Når barnet ikke vil til pappa.

[Bakepulver]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange måtte være borte fra faren sin 1 uker av gangen? Trolig enda lengre da menn er kraftig diskriminert på dette feltet av sexistiske feminister, som har ledet menn til å ønske mer kontakt med egne barn. Hvis dere sexister ikke vil at barnet skal veksle hver uke er det jo bare å gi mer foreldrerett til faren da vel?

Anonymkode: 71076...4b5

Barnet bør være hos den forelderen som har tatt mest ansvar for barnet da barnet er mest knyttet til den personen. Særlig når barnet bare er 2,5 år.  Om det er mor eller far spiller ingen rolle. Det er barnets behov som skal være i fokus ikke mor eller fars behov.

[Peter007]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts. Her, det er familievernkontoret som har foreslått 50/50 ordningen for oss, så vi har rett og slett bare fulgt rådene vi får fra dem. Hun har jo ikke endret humør noe markant og er fortsatt en blid jente så har tenkt at den ordningen gikk fint for henne, men kan jo hende det plager henne. Får bestille en ny time hos familievernkontoret å høre hva de sier. Når jeg spør hvorfor sier hun bare at hun heller vil være hos mamma og *kjæresten min sitt navn*. Når jeg henter henne hos faren er hun alltid hoppende glad. Og jeg får så vondt i hjertet mitt ovenfor både jenta og pappaen. Nå har de dratt på ferie sammen og koser seg, så jeg håper at det kan hjelpe til at de finner litt tilbake til hverandre igjen.

Anonymkode: 6ead9...dc2

Jeg tenker dere fortsetter som nå. Men sløyfer besøke henne under samvær,og  motsatt. 

Jeg tenker hun ser noen fordeler, og kanskje gråter noen krokodille tårer. 

Prøv være like, ikke noen fordeler her eller der.

[Biloba]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange måtte være borte fra faren sin 1 uker av gangen? Trolig enda lengre da menn er kraftig diskriminert på dette feltet av sexistiske feminister, som har ledet menn til å ønske mer kontakt med egne barn. Hvis dere sexister ikke vil at barnet skal veksle hver uke er det jo bare å gi mer foreldrerett til faren da vel?

Anonymkode: 71076...4b5

Når mor har hatt mesteparten av foreldrejobben og barnet er bare 2,5 er hun mye mer knyttet til mor enn til far. Det endres ikke over natten bare fordi mor og far plutselig ikke bor sammen lenger. Da bør mor ha hovedomsorg i starten og samværet kan økes gradvis opp.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Biloba skrev:

Når mor har hatt mesteparten av foreldrejobben og barnet er bare 2,5 er hun mye mer knyttet til mor enn til far. Det endres ikke over natten bare fordi mor og far plutselig ikke bor sammen lenger. Da bør mor ha hovedomsorg i starten og samværet kan økes gradvis opp.

Når mor har hatt mesteparten av foreldrejobben? Hva med når far har hatt mesteparten av foreldrejobben? Da bør far ha mest omsorg og så kan heller mor gradvis få mer.

Anonymkode: 71076...4b5

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Ann Christin, mod

[Biloba]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når mor har hatt mesteparten av foreldrejobben? Hva med når far har hatt mesteparten av foreldrejobben? Da bør far ha mest omsorg og så kan heller mor gradvis få mer.

Anonymkode: 71076...4b5

Selvsagt. Poenget er å respektere barnets tilknytning og  la store forandringer skje i et tempo som lar et lite barn henge med.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg sammen. Dust, fjott, tullebukk og dåsemikkel er ikke skjellsord. 

Kan du ikke gå tilbake til manneforumet og la oss kvinner få ha KVINNEguiden for oss selv?

Går du på dametoalettet når du er ute???

Anonymkode: 0fa22...4b7

Det er skjellsord. Tror du det er greit å gå rundt å kalle folk for neg*r, tilbakes*ående, fi*te og så videre? Disse ordene er ikke noe forskjellig fra slike ord, de er alle ment for å snakke ned noen andre

Anonymkode: 71076...4b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Biloba skrev:

Selvsagt. Poenget er å respektere barnets tilknytning og  la store forandringer skje i et tempo som lar et lite barn henge med.

Jeg ser ikke da hvorfor du i dette tilfellet tillegger mor fantastisk mye mer innsats med barnet enn det far har gjort, når han har gjort minst like mye?

Anonymkode: 71076...4b5

[AnonymBruker]

22 timer siden, Biloba skrev:

Hvor mange som svarer her måtte være borte fra moren sin i 1 uke av gangen annenhver uke da de var 2,5 år?? 

Min kjerring av en mor forgiftet oss mot våres far slik at vi ville mindre og mindre til han. Til slutt fikk hun hovedomsorg og i en voksen alder fikk vi vite endelig sannheten om alle løyene- hun var virkelig en ond heks.  Dere skilt foreldre vet ikke hvor ond dere egentlig er.  Om datteren din viser litt misnøye for å gå til far er det nok deg og oppførselen din ts som er problemet.  

