AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #1 Skrevet 24. juli 2017 Hei! Først litt kort bakgrunnsinfo: Barn på 2,5 år, jeg og barnefar har gått fra hverandre men har et godt vennskap og samarbeid om både barn og andre ting da vi hjelper hverandre der vi kan. Jeg har ny kjæreste. Jenta og barnefar har alltid hatt ett godt og tett bånd, selvom jeg ofte har stått for mesteparten da han jobbet mye. Nå har vi en fordeling på 50/50 hvor vi har henne en uke hver, men at vi kan besøke hverandre alle sammen om savnet blir for stort for henne. Problemet nå er at hun har begynt å ikke ville til pappa. Når tiden for at hun skal dit begynner å nærme seg blir hun lei seg, gråter og sier "eller mamma!" Og "ha med mamma og *kjærestens navn*". Dette er vondt for både meg, henne og pappaen. Jeg sliter voldsomt med dårlig samvittighet for de begge selvom jeg vet at hun koser seg der når jeg er "glemt". Hun har også en gang sagt "bare glad i mamma og *kjæresten min sitt navn*", når jeg har svart at vi er glad i henne også og at pappa også er veldig glad i henne, gjentar hun at hun BARE er glad i meg og kjæresten. Hvordan skal jeg reagere når hun sier det? Er det bare en fase at hun foretrekker f.eks kjæresten min nå siden han er ny og spennende og oppriktig viser at han er interessert i å bli kjent med henne ? Bare for å ha det på det rene mistenker jeg ikke at noe er galt hos barnefar. Jeg holder nøye øye med henne om noe er annerledes under f.eks stell og snakker mye med henne (godt språkutviklet) og hun er generelt en glad jente. Det eneste jeg har noe å si på er at jeg vet han har en tendens til å kunne bli litt for opptatt av telefonen sin og kanskje ikke finne på så mye - i motsetning til her hvor vi ofte er på farten fra morgen til kveld. Anonymkode: 6ead9...dc2
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #2 Skrevet 24. juli 2017 Jeg tenker dere må finne en samværsløsning som passer barnet, ikke dere voksne. 50-50 og besøke hverandre under hverandres uker høres veldig forvirrende ut for en som bare er 2,5 år. Få råd på familievernkontoret feks? Anonymkode: 887c4...1a9 27
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #3 Skrevet 24. juli 2017 Du bør forlange at barnevernet fører tilsyn med barnefaren når han har samvær, etter som barnet har endret oppførsel så markant. Alternativet må være at barnefaren nektes samvær med jenta. Jentas ønske må veie tungt. Anonymkode: 73368...279 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #4 Skrevet 24. juli 2017 Et barn på 2,5 år er for liten til å ha 50/50 samvær. Anonymkode: f894f...c50 24
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #5 Skrevet 24. juli 2017 Sansynligvis sier hun det samme til faren sin når hun skal til å dra fram han og tilbake til deg. Anonymkode: 71076...4b5 8
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #6 Skrevet 24. juli 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du bør forlange at barnevernet fører tilsyn med barnefaren når han har samvær, etter som barnet har endret oppførsel så markant. Alternativet må være at barnefaren nektes samvær med jenta. Jentas ønske må veie tungt. Anonymkode: 73368...279 Oisann🙄 Anonymkode: ed7f7...f71 26
TinaChristina Skrevet 24. juli 2017 #7 Skrevet 24. juli 2017 Et så lite barn bør ikke utsettes for 50/50. Ingen barn bør det, men hvertfall ikke de små. Og HVERTFALL ikke når barnet selv har det slik som dette. Hallo! 19
Minlillesky Skrevet 24. juli 2017 #8 Skrevet 24. juli 2017 Er samværet lagt opp til å passe barnet eller foreldrene? Samvær skal legges opp til BARNETS beste. Ikke etter foreldrenes ønsker og timeplan.. 11
JulieA Skrevet 24. juli 2017 #9 Skrevet 24. juli 2017 Kan den endrede reaksjonen til datteren din ha noe med at du har fått deg ny kjæreste? Forøvrig enig i at 50:50 samsvar på så små barn ikke høres ideelt ut. 5
tirben Skrevet 24. juli 2017 #10 Skrevet 24. juli 2017 50/50 for så små barn er svært uheldig. De har ikke noe tidsperspektiv og tiden for dem kan føles fryktelig lang. Ville trappet litt ned på samværet hos far når hun signaliserer at hun ikke vil. Barnet skal ikke deles i likt fordi det er mest rettferdig. Man må alltid sette barnet først. 7
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #11 Skrevet 24. juli 2017 18 minutter siden, tirben skrev: 50/50 for så små barn er svært uheldig. De har ikke noe tidsperspektiv og tiden for dem kan føles fryktelig lang. Ville trappet litt ned på samværet hos far når hun signaliserer at hun ikke vil. Barnet skal ikke deles i likt fordi det er mest rettferdig. Man må alltid sette barnet først. Bortsett fra at når barnet skal dra fra far så føler det mest sansynlig at det ikke vil hjem til mor, men fortsette å være med far, så da bør jo faren trappe ned datterens tid hos mor? Anonymkode: 71076...4b5 4
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #12 Skrevet 24. juli 2017 La han ha henne i 2-3 uker - da blir det mottsatt og hun ikke vil til deg. Synes ikke faren skal straffes hvis det er ikke 50/50 som er rett for henne da kan du ha henne på helgene. Anonymkode: e5389...ad1 2
vivale Skrevet 24. juli 2017 #13 Skrevet 24. juli 2017 har du spurt henne hvorfor hun ikke vil til far? be far om å gjør på flere aktiviteter med henne så kansje hun synes det blir mer gøy å vær hos far? 1
Biloba Skrevet 24. juli 2017 #14 Skrevet 24. juli 2017 Hvor mange som svarer her måtte være borte fra moren sin i 1 uke av gangen annenhver uke da de var 2,5 år?? 14
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #15 Skrevet 24. juli 2017 Ts. Her, det er familievernkontoret som har foreslått 50/50 ordningen for oss, så vi har rett og slett bare fulgt rådene vi får fra dem. Hun har jo ikke endret humør noe markant og er fortsatt en blid jente så har tenkt at den ordningen gikk fint for henne, men kan jo hende det plager henne. Får bestille en ny time hos familievernkontoret å høre hva de sier. Når jeg spør hvorfor sier hun bare at hun heller vil være hos mamma og *kjæresten min sitt navn*. Når jeg henter henne hos faren er hun alltid hoppende glad. Og jeg får så vondt i hjertet mitt ovenfor både jenta og pappaen. Nå har de dratt på ferie sammen og koser seg, så jeg håper at det kan hjelpe til at de finner litt tilbake til hverandre igjen. Anonymkode: 6ead9...dc2 2
Biloba Skrevet 24. juli 2017 #16 Skrevet 24. juli 2017 Trenger ikke være noe galt hos far. Når forelder A har vært primæromsorgsperson, kan forelder B bli upopulær fordi h*n for barnet blir den som skiller barnet fra primærforelder i 1 uke. 7
solmåneogstjerner Skrevet 24. juli 2017 #17 Skrevet 24. juli 2017 Kan dere ha for eks tre dager hos hver om gangen? Så blir det ikke så lenge til hun ser den andre igjen?
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2017 #18 Skrevet 24. juli 2017 Vi prøvde ut 3 dager, men virket som det ble mye forvirring og frem å tilbake :/ ts Anonymkode: 6ead9...dc2
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2017 #19 Skrevet 25. juli 2017 8 timer siden, Biloba skrev: Hvor mange som svarer her måtte være borte fra moren sin i 1 uke av gangen annenhver uke da de var 2,5 år?? Hvor mange måtte være borte fra faren sin 1 uker av gangen? Trolig enda lengre da menn er kraftig diskriminert på dette feltet av sexistiske feminister, som har ledet menn til å ønske mer kontakt med egne barn. Hvis dere sexister ikke vil at barnet skal veksle hver uke er det jo bare å gi mer foreldrerett til faren da vel? Anonymkode: 71076...4b5 5
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2017 #20 Skrevet 25. juli 2017 fortsett som før, dette er bare en periode.. om man endrer stemmen, spør lyst "hvorfor det" osv gir man bare vann på mølla.. altså : Ignorer! Anonymkode: 5dfb1...67f 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå