Gå til innhold

Hun liker ikke at jeg er emosjonell


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Akkurat nå, Raven.WritingDesk skrev:

Nei, det er det ikke. Men om du har vokset opp med en mor som dårlig takler fars følelser forstår jeg at du tenker sånn. 

Jeg er selv gift og har en mann som stort sett er blid og glad, men gjennom et langt parliv har han også dårlige dager/uker. Da må vi snakke sammen. Mannen i H.I er enkemann. Altså hans kone døde for noen år siden. Nå går han inn i et nytt forhold. Såklart vil det "sette igang" en rekke følelser, kanskje mye han har forsøkt å undertrykke og glemme "bobler opp". Mannen min har opplevd flere tilfeller av dødsfall i nære familie iløpet av de årene vi har vært sammen. Kunne aldri falt meg inn å straffe han eller bruke sårbarheten hans i disse periodene imot han. Min jobb er jo da å bygge han opp!! Det er jo hele meninga med en partner! Hva i helvete skal man med en kjæreste om hen sparker deg når du ligger nede..? 

Det er forskjell på å gråte av et nært dødsfall og å være en svak mann som gråter for mye

Jeg sier potetgull hver dag er ikke bra, og du sier "NEI!! det må da være lov å spise potetgull på julaften for faen hva er galt med deg, hadde du en dårlig oppvekst?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest noe tilfeldig
1 minutt siden, Sykkelkopp skrev:

Det er forskjell på å gråte av et nært dødsfall og å være en svak mann som gråter for mye

Jeg sier potetgull hver dag er ikke bra, og du sier "NEI!! det må da være lov å spise potetgull på julaften for faen hva er galt med deg, hadde du en dårlig oppvekst?"

Mannen i HI er som sagt enkemann som går inn i en ny relasjon. Jeg forestiller meg at det kan forklare hvorfor han i denne perioden er mer emosjonell enn ellers; og, om han er en som viser følelser mer enn andre, så gjør det han ikke til en partner som fortjener å få irritasjon eller kjeft. Da bør han finne noen som heller liker han for den han er. Og tredje alternativ; er han ustabil, trenger han hjelp. Ikke hets. 

Det er ingen fasit på hvor ofte du kan spise potetgull, så lenge det ikke skaper en forstyrrelse eller vektproblem. En trent mann kan spise potetgull hver dag, og lider ingen nød, og en overvektig kan spise potetgull en gang i året, ettersom vektproblemet bunner i noe helt annet. En god kjæreste vil uansett ikke tråkke ned den potetgullspiende kjæresten sin men heller forsøke å hjelpe.

og; du sa at din far var "ubesluttsom". Det trenger ikke ha noe som helst med å være emosjonell. Mange mennesker kan gråte lett, men være særdeles bestemte og tydelige. Så ikke bland inn andre ting bare for å forsøke å vinne poeng ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Esperanza98
16 minutter siden, Sykkelkopp skrev:

Det er en helt naturlig reaksjon

Det er naturlig å bli irritert om man ikke forstår ja, men det er også naturlig å gråte. Irritasjon er en følelse på samme måte som tristhet som fører til gråt. Om det skal være greit å bli irritert fordi det er naturlig, må det også være greit å gråte når det også er naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev:

Mannen i HI er som sagt enkemann som går inn i en ny relasjon. Jeg forestiller meg at det kan forklare hvorfor han i denne perioden er mer emosjonell enn ellers; og, om han er en som viser følelser mer enn andre, så gjør det han ikke til en partner som fortjener å få irritasjon eller kjeft. Da bør han finne noen som heller liker han for den han er. Og tredje alternativ; er han ustabil, trenger han hjelp. Ikke hets. 

Det er ingen fasit på hvor ofte du kan spise potetgull, så lenge det ikke skaper en forstyrrelse eller vektproblem. En trent mann kan spise potetgull hver dag, og lider ingen nød, og en overvektig kan spise potetgull en gang i året, ettersom vektproblemet bunner i noe helt annet. En god kjæreste vil uansett ikke tråkke ned den potetgullspiende kjæresten sin men heller forsøke å hjelpe.

og; du sa at din far var "ubesluttsom". Det trenger ikke ha noe som helst med å være emosjonell. Mange mennesker kan gråte lett, men være særdeles bestemte og tydelige. Så ikke bland inn andre ting bare for å forsøke å vinne poeng ;) 

Ikke forvent at folk gjør en grundig analyse av situasjonen til andre før de reagerer på oppførselen. Det kalles den fundamentale attribusjons feilen. Man vurderer egne følelser og oppførsel utifra hvordan det eksterne miljøet påvirker en, mens man attribuerer andres oppførsel til personligheten deres, hvem de er som person https://no.wikipedia.org/wiki/Fundamental_attribusjonsfeil 

Man vil i ettertid kunne komme frem til en årsak, men da er allerede egenskapen attriubert til vedkommende. 

Hvordan noen reagerer på andres emosjonelle utbrudd har forøvrig ingenting å gjøre med hva de trenger og ikke trenger

Ubesluttsomhet og menn som gråter for mye er begge underordnet svakhet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Esperanza98 skrev:

Det er naturlig å bli irritert om man ikke forstår ja, men det er også naturlig å gråte. Irritasjon er en følelse på samme måte som tristhet som fører til gråt. Om det skal være greit å bli irritert fordi det er naturlig, må det også være greit å gråte når det også er naturlig.

Mye som er "greit" som ikke er attraktivt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.9.2017 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Jeg har datet ei dame i noen måneder nå. Jeg ble enkemann for noen år siden, vi er begge godt voksen, rundt 50!

Saken er at jeg kan bli emosjonell, vise følelser og få litt tårer i øynene. Når dette skjer så friker hun nesten helt ut. Ber meg ta meg sammen og kontrollere meg. Vil ikke ha noe av dette. Hun bringer også dette på bane ved senere anledninger når vi snakker og påpeker sterkt at dette er mitt problem og at jeg må kontrollere det. 

Jeg mener, WTF? Hvem er det galt med? Trodde det var greit at vi menn nå viser følelser, vi er tross alt kommet til 2017. Eller er jeg helt på bærtur...? 

-utrolig forvirret 

Anonymkode: e0d14...8ae

Menn skal ikke gå rundt å sippe vet du, dere skal være nettopp menn... ikke rart i det hele tatt.

Anonymkode: f2e72...060

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest noe tilfeldig
9 minutter siden, Sykkelkopp skrev:

Ikke forvent at folk gjør en grundig analyse av situasjonen til andre før de reagerer på oppførselen. Det kalles den fundamentale attribusjons feilen. Man vurderer egne følelser og oppførsel utifra hvordan det eksterne miljøet påvirker en, mens man attribuerer andres oppførsel til personligheten deres, hvem de er som person https://no.wikipedia.org/wiki/Fundamental_attribusjonsfeil 

Man vil i ettertid kunne komme frem til en årsak, men da er allerede egenskapen attriubert til vedkommende. 

Hvordan noen reagerer på andres emosjonelle utbrudd har forøvrig ingenting å gjøre med hva de trenger og ikke trenger

Ubesluttsomhet og menn som gråter for mye er begge underordnet svakhet

1.) Jo, i kjærlighetsforhold er normen at man analyserer hvorfor den andre gjør som man gjør. Kanskje ikke når det gjelder perifere relasjoner elller hypoteser, men for at et parforhold skal fungere må man faktisk kunne "se" den andres perspektiv. Kanskje ikke alle gjør dette, og mange reagerer slik du beskriver (interessant teori, ukjent for meg) - men 2.) det handler absolutt om hva vedkommende (som er emosjonell/gråter) trenger og/eller; - ikke trenger. 

Dekker man ikke partnerens behov og/eller svekker partneren, så er det åpenlyst også ugunstig for enselv. 

Irrasjonell/overdreven gråt kan jeg forstå at kan fremstå som "svakhet", samtidig er det ikke hva jeg leser i H.I; OG; alle har vi ulik grad av "svakhet". Om vi skal dumpe kjæresten eller irritere oss over vedkommende hver gang de viser "svakhet", så er det mange forhold som hadde gått dunken ganske fort du..

Vi har alle svakheter, og behov for aksept og forståelse dertil. Spesielt av våre nærmeste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev:

1.) Jo, i kjærlighetsforhold er normen at man analyserer hvorfor den andre gjør som man gjør. Kanskje ikke når det gjelder perifere relasjoner elller hypoteser, men for at et parforhold skal fungere må man faktisk kunne "se" den andres perspektiv. Kanskje ikke alle gjør dette, og mange reagerer slik du beskriver (interessant teori, ukjent for meg) - men 2.) det handler absolutt om hva vedkommende (som er emosjonell/gråter) trenger og/eller; - ikke trenger. 

Dekker man ikke partnerens behov og/eller svekker partneren, så er det åpenlyst også ugunstig for enselv. 

Irrasjonell/overdreven gråt kan jeg forstå at kan fremstå som "svakhet", samtidig er det ikke hva jeg leser i H.I; OG; alle har vi ulik grad av "svakhet". Om vi skal dumpe kjæresten eller irritere oss over vedkommende hver gang de viser "svakhet", så er det mange forhold som hadde gått dunken ganske fort du..

Vi har alle svakheter, og behov for aksept og forståelse dertil. Spesielt av våre nærmeste. 

Jeg sa ikke at det ikke ble analysert, jeg sa det ikke ble analysert før man får en følelsesmessig, evt fysisk reaksjon. Og så skjer den fundamentale attribusjonsfeilen. 

"Forskning har repeterte ganger vist at personer attribuerer observerte atferder til personlige egenskaper, selv når denne atferden er svært begrenset av situasjonelle faktorer."

 

"Jones og Harris [2] gjennomførte en studie basert deres hypotese om at personer vil attribuere selvvalgt atferd til personlige egenskaper, og tilfeldig/tvungen atferd til situasjonen. Forskningsdeltagerne fikk lese stiler som enten var positive eller negative til Fidel Castro, og skulle deretter rangere forfatterens holdning til Castro. Når deltagerne ble fortalt at forfatteren selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de forfatterens holdninger i den retningen stilen uttrykte. Dette var i tråd med hypotesen. Når forskningsdeltagerne derimot ble fortalt at forfatteren ikke selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de fortsatt forfatterens personlige holdninger til tema i den retningen stilen utrykte. Altså at forfatteren selv var positiv til Castro hvis han hadde skrevet en stil som var positiv til Castro, selv om forfatteren ikke selv hadde valgt stilens retning."

->Attribusjonsfeilen skjer til og med når man vet årsak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Om man gråter "i tide og utide" er det noe som ikke er bra. Det kan være tegn på depresjon eller annen lidelse/utfordring.

Å da kjefte opp vedkommende og bruke det imot han/henne i ettertid er ikke en kjærlig og omsorgsfull handling. Det er duppering og maktmisbruk.

Er kjæresten så ustabil bør man ta det opp på en skikkelig måte og lete etter svar. Ikke sparke på noen som åpenlyst allerede er nede.

 

Nei, man skal selvsagt ikke gni det inn i trynet på den som tuter for ingenting, men man respekterer jo på den annen side ikke denne personen så veldig mye. Og tro ikke at min holdning skyldes at jeg har hatt det lett, for jeg har også opplevd dritt gjennom årene, bla. mobbing. Men grining løser ingenting, det er bedre å omsette det til noe som kan brukes i en handling i selvforsvar for eksempel, som for eksempel sinne som er en mer nyttig følelse. Tidligere i livet var jeg tett på å drepe en av mine tidligere mobbere i slosskamp :) Alternativet hadde vært at jeg bare hadde grini, da hadde jeg blitt knust selv, mens sinne og vold var det som løste problemet. 

Anonymkode: 6b4c8...1a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vits å spørre om dette her på KG, da blir du angrepet av nett-troll... 

Vet du hva, det er helt OK å være emosjonell. Du kan ikke forandre på at du er det, det er noe sjelelig og personlighetsmessig som er medfødt og å "fortrenge" dette vil være på lik linje med å fortrenge homofili etc.

En som ikke aksepterer deg for den du er, kan du like gjerne kaste på hue og ræva ut døra. Vær stolt av den du er :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noe tilfeldig
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, man skal selvsagt ikke gni det inn i trynet på den som tuter for ingenting, men man respekterer jo på den annen side ikke denne personen så veldig mye. Og tro ikke at min holdning skyldes at jeg har hatt det lett, for jeg har også opplevd dritt gjennom årene, bla. mobbing. Men grining løser ingenting, det er bedre å omsette det til noe som kan brukes i en handling i selvforsvar for eksempel, som for eksempel sinne som er en mer nyttig følelse. Tidligere i livet var jeg tett på å drepe en av mine tidligere mobbere i slosskamp :) Alternativet hadde vært at jeg bare hadde grini, da hadde jeg blitt knust selv, mens sinne og vold var det som løste problemet. 

Anonymkode: 6b4c8...1a4

👍🏼:rolleyes:

Endret av noe tilfeldig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...