Ekskone fra h(..). Trenger råd fra dere som har erfaring og råd (ikke fra bitre ekskoner, dere gjør nok skade)

[AnonymBruker]

Hans ekskone ødelegger snart vårt forhold. De har vært skilt i 8 år nå, og det burde ha roet seg litt.  Dessverre er det verre enn noen sinne, og det eskalerte da vi fikk barn for to år siden. Hun gjør alt for å ødelegge vårt forhold og bruker to tenåringer som ammunisjon. Vi har prøvd det meste. Ingenting hjelper. Hun lyver, sender falske meldinger til barnevernet (det resulterte i at barnevernet tok ut bekymringsmelding mot henne i stedet, etter å ha pratet med barna deres, og vi fikk tilbakemelding på at vi var flotte foreldre), saboterer samvær, ringer og serverer hatmeldinger, kommer på døren til meg og snakker masse dritt, ringer familien vår og lyver..jeg kunne fortsatt i evighet.  Jeg mistenker at dette ikke slutter før jeg eventuelt hadde flyttet. Først da kunne alle få fred. Men vi er en familie, han er mannen min og vi har barn sammen. Jeg skal ikke trenge å måtte forsvare at vi er sammen. Vi er gode med hverandre, tar oss av barna, voksne og kjærlige foreldre med gode venner og meningsfulle jobber. Vi har ikke prøvd å ødelegge for henne. De hadde vært skilt i 4 år da vi traff hverandre, og fra hverandre i 5. Familiekontoret sier vi må "blokkere", klare å beskytte oss selv og familien. Men det er stadig nye stikk fra henne, og nye måter å ødelegge, også de ukene vi ikke har barna hjemme her. Noen ganger føles det som "Kafka- prosesser", hvor hun bare får ture frem, siden hun er moren, mens vi må ta imot alt mulig, fordi vi er et par og fordi han er faren. Hun manipulerer alle og får det til å virke som om vi ikke unner henne et godt liv. Men det er jo omvendt!! Det er som et mareritt. 

Det jeg lurer på er om noen her inne har opplevd, eller opplever det samme og kan komme med konkrete råd til hvordan vi kan håndtere situasjonen. Vennligst ikke server påstander av "dette har dere valgt selv" etc. Alle velger da forholdene de går inn i, hvorfor skal ikke bonusfamilier få be om hjelp?

Hvordan taklet DU og dere det i deres bonusfamilie, hvor dere måtte daglig ta imot trakassering, manipulering og trusler fra hans eks? Sluttet det da barna ble 18 og myndige? jeg er så redd for at det aldri tar slutt..

 

 

Anonymkode: b63d0...2a9

[Gjest N-Nøff]

Huff, det høres ut som et mareritt! Men har du en idé om hvorfor hun holder på på den måten? Var det han som gikk fra henne kanskje?

[AnonymBruker]

Hvor gamle er hans barn? Hvor mye forstår de av dette? 

Trakassering og trulser melder dere til politet. 

Anonymkode: 0a5c4...d0a

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor dere har så mye kontakt nå når barna er store? Da jeg hadde tenåringer hadde jeg praktisk talt null kommunikasjon med den andre forelderen, for det trengtes ikke. Kan ikke barna bo hos dere da?

Anonymkode: ce355...9d2

[AnonymBruker]

Trakassering melder dere til politiet. Sett ned foten en gang for alle. Blokker ut ALT. Ikke svar på meldinger som ikke handler om tenåringene (altså om de skal ta med treningstøy etc). Dersom dere er venn med henne på SoMe så slett og blokker med en gang. Nok får være nok altså. Hu kan ikke bare holde på sånn i evigheter. Å siden barna er såppas store regner jeg med at det er mulig for far å sette seg ned å forklare situasjonen uten å sverte mor (for all del ikke si stygge ting!!), at det kanskje er veldig vondt for henne å se at dere nå har laget en ny familie og at det beste er å ikke ha så mye kontakt. 

Anonymkode: cfd5f...eca

[AnonymBruker]

Dere trenger vel ikke snakke med henne på telefonen eller åpne ytterdøren? Dere må bare sette en strek og si at så lenge hun oppfører seg slik ønsker dere at all kommunikasjon foregår skriftlig, dvs sms eller epost, så fremt det ikke er noe akutt. Ikke svar på meldinger som ikke angår barna, ikke snakk med henne i det hele tatt, hverken på telefon eller når hun kommer på døren, om det ikke angår barna. Det går faktisk an å legge på telefonen eller lukke døra! Familiene deres trenger heller ikke svare meldinger eller snakke med henne. Hun gjør slik fordi dere lar henne! Sett ned foten og ignorerer alt av kommunikasjon som ikke er nødvendig i forhold til barna. 

