Idiotiske krav fra bio-mor!

[Trolltunge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De har ikke definert det, bare jeg som slang ut et tall Det som står, er at hvis vi arrangerer barnebursdag, så skal det ikke være hjemme hos oss. Jeg oppfatter det som at hvis barnet inviterer venner til å feire bursdag med seg, så skal det ikke være her.

Ja, det er uprofesjonelt. Og under normale omstendigheter så ville ikke far skrevet under, men etter å ha holdt på med jevnlige møter i månedsvis, hvor mor bare har forlatt møtet når hun ikke får det sånn eller slik uten videre, så var det på tide å ende det. Slik det har vært etter at han byttet jobb, så har ungene vært mye kun med meg, da hans nye jobb innebærer faste reiser. Det han ville, var å få byttet på ukene, slik at han har dem når han faktisk er hjemme. Dette var, uten noen god grunn, veldig problematisk for mor.

Et annet krav fra mor, var at hvis de skal ha annenhver jul, slik det har vært, så skal hun være her under pakkeåpningen. Hvis hun ikke kan det, så skal hun ha alle julefeiringene. Hvis hun skal ha alle julefeiringene, så skal far ikke arrangere noen egen "julaften" før eller etter den ordentlige.

Et tredje krav (men som ikke står i kontrakten) er at vi ikke skal snakke om sommerferien, fordi de da blir å snakke om det også hjemme hos henne, og siden hun ikke skal være med, så blir det så "dumt".

Jeg forstår at enkelte her tenker at FVK ikke er så uprofesjonelle, men dette kontoret, i alle fall denne damen, er det. Mor har jevnlige møter med en voksen datter også,  håp om å bedre forholdet dem i mellom. Her hadde FVK sagt til datteren at hun måtte forstå at mor hadde problemer med å takle henne, da hun minnet for mye om sin far.

Anonymkode: cb2f5...0bb

Noen mødre gjør virkelig alt i sin makt for å gjøre livet vanskelig for eks og hans samboer/kone, og er for egoistiske til å se at de ødelegger for egne barn samtidig. 

Her tror jeg at jeg hadde finlest kontrakten, og så gått inn for løsninger som ikke stred mot det som sto der. For eksempel ville jeg alliert meg med en venninne eller mine foreldre, og arrangert fødselsdag for barna der. (Jeg hadde forøvrig ikke invitert mor i barneselskap, om hun ikke var med på å arrangere. I barneselskap er gjestene barn! Der har du vært for snill, og den snillheten straffer hun nå med at det er ubehagelig for henne å være hjemme hos dere. Hun skulle ikke vært med der!) Til vår jul hadde jeg sendt ut invitasjon til mor "Velkommen til pakkeåpning 23 desember!". Der kunne mor og barn få åpne hverandres gaver, og jeg hadde gjerne servert gløgg og julekaker. 

Av og til må galskap møtes med galskap. 

Å ikke prate om ferien er verre, spesielt om det gjelder etter ferien også. Man kan ikke kneble barna. 

Jeg må innrømme at jeg synes din mann er litt feig i dette, for å si ja til slike urimelige ting er å nøre opp om galskapen til barnas mor. Hun virker ikke helt god, og han lar henne fortsette med det. Du derimot virker som en god stemor, så jeg håper du ikke tar til deg tverrheten en del har mot stemødre her. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, regine skrev:

Og så kommer det stadig opp at mödrene er de bitre? 

Jeg syns avtalen FAR har skrevet under på höres helt merkelig ut, men av erfaring vet jeg at FVK ikke er särlig proffe. Dessuten kan ikke FVK tvinge gjennom noe som helst, de skal, som også har värt påpekt, kun veilede. De har ingen makt og ingen myndighet til å bestemme hva slags avtale partene skal inngå. 

Nå har faktisk far valgt å skrive under på denne avtalen - og da er det hans ansvar å forklare for barna hvordan ting blir eller ikke. Jeg forstår ikke hvorfor du som stemor insisterer på at det er DITT ansvar. 

Og da er vi tilbake til sitatet ovenfor: hvorfor er det så mange kvinner som går inn i rollen som stemödre og som insisterer på at de SKAL ta rollen som mor i familien? Og så klager de etterpå; jeg har for mye ansvar, jeg blir ikke hört, jeg forsörger også barna..... Problemet er ikke bitre mödre, problemet er tafatte fedre. Som lar dette skje, som i ren bedagelighet syns det er kjekt at nydama tar ansvar for barna når det er samvär. Og deler på utgiftene. Og i begynnelsen syns jo hun at dette er så kjekt - men så kommer hverdagen, og hun oppdager at det i praksis er HUN som har ansvaret under samvär, for far har meldt seg ut. Og påpeker noen at hun i mange tilfeller selv har ansvaret for at ting har blitt som de er - og hva som er fars og mors ansvar - ja da er vi «bitre damer». 

TS - det er FAR og MOR som inngår avtale om samvär og div rundt dette. Jeg er helt enig med deg at dette var en dum avtale av far å inngå, men det er fortsatt hans barn og han som har gjort det. Hva du mener mor bör eller ikke bör gjöre er i denne situasjonen uvesentlig, fordi dette har far valgt. Jeg er enig i at det har värt hyggelig og snilt av deg å arrangere bursdag for barna, men dette har du altså gjort av egen fri vilje. Det er ikke noe pålegg fra noen (selv om sikkert både mor og far syns det er kjekt, fordi de selv slipper), og du må ta ansvar for dine valg. Det er enkelt å si at «Jamen - noen må jo......» men det stemmer ikke. Det er noe du pålegger deg selv. Barn blir voksne selv uten bursdagsfeiringer.

Det som går i gjen i slike tråder er den manglende evnen/viljen til å legge ansvaret der det hörer hjemme - stort sett hos far. Hans barn - hans ansvar. Det betyr ikke at jeg mener at TS eller andre stemödre ikke skal ha noe å si i eget hjem, men det betyr at en sak som samvärsavtale er en avtale mellom foreldrene. Og det betyr at flere burde tenke seg litt om för de påtar seg en hel masse ansvar som egentlig er noen andres, inkl ökonomisk ansvar. 

(Til slutt - det ER ikke dyrt å leie/låne en barnehage for å ha bursdagsfeiring i. Da jeg hadde som minst penger, arrangerte jeg fortsatt barnebursdag - og nå husker jeg ikke hva jeg betalte, men ett år holdt vi det i en barnehage. Det går - hvis man vil).

Et usedvanlig godt svar!

Anonymkode: 87e57...f2d

[AnonymBruker]

1 time siden, Outlander skrev:

hahaha sweet baby jesus. 

Om jeg bli skilt med min mann nå kan jeg garantere at jeg kommer ALDRI og jeg mener ALDRI å bli sammen med en mann med småbarn fra før.    Du burde å ha formulert tråden litt annerledes ts.  Du burde å ha skrevet som du var far  - da ville du ha fått så mye støtte lol.  Men at du er stemor, skal du bare holde deg for godt, ikke ha noe som helst mening om noen ting og bare være fornøyd med at du har NULL verdig i den ny familien du skaper med en mann som hadde en familie fra før.  Du får min full sympati- skjønner ikke at du klarer å sitte der og ikke river ut håret til begge mannen din og mora til barna lol.  

Du kan være helt sikker på at hvis det tar slutt med denne, så skal jeg ikke i nærheten av noe med barn igjen. ikke voksne barn heller.

Anonymkode: cb2f5...0bb

[AnonymBruker]

1 time siden, regine skrev:

Og så kommer det stadig opp at mödrene er de bitre? 

Jeg syns avtalen FAR har skrevet under på höres helt merkelig ut, men av erfaring vet jeg at FVK ikke er särlig proffe. Dessuten kan ikke FVK tvinge gjennom noe som helst, de skal, som også har värt påpekt, kun veilede. De har ingen makt og ingen myndighet til å bestemme hva slags avtale partene skal inngå. 

Nå har faktisk far valgt å skrive under på denne avtalen - og da er det hans ansvar å forklare for barna hvordan ting blir eller ikke. Jeg forstår ikke hvorfor du som stemor insisterer på at det er DITT ansvar. 

Og da er vi tilbake til sitatet ovenfor: hvorfor er det så mange kvinner som går inn i rollen som stemödre og som insisterer på at de SKAL ta rollen som mor i familien? Og så klager de etterpå; jeg har for mye ansvar, jeg blir ikke hört, jeg forsörger også barna..... Problemet er ikke bitre mödre, problemet er tafatte fedre. Som lar dette skje, som i ren bedagelighet syns det er kjekt at nydama tar ansvar for barna når det er samvär. Og deler på utgiftene. Og i begynnelsen syns jo hun at dette er så kjekt - men så kommer hverdagen, og hun oppdager at det i praksis er HUN som har ansvaret under samvär, for far har meldt seg ut. Og påpeker noen at hun i mange tilfeller selv har ansvaret for at ting har blitt som de er - og hva som er fars og mors ansvar - ja da er vi «bitre damer». 

TS - det er FAR og MOR som inngår avtale om samvär og div rundt dette. Jeg er helt enig med deg at dette var en dum avtale av far å inngå, men det er fortsatt hans barn og han som har gjort det. Hva du mener mor bör eller ikke bör gjöre er i denne situasjonen uvesentlig, fordi dette har far valgt. Jeg er enig i at det har värt hyggelig og snilt av deg å arrangere bursdag for barna, men dette har du altså gjort av egen fri vilje. Det er ikke noe pålegg fra noen (selv om sikkert både mor og far syns det er kjekt, fordi de selv slipper), og du må ta ansvar for dine valg. Det er enkelt å si at «Jamen - noen må jo......» men det stemmer ikke. Det er noe du pålegger deg selv. Barn blir voksne selv uten bursdagsfeiringer.

Det som går i gjen i slike tråder er den manglende evnen/viljen til å legge ansvaret der det hörer hjemme - stort sett hos far. Hans barn - hans ansvar. Det betyr ikke at jeg mener at TS eller andre stemödre ikke skal ha noe å si i eget hjem, men det betyr at en sak som samvärsavtale er en avtale mellom foreldrene. Og det betyr at flere burde tenke seg litt om för de påtar seg en hel masse ansvar som egentlig er noen andres, inkl ökonomisk ansvar. 

(Til slutt - det ER ikke dyrt å leie/låne en barnehage for å ha bursdagsfeiring i. Da jeg hadde som minst penger, arrangerte jeg fortsatt barnebursdag - og nå husker jeg ikke hva jeg betalte, men ett år holdt vi det i en barnehage. Det går - hvis man vil).

Nei, jeg må absolutt ingenting. Det har du helt rett i. Når jeg har valgt å arrangere bursdag for dem, så er ikke fordi det er pålagt meg, men fordi jeg syntes disse barna skulle få det samme som andre barn får. Altså ikke for å "leke mamma", eller for å imponere far. Ikke engang fordi det er så kjekt, som du sier, eller fordi jeg vil ha noen morsrolle. Jeg har faktisk valgt å IKKE få barn, fordi jeg ikke er interessert i noen morsrolle. Jeg har ikke arrangert noen bursdager fordi det morer meg eller fordi jeg har så lyst til å steke pizza, lage quiz, eller vaske.

Og du har også rett mtp det du sier om økonomisk ansvar. Jeg er ikke pålagt det heller. Jeg velger derimot å bidra. Om jeg ikke gjør det, så vil det ikke være en eneste ferie han kan ta ungene med på for eksempel. Eventuelt må han bortprioritere aktiviteter de er med på eller andre ting. Så ja: Jeg velger å bruke mine penger på å inkludere hans barn. Jeg må ikke. Jeg kunne valgt å ha atskilt økonomi, og heller spandert ferieturer etc. kun på far.

Ikke har jeg insistert på at det er jeg som må forklare dem det heller. Spørsmålet var mer om de er ok å si til barn på den alderen at det ikke blir noen bursdagsfeiring med gjester fordi vi ikke har råd til å danse etter mors pipe.

Anonymkode: cb2f5...0bb

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Noen mødre gjør virkelig alt i sin makt for å gjøre livet vanskelig for eks og hans samboer/kone, og er for egoistiske til å se at de ødelegger for egne barn samtidig. 

Her tror jeg at jeg hadde finlest kontrakten, og så gått inn for løsninger som ikke stred mot det som sto der. For eksempel ville jeg alliert meg med en venninne eller mine foreldre, og arrangert fødselsdag for barna der. (Jeg hadde forøvrig ikke invitert mor i barneselskap, om hun ikke var med på å arrangere. I barneselskap er gjestene barn! Der har du vært for snill, og den snillheten straffer hun nå med at det er ubehagelig for henne å være hjemme hos dere. Hun skulle ikke vært med der!) Til vår jul hadde jeg sendt ut invitasjon til mor "Velkommen til pakkeåpning 23 desember!". Der kunne mor og barn få åpne hverandres gaver, og jeg hadde gjerne servert gløgg og julekaker. 

Av og til må galskap møtes med galskap. 

Å ikke prate om ferien er verre, spesielt om det gjelder etter ferien også. Man kan ikke kneble barna. 

Jeg må innrømme at jeg synes din mann er litt feig i dette, for å si ja til slike urimelige ting er å nøre opp om galskapen til barnas mor. Hun virker ikke helt god, og han lar henne fortsette med det. Du derimot virker som en god stemor, så jeg håper du ikke tar til deg tverrheten en del har mot stemødre her. 

Mulig han er feig, men nå var også om å gjøre å få en avtale på plass. Jeg er ikke spesielt interessert i å være alenemor for hans barn fordi han er på reise og mor ikke kan endre uker, og hadde han ikke skrevet under, så hadde de fortsatt holdt på med de meningsløse møtene på FVK, 

Anonymkode: cb2f5...0bb

[regine]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg må absolutt ingenting. Det har du helt rett i. Når jeg har valgt å arrangere bursdag for dem, så er ikke fordi det er pålagt meg, men fordi jeg syntes disse barna skulle få det samme som andre barn får. Altså ikke for å "leke mamma", eller for å imponere far. Ikke engang fordi det er så kjekt, som du sier, eller fordi jeg vil ha noen morsrolle. Jeg har faktisk valgt å IKKE få barn, fordi jeg ikke er interessert i noen morsrolle. Jeg har ikke arrangert noen bursdager fordi det morer meg eller fordi jeg har så lyst til å steke pizza, lage quiz, eller vaske.

Og du har også rett mtp det du sier om økonomisk ansvar. Jeg er ikke pålagt det heller. Jeg velger derimot å bidra. Om jeg ikke gjør det, så vil det ikke være en eneste ferie han kan ta ungene med på for eksempel. Eventuelt må han bortprioritere aktiviteter de er med på eller andre ting. Så ja: Jeg velger å bruke mine penger på å inkludere hans barn. Jeg må ikke. Jeg kunne valgt å ha atskilt økonomi, og heller spandert ferieturer etc. kun på far.

Ikke har jeg insistert på at det er jeg som må forklare dem det heller. Spørsmålet var mer om de er ok å si til barn på den alderen at det ikke blir noen bursdagsfeiring med gjester fordi vi ikke har råd til å danse etter mors pipe.

Anonymkode: cb2f5...0bb

Det höres jo ut som om du stort sett har et nokså reflektert forhold til din rolle. 

Uansett - for å svare på det siste du skriver: Nei - det er IKKE OK å si noe sånt til barna. Hva tenker du at dere oppnår med det? Barna er uansett glade i begge sine foreldre - selv om de kan oppleve den ene eller andre som urimelige på noen ting. Far må faktis stå for at han har inngått en slik avtale - også overfor barna. «Beklager - det blir ikke bursdagsfeiring fordi det har mor og jeg blitt enige om.» Det er jo DET far har gått med på, alternativt å finne nöytral grunn å ha det på. Hvis han/dere mener dere ikke har råd til det, vel så er det jo sånn det er da. 

[AnonymBruker]

Er det dere som arrangerer og betaler må dere få bestemme hvor festen skal være. Hvis dette er mors krav må hun være med på å betale.

Her har mor alltid feiring hos seg og vi deler kostnadene 50/50. 

Anonymkode: 38abc...fca

[Patton]

Støtter TS 100 %. 

Hvis mor ikke gidder å arrangere selskap selv så har hun ingenting hun skulle ha sagt med tanke på lokalet. 

Hvis det er så ille at feiringen blir hjemme hos eks-mannen og stemor så kunne hun tilbudt seg å ta seg av hele feiringen selv. 

[Gjest Solstråletårer]

9 minutter siden, Patton skrev:

Støtter TS 100 %. 

Hvis mor ikke gidder å arrangere selskap selv så har hun ingenting hun skulle ha sagt med tanke på lokalet. 

Hvis det er så ille at feiringen blir hjemme hos eks-mannen og stemor så kunne hun tilbudt seg å ta seg av hele feiringen selv. 

Du støtter ts 100 % . Spørsmålet var jo at hun skulle si til ungene at det er mor feil at de ikke får selskap hjemme hos de. Ikke hvem betaler ditt og datt. Men si rett ut til to gutter att dette er mamman din feil. Er det rett?₩

[Måbarefåsiat...]