Anonymkode: e5389...ad1

[Gjest Margo]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts. Her, det er familievernkontoret som har foreslått 50/50 ordningen for oss, så vi har rett og slett bare fulgt rådene vi får fra dem. Hun har jo ikke endret humør noe markant og er fortsatt en blid jente så har tenkt at den ordningen gikk fint for henne, men kan jo hende det plager henne. Får bestille en ny time hos familievernkontoret å høre hva de sier. Når jeg spør hvorfor sier hun bare at hun heller vil være hos mamma og *kjæresten min sitt navn*. Når jeg henter henne hos faren er hun alltid hoppende glad. Og jeg får så vondt i hjertet mitt ovenfor både jenta og pappaen. Nå har de dratt på ferie sammen og koser seg, så jeg håper at det kan hjelpe til at de finner litt tilbake til hverandre igjen.

Anonymkode: 6ead9...dc2

Vær så snill..ikke la familievernkontoret legge føringer og anbefalinger dere ser ikke fungerer, det er dere som kjenner jenta! Et barn på 2.5 år er altfor ungt til 50/50 samvær, les deg opp på emnet. Det er forøvrig veldig godt å høre at samarbeidet mellom dere fungerer så bra  Det vil komme jenta deres veldig til gode. Det høres også ut som jenta er mest knyttet til deg? Dette er naturlig mtp situasjonen du beskriver - du har tatt det meste pga fars jobb, og du tar deg tid til aktivisering når du har jenta. Dog virker det som barnefar kanskje er litt i villrede? Han er i en ny situasjon, ikke vant med å være den som aktiviserer, eller har hovedansvaret for så lang tid om gangen. Kortere samvær vil gjøre det lettere for han å "være litt på" og ha henne i fokus de dagene hun er hos han, så kan dere øke graden av samvær når jenta deres er litt eldre og mer moden. Aldri lag en samværsavtale som skal vare for alltid, lag samværsavtaler som er tilpasset barnets alder og utvikling. Plutselig vil hun være noen ekstra dager hos far..la det skje helt naturlig og på hennes premisser. Husk at også et så lite barn kan få sorgreaksjoner etter et samlivsbrudd, det er en stor omveltning og krise i et barns liv. Det er en prosess som tar lang tid, og kan komme lenge etter bruddet. Gi henne litt tid og tilpass situasjonen for henne  

[Bakepulver]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når mor har hatt mesteparten av foreldrejobben? Hva med når far har hatt mesteparten av foreldrejobben? Da bør far ha mest omsorg og så kan heller mor gradvis få mer.

Anonymkode: 71076...4b5

Kjønnet på den forelderen som bør ha hovedomsorgen er ikke relevant. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera skrev:

Vær så snill..ikke la familievernkontoret legge føringer og anbefalinger dere ser ikke fungerer, det er dere som kjenner jenta! Et barn på 2.5 år er altfor ungt til 50/50 samvær, les deg opp på emnet. Det er forøvrig veldig godt å høre at samarbeidet mellom dere fungerer så bra  Det vil komme jenta deres veldig til gode. Det høres også ut som jenta er mest knyttet til deg? Dette er naturlig mtp situasjonen du beskriver - du har tatt det meste pga fars jobb, og du tar deg tid til aktivisering når du har jenta. Dog virker det som barnefar kanskje er litt i villrede? Han er i en ny situasjon, ikke vant med å være den som aktiviserer, eller har hovedansvaret for så lang tid om gangen. Kortere samvær vil gjøre det lettere for han å "være litt på" og ha henne i fokus de dagene hun er hos han, så kan dere øke graden av samvær når jenta deres er litt eldre og mer moden. Aldri lag en samværsavtale som skal vare for alltid, lag samværsavtaler som er tilpasset barnets alder og utvikling. Plutselig vil hun være noen ekstra dager hos far..la det skje helt naturlig og på hennes premisser. Husk at også et så lite barn kan få sorgreaksjoner etter et samlivsbrudd, det er en stor omveltning og krise i et barns liv. Det er en prosess som tar lang tid, og kan komme lenge etter bruddet. Gi henne litt tid og tilpass situasjonen for henne  

Selvsagt høres det ut som om ungen er mest knyttet til moren i det hun har vært der noen dager og så må flytte igjen. På lik linje med at ungen virer mest knyttet til far når hun har vært hos han noen dager og snart skal tilbake til mor...

Anonymkode: 71076...4b5

[kikkana]

På ‎24‎.‎07‎.‎2017 den 17.35, AnonymBruker skrev:

Du bør forlange at barnevernet fører tilsyn med barnefaren når han har samvær, etter som barnet har endret oppførsel så markant. Alternativet må være at barnefaren nektes samvær med jenta. Jentas ønske må veie tungt.

Anonymkode: 73368...279

Vet en unge på 2.5 år hva eget ønske innebærer i slike tilfeller? Enig i at man skal ta barn på alvor, men her er det jo ikke noe alvorlig som barnet forteller om?

