Hva er egentlig dårlig samspill mellom mor og barn?

[AnonymBruker]

Vet du hva,TS? Det er langt flere tilfeller der barn får bli hos uegnede foreldre, enn der barn blir tatt uten grunn eller etter fabrikkerte påstander!

Slutt å lese hva barnevernsmotstandere skriver, de er ikke troverdige! Langt de fleste historier jeg har lest av disse, tyder på en ekstrem mangel på selvinnsikt og forståelse for barns behov. 

Gjør deg selv en tjeneste å fokusere på hvordan være den beste moren du kan være, i stedet for å fokusere på hvordan du kan unngå barnevernet. 

Anonymkode: f7c91...847

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva,TS? Det er langt flere tilfeller der barn får bli hos uegnede foreldre, enn der barn blir tatt uten grunn eller etter fabrikkerte påstander!

Slutt å lese hva barnevernsmotstandere skriver, de er ikke troverdige! Langt de fleste historier jeg har lest av disse, tyder på en ekstrem mangel på selvinnsikt og forståelse for barns behov. 

Gjør deg selv en tjeneste å fokusere på hvordan være den beste moren du kan være, i stedet for å fokusere på hvordan du kan unngå barnevernet. 

Anonymkode: f7c91...847

Det er veldig rart at det er veldig mange mennsker uten selvinnsikt. Bare å se på antallet medlemmer som er i grupper i mot barnevernet er urovekkende. Men du har rett. Jeg bør konsentrere meg om det livet jeg har nå og ikke om hvordan å unngå barnevernet. Men håper at systemet virker som det skal, dersom vi skulle være så uheldige å få en bekymringsmelding på oss. Vi må jo passe på når vi er blant folk osv. Kan ikke ha gardinene trekt for hele dagen osv. Mange ting som kan skape bekymring uten at det er noe galt. Føler det er lett å få en melding på seg i dagens samfunn. Da vi vokste opp så visste vi knapt hva barnevernet var for noe. Men nå bruker enkelte barnevernet som hevn i noen tilfeller, det sier sitt. 

Ts

Anonymkode: 74b11...6d3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Annen ab her, men - denne trådstarter har postet gjentatte ganger om tilknytning, samspill, barnevernet, hva det vil si å være en god mor osv, hvor det skinner klart igjennom at TS er svært redd for dette. Derav kommentaren, som jeg forøvrig er helt enig i. 

Anonymkode: 5f645...f46

Ok, da forstår jeg kommentaren bedre. Jeg hadde ikke fått med meg noen andre innlegg om dette, så jeg tok bare utgangspunkt i selve HI. 

*lusker stille ut av tråden igjen*  

Anonymkode: 1c3df...834

[Sunstone]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg bare lurer. Ja, angsten ligger til grunn, men som sagt jeg har en del spørsmål ang dette, da dette har delvis begynt å interessere meg. Det med samspill og hva er egentlig grunnen til at barnevernet tar barn. Dette har litt med at jeg har lest mye negativt på nettet om bv, både her på forumet og andre steder. Så lurer egentlig bare på, er det virkelig så håpløst som enkelte skal ha det til? Og så lurer jeg på det med samspill, hvordan samspillet mitt er osv. Jeg vil gjerne lese om det, jeg vil bli enda bedre mor. Men går ut ifra at jeg hadde fått høre det fra noen dersom samspillet var dårlig? Helsesøster, leger osv. Men ingen reagerer, da er alt fint? Jeg går til psykolog, men disse tankene er ikke så lett å bli kvitt. Så derfor vil jeg lese enda mer om temaet, slik at jeg vet med 100 % sikkerhet at samspillet er god nok. I tilfelle noen skulle vurdere meg en dag. Ikke sikkert det skjer, men bekymringen kan komme ved en misforståelse eller noen andre som tror at noe er galt uten at det er det. Vet ikke. Jeg kan jo ikke vite hva folk rundt oss tenker. Jeg er veldig usikker av meg, og er redd jeg virker som en idiot og folk ser det. Men ja. Jeg gir meg her. Jeg vet at jeg ikke blir mer beroliget her inne. Hadde bare en del spørsmål som er på en måte greit å vite. Lurte også på om det går an å bytte saksbehandleren hos bv dersom man får en sak en dag. En saksbehandler som kanskje forstår litt bedre hvis samspillet skulle gå gale, at mor er nervøs osv. Men for all del. Jeg kan lese signaler barnet mitt sender ut. Og jeg ser også (inkludert resten av familien) at barnet har det kjempefint. Det er snakk om et avbalansert, rolig, men nysgjerrig barn som smiler stort sett hele tiden. Har rutiner, grenser og trygge omgivelser rundt seg til enhver tid. 

Anonymkode: 74b11...6d3

Du kan be om å bli henvist til spe og småbarnsteam (BUP). De er til for å hjelpe til med samspill, problemer du og barn måtte ha i hverdagen og hvis du generelt føler deg usikker på om du er bra NOK. Jeg hadde besøk av ei derfra to ganger pga sistnevnte situasjon. Jeg fikk masse fine bekreftelser og fikk høre og se ting ut ifra et annet perspektiv. De er der for å trygge foreldre i mors/farsrollen. De er virkelig gode altså  og de er hvertfall ikke ute etter å ta ifra deg barnet. Tvert imot. 

[Sunstone]

Akkurat nå, Sunstone skrev:

Du kan be om å bli henvist til spe og småbarnsteam (BUP). De er til for å hjelpe til med samspill, problemer du og barn måtte ha i hverdagen og hvis du generelt føler deg usikker på om du er bra NOK. Jeg hadde besøk av ei derfra to ganger pga sistnevnte situasjon. Jeg fikk masse fine bekreftelser og fikk høre og se ting ut ifra et annet perspektiv. De er der for å trygge foreldre i mors/farsrollen. De er virkelig gode altså  og de er hvertfall ikke ute etter å ta ifra deg barnet. Tvert imot. 

Du kan forresten sende meg en pm hvis du lurer på noe. Jeg sliter også med angst og tvangstanker for at jeg ikke er bra nok osv. Men har aldri fryktet barnevernet da. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig rart at det er veldig mange mennsker uten selvinnsikt. Bare å se på antallet medlemmer som er i grupper i mot barnevernet er urovekkende. Men du har rett. Jeg bør konsentrere meg om det livet jeg har nå og ikke om hvordan å unngå barnevernet. Men håper at systemet virker som det skal, dersom vi skulle være så uheldige å få en bekymringsmelding på oss. Vi må jo passe på når vi er blant folk osv. Kan ikke ha gardinene trekt for hele dagen osv. Mange ting som kan skape bekymring uten at det er noe galt. Føler det er lett å få en melding på seg i dagens samfunn. Da vi vokste opp så visste vi knapt hva barnevernet var for noe. Men nå bruker enkelte barnevernet som hevn i noen tilfeller, det sier sitt. 

Ts

Anonymkode: 74b11...6d3

Minst halvparten, om ikke tre fjerdedeler av medlemmene i de gruppene, er blitt meldt inn (man kan melde andre inn i grupper på face ja) av folk på vennelista som har en agenda mot barnevernet - uten å være klar over at de står som medlem. Om du følger med en stund på innleggene i en sånn gruppe, vil du se at det er rundt tyve svært aktive medlemmer, og maks hundre som legger inn kommentar/innlegg oftere enn et par ganger i året. 

Jeg har fulgt med en del, sett på profilene til mange av de mest aktive, og det er lett å se at de svært ofte har et meget forvrengt bilde av hvordan de fremstiller seg selv. 

Jeg samarbeider med barnevernet selv, på grunn av noen bekymringsmeldinger som har kommet i hovedsak vedrørende barnefar. Jeg har hatt dem på besøk med konstant nedslåtte persienner pga innsyn, jeg har hatt truser hengende til tørk på stua, støv i vinduskarmen, tidenes største rene samling oppvask på benken (det var meget tydelig at jeg ikke vasker opp oftere enn strengt nødvendig for å si det sånn), med flekkete vinduer, leker på gulvet, halvveis sammenskrudde møbler pga nyanskaffelser etc etc etc. Jeg har tilbakevendende stressutløst angst og depresjon, jeg er mye sliten og periodevis sykmeldt. Og bv gir katta i alt det der, for jentungen har det faktisk bra hos meg. Til tross for at det innimellom går ei kule varmt, der jeg kjefter og smeller forbi det som er greit. Fordi jeg vet hva jeg gjør feil, jeg vet hvordan jeg skal gjøre det riktig, jeg alltid innrømmer overfor barnet, meg selv og fagpersoner at jeg gjorde feil og ikke minst fordi jeg hele tiden jobber for å gjøre færre feil. 

Jeg kommer til å fortsette å samarbeide med dem så lenge som mulig, for nå skal vesla endelig få komme i besøkshjem så jeg får ei natt for meg selv innimellom - det har jeg ikke hatt siden i fjor vår. 

Anonymkode: f7c91...847

[AnonymBruker]

Nå som jeg er blitt voksen stusser jeg mer over hvorfor bv/politi ikke kom inn og tok meg vekk tidligere. Faren og moren min hadde mange krangler med alkohol og politi på døren. Jeg var 10 år da en lærer endelig sendte inn bekymringsmelding og jeg ble tatt vekk fra en mamma med store psykiske plager (mye rus). 

Anonymkode: 74052...6a6

[AnonymBruker]

Fortsetter på Din Baby. Regner med at dette er samme person:

http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/144327718-samspill-mellom-mor-og-barn/

Anonymkode: 6acc0...a04

[AnonymBruker]

På 25.8.2017 den 23.48, AnonymBruker skrev:

Hva legger du i ordet god samspill mellom mor og barn og hva er et dårlig samspill? Kan dårlig samspill alene være grunnen til omsorgsovertagelse i barnevernsaker? 

For eks: mor er for nervøs eller syk den dagen og ikke klarer å vise seg fra den beste siden som mor. Eller at mor ikke takler å bli observert og dermed gjør en dårlig jobb? Alt blir jo kunstig på en måte. Noen som har vært gjennom det? Hvordan var det? 

Har ingen sak, dette er bare spørsmål pga jeg lurer på dette  

Takk  

Anonymkode: 74b11...6d3

Ved hvilken alder tenker du?

Med svært små barn tenker jeg dårlig samspill er lite blikkontakt og dårlig forståelse for behov eller ikke egnet respons på barnet. 

Brukte selv ordet litt dårlig samspill om meg og mitt større barn en gang, og da refererte jeg til krangling og samarbeidsproblemer mellom meg og barnet på noen områder på hjemmebane, f.eks i leksesituasjonen. Jeg forsto at det var meg selv og kommunikasjonen jeg først og fremt måtte endre på for å få bedret dette, og jeg har både før og underveis i denne perioden alltid sett og forstått barnet, selv om jeg noen ganger har vært alt for sliten eller irritert til å reagere på best mulig måte. Så min bruk av ordet er ikke i samsvar med fagbruken av ordet, men jeg synes likevel det passet. 

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 0.39, Horten Market skrev:

Et klengende barn kan også være uttrykk for dårlig tilknytning.

 

Det er forskjell på "dårlig samspill" og "skadelig samspill". Er samspillet, eller mangelen på samspill, til skade for barnet, så skal barnevernet sette i verk tiltak. Men dette avgjøres ikke etter en enkelt observasjon. Som du sier kan moren være nervøs eller ha en dårlig dag. En trenet observatør kan se dette. Viktigere er hvordan barnet henvender seg til mor. Da ser man hva barnet er vant til.

Dårlig samspill er ikke alltid moren sin feil. Barnet kan ha psykiske vansker som påvirker samspillet negativt.

 

Når vi har gjester eller er på besøk hos andre er da aldri barna helt som vanlig ovenfor meg. Da er det andre ting og folk som er mye mer spennende.

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

På 27.8.2017 den 3.25, AnonymBruker skrev:

Nå som jeg er blitt voksen stusser jeg mer over hvorfor bv/politi ikke kom inn og tok meg vekk tidligere. Faren og moren min hadde mange krangler med alkohol og politi på døren. Jeg var 10 år da en lærer endelig sendte inn bekymringsmelding og jeg ble tatt vekk fra en mamma med store psykiske plager (mye rus). 

Anonymkode: 74052...6a6

❤️

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 8.25, AnonymBruker skrev:

Samspill handler om kommuniksjon, sensitivitet, initiativ, aldersadekvat respons og trygghet.

Et godt samspill er der barn og foreldre har en god kommunikasjon (dvs. at foreldrene forbereder, tryggher, hjelper og bistår). Der foreldre i større grad tar initiativ og responderer adekvat når barnet tar initiativ. Det er et samspill der barnet kjenner igjen det foreldrene gjør og responderer. Det er et samspill der barnet kan utforske, men søker tilbake for påfyll av trygghet (Trygghetssirkelen). Det er et samspill der foreldre er sensitiv og klarer å tolke barnets signaler.

Et godt samspill har også krangler, diskusjoner, uenigheter, barn som ikke hører etter, foreldre som er slitne etc. Men det grunnleggende ligger fortsatt i bunnen og barna er trygge på foreldrene også i slike situasjoner.

For  de fleste ligger dette i intuitive ferdigheter man har med seg fra sin egen barndom, mens andre må lære og øve.

Anonymkode: 70946...4a1

Dette tenker jeg er en god fagdefinisjon. 

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 5.29, AnonymBruker skrev:

Og alder på barnet spiller en rolle. Midt i værste seoerrasjonsangst perioden rundt 8-10 mnd. Er jo de fleste barn 'klengete'...

Anonymkode: 2ca63...7a6

10- 14 mnd er det mest merkbart. Var umulig å gå på do uten at småtassene kom etter og ville løftes på eller sitte på fanget.

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 0.08, AnonymBruker skrev:

Et klassisk eksempel på dårlig samspill mellom forelder og barn er at barnets behov blir dårlig dekket. Et annet veldig vanlig scenario med kanskje mindre fokus er at forelder tillegger barn meninger og agendaer et lite barn ikke evner å ha (feks at barnet er "slemt" heller enn ønsker oppmerksomhet og "manipulerende" heller enn neglisjert og panikkslagent og "trasser" heller enn tester ut egen vilje). Det tredje er at forelder tillegger barnet sine egne følelser og prakker sin egen vridde virkelighetsoppfatning på det. Dette kombineres gjerne med isolasjon av barnet. Et trolig eksempel på dette siste er moren i saken der jenten døde av sult, men det finnes i de mange saker i media der foreldrene føler seg "mobbet" (les: de har en alvorlig psykisk sykdom) av det offentlige.

Anonymkode: 403e3...9f6

Kjære vene, du beskriver ikke samspillsproblemer. Du legger dessuten virkelig vrangviljen til i ditt syn på, og din fortolkning av andre foreldre. Du gjør dermed det samme her ovenfor voksne, som du anklager dem for å gjøre med barn. Overføring kalles dette... 

De aller fleste foreldre bruker for eksempel betegnelsen "trasse", det er helt vanlig. Men at de bruker ordet, betyr selvfølgelig ikke at de tror at barnet er slemt eller at de ikke forstår hvor det kommer fra.

 

Anonymkode: 18fb4...0f9

[AnonymBruker]

Du tar veldig feil der, bv er ikke ute etter å "ta" barn🙄Når de får bekymringsmelding så  har de samtaler med foreldrene, henter inn opplysninger fra barnehage, skole, helsestasjon, er det noe som ikke fungerer i relasjonen så starter de med å sette inn forskjellige tiltak i hjemmet for å hjelpe foreldre og barn der barnet bor. De henter ut barn og setter i beredskaps hjem når det foreligger mistanke om vold, misbruk o.l. Så i stedet for å bruke energi på å være redd for en instans som først å fremst skal hjelpe så jobb med egen trygghet og evt egen psyke. Be om et Cos kurs på helsestasjonen der du hører hjemme om du vil lære mer om samspill med eget barn.

 

Anonymkode: 7ed52...ee7

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 0.30, AnonymBruker skrev:

Så da er det at enten har du et godt samspill med barna eller har du det ikke? Og hvis barnevnet mener det er et dårlig samspill den ene gangen de er på besøk, får mor flere besøk "å gjøre sitt beste" på? Kan de ta barn ifra en mor som viser dårlig samspill? Altså dårlig samspill alene er en god grunn eller ikke?

Anonymkode: 74b11...6d3

Samspill slik det forklares om her er ikke  noe det skal være så veldig vanskelig å få til. Hvis man er i tvil om klarer dette med å se barnets behov og annet bør man selv oppsøke hjelp. Det finnes rådgivning å få blant annet av barnevernet. Desverre er det nok ofte slik at de som er svake på å skape godt samspill og annet ikke ser problemet og ser på barnevern og andre som fienden. 

Anonymkode: 5db2b...269

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 20.05, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vil gjerne skaffe meg noen bøker jeg kan lese for å bli enda bedre. Men ja, grunnen til alle de trådene er nok frykten for bv. Og at dersom bv blir involvert så "finner de noe" de er misfornøyd med, alt for å finne noe på meg. Noen påstår at det er det de gjør, når de først får en melding så går de inn i en familie og bare leter etter noe for å ta foreldre på. Slik er min oppfatning, håper jeg tar veldig feil der.

ts

Anonymkode: 74b11...6d3

Ja, her tar du feil.

Vi har vært i kontakt med barnevernet etter en bekymringsmelding. De var hjemme hos oss og så på hvordan vi som familie fungerte, de snakket med hver av oss foreldrene separat og de tok inn informasjon fra barnehage, helsesøster, fastlege og legevakt. Selvfølgelig var vi nervøse, og det forsto de godt. De lette etter ikke problemer, de så hvordan vi var rundt barna. 

Du må ikke høre på alt folk sier. Det er vel ingen som innrømmer at de er dårlige omsorgspersoner, så da vil de heller si at barnevernet lette etter ting å ta de på. Eller at de reagerte fordi det var rot på bordet og sånne småting. Det bryr ikke barnevernet seg noe om, men det blir skrevet ned i rapporten. De skriver ned alt de ser.

Anonymkode: acf97...6ae

[AnonymBruker]

På 26.8.2017 den 21.24, AnonymBruker skrev:

Det er veldig rart at det er veldig mange mennsker uten selvinnsikt. Bare å se på antallet medlemmer som er i grupper i mot barnevernet er urovekkende. Men du har rett. Jeg bør konsentrere meg om det livet jeg har nå og ikke om hvordan å unngå barnevernet. Men håper at systemet virker som det skal, dersom vi skulle være så uheldige å få en bekymringsmelding på oss. Vi må jo passe på når vi er blant folk osv. Kan ikke ha gardinene trekt for hele dagen osv. Mange ting som kan skape bekymring uten at det er noe galt. Føler det er lett å få en melding på seg i dagens samfunn. Da vi vokste opp så visste vi knapt hva barnevernet var for noe. Men nå bruker enkelte barnevernet som hevn i noen tilfeller, det sier sitt. 

Ts

Anonymkode: 74b11...6d3

Vet du, dette høres sikkert helt fælt ut, men jeg er så glad for at det ikke bare jeg er som har de samme tankene som du har. Jeg er livredd barnevernet, og ungen min blir ikke født før neste år! Du hører om så mange flere skrekkhistorier enn gladsaker, og selv om man innerst inne vet at de er overdrevne og veldig ensidige, så er det lett åbli påvirket. Jeg er der at jeg har vurdert å installere overvåkningskameraer, i tilfelle vi en dag skulle få hjemmebesøk. Jeg har skrevet lange lister over ting vi potensielt kan bli "tatt" på, og prøver å gjøre noe med alt vi kan for å minimere det. Barnefar er skikkelig oppgitt, men jeg greier ikke legge fra meg disse tankene. Huset må til en hver tid være plettfritt, skittentøyskurven tom, senger oppredd, og skittenkopper vekk. Ikke fordi det er kjempeviktig for meg, jeg tåler godt at det ikke støvsuges hver dag, men fordi jeg er redd for at barnevernet skal se det som god nok grunn til å ta fra meg barnet. Jeg gjør alt jeg kan for å være perfekt, men bekymrer meg over de tingene vi ikke kan gjøre noe med. At jeg gikk til psykolog i ungdommen. At jeg må bruke medisiner for å fungere daglig. At vi ikke har veldig god råd. Kan det være grunner nok?
Og jeg vet det jo, innerst inne vet jeg det, at barnevernet sannsynligvis aldri kommer til å være involvert i livene våre, men likevel er jeg livredd. Og jeg tør ikke snakke med noen om det heller. Ikke lege, ikke jordmor. Det er bare å se på svarene du har fått her inne. Innrømmer man at man er redd barnevernet blir man nærmest halshugget, og jeg har flere ganger sett kommentarer som "Det er bare de som har noe å skjule som er redd BV", "De som er redd BV har nok en grunn til det". Og da tør man jo hvertfall ikke nevne noe. Jeg hadde sikkert trengt det, men jeg kommer aldri noensinne til å gå til psykolog igjen, samme hvor mye jeg sliter, fordi jeg er redd for å miste barnet mitt.

Jeg kan ikke hjelpe deg med disse tankene du har, og har ingen gode svar på spørsmålene dine. Men takk for at du setter ord på det. Jeg føler meg litt mindre alene.

Anonymkode: 50e82...c25

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, dette høres sikkert helt fælt ut, men jeg er så glad for at det ikke bare jeg er som har de samme tankene som du har. Jeg er livredd barnevernet, og ungen min blir ikke født før neste år! Du hører om så mange flere skrekkhistorier enn gladsaker, og selv om man innerst inne vet at de er overdrevne og veldig ensidige, så er det lett åbli påvirket. Jeg er der at jeg har vurdert å installere overvåkningskameraer, i tilfelle vi en dag skulle få hjemmebesøk. Jeg har skrevet lange lister over ting vi potensielt kan bli "tatt" på, og prøver å gjøre noe med alt vi kan for å minimere det. Barnefar er skikkelig oppgitt, men jeg greier ikke legge fra meg disse tankene. Huset må til en hver tid være plettfritt, skittentøyskurven tom, senger oppredd, og skittenkopper vekk. Ikke fordi det er kjempeviktig for meg, jeg tåler godt at det ikke støvsuges hver dag, men fordi jeg er redd for at barnevernet skal se det som god nok grunn til å ta fra meg barnet. Jeg gjør alt jeg kan for å være perfekt, men bekymrer meg over de tingene vi ikke kan gjøre noe med. At jeg gikk til psykolog i ungdommen. At jeg må bruke medisiner for å fungere daglig. At vi ikke har veldig god råd. Kan det være grunner nok?
Og jeg vet det jo, innerst inne vet jeg det, at barnevernet sannsynligvis aldri kommer til å være involvert i livene våre, men likevel er jeg livredd. Og jeg tør ikke snakke med noen om det heller. Ikke lege, ikke jordmor. Det er bare å se på svarene du har fått her inne. Innrømmer man at man er redd barnevernet blir man nærmest halshugget, og jeg har flere ganger sett kommentarer som "Det er bare de som har noe å skjule som er redd BV", "De som er redd BV har nok en grunn til det". Og da tør man jo hvertfall ikke nevne noe. Jeg hadde sikkert trengt det, men jeg kommer aldri noensinne til å gå til psykolog igjen, samme hvor mye jeg sliter, fordi jeg er redd for å miste barnet mitt.

Jeg kan ikke hjelpe deg med disse tankene du har, og har ingen gode svar på spørsmålene dine. Men takk for at du setter ord på det. Jeg føler meg litt mindre alene.

Anonymkode: 50e82...c25

Men dette er jo helt sykt! Helt vilt faktisk! Og så bakvendt at du ikke vil gå til psykolog og faktisk jobbe med denne angsten! Vil tro det er mer skadelig for barnet ditt at du lever med en slik angst i hverdagen (det høres jo helt lammende ut), og ironisk nok - DET bryr barnevernet seg om, ikke om du nettopp har støvsugd. 

Anonymkode: 5f645...f46

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er jo helt sykt! Helt vilt faktisk! Og så bakvendt at du ikke vil gå til psykolog og faktisk jobbe med denne angsten! Vil tro det er mer skadelig for barnet ditt at du lever med en slik angst i hverdagen (det høres jo helt lammende ut), og ironisk nok - DET bryr barnevernet seg om, ikke om du nettopp har støvsugd. 

Anonymkode: 5f645...f46

Og hva tror du skjer da, om jeg går til psykolog for å jobbe med dette? "Er du redd barnevernet er det for en grunn", og dermed sendes bekymringsmelding. Så lenge jeg klarer å Være den perfekte forelder, så kommer de ikke. Og da går det jo bra. Jeg har ikke tenkt å gi de en grunn til å undersøke oss inn første omgang. Da er jeg redd vi ikke blir kvitt de igjen.

Anonymkode: 50e82...c25