Erna nedprioriterer forsvaret

[Druid]

1 time siden, T-Rex skrev:

Kan du stave dette? For jeg forstår det ikke. Nå er jeg litt tett da. Så har forståelse for det om du ikke gidder.

Okay.

1. Russland har en nasjonal forsvarsdoktrine som ble etablert etter krigen . Den er veldig enkel og ekstremt kynisk : Det skal aldri mere være militære kamper på russisk jord. Forsvarsopplegget deres er derfor delt opp i massiv atomgjengjeldelse og krigføring i naboland. Dette var prinsippet for warsawapakten, hvilket er den rasjonelle årsaken til at tidligere jernteppeland er ekstremt lite begeistret for russland; de vet hvor kampene kommer til å stå. Denne er velkjent og styrer nesten alt russerene gjør militært, og vi vet om den , så det er ikke noe som er uventet her. 

2.NATO er fortsatt i fiendebildet i russland. Heller ikke noe nytt. NATO sedimenterer USA som supermakt, Russland har motivasjonen for å være supermakt; så langt vi ser framtiden, kommer ikkke Russland til å melde seg inn i NATO. 

Dette høres kansje selvfølgelig ut, men det er en måte å tenke på i NATO for tiden, som FORUTSETTER at Russland skal akseptere og evt melde seg inn. NATO sender jevnlig invitasjoner til land som ligger innen angrepsonen av Russland med invitasjon om medlemskap.

I praksis er dette NATO  som gjør aktive steg med en uutalt oppfordring til krig mot russland. Fra russisk side finnes det ingen annen måte å forstå dette på.

Dette var den ustabile situasjonen som var etablert når Ukrainia fikk interne problemer. 

Men vi må ta en liten stikkvei i historien: Da Sovjet smuldret sammen, satt Russland med ett problem. Siden all forsvarsfokus hadde vært på å bruke buffer-land, så betydde det at russland hadde mange viktige og strategiske forsvarsinstalasjoner i andre sovjetrepublikker. Og russland hadde javnt over dårlig økonomi: det var ikke overkommelig å bare flytte dem og bygge dem opp andre steder. Hva de derimot hadde, var olje og gass og historisk diplomatisk relasjon med de fleste landene. 

Krim hadde tradisjonelt hørt hjemme i russland, men siden halvøya sitter fast i Ukrainia, så betyr det at all infrastruktur kommer via Ukraina. For en ordinær halvøy er det uproblematisk, men i forhold til en enorm, "hemmelig" forsvarsinstallasjon, er det rimelig viktig å ha kontroll over vei, strøm og vann. 

Så man kom til en løsning : Russland "ga" Krim til ukrainia mot at Ukrainia knyttet tette økonomiske -politiske bånd mot Russland. I dette bildet kom det at Russland betalte leie for forsvarinstallasjonen på Krim, og leverte billig gass til Ukrainia, og i tillegg ga dem økonomisk kompensasjon for gassledningen til EU. Dette var en diplomatisk pakt der Russland kunne være trygg på at krimhalvøya i praksis var russisk på alle viktige nivåer utenfor kartet og at ukrainia fikk økonomiske stimmulanser som motiverte dem til å se østover. 

Ukarinia er i praksis delt i to, på den ene siden av elva er det stort sett jordbruksland. De er netto matvareprodusent. Andre siden er industri og videreforedling. Jorbruksområdene er best tjent med avtalen med Russland (de får billig gass og drivstoff og gode priser for varene ) Industriområdene er best tjent med å få avtale med EU.

Husker du den kommentaren om at gamle jernteppeland misliker prospektet om russisk forsvarspolicy?  Gjelder i Ukrainia også, og spesielt i vest. Hele denne avtalen om Krim? Politisk og økonomisk korrupsjon er begrep  som fort kommer opp.

Så i deler av det politiske miljøet i Ukrainia finnes det et ØNSKE om å etablere en nærere kontakt med EU, og også NATO for den saks skyld. Ingenting konkret; ingen som vasser til anklene i bensin, lever lenge hvis de ikke klarer styre røykesuget. Det betyr ikke at man ikke har det.

Så når en vestlig orientert, populistisk politiker kom i posisjon, fikk man akkurat den reaksjonen man kunne vente. Den geopolitiske situasjonen mellom NATO og russland var i konfliktmodus, den lokalpolitiske stabiliten i Ukrainia vaklet og Russland var under styre av en ambisiøs sovjetrussisk byrokrat: sett i ettertid, fantes det absolutt ingen alternativ sluttløsning: det eneste spørsmålet handlet om antall lik i pose og hvor stor ringvirkning det ville få utover Ukrainia.

Dette er ikke i seg selv veldig problematisk: Vi har mye større geopolitiske hotspots i verden enn dette. Det som ER problematisk til det nivået som bør skremme vannet av enhvert tenkene menneske: NATO og EU styres og administreres i stor grad av mennesker som kun kjenner denne geopolitiske virkeligheten og denne typen reaksjoner; De er stort sett alle vokst opp i etterkrigstiden og under den kalde krigen. Dette var barneskolepensum, inklusiv hva man skulle gjøre når ICBM'ene kom. 

