AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #1 Skrevet 17. januar 2018 Hei. Jeg lurer på hva dere tenker om barnevernet i Norge? Jeg fikk en psykisk diagnose for 10 år siden, og da jeg ble gravid så sendte min tidligere psykriater inn bekymringsmelding til bv og de hentet barnet mitt på fødestuen. Fikk verken samvær eller lov å bli kjent med min egen sønn, og har kjempet til det siste i retten opptil flere ganger. Er dette riktig? Føler meg mindreverdig og uten stand til å kunne forsvare meg selv oppi det hele, men har godtatt at det er sånn det ble. Han ble tilslutt adoptert i siste rettsak fordi de mente å være adoptert var mer gunstig enn såkalt fosterhjem. Nå har adoptivforeldrene sluttet å sende bilder også. Hva gjør jeg? Anonymkode: cb639...590 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #2 Skrevet 17. januar 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hei. Jeg lurer på hva dere tenker om barnevernet i Norge? Jeg fikk en psykisk diagnose for 10 år siden, og da jeg ble gravid så sendte min tidligere psykriater inn bekymringsmelding til bv og de hentet barnet mitt på fødestuen. Fikk verken samvær eller lov å bli kjent med min egen sønn, og har kjempet til det siste i retten opptil flere ganger. Er dette riktig? Føler meg mindreverdig og uten stand til å kunne forsvare meg selv oppi det hele, men har godtatt at det er sånn det ble. Han ble tilslutt adoptert i siste rettsak fordi de mente å være adoptert var mer gunstig enn såkalt fosterhjem. Nå har adoptivforeldrene sluttet å sende bilder også. Hva gjør jeg? Anonymkode: cb639...590 Blir veldig vanskelig å svare på når du ikke nevner diagnose,noen diagnoser vil være ganske uforenelig med oppdragelse av barn, men skjønner veldig godt at det må være ekstremt smertefullt for deg. Anonymkode: 37a12...f1d 23
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #3 Skrevet 17. januar 2018 Når det har vært i retten flere ganger burde det være riktig. Anonymkode: f6dcc...7d9 12
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #4 Skrevet 17. januar 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei. Jeg lurer på hva dere tenker om barnevernet i Norge? Jeg fikk en psykisk diagnose for 10 år siden, og da jeg ble gravid så sendte min tidligere psykriater inn bekymringsmelding til bv og de hentet barnet mitt på fødestuen. Fikk verken samvær eller lov å bli kjent med min egen sønn, og har kjempet til det siste i retten opptil flere ganger. Er dette riktig? Føler meg mindreverdig og uten stand til å kunne forsvare meg selv oppi det hele, men har godtatt at det er sånn det ble. Han ble tilslutt adoptert i siste rettsak fordi de mente å være adoptert var mer gunstig enn såkalt fosterhjem. Nå har adoptivforeldrene sluttet å sende bilder også. Hva gjør jeg? Anonymkode: cb639...590 Hva skjedde med den første BV-meldingen fra psykiateren? Vet du om den varslingen ble lagt inn 10 år før du fikk barn, eller ble den sendt da du fikk barn? Du har jo ikke engang blitt gitt mulighet til å prøve deg som mor? Hvordan kan de da vurdere deg som usikket? Anonymkode: 6c392...2d1 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #5 Skrevet 17. januar 2018 Er det jeg mener, at jeg burde få prøvet meg i det minste. Den meldingen psykriater sendte har jeg ingen anelse på, tror den ble sendt etter jeg ble gravid. Anonymkode: cb639...590
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #6 Skrevet 17. januar 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva skjedde med den første BV-meldingen fra psykiateren? Vet du om den varslingen ble lagt inn 10 år før du fikk barn, eller ble den sendt da du fikk barn? Du har jo ikke engang blitt gitt mulighet til å prøve deg som mor? Hvordan kan de da vurdere deg som usikket? Anonymkode: 6c392...2d1 Noen mennesker er jo helt tydelig ikke skikket til å ta seg av et barn. Anonymkode: f6dcc...7d9 18
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #7 Skrevet 17. januar 2018 Jeg tenker at når både en psykiater, barnevernet og flere dommere mener det er riktig, så er det sannsynligvis det. Mange som mister barna sine liker å skylde på BV og mener de eeeeelsker å kidnappe barna til uskyldige mennesker.. Sannheten er som regel at barnevernet slett ikke ønsker det, og at omsorgsovertakelse ofte drøyer (for) lenge. Anonymkode: f2339...922 31