 

Tipper barnet er veldig knyttet til mor og derfor synes hun det er felt å være borte fra mor. Hvis mor også har hatt mest med barnet å gjøre, er det vel ikke rart at barnet ikke har samme trygghet med far?

[Gjest Margo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt høres det ut som om ungen er mest knyttet til moren i det hun har vært der noen dager og så må flytte igjen. På lik linje med at ungen virer mest knyttet til far når hun har vært hos han noen dager og snart skal tilbake til mor...

Anonymkode: 71076...4b5

Kanskje du skal lese hi og ts sine innlegg litt lengre ut i tråden?  

[kikkana]

Så lenge far er en god omsorgsperson, vil nok dette gå seg til. Er dette i en startfase? Hun er nok mest knyttet til deg, hvis det er du som har hatt det meste av omsorgen for henne.

 

Men barnet kan synes det er felt når hun vet at hun skal være borte fra deg over lang tid. Det kan jo hende at barnet gjør det samme til far. For når barnet har vært til den ene noen dager, føles det nok trygt. Og det føles utrygt å bli flyttet til den andre plassen igjen og det blir masse tanker\ usikkerhet.

 

Etter hvert vil dette nok gå seg til, men kan hende det også gjør noe harme, er vel ingen eksakt god forsning på dette, som jeg vet om i hvert fall. Men forutsettingen er dog at begge foreldre er gode omsorgspersoner.

[Gjest Margo]

5 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg tenker dere fortsetter som nå. Men sløyfer besøke henne under samvær,og  motsatt. 

Jeg tenker hun ser noen fordeler, og kanskje gråter noen krokodille tårer. 

Prøv være like, ikke noen fordeler her eller der.

Krokodilletårer faktisk.

Dette handler om en 2.5 åring som prøver å gjøre seg forstått med de ordene og faktene hun kan gjøre seg forstått med. 

Det handler ikke om å vinne i en slik situasjon, det handler om hva som er best for barnet. Hvis barnet hadde gitt utrykk for at det ville ha vært hos far istedenfor mor, så ville det vært naturlig at han hadde hovedsamværet. Det er ikke saken her. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Vera skrev:

Kanskje du skal lese hi og ts sine innlegg litt lengre ut i tråden?  

Slik som? At barnet blir glad når det først møter moren? Det står ingenting om at barnet ikke blir glad når det møter faren?

På toppen av dette blir barnet trolig skjemt bort av mor da mor skal "berolige" barnet siden det ble litt lei seg, dette biter barn seg fort merke i og vil utnytte lengst mulig for å få kos/snop/osv. Krokodilletårer

Anonymkode: 71076...4b5

[Biloba]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke da hvorfor du i dette tilfellet tillegger mor fantastisk mye mer innsats med barnet enn det far har gjort, når han har gjort minst like mye?

Anonymkode: 71076...4b5

Hun skriver jo at hun har gjort mesteparten. Jeg pleier å lese HI og anbefaler andre svarere å gjøre det samme.

[Gjest Margo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slik som? At barnet blir glad når det først møter moren? Det står ingenting om at barnet ikke blir glad når det møter faren?

På toppen av dette blir barnet trolig skjemt bort av mor da mor skal "berolige" barnet siden det ble litt lei seg, dette biter barn seg fort merke i og vil utnytte lengst mulig for å få kos/snop/osv. Krokodilletårer

Anonymkode: 71076...4b5

Slik som at det er mor som har tatt seg mest av barnet..? Det er naturlig at den som har tatt seg mest av barnet er den som barnet blir mest knyttet til, spesielt i så ung alder. Det kommer tydelig frem at ts leser barnet sitt veldig godt også. 

Slutt å kalle barnets forsøk på å gjøre seg forstått for krokodilletårer! Dersom du har det skikkelig vondt og trenger hjelp, hvordan reagerer du om noen sier "Kjør på, det er bare krokodilletårer og forsøk på oppmerksomhet"? Prøv å sette deg inn i barnets situasjon, og slutt å være så opphengt i foreldrenes kjønn.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Vera skrev:

Slik som at det er mor som har tatt seg mest av barnet..? Det er naturlig at den som har tatt seg mest av barnet er den som barnet blir mest knyttet til, spesielt i så ung alder. Det kommer tydelig frem at ts leser barnet sitt veldig godt også. 

Slutt å kalle barnets forsøk på å gjøre seg forstått for krokodilletårer! Dersom du har det skikkelig vondt og trenger hjelp, hvordan reagerer du om noen sier "Kjør på, det er bare krokodilletårer og forsøk på oppmerksomhet"? Prøv å sette deg inn i barnets situasjon, og slutt å være så opphengt i foreldrenes kjønn.

Hva med å heller prøve å sette seg inn i foreldrenes situasjon? Skal en forelder miste muligheten til å se sitt normalt fordi den andre forelderen finner på flere aktiviteter og lar barnet spise mer snop enn den andre forelderen? Det er ikke slik ting fungerer.

Anonymkode: 71076...4b5