Jeg hater mitt barn

[Gjest Anonymous]

Det virker som han har deg i sin hule hånd. Uansett hvor mye galt han gjør vet han at du er der med kaker og godord.

Vanskelig sak, ja, men jeg mener fortsatt at du bør sette foten ned.

Jeg har selv vokst opp med et veldig vanskelig forhold til min mor som var psykisk syk. Jeg visste ikke særlig mye om hva som feilte moren min, men hun var av den typen som prøvde å gjøre alt godt for meg i gode stunder. Måten jeg reagerte på det var å bli enda frekkere, og kunne ikke fordra når hun prøvde å nærme seg meg.

I ditt tilfelle er jo du frisk, men jeg føler litt på meg den irritasjonen han har når du liksom gir litt etter uansett hva han har gjort. I mitt tilfelle hadde det vært mye bedre med en mor som ga meg huden full og etterpå kutta meg helt ut i perioder. Da tror jeg samvittigheten min hadde fått litt å bryne seg på. Jeg hata å se min mor svak. Hun ble liksom litt mindreverdig i mine øyne. Uff...

[Gjest Anonymous]

Glemte å få med at å være uønska av sin egen mor merker en unge med en gang.

Det var tilfellet hos meg, moren min sa det aldri direkte men det er noe som ligger i luften og aldri trenger å uttales. Antar sønnen din har denne følelsen og spiller på din dårlige samvittighet. Det gjorde iallefall jeg.

Ønsker deg lykke til fortsatt, og bruk kreftene på resten av familien først og fremst.

Vet ikke om det finnes noen superløsning på problemet deres, avstand blir vel det beste. Og når dere er sammen er det sikkert lurt å bare være sammen korte perioder om gangen.

Du skal iallefall ha god samvittighet for du har gjort mye mer for han enn han fortjener!

[nallemaja]

de som oppfører seg sånn, og som driver med faenskap"bare for morroskyld" gjør ikke dette bare for morro skyld. de har det vondt, men klarer kanskje ikke å sette ord på følesene sine, de har kanskje havnet inn i en ond sirkel som etter mange år har gjort dem harde og "følelsesløse".

Kanskje gutten din har opplevd noe virkelig fælt i veldig ung alder som han aldri har fortalt noen, og som han senere ikke har visst hvordan han skulle takle, og har derfor reagert med å være utagerende og vanskelig. Det at han er værst mot dere som er hans nermeste er jo på en måte en tillitserklæring, om enn en godt skjult og en sårende tillitserklærling. Kanskje det ubevisst er for å sette deres kjærlighet på prøve? Tror denne gutten har store problemer, og de har nok vokst seg så store inne i ham at han derfor ikke klarer å takle at andre har det vond. Tror det er viktig at han får hjelp før det er for seint. Når han er 18 er han myndig og kan gjøre akkurat som han selv vil :-(

Jeg syns synd på både deg som mamma, og pappaen og søskene, og også veldig synd på han som har det sånn. Personlig tror jeg at ingen liker å være slemme, men at de er det fordi de har det vondt(bevisst eller ubevisst), og da syns jeg forferdelig synd på han!

Jeg ville iallefall ikke fulgt rådet du fikk om å vise han det du har skrevet her. En ting er at han kanskje burde få se og vite hvor vondt det gjør deg at han behandler deg slik, men du har også skrevet at han har vært et problem helt siden han kom til verden. Det bør ingen barn,om de er aldri så store eller til og med voksne, få vite. Det ville iallefall ødelagt meg helt om mamma og pappa fortalte meg at de har sett meg som en belastning og et problem helt siden jeg var lita. Da har jo ikke engang barndommen min vært noe verd.

vil bare ønske dere lykke til, og håper dere kan få hjelp som virkelig hjelper

[Gjest Anonymous]

Jeg veit han sliter mer enn han vil ut med,han har selv tatt kontakt med psykologtjenesten på videregående og det har jeg skrytt av til ham,synes det er fornuftig. av ham å snakke med noen så lenge han ikke vil snakke med meg har jeg sagt.

Selv om jeg skal være voksen så ble jeg såret idag da han ikke gir et lyd ifra seg for å takke for gavene og kaken. Jeg gjør det for ham,i mine øyne er det min plikt og ikke en glede,men han skal ha det alle unga våre har,nemlig en bursdag,samme hvor den skal være.

Han ønsket seg Van Gils parfymen og henry choise klær og det fikk han,men han tar det som en selvfølge.

Kanskje han har kastet både kaken og gavene eller gitt de vekk videre,ikke vet jeg.

Ingenting som kommer fra oss er bra nok.

Men hadde jeg ikke stilt opp,så hadde jeg fått på pukkelen da også.

Og jeg tror gutten har det kjempevondt,for som en annen her inne sa" så er det ingen som ønsker å være slemme.

Men jeg forstår de fornuftige ordene her inne,jeg er enig ,menjeg føler ikke noe,jeg er så sliten.

Jeg ønsker ham alt vel egentlig,men min egen frustrasjon,tårer og mangel på søvn,redsel og bekymringer gjør at jeg ikke har mer og gi ham.

Derfor ba jeg om hjelp av barnevernet med hybel og tilsyn.

Jeg fikser ikke mer,jeg kan ikke gi ham det han trenger.

Nå må jeg lappe sammen hjemmet vårt her.

Det får gå noen dager til neste sms nå,jeg forstår at jeg ikke kan kutte kontakten,det gjør bare vondt verre,med mine sms så skjønner han jo at mamma sin dør står åpen. Men døren står ikke på vidt gap lenger.

Kommer han nå så kommer han som gjest i den forstand at han ikke kan komme valsende inn dørene og lage bråk. Da er det rett ut,for han har tross alt et annet hjem nå.

[Gjest Anonymous]

det kommer ingenting godt ut av at du hater ham...prøv med å vise ham at du er glad i ham. uansett hvor fælt det kan virke...prøv å prat med ham hvorfor han oppfører seg som han gjør..prøv å få ham med til en spesialist ,gjerne en psykolog....han har vært sånn hele livet sier du...har du noengang gjort noe som kan være opphavet til hans oppførsel?

[Amanja]

Jeg tror du innerst inne er veldig glad i gutten din, men det er LOV å være sliten og lei. Jeg skjønner deg godt. Prøv å redusere kontakten med ham litt, for en periode, kanskje det hjelper? Jeg vet ikke, har ikke vært i samme situasjon. Men du skal vite at jeg føler med deg og forstår deg.

[Fat Sally Lee]

Jeg synes det høres ut som om sønnen din trenger en støttekontakt han kan se opp til.

Dette er noe av det sterkeste jeg har lest, og jeg forstår at du er sliten. Men ikke kutt kontakten helt! Det vil gjøre vondt verre, det er tydelig at sønnen din enten er deprimert eller psykopatisk, lider av mangel på følelser.

Han bør absolutt få en grundig psykologisk undersøkelse, mennesker med normale følelser snur ikke ryggen til og går fra sin gråtende mor. Husk at han er på ingen måte voksen, 17 år gammel. Å miste kontakten med familien vil helt sikkert gjøre vondt verre, selv om det kanskje virker som at det er det han vil.

Sender deg en klem, vet det er en fattig trøst, men det er alt jeg har å tilby...

Lykke til!

[koldbruna]

Jeg vil først gi deg en

Det var vondt å lese hva du går igjenom.Jeg har hatt kontakt med en gutt som var akkurat sånn du beskriver,og foreldrene til slutt ikke maktet mer.

Barnevernet tok over omsorgen da gutten fylte 16.

Jeg tok med med denne gutten på tur med andre fosterbarn,og etter hvert ble han trygg og åpnet seg,fortalte hvorfor han oppførte seg sånn.

Han fikk hjelp og i dag fungerer han godt,men forholdet til foreldrene er ikke noe bedre.

Jeg vet ikke hva som ble sagt den gang,har heller aldri spurt,og jeg vet ikke årsaken til at forholdet mellom gutten og foreldre ikke er bedre i dag.

Men jeg ser en Ung Mann på 26 år som er takknemelig for den hjelpen han fikk,at han fikk ett nytt hjem,en familie som hadde tid til gutten.

Ellers så kanskje det kan være en ide for gutten din at han tar kontakt med Landsforeningen for Barnevernsbarn.

http://www.barnevernsbarna.no/

Koldbruna

[Gjest Anonymous]

Han bor i hybel med tilsyn nå,der har han det godt og rolig og han trenger noen som møter ham med smil og forståelse,jeg hadde ikke mer å gi.

Når man er mor så går følelsene så opp og ned.

Han fylte året for 2 dager siden og idag sendte han sms og takket,etetr en lang stund ringte han også,godt humør og sa han ville ringe opp igjen om en stund.

Jeg savner han men jeg savner ikke ansvaret.

For der kommer jeg til kort.

Han fortalte meg at han nå har blitt utvist fra skolen igjen idag og det er bare falske unnskyldninger og missforståelser sier han.

Men jeg går ikke inn på noen diskusjon med han om det.

Jeg var bare positiv og glad i stemmen.

Dette var en lettelsens dag.

Jeg er glad i ham men jeg er ikke glad i alt det gale han gjør.

Faren min sa en gang" det finnes ikke noe mer urimelige mennesker her i verden enn ungdommer"

Og jeg tror jammen gammer,n har rett jeg.

[Annie]

Har ikke noe mer fornuftig å si enn å sende deg en klem!

[Maxine Grey]

Overskriften i tråden din er feil:

Du hater så visst ikke ditt barn.

Du har gitt og gitt etter beste evne så langt du har maktet.

Av og til kommer det barn til verden som trenger mer hjelp enn mor og far er i stand til å gi.

Ikke alltid står andre parat til å ta over der mor og far ikke makter mer.

Så prøver man da å ta seg sammen, og gi enda litt mer, og enda litt, og enda litt--

og så ryker strikken.

DET er ikke hat.

Jeg sender deg en klem, og sier:

Du hater ikke. Du elsker. Det at du bryr deg forteller meg det.

[Gjest gjesta]

Så fint skrevet Maxine. Og jeg tror absolutt at du har rett.

[Uni]

Jeg har bare hatt ett år med psykologi, men jeg synes sønnen din høres fryktelig ut som en psykopat... han gir blaffen i andre, forstår ikke andres følelser, gjør ting han vet sårer kun fordi han selv har lyst, gjør alt ut ifra rene egoistiske tanker, manipulerer folk, og ingenting er hans feil? Der har vi en psykopat...

Det at de andre ungene dine er normale, sier jo også noe om at det ikke er deres feil, men noe som er spesielt med sønnen din.

Jeg aner ikke hva du kan gjøre med en psykopatisk sønn, men vit at han feks aldri vil gjøre deg en tjeneste uten å tjene på det selv. En psykopat tenker kun på hvordan han selv kan utnytte alt og alle for egen fordel. Om han ikke tjener på å være hyggelig, så vil han ikke være det.

Vil du feks at han skal gjøre deg en tjeneste, så er du nødt å gi ham noe igjen for det, og gjør ikke tjenester for ham uten å kreve noe igjen for det (for da får du aldri noe igjen heller)

Bare som en sen advarsel...

[smilla1]

Overskriften i tråden din er feil:

Du hater så visst ikke ditt barn.

Du har gitt og gitt etter beste evne så langt du har maktet.

Av og til kommer det barn til verden som trenger mer hjelp enn mor og far er i stand til å gi.

Ikke alltid står andre parat til å ta over der mor og far ikke makter mer.

Så prøver man da å ta seg sammen, og gi enda litt mer, og enda litt, og enda litt--

og så ryker strikken.

DET er ikke hat.

Du hater ikke. Du elsker. Det at du bryr deg forteller det.

Må bare få henge meg på dette innlegget.

Tror det er lenge siden jeg har lest en historie som har grepet meg så mye som din har.

Vil få lov å gi deg en god

Stå på og ta vare på deg selv!

det er ingen av de rundt deg som har det bra om ikke du har det bra.

Håper virkelig det går bra med deg :dagensrose:

[-ida-]

Vil bare gi deg en klem for det fortjener du virkelig!!

[søndagsengel?]

de som oppfører seg sånn, og som driver med faenskap"bare for morroskyld" gjør ikke dette bare for morro skyld. de har det vondt, men klarer kanskje ikke å sette ord på følesene sine, de har kanskje havnet inn i en ond sirkel som etter mange år har gjort dem harde og "følelsesløse".

Kanskje gutten din har opplevd noe virkelig fælt i veldig ung alder som han aldri har fortalt noen, og som han senere ikke har visst hvordan han skulle takle, og har derfor reagert med å være utagerende og vanskelig. Det at han er værst mot dere som er hans nermeste er jo på en måte en tillitserklæring, om enn en godt skjult og en sårende tillitserklærling. Kanskje det ubevisst er for å sette deres kjærlighet på prøve? Tror denne gutten har store problemer, og de har nok vokst seg så store inne i ham at han derfor ikke klarer å takle at andre har det vond. Tror det er viktig at han får hjelp før det er for seint. Når han er 18 er han myndig og kan gjøre akkurat som han selv vil :-(

Jeg syns synd på både deg som mamma, og pappaen og søskene, og også veldig synd på han som har det sånn. Personlig tror jeg at ingen liker å være slemme, men at de er det fordi de har det vondt(bevisst eller ubevisst), og da syns jeg forferdelig synd på han!

Jeg ville iallefall ikke fulgt rådet du fikk om å vise han det du har skrevet her. En ting er at han kanskje burde få se og vite hvor vondt det gjør deg at han behandler deg slik, men du har også skrevet at han har vært et problem helt siden han kom til verden. Det bør ingen barn,om de er aldri så store eller til og med voksne, få vite. Det ville iallefall ødelagt meg helt om mamma og pappa fortalte meg at de har sett meg som en belastning og et problem helt siden jeg var lita. Da har jo ikke engang barndommen min vært noe verd.

vil bare ønske dere lykke til, og håper dere kan få hjelp som virkelig hjelper

Enig med deg! :enig_animasjon:

[AnonymBruker]

Det er trist

Anonymkode: 18f68...b57

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er trist

Anonymkode: 18f68...b57

Kjære deg! Tråden er fra 2005.....

Anonymkode: b7e54...14f

[TinaChristina]

Kan det være at denne gutten har antisosial personlighetsforstyrrelse? Isåfall vil det ikke nytte å skaffe hjelp til han. Før trodde man at denne lidelsen ble skapt i barndommen, men det er nå bevist å være medfødt. Og dersom dere har gitt han en omsorgsfull og trygg barndom, kan det høres ut som han er født annerledes. Eller kan han ha opplevd noe som dere ikke er klar over?

Dette må være vondt og dersom dere har snakket med han om hva dere føler, og han ikke reagerer, ville jeg faktisk kuttet han ut av livet mitt. For dette er ødeleggende for alle parter.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Kan det være at denne gutten har antisosial personlighetsforstyrrelse? Isåfall vil det ikke nytte å skaffe hjelp til han. Før trodde man at denne lidelsen ble skapt i barndommen, men det er nå bevist å være medfødt. Og dersom dere har gitt han en omsorgsfull og trygg barndom, kan det høres ut som han er født annerledes. Eller kan han ha opplevd noe som dere ikke er klar over?

Dette må være vondt og dersom dere har snakket med han om hva dere føler, og han ikke reagerer, ville jeg faktisk kuttet han ut av livet mitt. For dette er ødeleggende for alle parter.

Det har sikkert endret seg på disse 12 årene.

Anonymkode: 3be10...82d