På tross av dette var de i stor grad uforberedt og overasket over det ENESTE alternativet som kunne dukket opp, ett alternativ DE SELV ville valgt hvis brettet var snudd.

 

Endret 7. februar 2018 av Druid

[T-Rex]

1 hour ago, Druid said:

Nei, det er nettopp det vi ikke gjør.  Sentraliseringsiveren er den som gir oss større robusthet, og fremtidige muligheter. 

Altså , vi er i UTGANGSPUNKTET halvparten så befolket som Sverige. Sverige HAR en fortetningsstrategi, så selv om det ser ut som de bare er dobbel befolkningstetthet, så er den i praktisk-økonomisk nivå nærmere fire ganger så stor.

Problemet i Norge er ikke bare at vi ikke har en helhetlig fortetningsstrategi, vi har en målrettet spredningsstrategi, som i praksis over tid ødelegger samfunnet både infrastruktur og økonomisk.

På den positive siden, er vi typsik ikke verdt å okkupere. Akkurat der har det ikke endret seg nevneverdig siden 2. verdenskrig. 

Nå må du I HVERT FALL forklare.

[Druid]

2 minutter siden, T-Rex skrev:

Nå må du I HVERT FALL forklare.

Mesteparten av samfunnskostnadene i ett samfunn, er ikke befolkningsstyrt, men befolkningsTETTHET styrt.

Altså vi er en populasjon som er på størrelsen med ett utvidet London.

Det er utfordringer knyttet til befolkningsmassen også, altså har du 50 mill personer vil du ha tilgang til spisskompetanse du kansje ikke finner blandt 5 millioner, fordi han kansje er fordelt på 1 per 10 millioner. 

Men hvis vi setter opp ett regnestykke som sier  hvor mange lærere, hvor mange leger, hvor mange meter vei, hvor mange energiverk osv, så øker kosten direkte linært med befolkningstettheten: det koster dobbelt så mye for vei i Norge i forhold til Sverige og 10 ganger så mye som i danmark: ikke fordi det er dyrere å bygge veien, men fordi det er færre mennesker pr kvadratkilometer, og hver av dem må kompensere dette.

Sverige har samme problem, men de har insett at dette økonomisk har utfordringer og driver derfor aktiv byplanlegging. Selv små steder i Sverige har boligblokker og tette sentrum med høy grad av sentralisering. Og man strukturerer derfor veinettet mye mere enn i Norge. 

Det mest spektakulære eksemplet i Norge på hvor fjernt vi er fra dette, er hoved vei Øst-Vest. Sist gang dette ble politisk bestemt var Kjell Opseth samferdselminister i Norge. Veien han fikk vedtatt, er fortsatt idag ikke fullt funksjonell, store deler holder ikke vei-tekniske mål, den er i stor grad ikke trafikkøkonomisk forsvarlig, den er ikke en gang værsikker!

Vi har nå en regjering som ønsker å satse på infrastruktur, og på tross av at det naturlige ville være å satse på å oppgradere en vei som i det store og det hele har ferdige planer for en ferdigstillelse, har man bestemt seg for å begynne på nytt på TO nye trasseer. Vi har en situasjon der vi ikke har MULIGHET til å få på plass EN funksjonell, vinter trygg stamvei mellom landets to største byer. Mye fordi distriktspolitiske hensyn trumfer transportøkonomiske. 

Vi har i dag så mye overskudd av vei, som trenger omfattende vedlikehold, at vi faktisk ikke klarer holde tritt med slitasjen Vi har mye det samme problemet i helsenorge, i skolenorge og til og med energi leveringen. Alt er strekt ut til en tynn film av tjenester som er akkurat nok til at det ikke kollapser totalt. 

Inn i dette bildet stiller vi større og større krav. Gamle på sykehjem krever god mat og å få dusje mer enn en gang om uka og slippe å legge seg kl 16:00, vi forventer at veien ikke skal ødelegg bilen, vi krever at strømmen skal være stabil og at man skal få medisin på sykehuset. Og dette samtidig som vi samler enorme summer penger i store bål og brenner dem for at man skal slippe å sitte i ferjekø til en liten utkantbygd der folk hadde bosatt seg for å spare sine egne penger.

 

[Druid]

Jeg mener utover dette at vi trenger en helt ny forsvarsstrategi i dette landet som tar mye større grad høyde for samfunnsverdien av forsvaret.

Veldig kult med jagerfly, men de viktige områdene er der vi har potensial for samfunnsnytte som del av operativ trening og virke: Helikopterbasene i Nordnorge som har fungert som ambulanseflygninger, MPA og Kystvakten som overvåker havområdene. Heimevernet  og sivilforsvaret som skal kunne brukes til innsatsgrupper ved terror og lignende. osv osv. I så fall er det enkelt å forsvare store forsvarsutgifter i drift og anskaffelser.