Rainbow baby - Flyttet til GD :)

[Gakkepus]

Er dere prøvere nå? 😊

[lillemeg90]

2 timer siden, Gakkepus skrev:

Er dere prøvere nå? 😊

Ja er i pp 3 etter spontanaborten. Irriterende for det satt i pp1 de to andre gangene 😅 har en gutt på 2.5 år fra før 😊 har kjøpt EL tester nå da for syklusen føles litt annerledes enn før aborten. Bør nok sjekke det ut uansett.. kan jo være noe som tuller det til.

[Gakkepus]

10 timer siden, lillemeg90 skrev:

Ja er i pp 3 etter spontanaborten. Irriterende for det satt i pp1 de to andre gangene 😅 har en gutt på 2.5 år fra før 😊 har kjøpt EL tester nå da for syklusen føles litt annerledes enn før aborten. Bør nok sjekke det ut uansett.. kan jo være noe som tuller det til.

Ok. Det er forståelig at det er frustrerende. Jeg håper virkelig på at det klaffer på første forsøk denne gangen og, men jeg vil ikke bli altfor innstilt på det. Når det er sagt, så testet jeg i går ettermiddag...og da kom det en veldig, veldig svak strek som både jeg og mannen min så...Måtte se på testen fra forskjellige vinkler, men den var der...i dag tidlig tok jeg en test etter å ha tisset flere ganger iløpet av natta, og da var ikke den streken der lenger...så ble helt ærlig veldig oppgitt og lei meg.... vet ikke hvorfor den streken var synlig i går... men men.... dpo 9 enn så lenge er ikke alt håpet ute..

[Gakkepus]

Jeg tviler egentlig veldig på at det klaffet denne måneden, for å være helt ærlig med dere og med meg selv ikke minst. Jeg går og kjenner på stadige murringer i magen, oppblåsthet, løs mage, halsbrann, men det kan jo være så mangt. Kanskje kroppen min bare ikke er klar for en ny gravidtet....rett og slett. Det er så leit å kjenne på at det kan gå enda en måned uten positiv test, og utålmodigheten tar overhånd. Jeg testet selvsagt istad også, så smart som jeg er..men jeg forstår veldig godt selv hvor teit det er. Jeg taper penger, selv om det ikke er det viktigste, og ikke minst motet mitt. Det er fortsatt tidlig, og det er en mulighet for at testen blir positiv om noen dager, og det hjeper  ikke at jeg tester dag inn og dag ut med utvanna tiss.. det gjør jo vondt verre, men på en måte ønsker jeg å ta sorgen på forhånd...at når mensen kommer så blir det mer som 'ja, ja...forventet jo det røde helvetet likevel, så da er det gjo greit..ingen overraskelse', men sånn blir det ikke, og når det røde helvetet kommer, kommer jg nok tl å sitte på do og grine.

 

For å oppsummere dagen min, så var den sånn: . Enkelt og greit.

Hejdå..

 

 

Endret 9. november 2017 av Gakkepus

[Rosmerta]

3 timer siden, Gakkepus skrev:

Jeg tviler egentlig veldig på at det klaffet denne måneden, for å være helt ærlig med dere og med meg selv ikke minst. Jeg går og kjenner på stadige murringer i magen, oppblåsthet, løs mage, halsbrann, men det kan jo være så mangt. Kanskje kroppen min bare ikke er klar for en ny gravidtet....rett og slett. Det er så leit å kjenne på at det kan gå enda en måned uten positiv test, og utålmodigheten tar overhånd. Jeg testet selvsagt istad også, så smart som jeg er..men jeg forstår veldig godt selv hvor teit det er. Jeg taper penger, selv om det ikke er det viktigste, og ikke minst motet mitt. Det er fortsatt tidlig, og det er en mulighet for at testen blir positiv om noen dager, og det hjeper  ikke at jeg tester dag inn og dag ut med utvanna tiss.. det gjør jo vondt verre, men på en måte ønsker jeg å ta sorgen på forhånd...at når mensen kommer så blir det mer som 'ja, ja...forventet jo det røde helvetet likevel, så da er det gjo greit..ingen overraskelse', men sånn blir det ikke, og når det røde helvetet kommer, kommer jg nok tl å sitte på do og grine.

Når det er sagt... våknet i natt av at jeg fjerta som en gammel gubbe, det boblet i magen min så sinnsykt. Har vært løs i magen, og generelt irritabel... På jobb var jeg fraværende, stille og forbanna på alt. Irriterte meg over at en kollega lukter forferdelig svette,og det eneste han gjør, er å spraye seg med perfyme og klager på at klimaanlegget er dårlig, men hallo! Greit nok at det er dårlig til tider...men han bidrar jo ikke i det hele tatt. 

For å oppsummere dagen min, så var den sånn: . Enkelt og greit.

Hejdå..

 

PS: tafa på livmorstappen, nå som jeg er 'ekspert' ...not! Om det er lavt plassert, lukket, hardmyk... altså, hard, men litt sånn myk på utsiden. Hvis noen har peilig på hva det kan betyr.... fyr løs!

PS1: DPO 9 .

Noen dag er bare helt ræva. Dagen min var fullt av mentale slag i trynet på meg... Akk ja.

[lillemeg90]

Frustrerende men har egentlig ikke "lov" å være utålmodig enda når vi bare begynte å prøve i august.. Men er noe med det når det har klaffet raskt tidligere og ønsket er stort. 

Krysser fingrene for deg! Enda tidlig! Jeg hadde ikke positiv test før 13-14 dpo begge gangene:)

[Gakkepus]

4 timer siden, lillemeg90 skrev:

Frustrerende men har egentlig ikke "lov" å være utålmodig enda når vi bare begynte å prøve i august.. Men er noe med det når det har klaffet raskt tidligere og ønsket er stort. 

Krysser fingrene for deg! Enda tidlig! Jeg hadde ikke positiv test før 13-14 dpo begge gangene:)

Ja,samme hos meg. Dpo 12/13...men håper litt,,altså. 😅 har du testa? 

[Arabella]

På 8.10.2017 den 20.33, Gakkepus skrev:

Hei alle sammen,

Tenker jeg bruker denne dagboken, og håper på at spiren sitter når den er klar.

Jeg er 27 år, gift, utdannet psykolog. Sånn sett er livet mitt helt OK, og jeg kan ikke klage på det, men så skjer det ting i livet som får en til å gå lagt ned i kjelleren, og det er nettopp det som skjedde for akkurat en måned siden.

For en måned siden var jeg 12 uker på vei, og for en måned siden mistet jeg lille knerten. Det har ikke gått en dag uten at jeg har tenkt, grått og tatt meg sammen. Jeg har unngått å ta meg på klær, spise mat eller gå steder som kan på en eller annen måte minne meg om hvordan livet vårt var for en måned siden, og hvordan det er idag.

Uansett, for en uke siden begynte vi å prøve igjen. Det har fungert veldig bra, og jeg føler endelig at vi er på riktig kjør igjen. Det gir meg håp i hverdagen, men jeg tar meg selv i å tenke på det alt for mye. Lete etter symptomer som ikke nødvendigvis er der.  Jeg regner med at jeg er litt fiksert på det området, men ønsket er så stort, at jeg klarer ikke å bare legge det  fra meg. I dag har jeg handlet graviditetstester samt eggløsningstester på nett, og det ga meg en form for lykkerus...godt at mannen min forstår hva det vil si å kjøpe 20 graviditetstester for en billig penge, og være glad.

Vel, jeg er her, og jeg ønsker å bruke denne dagboken, da jeg har så mye jeg skulle ha sagt, men jeg har ingen å snakke med.

Ønsker alle prøvere lykke til!

K.

Jeg foreslår at du endrer overskriften på denne tråden. "Simpel" betyr noe helt annet på norsk enn det engelske "simple". Simpel=dårlig, tarvelig, gemen etc.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til!

[Gakkepus]

Dagen pa jobb var som saa. Jeg gikk til jobb som vanlig, endte opp med aa kjope mat fra Mcdonalds paa vei hjem, og naa ligger jeg her, stappmett og litt kvalm. 

Kjente paa masse murringer i natt, oppblaast mage og generelt daarlig form...regner med at jeg kommer til aa fole meg daarlig etter den drittmaten jeg spiste i dag og. Uansett, har ikke saa mye jeg skulle ha sagt idag. Er litt frustert. Ventetiden gjor meg oppgitt, og jeg begynner aa innse at det kan ta tid, og det er forsaavidt greit, men samtidig kjenner jeg paa en enorm tristhet til tider. Jeg haaper stadig paa at november blir vaar maaned, men det er vanskelig aa si. Mannen min mener jeg styrer og tenker alt for mye paa det, men jeg tror ikke han forstaar frustrasjonen min..

[Gakkepus]

49 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg foreslår at du endrer overskriften på denne tråden. "Simpel" betyr noe helt annet på norsk enn det engelske "simple". Simpel=dårlig, tarvelig, gemen etc.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til!

Endrer  etterhvert  takk. 

Endret 8. november 2017 av Gakkepus

[lillemeg90]

5 timer siden, Gakkepus skrev:

Ja,samme hos meg. Dpo 12/13...men håper litt,,altså. 😅 har du testa? 

Er ikke i dpo land enda 🙈 eggløsning om en uke ca. Men har tenkt å teste etter EL denne mnd å se. Begynte i dag, negativ som forventet. Men kjenner som sagt ikke helt igjen syklusen så tenker det kan være lurt å sjekke

[Gakkepus]

19 timer siden, lillemeg90 skrev:

Er ikke i dpo land enda 🙈 eggløsning om en uke ca. Men har tenkt å teste etter EL denne mnd å se. Begynte i dag, negativ som forventet. Men kjenner som sagt ikke helt igjen syklusen så tenker det kan være lurt å sjekke

dpo land  Det med el-tester blir jeg ikke saerlig klok paa for aa vaere aerlig. Jeg hadde egglosning 30 oktober, men jeg kjente det paa kroppen veldig. Jeg bare visste at det var egglosning paa gang. Lurer paa om jeg har blitt mer oppmerksom paa kroppen min etter SA. 

[Gakkepus]

Hei, 

I dag har jeg hatt en grei dag paa jobb. Tok meg tiden til aa ringe tanta mi paa vei til jobb, og fortelle om SA. Det er helt utrolig hvor mye stotte man kan faa fra sine naere. Jeg trengte virkelig den samtalen, og jeg folte meg veldig lettet. Fortalte om sykehusoppholdet, utskrapningene og generelt hva jeg har gatt igjennom de siste 2 maanedene. 

Paa vei hjem fra jobb gikk jeg innom Mcd igjen, jada... saa sunn og sprek er jeg (kanskje sprek, gaar ca 7 km hver dag), men ikke saa veldig sunn... og spiste som en liten griseunge hjemme, men det var det eneste jeg hadde lyst paa. Greit aa vite at det er lonning imorgen... har slost bort endel penger paa Mcd  og g-tester. 

Naar det gjelder formen, saa er den grei. Jeg la meg veldig tidlig igar,rundt klokka 7 og sov helt frem til mannen kom hjem fra jobb. Svettet som en gris i natt. T-skjorta og nattbuksa var gjennomvaat da jeg vaaknet.

Paa vei hjem fra jobben gikk jeg innom en butikk for aa kjope First response test. Den maaler et Hcg nivaa paa 10. Tenkte at ja, ja, alle har vaert negative, saa da faar vel First response testen ogsaa bli det, men til min store overraskelse slo den ut. Hvorvidt den streken kan regnes som positv eller ei vet jeg ikke, dessverre. Mobilen min er saa rava paa aa ta bilder, og de blir bare kornete at jeg ikke orker aa styre med det, men streken er der. Svak er den, vel og merke, men den er der.. Jeg aner ikke hva jeg skal tenke, foler jeg ikke vil glede meg alt for mye..og at jeg maa faa tatt en ny test i morgen tidlig for aa se om den blir noe sterkere.. burde vel vente til overimorgen, men det klor saann i fingrene. Kommer til aa gaa konk paa grunn av alle de g-testene jeg kjoper, men ja, ja..hva gjor man ikke for aa tilfredstille nysgjerrigheten? 

Saa, ja...kanskje novenber er min maaned likevel? Vi snakket om aa begynne aa prove i november for ett aar siden, men saa ble jeg gravid i juli... kanskje det bare maatte bli saan?

Jeg tok meg fri imorgen, slik at jeg og mannen faar tilbragt litt tid sammen. Egentlig saa hadde jeg veldig lyst til aa gaa ut og drikke, men tenker jeg avventer inntil videre. 

Endret 9. november 2017 av Gakkepus

[Rosmerta]

4 timer siden, Gakkepus skrev:

Hei, 

I dag har jeg hatt en grei dag paa jobb. Tok meg tiden til aa ringe tanta mi paa vei til jobb, og fortelle om SA. Det er helt utrolig hvor mye stotte man kan faa fra sine naere. Jeg trengte virkelig den samtalen, og jeg folte meg veldig lettet. Fortalte om sykehusoppholdet, utskrapningene og generelt hva jeg har gatt igjennom de siste 2 maanedene. 

Paa vei hjem fra jobb gikk jeg innom Mcd igjen, jada... saa sunn og sprek er jeg (kanskje sprek, gaar ca 7 km hver dag), men ikke saa veldig sunn... og spiste som en liten griseunge hjemme, men det var det eneste jeg hadde lyst paa. Greit aa vite at det er lonning imorgen... har slost bort endel penger paa Mcd  og g-tester. 

Naar det gjelder formen, saa er den grei. Jeg la meg veldig tidlig igar,rundt klokka 7 og sov helt frem til mannen kom hjem fra jobb. Svettet som en gris i natt. T-skjorta og nattbuksa var gjennomvaat da jeg vaaknet.

Paa vei hjem fra jobben gikk jeg innom en butikk for aa kjope First response test. Den maaler et Hcg nivaa paa 10. Tenkte at ja, ja, alle har vaert negative, saa da faar vel First response testen ogsaa bli det, men til min store overraskelse slo den ut. Hvorvidt den streken kan regnes som positv eller ei vet jeg ikke, dessverre. Mobilen min er saa rava paa aa ta bilder, og de blir bare kornete at jeg ikke orker aa styre med det, men streken er der. Svak er den, vel og merke, men den er der.. Jeg aner ikke hva jeg skal tenke, foler jeg ikke vil glede meg alt for mye..og at jeg maa faa tatt en ny test i morgen tidlig for aa se om den blir noe sterkere.. burde vel vente til overimorgen, men det klor saann i fingrene. Kommer til aa gaa konk paa grunn av alle de g-testene jeg kjoper, men ja, ja..hva gjor man ikke for aa tilfredstille nysgjerrigheten? 

Saa, ja...kanskje novenber er min maaned likevel? Vi snakket om aa begynne aa prove i november for ett aar siden, men saa ble jeg gravid i juli... kanskje det bare maatte bli saan?

Jeg tok meg fri imorgen, slik at jeg og mannen faar tilbragt litt tid sammen. Egentlig saa hadde jeg veldig lyst til aa gaa ut og drikke, men tenker jeg avventer inntil videre. 

Ojoj, spennende og sikkert litt frustrerende på en gang! Lykke til, fingrene er krysser for dere <3

[Gakkepus]

Hei igjen, 

De siste dagene har vært hektiske. På torsdag fikk jeg min første positive test. Den var svak, men synlig. Dagen etter fikk jeg enda en positiv test, denne gangen var streken tydeligere... dessverre nok, må det ha vært kjemisk graviditet, og mensen kom som den skulle. Ikke en dag senere. Jeg holdt igjen tårene på jobben, og prøvde virkelig å være tilstedeværende for alle, men det var virkelig ingen lett oppgave å påta seg. Nå er jeg endelig hjemme, og kjenner på at det egentlig er helt greit at mensen kom, og at det er positivt. Hva om jeg ikke hadde fått igjen mensen etter utskrapningen? Da hadde det vært et større problem, for det hadde tydet på en form for hormonell ubalanse. Nå vet jeg iallfall at alt er i orden, men må ærlig innrømme (og nå kommer jeg til å være rimelig grinete av meg, så beklager det), at jeg er oppgitt, skuffa og ikke minst frustert! Litt luksusproblem om du vil, men forrige gang ble jeg gravid i PP1, og jeg håpet på at det kom til å gå like fort denne gangen og, men det jeg ikke tenkte på - beklager, det jeg unngikk å tenke på - var at jeg hadde 2 utskrapninger bak meg og en SA i uke 12... vel, er det ikke greit at kroppen tok seg en liten pause? Det trenger strengt tatt ikke bety at det er noe galt med meg. Det bare gikk ikke denne gangen, og det er  greit, men det er og helt  i orden å være skuffa. Jeg ønsker ikke å støte noen som har vært prøvere i måndesvis, men det er ingen enkel vei å gå uansett hvordan man vender og vrir på det. 

Så, kjemisk graviditet...vel, da har jeg iallfall opplevd det og. Neste, takk! 

 

Litt til det praktiske: 

Jeg hadde eggløsning den 30 oktober (fantastisk), men vi fikk egentlig ikke lagt inn så mange aksjer (kun to ganger), mest fordi jeg var sliten, redd etter utskrapningen, og generelt følte meg veldig uvel, men jeg renger det som 1PP (kanskje en litt ufullstendig PP). Mensen kom som den skulle igår (igjen, fantastisk... kroppen min kommer seg, og det gjør meg oppriktig glad, selv om jeg hater det røde helvetet). Neste eggløsning og ikke minst fruktbarhetsperiode (eller hva det nå kalles), er - ifølge appen min vel og merke - den 24.november, det vil si at min 'fruktbarhetsperiode' begynner den 24 november hvorav den 28 november skal jeg tydeligvis har eggløsning, og de resterende dagene frem til den 29.november skal tydeligvis være min 'fruktbarhetsperiode' igjen. Om(!) det stemmer finner jeg ut med tiden, men jeg skal iallfall bestille noen EL-tester, og billige graviditetstester, slik at jeg slipper å bruke en formue på de grisedyre testene på apoteket. 

Vel, når det gjelder følelser rundt mensen, så må jeg innrømme at det føles veldig uvant. Jeg ble veldig emosjonell på jobben, og følte et øyeblikk at verden min raste sammen, men så tok jeg meg sammen,og begynte å se på situasjonen fra en helt annen vinkel. Jeg har vært altfor redd i det siste. Redd for å fremtiden, redd for helsen, redd for at jeg aldri kommer til å få barn, redd for skygggen min til og med. Nå ønsker jeg å gjøre noe med det. Jeg vil ikke være lat lenger, og ty til negative tanker (for ja, tro det eller ei, å tenke negativt er ingen utfordring, det å tenke positivt derimot er utfordrende!). Jeg har lovt meg selv å se på den positive siden av saken, og gi kroppen og hodet et avbrekk. Stresshormoner er skadelig, og det er så ofte at vi tar det forgitt. Det vi tenker og føler spiller en veldig stor rolle, og jeg vil ikke bli det jeg tenker. 

Dette ble lagt, men forhåpentligvis gir innlegget mitt litt mening. 

 

 

[Rosmerta]

Jeg heier på deg og håper at det går i orden for dere! :-)

[Gakkepus]

6 minutter siden, Rosmerta skrev:

Jeg heier på deg og håper at det går i orden for dere! :-)

Takk  Jeg heier på dere! Måtte målet være nærmere enn vi tror!  Nå ligger jeg i senga, og leser alt mellom himmel og jord. Finner det veldig beroligende for å være ærlig. 

 

[Rosmerta]

Akkurat nå, Gakkepus skrev:

Takk  Jeg heier på dere! Måtte målet være nærmere enn vi tror!  Nå ligger jeg i senga, og leser alt mellom himmel og jord. Finner det veldig beroligende for å være ærlig. 

 

ja, jeg er litt i vakuum om dagen mens jeg venter på papirene fra sykehuset, så jeg kan se litt hva jeg gjør videre. Jeg vurderer å gå privat, men samtidig tenker jeg at det kanskje er greit å "bruke opp" de offentlige forsøkene først for å se om det går der. Jeg vil se om det blir operasjon eller ikke først, kjenner jeg. Jeg vil ha en PLAN, og det føler jeg ikke at jeg har nå... Men det er helt utrolig hvor mye bedre humør jeg er i når jeg ikke går på Letrozol, så alt i alt er det ikke så verst heldigvis :-)

Det med lesing kjenner jeg meg igjen i. Jeg blir selv beroliget av å lese mest mulig informasjon og føle meg mest mulig informert om veien videre og ulike alternativer.

[Gakkepus]

7 minutter siden, Rosmerta skrev:

ja, jeg er litt i vakuum om dagen mens jeg venter på papirene fra sykehuset, så jeg kan se litt hva jeg gjør videre. Jeg vurderer å gå privat, men samtidig tenker jeg at det kanskje er greit å "bruke opp" de offentlige forsøkene først for å se om det går der. Jeg vil se om det blir operasjon eller ikke først, kjenner jeg. Jeg vil ha en PLAN, og det føler jeg ikke at jeg har nå... Men det er helt utrolig hvor mye bedre humør jeg er i når jeg ikke går på Letrozol, så alt i alt er det ikke så verst heldigvis :-)

Det med lesing kjenner jeg meg igjen i. Jeg blir selv beroliget av å lese mest mulig informasjon og føle meg mest mulig informert om veien videre og ulike alternativer.

Det er forståelig at du ønsker å ha en plan. Det er veldig fort gjort å bli oppslukt i alt som har med graviditet og ventetid å gjøre. Jeg vet at jeg blir det, og dessverre nok lider forholdet mitt litt på grunn av det. Mannen min føler seg litt utenfor, og mener at jeg leser alt for mye. Ja, det kan godt være at jeg gjør, men samtidig er det en litt ond sirkel. Det gir meg håp, men samtidig lider ekteskapet mitt etter SA, og mine følelser som er litt i ubalanse fra en tid til en annen (mye bedre nå enn det var før). 

Det er flott at humøret ditt er bedre nå. Det er viktig å huske på at hvordan vi føler oss har veldig mye å si. Våre tanker og følelser smitter over på kroppen, som igjen kan føre til at den ikke samarbeider.  Må ærlig inrømme at jeg har en kort vei til et bedre humør, men det kommer seg. Ligger i senga, og kjenner på mensenkramper som kommer og går, og det gjør meg irritert til tidet. Er jo ikke sånn det skulle være, men sånn ble det. 

Jeg mener å ha lest at dere prøver imellomtiden? 

Endret 14. november 2017 av Gakkepus
ja, ja, skriveleif

[Rosmerta]

1 minutt siden, Gakkepus skrev:

Det er forståelig at du ønsker å ha en plan. Det er veldig fort gjort å bli oppslukt i alt som har med graviditet og ventetid å gjøre. Jeg vet at jeg blir det, og dessverre nok lider forholdet mitt litt på grunn av det. Mannen min føler seg litt utenfor, og mener at jeg leser alt for mye. Ja, det kan godt være at jeg gjør, men samtidig er det en litt ond sirkel. Det gir meg håp, men samtidig lider ekteskapet mitt etter SA, og mine følelser som er litt i ubalanse fra en tid til en annen (mye bedre nå enn det var før). 

Det er flott at humøret ditt er bedre nå. Det er viktig å huske på hvordan vi føler oss har veldig mye å si. Være tanker og følelser smitter over på kroppen, som igjen kan føre til at den ikke samarbeider.  Må ærlig innrømme at jeg har en kort vei til et bedre humør, men det kommer seg. Ligger i senga, og kjenner på mensenkramper som kommer og går, og det gjør meg irritert til tidet. Er jo ikke sånn det skulle være, men sånn ble det. 

Jeg mener å ha lest at dere prøver imellomtiden? 

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver om humør og relasjon til mannen. Det går veldig opp og ned her også...

Vi prøver ja, jeg er satt på dobbel dose Letrozol for å få eggløsning (enkel dose ga litt tja-utslag, litt i grenseland for å si om det har vært EL eller ikke). Jeg har skaffet meg henvisning til å ta blodprøve for å se om det har tilstrekkelig effekt. Har det ikke det, så dropper jeg de pillene. Det var helt på kanten nå de 5 dagene jeg tok det, nesten så jeg kunne blitt sykemeldt. Så jeg får se hva de finner ut av.