Mora til døde Angelica

[Gjest chisandra]

"I all hovedsak fremkommer det i disse samtalene at Angelica hadde det bra på skolen. Angelica blir beskrevet som "vennlig overfor lærere og medelever". Angelica svarer også at hun trives på skolen"

Er det slikt som kommer frem de få gangene Angelica selv fikk ytre seg?

Endret 21. mars 2018 av chisandra

[AnonymBruker]

Nei. Jeg tror det er mye skam og fornektelse av skyld og skylapper. Hun har ikke ønsket sin datter død. Hun har forgjeves lett etter årsaker, men ikke turt å se på seg selv. 

Anonymkode: 45eb5...034

[Rotemor]

«Vanskelig å komme i kontakt med tiltalte og Angelica» går igjen i de aller fleste vitneforklaringene.... 

[Gjest Inverness]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg tror det er mye skam og fornektelse av skyld og skylapper. Hun har ikke ønsket sin datter død. Hun har forgjeves lett etter årsaker, men ikke turt å se på seg selv. 

Anonymkode: 45eb5...034

hun gav hvertfall blankt faen mot slutten samme om hun ville henne død eller ikke. Det å ikke gjøre noe er også en forbrytelse

[AnonymBruker]

Er enig i synspunktet til forfatteren i NRK-artikkelen som ble lagt ut. Ofte er det en kamp å få rett og god behandling, det er ikke gitt at man får det bare man går inn helsevesenets dører. 

I denne saken har enkelte forsøkt å følge opp, men tiltalte har valgt å ikke møte opp. Hun var ikke fornøyd med den hjelpen hun fikk.

Anonymkode: 985c3...f18

[Frida]

10 minutter siden, chisandra skrev:

"I all hovedsak fremkommer det i disse samtalene at Angelica hadde det bra på skolen. Angelica blir beskrevet som "vennlig overfor lærere og medelever". Angelica svarer også at hun trives på skolen"

Er det slikt som kommer frem de få gangene Angelica selv fikk ytre seg?

Dette har jeg også merket meg. 

Fra gårsdagens vitneavhør: Budstikka 

10:07

Vitnet forteller at hun opplevde å ha en god samtale på tomannshånd med Angelica.

– Hun forteller at hun har det bra på skolen, at hun har gode venner hun går tur med og som hun er sammen med på fritiden. Jeg opplevde Angelica som en jente med mange ressurser forteller vitnet.

På spørsmål fra aktor Dymbe om hvordan Angelica fremsto forteller hun at "Angelica satt rett overfor meg og jeg hadde blikk-kontakt med henne".

– Hun fortalte villig om hvordan hun hadde det. Jeg fikk ikke opplevelse av at hun var en sjenert jente, sier vitnet.

Fra skolen skal barnevernet ha fått vite at Angelica var en stille og beskjeden jente som fungerte greit i klassemiljøet og hadde venner.

Dette var i mars 2014. Synd at den den gode utviklingen ikke fikk fortsette. Godt å se at noen har sett jenta, men samtidig alarmerende at beskrivelsene av henne er så vidt forskjellig. En forklaring kan være at så få fikk snakke med henne på tomannshånd. Jeg har kun fått med meg to personer som har fått snakket med A alene. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Uff da skrev:

Jeg skjønner godt at mange syntes dette er en trisk og vanskelig sak, noe jeg selv også syntes. Men jeg syntes også det er viktig å følge med for jeg tror den allmenne oppfatningen er at denne saken aldri skulle vært i retten. Man tror at det er politiet som er helt på "jordet" og at mor aldri skulle vært tiltalt. Hvis man setter seg inn i saken så er dette en viktig rettsak der man forhåpentlig kan gjøre endringer i alle hjelpeorganene som har vært tilstedet i denne saken. Problematikken rundt det at en foreldre tar barnet ut av skolen, flytter ofte og unnlater å komme til avtaler og ikke minst det at barnevernet "kaster" saken over til neste kommune med en gang det er meldt flytting. Kanskje vil det bli gjort endringer til det bedre og at man kan ta lærdom av denne saken. Jeg håper det....men er dessvere ikke sikker. Jeg vil forøvrig legge til at jeg syntes både helsevesen og skole har strekt seg langt for å imøtekomme mor, kanskje mer enn hva som er vanlig praksis. 

Jeg tror ikke den allmenne oppfatning av saken er at den ikke skulle bli tatt for retten!! Langt ifra!

Anonymkode: 41e3b...798

 

Innegget er ryddet for spekulasjoner og nedsettende utsagn.

Yvonne (mod)

Endret 21. mars 2018 av Yvonne

[SoftKitty]

Det er jo ikke relevant ikke med artikler der folk forteller om at de slet med å få hjelp av helsevesnet. Det er jo lagt frem mange bevis i denne saken på at helsevesenet forsøkte å få A til behandling og komme i kontakt med tiltalte. De meldte til og med til barnevernet at hun ikke møtte til behandling.. Og tiltalte utsatte selv innleggelse på sykehus i en halv måned (fra 15. til 31. desember) og selv da sa hun at hun ikke ville at A skulle legges inn. Hun dro også til en hytte, løy til fastlegen om at de var i utlandet ++ Dette er ikke synsing eller helsefolk som skylder på hverandre, det er bevis også lagt frem av politiet. Det er jo ikke relevant i det hele tatt at andre har opplevd at det er vanskelig å få hjelp!

[SoftKitty]

En ting jeg la merke til idag, fra Budstikka:

13:35 I flere brev på vårparten 2013 skriver tiltalte (.......)

13:40   I et brev sendt senere samme år skriver tiltalte: (.......) Om sykehusinnleggelse, skriver den tiltalte moren: «Du blir sperret inn, lagt i remmer og tvangsfôret og du risikerer å måtte bli der i mange år. Det vil ikke gjøre deg noe bedre. Vi vil miste deg og du vil miste oss».

 

Er alt de skriver i referatet kl. 13:40 fra samme brev? A ble vel ikke lagt inn før desember 2014. Det er jo ikke rart hun var redd for sykehuset hvis det er sånt hun fikk høre om det å bli lagt inn. Dette viser jo også at kritikken og motviljen mot sykehusoppholdet på Drammen var noe tiltalte hadde bestemt seg for lenge før innleggelsen...ergo ikke basert på den faktiske innleggelsen i 2014-2015.

Det er vel heller ingen som legger 12 år gamle anorektiske jenter i remmer....? Hvor har moren fått disse ideene fra? Har hun selv vært innlagt noen gang, har det kommet frem?

 

Tar høyde for at A har vært innlagt flere ganger og at jeg har misset det... rett på meg isåfall.

Endret 21. mars 2018 av SoftKitty

[AnonymBruker]

6 minutter siden, SoftKitty skrev:

Det er jo ikke relevant ikke med artikler der folk forteller om at de slet med å få hjelp av helsevesnet. Det er jo lagt frem mange bevis i denne saken på at helsevesenet forsøkte å få A til behandling og komme i kontakt med tiltalte. De meldte til og med til barnevernet at hun ikke møtte til behandling.. Og tiltalte utsatte selv innleggelse på sykehus i en halv måned (fra 15. til 31. desember) og selv da sa hun at hun ikke ville at A skulle legges inn. Hun dro også til en hytte, løy til fastlegen om at de var i utlandet ++ Dette er ikke synsing eller helsefolk som skylder på hverandre, det er bevis også lagt frem av politiet. Det er jo ikke relevant i det hele tatt at andre har opplevd at det er vanskelig å få hjelp!

Ja, helt enig!

Anonymkode: 7fdbe...473

[AnonymBruker]

Jeg synes enkelte har en litt for svart/hvitt-tenkning her. Det ødelegger litt for debatten for min del. Det er vel tydelig at mor og datter har hatt en vanvittig symbiose som blir ytterligere forsterket av datterens anoreksi. Etter min oppfatning, har det gått så langt at tiltalte ikke lengre klarer å avgrense egne følelser, ja, seg selv om du vil, fra datteren sin. Det er uhyre usunt og et veldig vanlig fenomen hos enkelte med personlighetsforstyrrelser. Man mangler evnen til å regulere nærhet og avstand og de har vært altfor tett på hverandre. Det virker som om mor har oppfattet det meste av hjelpen som truende og skremmende. Det hjelper heller ikke at anoreksi er en sykdom som kan føre til svært appellerende kommunikasjon i form av trusler og redsel fra den syke. Hun har nok på sitt katastrofale vis, prøve å beskytte datteren, men har endt opp med å beskytte selve sykdommen. Det er ufattelig at det gikk så langt som det gikk. 

Når det er sagt, så kjenner jeg veldig igjen unngåelsesatferden som kan oppstå i hjelpeapparatet. På den avdelingen jeg jobber på, er det uhyre sjeldent at vi melder saker til barnevernet (altfor sjeldent spør du meg), nettopp fordi en anser foreldre som de beste omsorgspersoner. Dette tror jeg går igjen over alt, vi ser terminale pasienter som bør få slippe, men hvor legen ikke orker å fortelle familien at det mest humane er å avslutte behandling. Vi er redde for konfrontasjoner, redde for å overstyre. Tror også bystander-effekten ikke bør underskrives, man tenker at noen må jo gjøre noe. Og jo flere instanser, jo lettere er det å tenke nettopp dette. Ansvaret fragmenteres. 

Det er lov å ha to tanker i hodet på en gang. Tiltalte hadde omsorg for sin datter, som åpenbart var altfor syk til å kunne bestemme noe som helst rundt ernæring. Jeg bare fatter ikke at profesjonelle behandlere aksepterte mors unngåelsesatferd i tillegg. 

Anonymkode: efaf1...502

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke mor er uten skyld jeg mener det er for enkelt å legge all skyld på mor som har levd med dette i 7 år,  

verden er ikke svart hvit og det er i allefall ikke denne saken.

Legger ved en artikel fra NRK 

Hei, kjempefint om du bare linker til ting som andre sier, det blir altfor langt i en forum-post. Den artikkelen du linket til har ingenting med saken å gjøre, i tillegg til at den er skrevet av noen som ikke satt på den informasjonen vi sitter på nå. Det er forøvrig flere, også i denne tråden, som mener spesielt barnevernet burde vært mye tøffere på banen i denne saken, og at det er flere som var alt for slapp i oppfølgingen. 

Likevel: dette endrer ikke det faktum at mor UNDRO datteren sin fra behandling igjen og igjen, og dikterte hva det var greit å snakke med A om og ikke. Jo, all skyld er på mor for at A. døde - hadde A vært innlagt ville hun ikke dødd av avmagring. Dette vet vi, fordi hun gikk opp i vekt da hun var innlagt, og ned i vekt da hun var sammen med mor. Det betyr ikke at ikke barnevern og fastlege skulle gjort mer, MYE mer, og har enormt mye å lære av saken. Men de har allerde fått sin kritikk, nå er det mor som er tiltalt, og det er DET saken dreier seg om - ikke om mors påståtte mobbing av datteren.

Anonymkode: f2ff6...12b

 

Innlegget er redigert for sitering av slettet innhold.

Yvonne (mod)

Endret 21. mars 2018 av Yvonne

[AnonymBruker]

Fikk svar fra budstikka nå ang spørsmål jeg sendte om saken. De bruker all tid på arbeidet med saken, så de har ikke kapasitet til å svare på så mange spørsmål, noe som er helt forståelig! Men jeg fikk svar på det jeg egentlig lurte mest på og det var disse dagene flere her også har spurt om med tanke på at noen steder har der stått at saken varer i 7 uker, noen steder til 6. april og i dag sto det at det er igjen tre dager av rettssaken.

Det de sa er at det skal være siste del av bevisfremleggingen i morgen, og så er det ikke noe mer før 4. og 5. april hvor det skal være prosedyrer og straffepåstand. Den siste dagen vil man muligens få vite litt mer om når dommen blir klar.

Anonymkode: ab505...bab

[moroklompen]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare lurer hvor mange av dere som svarer her har hatt et barn som har blitt mobbet og ikke blitt tatt på alvor av skolen når man sier i fra??

 

Anonymkode: 8683b...73a                            En ting kan jeg opplyse om og det er at det ikke er mange her som hadde isolert barnet sitt mens det sakte døde på en hytte etter å ha sabotert alt av helsehjelp. Hva skolene har gjort, som nå er grundig dokumentert, eller ikke gjort har lite å gjøre med handlingene til mor i denne saken. 

[Gjest chisandra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det de sa er at det skal være siste del av bevisfremleggingen i morgen, og så er det ikke noe mer før 4. og 5. april hvor det skal være prosedyrer og straffepåstand. Den siste dagen vil man muligens få vite litt mer om når dommen blir klar.

Anonymkode: ab505...bab

Tusen takk for at du spør Budstikka, og at du oppdaterer oss. 

[AnonymBruker]

Kan vi ikke bare forholde oss til diagnosen fra rettspsykiaterne? Det er ingen her som kommer opp med noe lurt de ikke har tenkt på. 

Anonymkode: af65c...d63

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan vi ikke bare forholde oss til diagnosen fra rettspsykiaterne? Det er ingen her som kommer opp med noe lurt de ikke har tenkt på. 

Anonymkode: af65c...d63

Det har vel vært flere og de er jo ikke enige de heller. så hvem av de skal man forholde seg til?

Anonymkode: 8683b...73a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det har vel vært flere og de er jo ikke enige de heller. så hvem av de skal man forholde seg til?

Anonymkode: 8683b...73a

Vi forholder oss til de som ble oppnevnt av retten. Den psykologenrapporten som kom med ptsd ble underkjent. dramatiserende pf er gjeldende diagnose. 

Anonymkode: af65c...d63

[Vampyrina]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk svar fra budstikka nå ang spørsmål jeg sendte om saken. De bruker all tid på arbeidet med saken, så de har ikke kapasitet til å svare på så mange spørsmål, noe som er helt forståelig! Men jeg fikk svar på det jeg egentlig lurte mest på og det var disse dagene flere her også har spurt om med tanke på at noen steder har der stått at saken varer i 7 uker, noen steder til 6. april og i dag sto det at det er igjen tre dager av rettssaken.

Det de sa er at det skal være siste del av bevisfremleggingen i morgen, og så er det ikke noe mer før 4. og 5. april hvor det skal være prosedyrer og straffepåstand. Den siste dagen vil man muligens få vite litt mer om når dommen blir klar.

Anonymkode: ab505...bab

Takk for info!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mmmwhatever skrev:

 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes enkelte har en litt for svart/hvitt-tenkning her. Det ødelegger litt for debatten for min del. Det er vel tydelig at mor og datter har hatt en vanvittig symbiose som blir ytterligere forsterket av datterens anoreksi. Etter min oppfatning, har det gått så langt at tiltalte ikke lengre klarer å avgrense egne følelser, ja, seg selv om du vil, fra datteren sin. Det er uhyre usunt og et veldig vanlig fenomen hos enkelte med personlighetsforstyrrelser. Man mangler evnen til å regulere nærhet og avstand og de har vært altfor tett på hverandre. Det virker som om mor har oppfattet det meste av hjelpen som truende og skremmende. Det hjelper heller ikke at anoreksi er en sykdom som kan føre til svært appellerende kommunikasjon i form av trusler og redsel fra den syke. Hun har nok på sitt katastrofale vis, prøve å beskytte datteren, men har endt opp med å beskytte selve sykdommen. Det er ufattelig at det gikk så langt som det gikk. 

Når det er sagt, så kjenner jeg veldig igjen unngåelsesatferden som kan oppstå i hjelpeapparatet. På den avdelingen jeg jobber på, er det uhyre sjeldent at vi melder saker til barnevernet (altfor sjeldent spør du meg), nettopp fordi en anser foreldre som de beste omsorgspersoner. Dette tror jeg går igjen over alt, vi ser terminale pasienter som bør få slippe, men hvor legen ikke orker å fortelle familien at det mest humane er å avslutte behandling. Vi er redde for konfrontasjoner, redde for å overstyre. Tror også bystander-effekten ikke bør underskrives, man tenker at noen må jo gjøre noe. Og jo flere instanser, jo lettere er det å tenke nettopp dette. Ansvaret fragmenteres. 

Det er lov å ha to tanker i hodet på en gang. Tiltalte hadde omsorg for sin datter, som åpenbart var altfor syk til å kunne bestemme noe som helst rundt ernæring. Jeg bare fatter ikke at profesjonelle behandlere aksepterte mors unngåelsesatferd i tillegg. 

Anonymkode: efaf1...502

 

Takk for at dere er bedre til å ordlegge dere enn meg....

Anonymkode: 8683b...73a