Hvordan får man slutt på krangler som dette?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tingeling skrev:

Det slår meg gang på gang når jeg leser tråder på KG at det virker som om vi må, eller er forventet å skulle behandle menn som mindre intelligente. Det slutter aldri å forundre meg. Disse mennene som har spennende jobber, ofte er høyere betalt enn oss, er ledere for masse mennesker som de vet de må følge opp, klarer å planlegge turer i forbindelse med hobbyen sin osv, de blir forvandlet til handlingslammede barn i husholdningen. Barn som må få konkrete oppgavelister og ros for å ta sin del av oppgavene. Barn som må få anerkjennelse hvis de skal tåle kritikk. Hvorfor er det slik? Er hjemmet ( det felles hjemmet) fortsatt kvinnens ansvar når begge jobber fullt? 

Eg trur det er fordi mange mannfolk rett og slett ikkje gidder eller har lyst. Når di har vore på jobb er "pliktene over". Eg må nestan klappa når han tar ut bosset. Han søker faktisk ros etter å ha tatt ut bosset, eg skjønner det ikkje.

Anonymkode: fcf0a...950

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Sidsel skrev:

Det kan bli enklere om du  tydeliggjør at du hører hva han sier, da vil han kanskje føle at han blir hørt, og kanskje føle mindre behov for å kverulere. Sånn feks:

Du: Jeg hadde satt pris på om du tar oppvasken etter dere når jeg er borte. I dag måtte jeg ta den mens jeg lagde middag.

Han: Ja, men jeg rydder også i dette huset. Forskjellen på oss er at jeg bare gjør det, jeg klager ikke.

Du: Ja, jeg setter pris på de tingene du allerede gjør, og jeg legger merke til det. Men akkurat nå gjaldt det oppvasken, når jeg ikke er hjemme på kvelden er det fint om du tar den.

Han: Jeg tar oppvasken etter deg også i blant. Jeg gjør mye i dette huset.

Du: Ja, det har jeg lagt merke til, og jeg setter pris å det når du gjør det. Men jeg hadde satt pris på om du i tillegg kan ta oppvasken på kvelden når jeg ikke er hjemme.

Du tror altså at en slik løsning funker på de menna som IKKE VIL?

 

Anonymkode: 62ae7...5ff

[AnonymBruker]

Vi lagde gjøre liste for dagen Det begge tok oppgaver baser på arbeidstid (jobbet turnus jeg). 

Etter dette endte det opp med at han tar 80% av ryddingeb,  mens jeg hovedsakelig lager middag. 

Veldig grei fordeling

Anonymkode: aabc9...4df

[AnonymBruker]

14 minutter siden, tingeling skrev:

Det slår meg gang på gang når jeg leser tråder på KG at det virker som om vi må, eller er forventet å skulle behandle menn som mindre intelligente. Det slutter aldri å forundre meg. Disse mennene som har spennende jobber, ofte er høyere betalt enn oss, er ledere for masse mennesker som de vet de må følge opp, klarer å planlegge turer i forbindelse med hobbyen sin osv, de blir forvandlet til handlingslammede barn i husholdningen. Barn som må få konkrete oppgavelister og ros for å ta sin del av oppgavene. Barn som må få anerkjennelse hvis de skal tåle kritikk. Hvorfor er det slik? Er hjemmet ( det felles hjemmet) fortsatt kvinnens ansvar når begge jobber fullt? 

Jeg tror menn er mye flinkere enn kvinner til å dekke egne behov. De gjør jobb, så gjør de det de vil, og de spør ikke, de bare gjør det. Kvinner gjør jobb, så gjør de andre plikter, og hvis det er noe tid igjen og ingen protesterer, så gjør de det de vil. Da kræsjer tidsskjemaene. Innen mannen kommer hjem fra sykkelturen er oppvasken tatt og klærne vasket, for alternativet, at kvinnen drev med hobbyting mens mannen var på sykkeltur, faller vanskelig for mange kvinner. Jeg synes kvinner har et medansvar der.

Hva husarbeid angår, tenker mannen min at han ikke vil gjøre det og at jeg også burde la være å gjøre det hvis jeg ikke har lyst. Problemet er bare det ikke blir gjort hvis vi begge tenker slik. Og jeg har gitt opp å diskutere på grunn av måten det utarter seg på. Jeg er bestandig mer frustrert etter en diskusjon enn før.

