Gå til innhold

Vanskelig og lei leggesituasjon


Gjest Sisti

Anbefalte innlegg

Gjest Sisti

Har en sønn på 1.5 som de siste par månedene har vært vanskelig å legge. Det ender alltid med masse gråt, jeg blir sur og sliten og gutten er lei, trist og sur. Bruker halvannen time på legging. 

Han er ofte gira på å legge seg. Blir med inn i senga, jeg synger, og han slapper av, sovner nesten. Men så er det akkurat som om noen slår på en bryter, og han blir sååå livlig. Hopper i senga og ler. Jeg legger han ned, han ler, hopper opp igjen. Etter en stund med denne tralten begynner han å hyle, altså skrike skikkelig. Da hjelper ingenting. Ikke trøste, ikke bysse, ikke stryke. Det som kan funke er at far kommer ned for å trøste - da vil gutten plutselig legge seg i fanget mitt likevel, og så sovner han hulkende. 

Dette er jo ingen god leggesituasjon. Vi har rutiner før legging. Har prøvd å legge tidligere, men det gjør bare trøbbelet tilsvarende lengre. Har prøvd å holde han våken lengre, men i syvtiden er han sliten og foreslår gjerne senga selv. Har nå prøvd en periode med mindre soving i barnehagen, men det ga en sur, utslitt gutt som ikke sov bedre. 

Hvordan kan vi snu dette da? Som sagt, når han hyler er det lite som hjelper, og han skriker til han mister pusten. Føles så feil at dagens siste stund sammen alltid skal ende med at han får et sammenbrudd av følelser som vi ikke greier å forstå eller møte... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er det kanskje på tide å enten kutte ut eller ned på dag søvnen? Det er jo litt ungt. Kanskje forsøke å sove litt tidligere enn han har gjort? 

Andre ting kan være å ikke endre dagsøvn, men prøve å legge ham en halvtime før. Overtrøtte barn kan reagere sånn. Må prøve et par dager på rad for effekt. 

Anonymkode: c5123...8bf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som at han blir overtrøtt.  Ville forsøkt ånlegge ham tidligere. 

Anonymkode: 1e464...aa5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det kanskje på tide å enten kutte ut eller ned på dag søvnen? Det er jo litt ungt. Kanskje forsøke å sove litt tidligere enn han har gjort? 

Andre ting kan være å ikke endre dagsøvn, men prøve å legge ham en halvtime før. Overtrøtte barn kan reagere sånn. Må prøve et par dager på rad for effekt. 

Anonymkode: c5123...8bf

TS skrivet jo at han har prøvd disse forslagene.

Barnet vårt er også slik med legging. Bruker ikke fullt så lang tid, men gjerne en time eller noe mer. Det er sutring og styring. Vi føler at vi har prøvd ALT. Håper på nyttige forslag her!

Anonymkode: 673b9...376

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tidvis samme problem her - ofte er det slik du beskriver, andre ganger (men sjeldnere) sovner han på kort tid uten noen større problemer. 

Mitt eneste tips - etter å ha prøvd alt - er at vi har begynt å ta han med ut i stua igjen når han begynner å tulle og base, og se litt på Drømmehagen med rolig belysning, smokk og dyne. Da roer han seg fort, og vi kan legge en stuptrøtt gutt etter 10 minutter med dette. Kanskje litt "enkel" løsning, og mulig det kommer til å bite oss i rumpa senere, men jeg har rett og slett ikke overskudd til å styre med pedagogisk legging av sint barn halvannen time hver kveld:laugh:

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørt om 18-month sleep regression? Kan vel være det som er på gang... høres typisk ut med den «bryteren» du beskriver, for plutselig kan de bli lys våkne, pga at hjernen jobber mot nytt søvnmønster og lager litt søvnkaos en periode. Ufrivillig fra barnets side som jo er trøtt og slitent... og derfor raskt blir overtrøtt når ikke klarer å sovne. Ville derfor ikke redusert på dagsoving, nesten heller tvert imot, de kan ha behov for å ta igjen noe av søvnen de taper ved trøblete leggetid på dagen... men aller best bare å holde på alle rutiner og evt bare tilpasse til økt nærhet eller hva behovet virker til å være. Vi hadde en periode rundt da jeg måtte begynne å bysse igjen for at hun skulle klare å sovne. Kjente henldigvis til, og forventet, en slik fase, så det var helt greit. Plutselig en dag ville hun ikke det mer og vred seg ut av armene mine og sovnet igjen på madrassen sin. Tok bare noen uker. I slike perioder har jeg alltid bare gjort det som funker for å ha best mulig leggetid for begge parter (dvs minst mulig gråting og styr...).

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest GoldenLioness

Det har skjedd med hvert sprang her. 

Eneste som har fungert er at vi kun gir oppmerksomhet/tar han opp om han reelt blir hysterisk og redd. Ved klaging og sinnahyling så sitter jeg ved siden av sengen, men gir ikke oppmerksomhet. Han pleier til slutt å gi opp og legge seg da. Ekstremt viktig å ikke gi øyekontakt. Gjør jeg det så eskalerer han. Noen ganger så blir han mer sint på meg en far i slike situasjoner så da sitter far der. Går litt i perioder. Lengste perioden har vart i et par 2-3 uker og så har det gått seg til igjen. 

Utover det så legge han seg selv klokka 19.00. Kan bruke litt tid på å sovne, men er blid og fornøyd og babler litt for seg selv oppi sengen. Han har rom ved siden av stuen så vi lar døren være åpen så han ser oss, men vi gir ikke oppmerksomhet og han finner roen ganske kjapt.

Beste rådet er å bare være konsekvent og klare å skille mellom klaging og reell gråt. Og som sagt ikke ta han for mye opp og iallefall ikke ta han ut av soverommet om dere gjøre det. Det skal være kjedelig å være ute av sengen. Ikke masse byssing, hysjing eller prating. Bare sitter helt stille til han roer seg og så rett oppi sengen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sisti
8 hours ago, våren14 said:

Hørt om 18-month sleep regression? Kan vel være det som er på gang... høres typisk ut med den «bryteren» du beskriver, for plutselig kan de bli lys våkne, pga at hjernen jobber mot nytt søvnmønster og lager litt søvnkaos en periode. Ufrivillig fra barnets side som jo er trøtt og slitent... og derfor raskt blir overtrøtt når ikke klarer å sovne. Ville derfor ikke redusert på dagsoving, nesten heller tvert imot, de kan ha behov for å ta igjen noe av søvnen de taper ved trøblete leggetid på dagen... men aller best bare å holde på alle rutiner og evt bare tilpasse til økt nærhet eller hva behovet virker til å være. Vi hadde en periode rundt da jeg måtte begynne å bysse igjen for at hun skulle klare å sovne. Kjente henldigvis til, og forventet, en slik fase, så det var helt greit. Plutselig en dag ville hun ikke det mer og vred seg ut av armene mine og sovnet igjen på madrassen sin. Tok bare noen uker. I slike perioder har jeg alltid bare gjort det som funker for å ha best mulig leggetid for begge parter (dvs minst mulig gråting og styr...).

Vi var gjennom den søvnregresjonen for noen mnd siden, så trodde vi var ferdige. Da var han også vanskelig å legge, men på en annen måte. Dette har holdt på siden begynnelsen av februar. Kom i forbindelse med at jeg skulle slutte å amme i søvn. Ga etterhvert opp det prosjektet, men da var det for sent, for han kan ikke ammes i søvn lengre. 

Veldig vanskelig å gi han nærhet når han nekter å bli holdt eller få kos. Så det ender jo med at han sitter i senga og skriker, mens jeg bare ser på i villrede... Jeg aner ikke hvordan vi skal få til mindre gråt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sisti
8 hours ago, GoldenLioness said:

Det har skjedd med hvert sprang her. 

Eneste som har fungert er at vi kun gir oppmerksomhet/tar han opp om han reelt blir hysterisk og redd. Ved klaging og sinnahyling så sitter jeg ved siden av sengen, men gir ikke oppmerksomhet. Han pleier til slutt å gi opp og legge seg da. Ekstremt viktig å ikke gi øyekontakt. Gjør jeg det så eskalerer han. Noen ganger så blir han mer sint på meg en far i slike situasjoner så da sitter far der. Går litt i perioder. Lengste perioden har vart i et par 2-3 uker og så har det gått seg til igjen. 

Utover det så legge han seg selv klokka 19.00. Kan bruke litt tid på å sovne, men er blid og fornøyd og babler litt for seg selv oppi sengen. Han har rom ved siden av stuen så vi lar døren være åpen så han ser oss, men vi gir ikke oppmerksomhet og han finner roen ganske kjapt.

Beste rådet er å bare være konsekvent og klare å skille mellom klaging og reell gråt. Og som sagt ikke ta han for mye opp og iallefall ikke ta han ut av soverommet om dere gjøre det. Det skal være kjedelig å være ute av sengen. Ikke masse byssing, hysjing eller prating. Bare sitter helt stille til han roer seg og så rett oppi sengen igjen.

Det er reell gråt altså, han hikster og hiver etter pusten og virker veldig fortvilet. Da føles det ikke riktig å ignorere, men samtidig er det vanskelig å trøste også. Nytter ingenting å ta han opp av senga, roer seg ikke. Roer seg hvis han får stå opp og gå ut, men det utsetter jo bare problemet. I tillegg står han opp i femtiden, og nå for tiden sovner 2030, så jeg vil helst ikke utsette leggetid enda mer ved å la han stå opp igjen.

Har holdt på ca 6 uker, så jeg har gitt opp å håpe at det snart går over. Søskenbarnet hans var lik og det varte i flere år, så det er skrekken min. En ting er oss foreldre som blir slitne, men det er jo leit for han at legging nå er lik gråt og fortvilelse. Veldig dårlig slutt på dagen for alle sammen. 

Endret av Sisti
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness
10 minutter siden, Sisti skrev:

Det er reell gråt altså, han hikster og hiver etter pusten og virker veldig fortvilet. Da føles det ikke riktig å ignorere, men samtidig er det vanskelig å trøste også. Nytter ingenting å ta han opp av senga, roer seg ikke. Roer seg hvis han får stå opp og gå ut, men det utsetter jo bare problemet. I tillegg står han opp i femtiden, og nå for tiden sovner 2030, så jeg vil helst ikke utsette leggetid enda mer ved å la han stå opp igjen.

Har holdt på ca 6 uker, så jeg har gitt opp å håpe at det snart går over. Søskenbarnet hans var lik og det varte i flere år, så det er skrekken min. En ting er oss foreldre som blir slitne, men det er jo leit for han at legging nå er lik gråt og fortvilelse. Veldig dårlig slutt på dagen for alle sammen. 

Vår og ble plutselig OK om han fikk gå. Det var der vi satt foten ned.

Han lærte at enten måtte han sitte rolig på fanget eller så var det rett i sengen igjen. Ingen mellomting.

De gangene vi lot han gå så ble det mye verre og prosessen tok lengre tid på kvelden og antall dager før det gikk over. Han skjønte kjapt at om han gråt så var det bare å gråte lenge nok så fikk han gå for vi ga etter.

Da vi innså det så ble vi superstreng på det. De siste gangene så har det ikke gått mange dagene før han ikke gidder mer og det tar ikke mye av kveldene heller. Noen ganger må vi kanskje sitte litt på rommet med han for trygghet, men hovedsakelig så har han lært å finne roen selv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også fungere å snu helt på rytmen. La far stå for leggingen. Bare far. Han skal sitte inne hos han, men ikke gi blikkkontakt. Gjerne lese en bok. 

Anonymkode: ab09c...8cc

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sett på dagsovingen, det var det vi måtte. Hvor lenge sover han på dagen og når? Du sier dere prøvde å kutte ned en periode, men hvor lenge prøvde dere? Vi måtte la det gå en stund. 