3 hours ago, regine said:

 

(Til slutt - det ER ikke dyrt å leie/låne en barnehage for å ha bursdagsfeiring i. Da jeg hadde som minst penger, arrangerte jeg fortsatt barnebursdag - og nå husker jeg ikke hva jeg betalte, men ett år holdt vi det i en barnehage. Det går - hvis man vil).

Jeg spør igjen - hvor lenge gidder 10-11-åringer å ha bursdagsfeiring i en barnehage?

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner og latterliggjøring.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Bio-mor? 

Er barna adoptert eller er du, TS, dum som et brød når det gjelder begreper? 

Anonymkode: 890ba...9a7

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Solstråletårer skrev:

Du støtter ts 100 % . Spørsmålet var jo at hun skulle si til ungene at det er mor feil at de ikke får selskap hjemme hos de. Ikke hvem betaler ditt og datt. Men si rett ut til to gutter att dette er mamman din feil. Er det rett?₩

Det er jo ikke ts sin feil eller far sin feil iallfall. Hvorfor skal de ta støyten? 

Min grense går på å lyve til ungene, formulere seg nøye, ja absolutt, men likefulkt være ærlig.

Jeg regner med faren er bedt til pakkeåpning hennes juler?

Anonymkode: f8534...1f1

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mor høres ut som en skikkelig heks. 

Anonymkode: 0ee88...cc3

Ojsann, for en konklusjon. Primitivt! 

Er du kanskje i et forhold med en mann som har en vakker smart mor til barna sine? 

Anonymkode: 890ba...9a7

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du mener mors bitterhet? De fleste slike saker er moren superbitter 

Anonymkode: 28e63...1c1

Har du har psykiske problemer, så be noen i omgivelsene dine om hjelp. Det finnes både medisiner og tilbud om samtaleterapi som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 890ba...9a7

[Gjest Solstråletårer]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke ts sin feil eller far sin feil iallfall. Hvorfor skal de ta støyten? 

Min grense går på å lyve til ungene, formulere seg nøye, ja absolutt, men likefulkt være ærlig.

Jeg regner med faren er bedt til pakkeåpning hennes juler?

Anonymkode: f8534...1f1

Vel det går ann å si det på en bedre måte en å si det rett ut..  sier ikke at mor gjør rett. Heller ikke far og stemor . Det jeg mener er at det er lov å tenke på hva man sier til ungene. De trenger ikke å vite at stemor synes mamman er vanskelig  og dum.  Det er voksen som må jobbe med den delen. Der synes jeg at stemor og far  kan kamuflere det som skjer litt. For å beskytte barna. Er i ikke dems feil heller. Jeg kunne ha fortalt ungene mine at grunnen til at ungene ikke fikk reise til pappa  var pga far vill reise  alene  ferie  i 2 mnd

 Men nei jeg sa bare at det blir litt andeledes i år . Men det blir bra for det. Og vi skal kose oss. Dette er ikke å lyve det er å beskytte. 

Endret 23. november 2017 av Solstråletårer

[regine]

47 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Jeg spør igjen - hvor lenge gidder 10-11-åringer å ha bursdagsfeiring i en barnehage?

Det er selvfölgelig et poeng - men mitt (og andres) poeng er vel heller at det MÅ ikke koste skjorta å finne et annet sted enn hjemme å selskap. Det har det faktisk kommet flere forslag om, alt fra at man slår seg sammen med andre foreldre i barnas klasser hvis de er flere som har bursdag omtrent samtidig - til at man gjör det ute etc. I min erfaring er det også slik at når ungene har blitt så store, så går man mer over til typ kino+pizza for de närmeste vennene, enn stort selskap for hele klassen/alle av samme kjönn el. Jeg sier ikke at kino+pizza blir så billig, men det vil uansett koste noe å lage til selskap, i innkjöp av mat, litt pynt etc. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg må absolutt ingenting. Det har du helt rett i. Når jeg har valgt å arrangere bursdag for dem, så er ikke fordi det er pålagt meg, men fordi jeg syntes disse barna skulle få det samme som andre barn får. Altså ikke for å "leke mamma", eller for å imponere far. Ikke engang fordi det er så kjekt, som du sier, eller fordi jeg vil ha noen morsrolle. Jeg har faktisk valgt å IKKE få barn, fordi jeg ikke er interessert i noen morsrolle. Jeg har ikke arrangert noen bursdager fordi det morer meg eller fordi jeg har så lyst til å steke pizza, lage quiz, eller vaske.

Og du har også rett mtp det du sier om økonomisk ansvar. Jeg er ikke pålagt det heller. Jeg velger derimot å bidra. Om jeg ikke gjør det, så vil det ikke være en eneste ferie han kan ta ungene med på for eksempel. Eventuelt må han bortprioritere aktiviteter de er med på eller andre ting. Så ja: Jeg velger å bruke mine penger på å inkludere hans barn. Jeg må ikke. Jeg kunne valgt å ha atskilt økonomi, og heller spandert ferieturer etc. kun på far.

Ikke har jeg insistert på at det er jeg som må forklare dem det heller. Spørsmålet var mer om de er ok å si til barn på den alderen at det ikke blir noen bursdagsfeiring med gjester fordi vi ikke har råd til å danse etter mors pipe.

Anonymkode: cb2f5...0bb

Så i disse tre årene før du kom inn i bildet, så hadde ikke barna bursdagsfeiringer? For det du sier her er altså at verken mor eller far er i stand til å stelle i stand bursdag? Tillat meg å tvile...

Jeg forstår at du er forbannet på far som gikk med på en slik avtale. Og jeg tror faktisk ikke en slik avtale kan vær gyldig, fordi den inneholder helt ensidige krav. Men så til saken- hva der kan si og gjøre:

Selvfølgelig er det bare tøys og tull at far har så dårlig råd at han ikke kan arrangere bursdag eller dra på ferie uten at du betaler. Det er mange muligheter, som andre her har nevnt. Når det gjelder hva dere skal si til barna (hvis dere på død og liv ikke vil følge avtalen) , så kan det for eksempel være:

Mor og far har avtalt at bursdagen skal feires hos mor i år.(det er faktisk en mulig tolkning av avtalen)

Mor og far har avtalt at de sammen skal arrangere bursdag for dere et annet sted ( på skøytebanen, på stranda, i skogen),

Mor og far har avtalt at bursdager ikke skal feires hjemme hos dere, så du kan spørre mor om hvilke ideer/planer hun har,

Anonymkode: 59e83...af8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så i disse tre årene før du kom inn i bildet, så hadde ikke barna bursdagsfeiringer? For det du sier her er altså at verken mor eller far er i stand til å stelle i stand bursdag? Tillat meg å tvile...

Jeg forstår at du er forbannet på far som gikk med på en slik avtale. Og jeg tror faktisk ikke en slik avtale kan vær gyldig, fordi den inneholder helt ensidige krav. Men så til saken- hva der kan si og gjøre:

Selvfølgelig er det bare tøys og tull at far har så dårlig råd at han ikke kan arrangere bursdag eller dra på ferie uten at du betaler. Det er mange muligheter, som andre her har nevnt. Når det gjelder hva dere skal si til barna (hvis dere på død og liv ikke vil følge avtalen) , så kan det for eksempel være:

Mor og far har avtalt at bursdagen skal feires hos mor i år.(det er faktisk en mulig tolkning av avtalen)

Mor og far har avtalt at de sammen skal arrangere bursdag for dere et annet sted ( på skøytebanen, på stranda, i skogen),

Mor og far har avtalt at bursdager ikke skal feires hjemme hos dere, så du kan spørre mor om hvilke ideer/planer hun har,

Anonymkode: 59e83...af8

Du kan tvile på så mye du vil, men når man har mange barn og starter tilværelsen på nytt på bar bakke, så har man ikke god råd. Uten min lønn, så hadde han akkurat fått det til å gå rundt,og for eksempel ferier hadde måttet bli prioritert bort.

Ellers kan man godt si at "de har avtalt" og at barna kan spørre mor om planer. Barna vet allerede at det betyr at ingenting blir planlagt. Men det er tydeligvis snillere?

Anonymkode: cb2f5...0bb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan tvile på så mye du vil, men når man har mange barn og starter tilværelsen på nytt på bar bakke, så har man ikke god råd. Uten min lønn, så hadde han akkurat fått det til å gå rundt,og for eksempel ferier hadde måttet bli prioritert bort.

Ellers kan man godt si at "de har avtalt" og at barna kan spørre mor om planer. Barna vet allerede at det betyr at ingenting blir planlagt. Men det er tydeligvis snillere?

Anonymkode: cb2f5...0bb

Du svarte ikke på spørsmålet mitt. Hadde de ikke bursdagsfeiring i de tre årene før du kom inn i bildet?

Anonymkode: 59e83...af8