Anonymkode: 7826f...d12

[AnonymBruker]

For et mareritt. Det blir litt som at hun holder barna som gisler mot dere. At dere nok er redde for å gå til drastiske skritt som å anmelde for eksempel. Det er ikke greit at hun holder på sånn, og hun virker ganske forstyrret mentalt. Skjønner at dere må tenke på barna, men å anmelde, blokkere henne fullstendig fra livet er den ene løsningen.

Hun skal ikke troppe opp hos deg og dere uanmeldt for å trakassere. Det går an å be om besøksforbud hvis dere anmelder. Hvilken annen løsning er det? Hun ødelegger jo livskvaliteten deres veldig mye og da må hun stoppes.

Hvis dere er i tvil om hvordan dere skal gjøre det, så kontakt BUP for råd for hvordan informere barna. Dette er stalking og terror mot dere, og selv om det høres dramatisk ut så er det sant som du legger det fram.

Anonymkode: 742bc...50d

[AnonymBruker]

Først. TUSEN takk! Selv om jeg ikke kjenner dere, og av hensyn til barna skriver som anonym (man vet aldri hvem som leser), så er det likevel godt å dele og få noen råd. Man føler seg enormt alene. 

Vi hjelper barna veldig mye og har kontaktet ulike instanser for at de får prate med noen. Nå får de hjelp fordi mor er psykisk syk 8det kom barnevernet selv frem til, men mor nekter. Det beste de da kan gjøre er å anbefale at barna får hjelp til å forstå at det ikke er dere feil at mor er syk)  De har hatt det veldig tøft, og det er vondt å se. Barnevernet og familiekontoret mener at det faktisk er veldig bra at de har meg, jeg klarer på en måte å forholde meg mer nøytralt gift dem, fordi jeg er ikke moren eller faren, og da har de en voksen å prate med som er glad i dem. For jeg er glad i dem! Men jeg er sliten, jeg er så utrolig sliten. Hele livet vårt er gjennomsyret av denne konflikten. Det er nesten irriterende å kalle det en konflikt, fordi det er en ensidig konflikt. Hvis hun slutter med trusler og terrorisering (ja, krigsmetaforikk her, men det er til tider så ille) så kunne vi fint ha hatt en ordnet forhold til henne. 

 

Vi har prøvd å ha lite kontakt, barna er jo så store, men det virker som om hun pusher mer og mer da. Vi er i jobb (jeg jobber deltid og tar videreutdanning for øyeblikket, men som dere ser ble det ikke lesing i dag heller, for vi har nettopp fått nytt utspill og da klarer ikke jeg konsentrere meg) og hun er av og på med ulike nav-ordninger og sier hun er syk osv, men er veldig i farta, så vet ikke hvor hun er syk i kroppen, at hun er psykisk syk har hun i alle fall nektet for. Men jeg skal følge det rådet som kommer om å blokkere alt! Fra og med i dag! Takk skal du ha!! 

 

Ellers snakker vi aldri om henne til barna. Hun gjør naturligvis det, men jeg biter det i meg og klarer å ikke si et eneste negativt ord. 

Mannen tok ut separasjon etter langvarig psykisk stress i forhold (de var gift lenge). Det er faktisk medlemmer av hennes familie som har fortalt meg dette/bekreftet. Hun nekter naturligvis for at hun er syk, så mannen tok endelig ansvar for sin egen helse og skilte seg da. 

 

Jo, barna kunne selvsagt bodd her, men når de er her over lengre tid, eskalerer det. Barna blir irritable og gutten utagerende. Hun psyker de ofte så ned at de til slutt velger selv å dra til mor for samvær igjen. Det virker så enkelt, men barna er så manipulert, og barn elsker selvfølgelig sin mor, de vil ikke klare å si at de vil bo her fast, konsekvensen og straffen hun da påfører dem er for stor. Sønnen fikk høre at hun kunne dø når som helst osv. 

 

Jeg vet det virker helt utrolig, men det er dessverre ikke det. Jeg har ingenting å vinne på å overdrive, det er heller underkommunisering her, jeg kunne fortalt enda mer. 

 

Jeg og mannen elsker hverandre høyt og vi krangler lite. Men jeg vender det innover og har det vondt i det stille. Jeg har tenkt at jeg bare må holde ut i noen år til. Men det har gått opp for meg i dag, etter en time på familiekontoret, at det kanskje aldri tar slutt

Anonymkode: b63d0...2a9

[AnonymBruker]

Det handler om å sortere hva man kan gjøre noe med, og hva man ikke kan gjøre noe med. 

