferie nå straks, og fremmed hus og seng da... 😳

I starten ble det ofte skriking ja, da hendte det at vi ble sittende lenge på sengekanten og hun ble vant til den ekstra oppmerksomheten når hun egentlig skulle sove. Ikke hysterisk i den forstand at hun var redd eller opprørt, men at hun ikke fikk den oppmerksomheten hun ønsket og ble tøysete og til slutt trøttsint.

[Atea]

On 19.3.2018 at 9:43 AM, Sisti said:

Nei litteratur gråt er greit, men her er det altså ikke litt gråt det er snakk om, det er mye og kraftig gråt, slik at han mister pusten innimellom og må hente seg inn. Han kan fint skrike i en time før han sovner utmattet. Mitt spørsmål er jo hvordan jeg skal håndtere det, rent praktisk. Hva foreslår du?

Men du har jo ikke kommet med noe råd ennå? Du har bare sagt hva du "alltid har gjort", men jeg har jo ikke alltid gjort som deg. Hva er rådet ditt? At jeg skrur tilbake tiden og gjør som deg? 

Helsesøster foreslår at vi holder i hånda og trøster. Det rådet har ikke fungert for å si det sånn. 

For meg er det viktig å møte mitt barns følelser også på kvelden. Jeg ser ingen logikk i å møte behov på dagen, men på kvelden stenge han inne på rommet og si "nå får du klare seg selv til i morgen". 

Huff for en lei situasjon. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, tatt han med ut i stua og lest en bok der, helst hatt en god stol og en leselampe på barnerommet, tatt med dyna hans også, og kosebamsen, dempet lysene. Hadde kanskje sagt først i døra til barnerommet: Sover du ikke, er du tørst, skal jeg la døra være åpen, skal jeg hente bamse nr. to. Eller også, er du sulten? Ikke alt på en gang da. Hehe.

Men, hadde ikke latt det dra ut i langdrag. Når det blir nei, nå er det nok tull. Det er kveld, vi skal sove, mamma (og pappa) skal også sove snart. Da roer også urolige barn seg. Mine var rolige, men har passet tantebarn.

La barnet sove på deres rom en stund fremover. 1,5 år gamle barn blir ikke skjemt bort av den grunn. Noen på den alderen trenger to lurer på dagen. Ser at han helst legger seg 11 i helgene. Det ville jeg fått barnehagen til å tilpasse.

[Atea]

On 18.3.2018 at 3:12 PM, AnonymBruker said:

Hvorfor sover han ikke i sprinkelseng fortsatt? Og det er flere her som sier at deres barn selv foreslår å legge seg?? Hehe, den var ny for meg når de er så små

Anonymkode: 7ca78...4ee

Det med sprinkelseng har ts sagt at han aldri har likt. Barn på 1,5 år kan ofte si at de vil sove. Jeg ble ofte vekket av at barnet mitt på under ett år, sa vann og brød. Det betydde at jeg måtte våkne og lage frokost. Det var en søt måte å vekke meg på, stå i sprinkelsenga si og minne meg på fengsler, riktig søtt, selvfølgelig klarer ikke en pjokk på under ett år, tror han var åtte mnd. - å si alle ordene korrekt, men jeg forsto selvsagt. Så din på stand om at barn ikke har ordforråd er feil.

On 18.3.2018 at 10:14 PM, AnonymBruker said:

Nå har jeg ikke lest hele tråden men jeg reagerer på at det er mye dilling ved legging hos mange.. Jeg har 4 barn og alltid pleid å bare legge de i sengen, sier natta og stryket de over håret også går jeg ut.. De gangene jeg har brukt litt tid på rommet før jeg gikk ut har det alltid blitt uro! Vi har veldig lite problemer med leggingen 

Å

Anonymkode: e6b2c...a2a

Dette. Men, jeg likte ikke forslaget om å sitte og se i veggen og ikke møte blikket til barnet. Det virket helt horribelt.

On 19.3.2018 at 8:16 AM, AnonymBruker said:

Det er ikke livsfarlig at barn gråter litt. Det betyr ikke nødvendigvis at de er "fortvilet", det kan likegodt være frustrasjon eller sinne. Så lenge barnet får omsorg, stell og sine daglige behov møtt så er det ikke farlig å sette grenser - faktisk blir de fleste tryggere og roligere av rutiner og en fast hånd. 

Anonymkode: a09b8...015