Anonymkode: d50da...f1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sisti
2 hours ago, GoldenLioness said:

Vår og ble plutselig OK om han fikk gå. Det var der vi satt foten ned.

Han lærte at enten måtte han sitte rolig på fanget eller så var det rett i sengen igjen. Ingen mellomting.

De gangene vi lot han gå så ble det mye verre og prosessen tok lengre tid på kvelden og antall dager før det gikk over. Han skjønte kjapt at om han gråt så var det bare å gråte lenge nok så fikk han gå for vi ga etter.

Da vi innså det så ble vi superstreng på det. De siste gangene så har det ikke gått mange dagene før han ikke gidder mer og det tar ikke mye av kveldene heller. Noen ganger må vi kanskje sitte litt på rommet med han for trygghet, men hovedsakelig så har han lært å finne roen selv.

 

Vi er skikkelig strenge på det vi også, han får ikke gå eller stå opp. Men det har altså vært null fremgang, ingen endring. Virker som han rett og slett sliter veldig med å bare ta det med ro. Åhr, skulle hatt en fasit på denne gutten! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sisti
1 hour ago, AnonymBruker said:

Det kan også fungere å snu helt på rytmen. La far stå for leggingen. Bare far. Han skal sitte inne hos han, men ikke gi blikkkontakt. Gjerne lese en bok. 

Anonymkode: ab09c...8cc

Går ikke an å lese en bok for en gutt som hyler og skriker og er helt hysterisk... :P Vi må jo gi han oppmerksomhet i form av å løfte han tilbake i senga hele tiden (han kryper hele tiden ut, hulkende). Og det er jo nettopp dette med å la han skrike alene uten noen form for trøst vi vil unngå. Hjelper ingenting at vi sitter passive. 

Men ja, enig i at vi kan prøve å snu helt om på rytmen. Det blir helt krise hvis far skal legge mens jeg er hjemme, så vi vurderer en uke der jeg drar ut hver kveld, for å se om det kan hjelpe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sisti
16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville sett på dagsovingen, det var det vi måtte. Hvor lenge sover han på dagen og når? Du sier dere prøvde å kutte ned en periode, men hvor lenge prøvde dere? Vi måtte la det gå en stund. 

Anonymkode: d50da...f1e

Sover fra 1230-1400. Han er egentlig trøtt mye tidligere, så i helgene sover han 11-1230, men opplegget i barnehagen gjør det vanskelig å legge han før. Prøvde å begrense til max en time i to uker, men det ga ingen effekt på kvelden,  og han var veldig trøtt og sur på ettermiddagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness
23 minutter siden, Sisti skrev:

Vi er skikkelig strenge på det vi også, han får ikke gå eller stå opp. Men det har altså vært null fremgang, ingen endring. Virker som han rett og slett sliter veldig med å bare ta det med ro. Åhr, skulle hatt en fasit på denne gutten! 

Huff. Så slitsomt. Hva om dere legger dere på en madrass på gulvet og lar han sovne sammen med en av dere? Roer han seg fortere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Sisti
1 hour ago, GoldenLioness said:

Huff. Så slitsomt. Hva om dere legger dere på en madrass på gulvet og lar han sovne sammen med en av dere? Roer han seg fortere da?

Nei, han sover i dobbeltseng (dagseng slått ut til dobbeltseng), så jeg legger meg jo med han. Hjelper ikke om jeg ikke legger meg med han heller, for da skal han krype ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som dere har prøvd det meste og da gjelder det vel egentlig bare å stå det ut. This too shall pass :) 

Anonymkode: d50da...f1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor sover han ikke i sprinkelseng fortsatt? Og det er flere her som sier at deres barn selv foreslår å legge seg?? Hehe, den var ny for meg når de er så små :)

Anonymkode: 7ca78...4ee

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sprinkelseng. Klassisk musikk.

Anonymkode: a09b8...015

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...