Sandin Skrevet 17. januar 2018 #8 Skrevet 17. januar 2018 Det kommer jo veldig an på diagnosen. Noen er hos psykolog på grunn av depresjon som følge av tap av sin mann gjennom 30 år. Andre er der fordi de lider av alvorlige psykiske lidelser. En del som lider av alvorlige psykiske lidelser er ikke helt enig i diagnosen selv, og klarer ikke å se seg selv utenfra. Særlig kan dette gjelde schizofrenipasienter. En slik diagnose er ikke forenelig med eneomsorg i mine øyne, og avhengig av graden og pasientens evne/vilje til behandling (medisinsk + psykolog), finnes det tilfeller der de må fratas både omsorg og samværsrett. 10
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #9 Skrevet 17. januar 2018 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen mennesker er jo helt tydelig ikke skikket til å ta seg av et barn. Anonymkode: f6dcc...7d9 Og noen mennesker bør tydeligvis ikke ha tilgang til tastatur og internett uten tilsyn... Anonymkode: a13d4...af2 5
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #10 Skrevet 17. januar 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Og noen mennesker bør tydeligvis ikke ha tilgang til tastatur og internett uten tilsyn... Anonymkode: a13d4...af2 Hva slags svar er det? Mener du helt seriøst at absolutt alle burde få lov til å prøve seg som foreldre? Anonymkode: f6dcc...7d9 22
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #11 Skrevet 17. januar 2018 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen mennesker er jo helt tydelig ikke skikket til å ta seg av et barn. Anonymkode: f6dcc...7d9 Ut i fra ts sitt absolutt klare og oppgående hovedinnlegg, ser jeg ingen grunner til å tenke at ts er tapt bak en stein på noe vis. Anonymkode: 6c392...2d1 1
Gjest chisandra Skrevet 17. januar 2018 #12 Skrevet 17. januar 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det jeg mener, at jeg burde få prøvet meg i det minste. Den meldingen psykriater sendte har jeg ingen anelse på, tror den ble sendt etter jeg ble gravid. Anonymkode: cb639...590 Jeg har ingen formening om hvor riktig det var, men jeg forstår at det er vondt
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #13 Skrevet 17. januar 2018 Jeg er 15 år og kan ikke fordra bv! Tanten min fikk en unge, men senere ble det slutt med kjæresten hennes... søsskenbarnet mitt (ungen hennes) har ennå kontakt med faren. Så fikk hun seg en ny kjæreste 6 år senere... da hun ble gravid sa han at hvis ikke hun tok abort så skulle han gå fra henne. Men hun valgte å beholde barnet. Da forsvant faren og søsskenbarnet mitt( la oss kalle henne Mia) har aldri i hele sitt liv møtt han. Mia er 8 år. så fikk tanten min en ny kjæreste, som hun ennå er sammen med. De fikk også en baby, som nå er 4 eller 5 år. Kjæresten til tanten min er en fantastisk far både for hans unge og begge de to andre barna. Mia kaller kjæresten tik tanten min for "pappa" og hun er veldig glad i han. de har lyst til at kjæresten til tanten min skal adoptere henne, slik at tanten min og kjæresten deler foredreretten... barnevernet sier "nei" til dette, fordi Mia allerede har en far. Hva er greia liksom??! Mia har jo aldri i hele sitt liv på 8 år møtt faren sin! Han har aldri vært der for henne! Hva feiler det bv? bv er elendig! Anonymkode: c3c51...faa
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #14 Skrevet 17. januar 2018 Så lenge den saken din har vært u retten mange ganger og de har endt med å adoptere barnet så er det jo ikke lengre ditt barn. Du har desverre ingenting å stille med, du kan bare vente på at barnet blir myndig og ta kontakt da. Anonymkode: f704a...3f0 10
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #15 Skrevet 17. januar 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva slags svar er det? Mener du helt seriøst at absolutt alle burde få lov til å prøve seg som foreldre? Anonymkode: f6dcc...7d9 Ja, hva slags svar var det? Det var vel omtrent like saklig som det du serverte selv. Du vet absolutt ingenting om hva som har skjedd her, men gyver løs med krenkelser. Dette er trolig en kompleks sak, og noen spedbarn blir aldri tilbakeført pga. tilknytningsproblematikk - og ikke nødvendigvis fordi biologisk forelder er varig ut av stand til å ta seg av barnet. Anonymkode: a13d4...af2 4