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

Til dere som foreslo parterapi: Vi har gått til parterapi, for husarbeid er ikke det eneste problemet vi har. Men nøyaktig det samme skjedde i terapirommet. Jeg sa at jeg ville vi skulle være flinkere til å bruke tid på hverandre som par. Han svarte at han inviterte meg til restaurant X i år X, dessuten var han nødt til å trene og jeg sa ikke takk for at han klippet plenen i forgårs. 

Anonymkode: c4deb...01f

[Trolltunge]

37 minutter siden, tingeling skrev:

Det slår meg gang på gang når jeg leser tråder på KG at det virker som om vi må, eller er forventet å skulle behandle menn som mindre intelligente. Det slutter aldri å forundre meg. Disse mennene som har spennende jobber, ofte er høyere betalt enn oss, er ledere for masse mennesker som de vet de må følge opp, klarer å planlegge turer i forbindelse med hobbyen sin osv, de blir forvandlet til handlingslammede barn i husholdningen. Barn som må få konkrete oppgavelister og ros for å ta sin del av oppgavene. Barn som må få anerkjennelse hvis de skal tåle kritikk. Hvorfor er det slik? Er hjemmet ( det felles hjemmet) fortsatt kvinnens ansvar når begge jobber fullt? 

Du sier noe der, men jeg tror det har mer med oppdragelse å gjøre enn kjønn. Jeg tror svært mange menn er vokst opp med at mamma ordner og fikser for dem, og at de fikk skryt hver gang de bidro det minste. Min far, som mistet sin far veldig tidlig, og som tidlig måtte dra sin del av lasset på gården, uten skryt for det, han tar med største selvfølge også sin del av husarbeid. Det kunne ikke falle ham inn å la min mor stå alene om det. 

Jeg har forsøkt å være veldig bevisst på å oppdra mine sønner til å ta ansvar, og at det skal være en selvfølge at de hjelper til, ikke noe de får overdreven skryt for, men jammen har jeg fått høre det noen ganger. Spesielt farmor sier "Neimen, la nå gutten få slippe! Jeg forlangte aldri av min sønn at han...!"

Jotakk, det merket jeg GODT at hun aldri hadde forlangt, da jeg overtok ham. 

Endret 6. mars 2018 av Trolltunge

[lille_fiol]

Jeg kan kjenne meg igjen i dette og vi er kun i slutten av tyveårene. Jeg synes du skal prøve å ha en ordentlig samtale om at dette er noe som plager deg, og ikke bare en sånn kjapp replikk hvor dere begge egentlig synes den andre er irriterende. Blir fort at man bare sier ifra der og da fordi det irriterer en, men tror han skjønne mer alvoret hvis du sier du vil prate og forteller at dette er noe som gjør deg oppriktig frustrert.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror menn er mye flinkere enn kvinner til å dekke egne behov. De gjør jobb, så gjør de det de vil, og de spør ikke, de bare gjør det. Kvinner gjør jobb, så gjør de andre plikter, og hvis det er noe tid igjen og ingen protesterer, så gjør de det de vil. Da kræsjer tidsskjemaene. Innen mannen kommer hjem fra sykkelturen er oppvasken tatt og klærne vasket, for alternativet, at kvinnen drev med hobbyting mens mannen var på sykkeltur, faller vanskelig for mange kvinner. Jeg synes kvinner har et medansvar der.

Anonymkode: c4deb...01f

Det tror jeg også. Jeg er kvinne, og agerer på samme måte. Og konsekvensen av det er at det hender det blir rotete hjemme. Og det interessante da er at da blir mannfolket irritert på meg. Samme hvor likestilte de er ellers, så har de alle fleste (fra sin mor kanskje?) en underbevisst forventning om at det er hun med puppene som har det siste ansvaret for rot i heimen.

Og tilslutt viser det seg at de fleste menn egentlig vil ha en ny mamma, og det finner de, siden det finnes en del kvinner som godtar å holde heimen. Men for meg som kvinner er det omtrent umulig å finne en mann som gjør det samme. Det mest kompatible jeg har greid å finne er en mann som har blittt oppdratt av en feminist, og som gjør ganske mye. Likevel ser jeg at for å få et ordentlig ryddig hjem må jeg opp i 60-70% av husarbeidet, og eller kaste ut mannfolket og leve alene. Jeg har tatt skippertaket ganske mange ganger, og så vært nøye med å rydde mitt eget rot. Og det sklir alltid ut, fordi han roter noe mer enn han rydder. Alltid, hver eneste mann, hver eneste gang. 

Anonymkode: c48af...05f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror menn er mye flinkere enn kvinner til å dekke egne behov. De gjør jobb, så gjør de det de vil, og de spør ikke, de bare gjør det. Kvinner gjør jobb, så gjør de andre plikter, og hvis det er noe tid igjen og ingen protesterer, så gjør de det de vil. Da kræsjer tidsskjemaene. Innen mannen kommer hjem fra sykkelturen er oppvasken tatt og klærne vasket, for alternativet, at kvinnen drev med hobbyting mens mannen var på sykkeltur, faller vanskelig for mange kvinner. Jeg synes kvinner har et medansvar der.

Anonymkode: c4deb...01f

Helt enig.

Anonymkode: 24d36...03a

[RoH]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet har etterhvert blitt at så godt som alle diskusjoner utvikler seg sånn. Det er som om alt er et angrep for ham. Han trives overhodet ikke med å ta opp problemer, selv når de er små. Når det gjelder oppvask er det ikke verdens undergang, men det er håpløst hvis problemet er mer alvorlig. Vi kommer aldri videre. 

TS

Anonymkode: c4deb...01f

Dette er egentlig et ikke problem. 

Sett opp en liste over alt du anser som oppgaver som skal gjøres i huset, inkl. ute osv. så deler du arbeidet sånn du vil at oppgavene skal fordeles, sett opp når oppgavene skal gjøres, 

Så tar du med deg lista til mannen din og snakker med han om hvordan du ser for deg fordelingen av oppgaver, så kan han komme med sine kommentarer. Lista henger dere på kjøleskapet. Den delen han skal gjøre tar du aldri tak i. Etter at han glemt melk 16 ganger, farga alt klestøyet rosa et par ganger får han nok grepet på det. 

Husk på og ta med snøfresing, plenklipping, vask av biler, service på disse osv. så ikke lista blir selektiv. 

Kan ikke skjønne at dette er grunnlag for en krangel. Sånn bør en gjøre på økonomi, oppfølging av barn osv. Da ser en om fordelingen er skjev eller rettferdig 

 

[RoH]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eg trur det er fordi mange mannfolk rett og slett ikkje gidder eller har lyst. Når di har vore på jobb er "pliktene over". Eg må nestan klappa når han tar ut bosset. Han søker faktisk ros etter å ha tatt ut bosset, eg skjønner det ikkje.

Anonymkode: fcf0a...950

Å etterpå sitter du og sutrer for at han ikke ser meg på den rette måten og jeg er så sliten. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men nå skal jeg lufte min egen vrange side, sånn for balansens skyld. 

Jeg gjør altså alt husarbeidet. Og når jeg leser det du skriver der, så tenker jeg at ja, jo, tja, det ser riktig så pedagogisk og fint ut, men IKKE FAEN om jeg har tenkt å lyve og si at jeg setter pris på ting han faktisk ikke gjør når jeg selv ikke hører et kvekk selv om at jeg er flink eller grei, selv om han legger seg i en seng der sengetøyet har blitt skiftet av meg, har på seg klær som har blitt vasket av meg, har spist mat som har blitt handlet (og som regel også laget) av meg. Der går grensen.

Huff.

Anonymkode: c4deb...01f

Hvorfor er dere egentlig sammen? Ser ikke ut til at dere setter pris på hverandre overhode.

Anonymkode: c9d9c...44a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som foreslo parterapi: Vi har gått til parterapi, for husarbeid er ikke det eneste problemet vi har. Men nøyaktig det samme skjedde i terapirommet. Jeg sa at jeg ville vi skulle være flinkere til å bruke tid på hverandre som par. Han svarte at han inviterte meg til restaurant X i år X, dessuten var han nødt til å trene og jeg sa ikke takk for at han klippet plenen i forgårs. 

Anonymkode: c4deb...01f

Det der er, i mangel på andre dekkende ord, imponerende. Jeg hadde en mann med lignende nivå av selvinnsikt og diskusjonsevner - det ble ikke bedre før jeg gikk. Det er mye bedre å ha ansvaret for alt når jeg ikke har noen i huset som burde være medansvarlig. 

Anonymkode: a5e15...90b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dere egentlig sammen? Ser ikke ut til at dere setter pris på hverandre overhode.

Anonymkode: c9d9c...44a

Jeg har problemer med å se hans bidrag her, ja, og det ser heller ikke ut som han setter så stor pris på meg. Han gir i hvert fall ikke uttrykk for det.

Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg gått. Jeg har nesten gitt opp å forsøke. Vi får ikke løst problemer så lenge ikke han aksepterer at jeg lufter frustrasjon, og han ikke forteller meg om sine frustrasjoner heller.

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

12 timer siden, tingeling skrev:

Det slår meg gang på gang når jeg leser tråder på KG at det virker som om vi må, eller er forventet å skulle behandle menn som mindre intelligente. Det slutter aldri å forundre meg. Disse mennene som har spennende jobber, ofte er høyere betalt enn oss, er ledere for masse mennesker som de vet de må følge opp, klarer å planlegge turer i forbindelse med hobbyen sin osv, de blir forvandlet til handlingslammede barn i husholdningen. Barn som må få konkrete oppgavelister og ros for å ta sin del av oppgavene. Barn som må få anerkjennelse hvis de skal tåle kritikk. Hvorfor er det slik? Er hjemmet ( det felles hjemmet) fortsatt kvinnens ansvar når begge jobber fullt? 

Enig, men poenget mitt er at vi har fjernet grunnlaget for slike meningsløste diskusjoner/krangler. Det er ingenting å diskutere, når vi har klare ansvarsområder. 

Min mann hadde det iallefall med å overvurdere sin innsats tidligere. Han hadde jo støvsuget sist... selv om det var en uke siden, og jeg hadde støvsuget to ganger etter. Men det hadde han ikke langt merke til, han var overbevist om at han gjorde det sist, og at det var min tur. Nå som han vet at han skal støvsuge, alltid, så blir det ikke slike tåpelige diskusjoner. Det hjelper heller ikke at han vasket og ryddet kjøkken sist uke, for det må vaskes og ryddes etter matlaging hver dag, og han vet når det er hans jobb. 

Så vi har eliminert krangel om slikt.

Han har faktisk ikke klaget over løsning en eneste gang heller, for han vet jo hva som sto på listen vi fordelte, og at jeg tar en del ting som han slett ikke ønsker å ta. Vaske bad og toalett for eksempel. Faktisk støvsuges det oftere nå, for det er hans ansvar, og da tar han det alvorlig.

Anonymkode: 5fc2c...727

[AnonymBruker]

Konfliktløsning er vanskelig. Min forrige samboer måtte lære seg å holde seg til tema hvis det dukket opp noe. Våre første diskusjoner begynte som du forklarer, TS, men jeg gjenkjente raskt mønsteret fra min oppvekst der krangler med foreldre sjelden ble løst opp i. 

 

Det jeg gjorde var å vente til stemningen var grei og problemet var glemt, så sa jeg at jeg ville diskutere hvordan vi snakker om problemer. Det er vanlig å begynne å snakke om problemet som et tema (drar frem gamle ting, sammenligner) i stedet for å løse det. Unngå å si "du gjør alltid", " du er så" osv. Man skal alltid snakke fra seg selv og hvordan man føler seg. "Jeg vil", " jeg ønsker", "jeg føler meg".  Spør hvordan den andre parten ser for seg å løse det. Respekter at du ikke alltid har rett, og at du ikke har øyne i nakken; du kan tro at du vet alt mannen gjør/ikke gjør, men det gjør du mest sannsynlig ikke.På denne måten kan man fremdeles opprettholde kjærlighet og omsorg i en vond diskusjon. 

Bare noen tips fra ei som var i et kranglefritt samboerskap som nå er et midlertidig avstandsforhold🙂 

 

 

Anonymkode: f829c...479

[AnonymBruker]

Hm.

Jeg lurer på om jeg skal begynne i motsatt ende, med å få sagt at det er viktig for meg at han tar opp det som irriterer ham ved meg. Hvis han får til det, kanskje han blir mindre i forsvarsposisjon når også jeg tar opp ting.

TS

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

4 timer siden, RoH skrev:

Dette er egentlig et ikke problem. 

Sett opp en liste over alt du anser som oppgaver som skal gjøres i huset, inkl. ute osv. så deler du arbeidet sånn du vil at oppgavene skal fordeles, sett opp når oppgavene skal gjøres, 

Så tar du med deg lista til mannen din og snakker med han om hvordan du ser for deg fordelingen av oppgaver, så kan han komme med sine kommentarer. Lista henger dere på kjøleskapet. Den delen han skal gjøre tar du aldri tak i. Etter at han glemt melk 16 ganger, farga alt klestøyet rosa et par ganger får han nok grepet på det. 

Husk på og ta med snøfresing, plenklipping, vask av biler, service på disse osv. så ikke lista blir selektiv. 

Kan ikke skjønne at dette er grunnlag for en krangel. Sånn bør en gjøre på økonomi, oppfølging av barn osv. Da ser en om fordelingen er skjev eller rettferdig 

 

Det burde ikke vært et problem, men det er det.

Vi har forsøkt dette. Vi lagde en liste og fordelte. Vi var enige om fordelingen og jeg blandet meg ikke opp i det. Det vil si... etter et halvt år gjorde jeg det likevel. Da var jeg lei av å lete etter klær til barna hver eneste morgen fordi han ikke ryddet klær som han skulle. Jeg er ikke opptatt av å ha et hjem som ser perfekt ut. Jeg er opptatt av å ha et hjem der vi ikke har det så rotete at det blir problematiske for hverdagslige funksjoner. Men han gir helt blaffen. Han gir blaffen i diskusjonen om det. Og etter hvert har jeg fått på følelsen at han gir blaffen i meg også, siden han bare overhører det jeg sier og angriper stråmenn. Han vil ha det behagelig, og jeg kommer med ubehag.

Anonymkode: c4deb...01f

[Emmelise]

Da syntes jeg at dere skal ha en ærlig snakk sammen om dere i det hele tatt faktisk VIL være sammen, for det virker jo ikke sånn.
Kommunikasjonen kommer ikke til å bli bedre med at dere begynner å ha avsky for hverandre. Frustrasjon har det med å bygge seg opp over tid når det ikke blir tatt hånd om. Og noen ganger går det over i avsky og hat for vedkommende man er frustrert over.

For en del år siden jobbet jeg på et hotell for et ektepar. Mellom dem var det også gjerne småkrangling over fullstendig uvesentlige ting. Hun spurte f. eks. om han kunne rekke henne en bok som han satt i veien for og han sier nei. Hvorpå de da sitter i 15 minutter og kjekler om boka. De er nå skilt...

Kjekling og diskusjoner om småting som man ikke får løst er gjerne signaler at man har større problemer som man ikke snakker om. Da er det viktigst å konsentrere seg om det store problemet, elefanten i rommet, enn å snakke om hvem som skal ta oppvasken.

Men ja, har lagt merke til at enkelte menn som har "viktige" jobber med lange timer og mye lønn som kommer hjem og slår hjernen totalt av. Mannen min er sånn. Inn døren etter en jobbdag *beep* brain off. Det betyr at om jeg vil at han skal ta sin del av lasset så må jeg si ifra at det skal gjøres. "Ta ut av oppvaskmaskinen etter middag", "vask gulvet når jeg har støvsugd ferdig" osv. Han blir ikke sur for vi har allerede snakket om for lenge siden hvordan vi vil ha det, og han er en person som er nødt til å bli fortalt at det skal gjøres eller så enser han det ikke. Han sitter i sin egen boble foran en pc skjerm til han blir røsket ut av den.

De ekstremt få gangene det har vært mukking har jeg poengtert at "her gjør vi de kjipe tinga først". Hvis mannen din vil sitte og glo på tv hele kvelden så må han da gjerne det, men han skal gjøre de kjipe tinga først (som f. eks. oppvasken). Først da er det greit å gjøre de tinga man egentlig vil.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm.

Jeg lurer på om jeg skal begynne i motsatt ende, med å få sagt at det er viktig for meg at han tar opp det som irriterer ham ved meg. Hvis han får til det, kanskje han blir mindre i forsvarsposisjon når også jeg tar opp ting.

TS

Anonymkode: c4deb...01f

Hvorfor tar du det for gitt at han irriterer seg? 

Det er virkelig ikke alle som irriterer seg, og det å irritere seg er minst like skadelig for et forhold som det å ikke støvsuge.

Han begynner å støvsuge mot at du dropper irritasjon. Det er mitt forslag.

Hilsen kvinne, som ikke har forståelse for irritasjon

Anonymkode: 24d36...03a