Henne får dere neppe endret. Dere ønsker, og bør, fortsette forholdet. Altså står man igjen med hvordan man forholder seg til henne. 

Det rådet som har hjulpet meg i situasjoner med mennesker som oppfører seg irrasjonelt, eller som jeg av andre grunner har store utfordringer med, er å alltid være samlet og rolig. Man trekker pusten dypt, og tenker "det er deg det er synd på". Uansett hva man får slengt mot seg, svarer man rolig. Selv om det koster mye, er man alltid vennlig og hyggelig. Og ikke minst saklig. Aldri fall til den andres nivå. Innimellom må man også innse at anmeldelser etc ikke kommer noen vei, og kun bidrar til å gjøre forholdet verre. 

Og det vil roe seg. Er dere "kjedelige" nok i responsen, vil hun gå lei. Og barna blir samtidig eldre. Dessverre, det finnes ikke en mirakuløs løsning på slike situasjoner. 

Anonymkode: 7a991...d50

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et mareritt. Det blir litt som at hun holder barna som gisler mot dere. At dere nok er redde for å gå til drastiske skritt som å anmelde for eksempel. Det er ikke greit at hun holder på sånn, og hun virker ganske forstyrret mentalt. Skjønner at dere må tenke på barna, men å anmelde, blokkere henne fullstendig fra livet er den ene løsningen.

Hun skal ikke troppe opp hos deg og dere uanmeldt for å trakassere. Det går an å be om besøksforbud hvis dere anmelder. Hvilken annen løsning er det? Hun ødelegger jo livskvaliteten deres veldig mye og da må hun stoppes.

Hvis dere er i tvil om hvordan dere skal gjøre det, så kontakt BUP for råd for hvordan informere barna. Dette er stalking og terror mot dere, og selv om det høres dramatisk ut så er det sant som du legger det fram.

Anonymkode: 742bc...50d

Ja. Familiekontoret brukte faktisk det ordet" gisler" om barna en gang. Det er nettopp derfor- å anmelde vil bare gjøre at hun straffer DEM! Det er dem hun lar det gå ut over når vi "tar igjen". Og det kan ikke mannen min leve med, ikke jeg heller. Så vi får nå høre at vi faktisk bare må holde ut, leve med det. 

 

Jeg   tror nesten jeg skal renskrive det jeg skrev, og legge inn alle detaljer osv, og faktisk ta det med til BUP. Takk for råd!! Og ikke minst takk for svar, bare godt å ikke føle seg helt alene.

Anonymkode: b63d0...2a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om å sortere hva man kan gjøre noe med, og hva man ikke kan gjøre noe med. 

Henne får dere neppe endret. Dere ønsker, og bør, fortsette forholdet. Altså står man igjen med hvordan man forholder seg til henne. 

Det rådet som har hjulpet meg i situasjoner med mennesker som oppfører seg irrasjonelt, eller som jeg av andre grunner har store utfordringer med, er å alltid være samlet og rolig. Man trekker pusten dypt, og tenker "det er deg det er synd på". Uansett hva man får slengt mot seg, svarer man rolig. Selv om det koster mye, er man alltid vennlig og hyggelig. Og ikke minst saklig. Aldri fall til den andres nivå. Innimellom må man også innse at anmeldelser etc ikke kommer noen vei, og kun bidrar til å gjøre forholdet verre. 

Og det vil roe seg. Er dere "kjedelige" nok i responsen, vil hun gå lei. Og barna blir samtidig eldre. Dessverre, det finnes ikke en mirakuløs løsning på slike situasjoner. 

Anonymkode: 7a991...d50

Takk <3 Jeg samler på alt av råd i dag. Og tro meg- jeg skal gjerne jobbe godt med meg selv hvis det kan hjelpe. Vi vet og får bekreftet at barna faktisk trenger at vi ikke gir opp, at vi viser oss som voksne som holder sammen, på en måte danner noe normalt rundt dem. 

 

Anonymkode: b63d0...2a9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva som menes med at hun pusher? Dere har sikkert for lenge siden sagt at eventuell kommunikasjon må tas på mail. Og da er det jo bare å svare helt kort på det som er å svare på (skjønner ikke helt hva det kan være, kanskje ferier - men ellers kan vel tenåringer ta ansvar for det meste selv). Telefon og sms er det jo bare å ignorere. (Og dokumenter alt selvsagt). 

Anonymkode: ce355...9d2

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva som menes med at hun pusher? Dere har sikkert for lenge siden sagt at eventuell kommunikasjon må tas på mail. Og da er det jo bare å svare helt kort på det som er å svare på (skjønner ikke helt hva det kan være, kanskje ferier - men ellers kan vel tenåringer ta ansvar for det meste selv). Telefon og sms er det jo bare å ignorere. (Og dokumenter alt selvsagt). 

Anonymkode: ce355...9d2

Med pusher, så mener jeg at når vi ikke svarer på meldinger (oftest et eller annet hun vil krangle om), så sende hun enda flere, ringer familie, skjeller ut barna osv. 

Jeg er  helt enig i at man ikke trenger mye kontakt, problemet er jo at hun gir seg ikke. 

Anonymkode: b63d0...2a9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med pusher, så mener jeg at når vi ikke svarer på meldinger (oftest et eller annet hun vil krangle om), så sende hun enda flere, ringer familie, skjeller ut barna osv. 

Jeg er  helt enig i at man ikke trenger mye kontakt, problemet er jo at hun gir seg ikke. 

Anonymkode: b63d0...2a9

Hvis det er så ille så ville jeg gått til rettssak for å få omsorgen.

Anonymkode: ce355...9d2

[Gjest Nina1975]

Dere må få hjelp av barnevernet, barn skal ikke ha det på denne måten. Ikke responder på noe, samle bevis og anmeld. Offentlige instanser må inn i bilde, dette klarer dere ikke på egenhånd. Hun må, som du sier, være alvorlig syk. Kjør på, med barnevern og politi. Stakkars dere, det må være et helvete. 

[Gjest GoldenLioness]

Her burde barnevernet gripe inn asap. Det burde ikke være barnas valg om de skal bo hos far eller mor når mor er psykisk ustabil. Barna virker tryggere hos dere og det vil være lettere for barna å unngå dårlig samvittighet for å bo hos far om det er bestemt at autoriteter, ikke av barna selv. 

Jeg er selv barn av en psykisk ustabil mor. Jeg er tydeligvis et av få barn som ikke selv havnet på skråplanet eller utviklet depresjoner eller andre psykiske lidelser som følge av det. Jeg ble ikke fjernet fra henne, men tok valget selv da jeg var tenåring. Før det var jeg lojal mot henne tross i at hun terroriserte meg hver dag hele livet.

Ta vare på hver Mail, SMS og ta opp samtaler. Dokumenter at hun skjeller ut barna etc. Gjør hva dere kan for at far overtar hovedomsorgen for barnas skyld. 

[AnonymBruker]

Dette er jo stalking og trakassering og kan anmeldes

Anonymkode: eaf9a...828

[AnonymBruker]

Har ingen gode råd annet enn hold ut- barna vokser fort og vil etterhvert forstå mer og mer. Vær den trygge havnen de trenger .

Jeg hadde det på samme måte med min x, pappaen til mine barn og hans nye kone. Det er fryktelig vondt og tøft å stå en slik situasjon, hvor en selv må forholde seg rolig av hensyn til barna.

Min x var veldig flink til å manipulere og prate for seg, så jeg ble dessverre eller ikke trodd, de aller fleste trodde det var jeg som var den ‘gale’. 

Karma er no dritt- i dag sitter han mutters alene, uten kone - ingen av barna hans vil ha kontakt 

 

Anonymkode: 21d0a...ec7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen gode råd annet enn hold ut- barna vokser fort og vil etterhvert forstå mer og mer. Vær den trygge havnen de trenger .

Jeg hadde det på samme måte med min x, pappaen til mine barn og hans nye kone. Det er fryktelig vondt og tøft å stå en slik situasjon, hvor en selv må forholde seg rolig av hensyn til barna.

Min x var veldig flink til å manipulere og prate for seg, så jeg ble dessverre eller ikke trodd, de aller fleste trodde det var jeg som var den ‘gale’. 

Karma er no dritt- i dag sitter han mutters alene, uten kone - ingen av barna hans vil ha kontakt 

 

Anonymkode: 21d0a...ec7

Man skal ikke holde ut terrorisering som dette. Ikke skal barna holde ut heller! Barna havner jo i midten her, jern skal man beskytte dem mot en psykisk syk mor.

Anonymkode: cfd5f...eca

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke helt hvorfor dere har så mye kontakt nå når barna er store? Da jeg hadde tenåringer hadde jeg praktisk talt null kommunikasjon med den andre forelderen, for det trengtes ikke. Kan ikke barna bo hos dere da?

Anonymkode: ce355...9d2

Samme her. Jeg har verken sett eller snakket med eksen på mange år da barnet er tenåring og samværet er mellom far og datter. 

Anonymkode: 4347f...e5b