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #16 Skrevet 17. januar 2018 Det er jo helt umulig for oss å si noe om. Om du har en diagnose som er sann og den er ikke forenelig med å være forelder, så er det en riktig avgjørelse av retten. Igjen, retten. Det er ikke barnevernet som tar den avgjørelsen. De legger frem saken, men dømmer den ikke. At det er grusomt for deg er veldig forståelig. Anonymkode: 9b8c5...c67 6
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #17 Skrevet 17. januar 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ut i fra ts sitt absolutt klare og oppgående hovedinnlegg, ser jeg ingen grunner til å tenke at ts er tapt bak en stein på noe vis. Anonymkode: 6c392...2d1 Kanskje diagnosen er ADHD eller depressiv? Anonymkode: c7146...641
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #18 Skrevet 17. januar 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det er jo helt umulig for oss å si noe om. Om du har en diagnose som er sann og den er ikke forenelig med å være forelder, så er det en riktig avgjørelse av retten. Igjen, retten. Det er ikke barnevernet som tar den avgjørelsen. De legger frem saken, men dømmer den ikke. At det er grusomt for deg er veldig forståelig. Anonymkode: 9b8c5...c67 Det dømmes jo på grunnlag av hva som legges fram ;-) Anonymkode: c7146...641
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #19 Skrevet 17. januar 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, hva slags svar var det? Det var vel omtrent like saklig som det du serverte selv. Du vet absolutt ingenting om hva som har skjedd her, men gyver løs med krenkelser. Dette er trolig en kompleks sak, og noen spedbarn blir aldri tilbakeført pga. tilknytningsproblematikk - og ikke nødvendigvis fordi biologisk forelder er varig ut av stand til å ta seg av barnet. Anonymkode: a13d4...af2 Nei det var det absolutt ikke, ettersom at både barnevernet, psykiatrien og rettsystemet er enig. 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 15 år og kan ikke fordra bv! Tanten min fikk en unge, men senere ble det slutt med kjæresten hennes... søsskenbarnet mitt (ungen hennes) har ennå kontakt med faren. Så fikk hun seg en ny kjæreste 6 år senere... da hun ble gravid sa han at hvis ikke hun tok abort så skulle han gå fra henne. Men hun valgte å beholde barnet. Da forsvant faren og søsskenbarnet mitt( la oss kalle henne Mia) har aldri i hele sitt liv møtt han. Mia er 8 år. så fikk tanten min en ny kjæreste, som hun ennå er sammen med. De fikk også en baby, som nå er 4 eller 5 år. Kjæresten til tanten min er en fantastisk far både for hans unge og begge de to andre barna. Mia kaller kjæresten tik tanten min for "pappa" og hun er veldig glad i han. de har lyst til at kjæresten til tanten min skal adoptere henne, slik at tanten min og kjæresten deler foredreretten... barnevernet sier "nei" til dette, fordi Mia allerede har en far. Hva er greia liksom??! Mia har jo aldri i hele sitt liv på 8 år møtt faren sin! Han har aldri vært der for henne! Hva feiler det bv? bv er elendig! Anonymkode: c3c51...faa Barnevernet har ikke noe med det der å gjøre. Anonymkode: f6dcc...7d9 15
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2018 #20 Skrevet 17. januar 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva slags svar er det? Mener du helt seriøst at absolutt alle burde få lov til å prøve seg som foreldre? Anonymkode: f6dcc...7d9 Hvem mener du er livsvarig usikket som mor egentlig? Jeg klarer ikke komme på så veldig mange tilstander innenfor psykiatri som skulle gjøre noen usikket som mot pga diagnosen i seg selv. Det vil stort sett være en individuell vurdering der ts sin vurdering var 10 år gammel. Ganske stor forskjell på en 15 åring og en 25 åring f.eks. Anonymkode: 6c392...2d1 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå