Hva er egentlig dårlig samspill mellom mor og barn?

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Et barn med sunn tilknyttning oppsøker moren mye. Klenger og får noen ganger sinneutbrudd på moren. Et barn med dårlig tilknyttning tar sjelden kontakt med mor eller uttrykker følelser eller behov fordi de er vant til at mor ikke ser dem og vil være ifred.

Anonymkode: 9ca3d...5b3

Nja, mitt barn oppsøker kun meg mye når han selv er utrygg. I utgangpunktet er han et veldig sosialt barn, og liker derfor nye mennesker og situasjoner godt - det var kun i en overgangsfase at han var skeptisk.

Men til trådens poeng:

Noen nvner dette med behovsdekning - og det er jeg enig i.

Men jeg tenker også at dette går på å kunne lese normale sosiale koder/klare å føre en vanlig samtale på barnets nivå sånn omtrentelig(altså spille litt med på ting, ha litt interesse for det barnet er opptatt av).

Blikkontakt er og noe jeg synes er viktig, og fysisk kontakt - selvsagt på en måte som faller seg naturlig. Og at man får en normal reaksjon når barnet slår seg/faller.

Det er no dessverre noe som ikke er så enkelt å tilegne seg på egenhånd, og de som mangler evnene trenger kursing og bistand vil jeg tro.

Anonymkode: d5aed...2c8

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva tror du skjer da, om jeg går til psykolog for å jobbe med dette? "Er du redd barnevernet er det for en grunn", og dermed sendes bekymringsmelding. Så lenge jeg klarer å Være den perfekte forelder, så kommer de ikke. Og da går det jo bra. Jeg har ikke tenkt å gi de en grunn til å undersøke oss inn første omgang. Da er jeg redd vi ikke blir kvitt de igjen.

Anonymkode: 50e82...c25

Du trenger hjelp med angsten din.

Jeg har gått selv til DPS med angst som gravid/i barseltiden uten at det kom så mye som en bekymringsmelding eller noe som helst av forespørsler om bekymringer fra noen hold. Det var ingen som spurte om et kvekk eller ville observere noe som helst.

Du har rett og slett angst, og det er virkelig litt på viddene - men ingenting du trenger være bekymret for. Men ja, det høres ut som forfølgelsesangst av noe slag.

Anonymkode: d5aed...2c8

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hva tror du skjer da, om jeg går til psykolog for å jobbe med dette? "Er du redd barnevernet er det for en grunn", og dermed sendes bekymringsmelding. Så lenge jeg klarer å Være den perfekte forelder, så kommer de ikke. Og da går det jo bra. Jeg har ikke tenkt å gi de en grunn til å undersøke oss inn første omgang. Da er jeg redd vi ikke blir kvitt de igjen.

Anonymkode: 50e82...c25

Men kjære deg, vil du ha det bra? Og barnet ha det bra? Du kan ikke være så opptatt av ytre perfeksjon, det er vondt for dere alle og bortkastet bruk av energi som du skal bruke på det som er viktig- åpenhet og kjærlighet og rom for at alle kan værexsegcselv i familien! 

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samspill slik det forklares om her er ikke  noe det skal være så veldig vanskelig å få til. Hvis man er i tvil om klarer dette med å se barnets behov og annet bør man selv oppsøke hjelp. Det finnes rådgivning å få blant annet av barnevernet. Desverre er det nok ofte slik at de som er svake på å skape godt samspill og annet ikke ser problemet og ser på barnevern og andre som fienden. 

Anonymkode: 5db2b...269

At hun er i tvil om egne evner, betyr overhodet ikke at det er grunn til det. Det betyr bare at hun har angst for å ikke være god nok. Og angst er per definisjon irrasjonell.

Veiledning og kurs i samspill vil ikke være det hun behøver, for det kan hun egentlig. Men hun behøver noe helt annet: hjelp av psykolog med angsten.

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nja, mitt barn oppsøker kun meg mye når han selv er utrygg. I utgangpunktet er han et veldig sosialt barn, og liker derfor nye mennesker og situasjoner godt - det var kun i en overgangsfase at han var skeptisk.

Men til trådens poeng:

Noen nvner dette med behovsdekning - og det er jeg enig i.

Men jeg tenker også at dette går på å kunne lese normale sosiale koder/klare å føre en vanlig samtale på barnets nivå sånn omtrentelig(altså spille litt med på ting, ha litt interesse for det barnet er opptatt av).

Blikkontakt er og noe jeg synes er viktig, og fysisk kontakt - selvsagt på en måte som faller seg naturlig. Og at man får en normal reaksjon når barnet slår seg/faller.

Det er no dessverre noe som ikke er så enkelt å tilegne seg på egenhånd, og de som mangler evnene trenger kursing og bistand vil jeg tro.

Anonymkode: d5aed...2c8

Alt du nevner er medfødte instinkter hos oss mennesker. Svært få har reelle problemer med dette.

Anonymkode: 18fb4...0f9