Når barnet ikke vil til pappa.

[Gjest Axl Rose]

Hva så om ungen gråter? Blir vant med å være med faren sin også. Ofte så små er avhengig av mamma men det går over. Bare å ignorere det. Barn skal ikke ha viljen sin. De må lære seg å like begge foreldrene. Sånn var ungen til ei venninne i starten. Hun måtte til faren sin likevel. Nå er hun skikkelig pappajente. 

På 24.7.2017 den 17.35, AnonymBruker skrev:

Du bør forlange at barnevernet fører tilsyn med barnefaren når han har samvær, etter som barnet har endret oppførsel så markant. Alternativet må være at barnefaren nektes samvær med jenta. Jentas ønske må veie tungt.

Anonymkode: 73368...279

I D I O T! Slutt å troll. 

[AnonymBruker]

at FVK anbefalte 50-50 tyder vel på at far og datter er ganske nære.. 

hos oss skjer det ofte at barnet kun ønsker at mamma skal legge det  - for så å ønske at bare pappa skal..

Vi gir ikke etter.. annen hver dag er det mamma og annenhver dag er det pappa.. dette gjør vi delvis fordi vi også har andre forpliktelse..men mest av alt fordi vi skal være likestilte som foreldre..

når barnet ser på meg og sier "mamma skal legge meg! " så sier jeg vennlig men bestemt,  nei, dag er det pappa. Ikke trøsting og dulling.. det er å be om problemer for alle..

 

Anonymkode: 5dfb1...67f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

at FVK anbefalte 50-50 tyder vel på at far og datter er ganske nære.. 

hos oss skjer det ofte at barnet kun ønsker at mamma skal legge det  - for så å ønske at bare pappa skal..

Vi gir ikke etter.. annen hver dag er det mamma og annenhver dag er det pappa.. dette gjør vi delvis fordi vi også har andre forpliktelse..men mest av alt fordi vi skal være likestilte som foreldre..

når barnet ser på meg og sier "mamma skal legge meg! " så sier jeg vennlig men bestemt,  nei, dag er det pappa. Ikke trøsting og dulling.. det er å be om problemer for alle..

 

Anonymkode: 5dfb1...67f

Jeg tror ikke problemet helt kan sammenlignes..

Anonymkode: 65868...397

[Bakepulver]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å heller prøve å sette seg inn i foreldrenes situasjon? Skal en forelder miste muligheten til å se sitt normalt fordi den andre forelderen finner på flere aktiviteter og lar barnet spise mer snop enn den andre forelderen? Det er ikke slik ting fungerer.

Anonymkode: 71076...4b5

Det er barnets behov som skal komme først - Alltid! 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

at FVK anbefalte 50-50 tyder vel på at far og datter er ganske nære.. 

hos oss skjer det ofte at barnet kun ønsker at mamma skal legge det  - for så å ønske at bare pappa skal..

Vi gir ikke etter.. annen hver dag er det mamma og annenhver dag er det pappa.. dette gjør vi delvis fordi vi også har andre forpliktelse..men mest av alt fordi vi skal være likestilte som foreldre..

når barnet ser på meg og sier "mamma skal legge meg! " så sier jeg vennlig men bestemt,  nei, dag er det pappa. Ikke trøsting og dulling.. det er å be om problemer for alle..

 

Anonymkode: 5dfb1...67f

At fvk anbefaler dette betyr slett ikke det nei, fvk anbefaler dette for å være in i tiden.

Jeg ga etter for 50-50 samvær for et barn som var 2 år, i dag har jeg en gutt på 12 år med diagnosen bipolar lidelse. Han prøvde i mange år å gi utrykk for at samværsformen ikke var optimalt ved å vise gråt, frustrasjon, sinne, aggressivitet. Dette ble tatt på alvor av meg, barnehage og helsestasjon, men far MÅTTE ha gjennom rettighetene sine, og dette ble gutten syk av. For å si det slik, far og sønn har ikke et godt forhold i dag, dårlige fedre blir gjennomskuet av barnet til slutt vet du. 

Anonymkode: 65868...397

[Gjest Margo]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å heller prøve å sette seg inn i foreldrenes situasjon? Skal en forelder miste muligheten til å se sitt normalt fordi den andre forelderen finner på flere aktiviteter og lar barnet spise mer snop enn den andre forelderen? Det er ikke slik ting fungerer.

Anonymkode: 71076...4b5

Igjen, hva med å slutte å se på dette som en kamp? Det handler om barnets situasjon, ikke hva som er best for foreldrene. Jeg skulle ønske det gikk automatikk i dette når man satte barn til verden - først barnet, så meg selv. Å ikke få se barnet sitt like ofte som før er skikkelig kjipt, men, det er en del av pakken når man går fra hverandre. Det er ikke barnet som har tatt det valget - foreldrene har skilt seg, og skal tilpasse situasjonen best mulig for barnet, og ikke omvendt, som du skisserer. 

[AnonymBruker]

Ts, det kan være det er en fase, men barnet vil jo gjerne være der det trives best, selv om det ikke betyr at det trives dårlig hos far i dette tilfellet.

Jeg synes mange av svarene her er dramatiske og selvsikre med lite belegg. Jeg mener man bør teste ut mindre justeringer først og tror svaret kan ligge i den siste setningen i hovedinnlegget. Dvs at far først og fremst bør legge bort mobilen og fokusere mer på tid med datteren mår han har henne. Rett og slett være mobilfri mellom arbeidstid og leggetid, og leke med henne, gjøre ting sammen med henne. Om hun fortsetter slik over tid, ville jeg søkt hjelp / råd fra familievernkontoret. 

 

Anonymkode: 64229...3d4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

At fvk anbefaler dette betyr slett ikke det nei, fvk anbefaler dette for å være in i tiden.

Jeg ga etter for 50-50 samvær for et barn som var 2 år, i dag har jeg en gutt på 12 år med diagnosen bipolar lidelse. Han prøvde i mange år å gi utrykk for at samværsformen ikke var optimalt ved å vise gråt, frustrasjon, sinne, aggressivitet. Dette ble tatt på alvor av meg, barnehage og helsestasjon, men far MÅTTE ha gjennom rettighetene sine, og dette ble gutten syk av. For å si det slik, far og sønn har ikke et godt forhold i dag, dårlige fedre blir gjennomskuet av barnet til slutt vet du. 

Anonymkode: 65868...397

Det var vel heller i denne situasjonen DU som måtte ha igjennom rettighetene DINE fordi du nektet å la far få mer til med barnet? Dersom du synes det var skadelig for barnet med 50/50 og far ikke synes det er det DIN plikt å redusere din andel så far og barn får mer tid sammen. Synd at du har snudd ungen mot far, men han vokser det nok av seg.

Anonymkode: 71076...4b5

[AnonymBruker]

10 timer siden, Vera skrev:

Igjen, hva med å slutte å se på dette som en kamp? Det handler om barnets situasjon, ikke hva som er best for foreldrene. Jeg skulle ønske det gikk automatikk i dette når man satte barn til verden - først barnet, så meg selv. Å ikke få se barnet sitt like ofte som før er skikkelig kjipt, men, det er en del av pakken når man går fra hverandre. Det er ikke barnet som har tatt det valget - foreldrene har skilt seg, og skal tilpasse situasjonen best mulig for barnet, og ikke omvendt, som du skisserer. 

Selvsagt, som er hvorfor mor, som synes det er et problem, er den som da får gi opp sin tid med barnet, ikke tvinge far til det når det ikke er noe problem hos far. Problemet oppstår når barnet er hos mor, men barnet er glad når hun er hos far, derav burde barnet være mindre hos mor og mer hos far.

Anonymkode: 71076...4b5

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

At fvk anbefaler dette betyr slett ikke det nei, fvk anbefaler dette for å være in i tiden.

Jeg ga etter for 50-50 samvær for et barn som var 2 år, i dag har jeg en gutt på 12 år med diagnosen bipolar lidelse. Han prøvde i mange år å gi utrykk for at samværsformen ikke var optimalt ved å vise gråt, frustrasjon, sinne, aggressivitet. Dette ble tatt på alvor av meg, barnehage og helsestasjon, men far MÅTTE ha gjennom rettighetene sine, og dette ble gutten syk av. For å si det slik, far og sønn har ikke et godt forhold i dag, dårlige fedre blir gjennomskuet av barnet til slutt vet du. 

Anonymkode: 65868...397

Vurderte du noen gang å selv gi slipp på dine 50% om samværsformer ikke fungerte?

Anonymkode: 5dfb1...67f

[AnonymBruker]

Dette er trist både for barnet, deg og far.

Jeg vet ikke hva som er det riktige å gjøre i en slik situasjon, men hva med å få en vurdering fra barnepsykolog om barnet er modent nok til å ha 50/50, og evt hvordan bosituasjonen bør være?
Det er dere som foreldre som tar avgjørelsen, men det skader ikke å få litt gode råd som kan gjøre avgjørelsen litt enklere.

Det er viktig å huske på at en slik avgjørelse bør bli revidert med regelmessige mellomrom, og at den løsningen som er best i dag, ikke nødvendigvis er den beste om et halvt år.

Anonymkode: c31e0...8c1

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vurderte du noen gang å selv gi slipp på dine 50% om samværsformer ikke fungerte?

Anonymkode: 5dfb1...67f

Ville du vurdert dette hvis sønnen din sa at han ikke ville være hos mor? Hvis barnehagen (som ser barnet 7-8 timer hver dag) sier at det er katastrofe hvis barnet skal være mer hos henne? Hvis moren gir totalt faen i barnet ditt når det er hos henne, går ut på nettene og drikker, mens barnet ditt er alene i huset (og barnet er 2-3 år). Ville du ha vurdert det? Dersom du ville ha vurdert dette, ville jeg heller ha startet med en vurdering på om jeg var voksen nok til å ha barn eller ikke. Som jeg skriver ovenfor, barnet velger faren bort i dag (i en alder av 12), så far kan umulig ha gjort en veldig bra jobb? La meg bare ha det helt klart at jeg aldri ytret et vondt ord om far til barnet før du begynner å si at det er min feil at barnet har et dårlig forhold til sin far. Noen fedre (og mødre) er enkelt og greit ræva foreldre. 

Anonymkode: 65868...397

[Gjest Margo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt, som er hvorfor mor, som synes det er et problem, er den som da får gi opp sin tid med barnet, ikke tvinge far til det når det ikke er noe problem hos far. Problemet oppstår når barnet er hos mor, men barnet er glad når hun er hos far, derav burde barnet være mindre hos mor og mer hos far.

Anonymkode: 71076...4b5

Haha, du skal ha for din fleksible vurderingsevne. Jeg håper ikke at den er like tøyelig og fleksibel når det kommer til virkeligheten  Du vet at et barn gir uttrykk for sine følelser hos den barnet er trygt hos? Det virker ikke like trygg hos far når det ikke gir uttrykk for følelsene sine? Igjen, jeg råder deg til å lese over hi og senere innlegg til ts - far tar ikke fullt så mye ansvar som du gir uttrykk for når han foretrekker telefonen sin fremfor jenta? 

Igjen, du burde ha fokus på jenta og ikke faren eller moren. Prøv å sette barnet i første rekke. De siste årene har det vært en oppgang i behovet for psykisk helsehjelp hos barn og unge, kanskje noe av problemet ligger her? At barnet ender opp i drakamp mellom foreldrene sine? Det er selvfølgelig bare min synsing  

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville du vurdert dette hvis sønnen din sa at han ikke ville være hos mor? Hvis barnehagen (som ser barnet 7-8 timer hver dag) sier at det er katastrofe hvis barnet skal være mer hos henne? Hvis moren gir totalt faen i barnet ditt når det er hos henne, går ut på nettene og drikker, mens barnet ditt er alene i huset (og barnet er 2-3 år). Ville du ha vurdert det? Dersom du ville ha vurdert dette, ville jeg heller ha startet med en vurdering på om jeg var voksen nok til å ha barn eller ikke. Som jeg skriver ovenfor, barnet velger faren bort i dag (i en alder av 12), så far kan umulig ha gjort en veldig bra jobb? La meg bare ha det helt klart at jeg aldri ytret et vondt ord om far til barnet før du begynner å si at det er min feil at barnet har et dårlig forhold til sin far. Noen fedre (og mødre) er enkelt og greit ræva foreldre. 

Anonymkode: 65868...397

Det lyser i gjennom hva du mener om far og dette plukker barn lett opp, så jo, det er meget sansynlig at de har et dårlig forhold i dag pga deg. Dersom det derimot er sant at han driter i barnet og drikker seg drita hver dag stiller saken seg annerledes, men hvis han hadde gjort det så hadde du fått omsorg for barnet, så hvorfor du dikter opp ting om barnefar må gudene vite.

Anonymkode: 71076...4b5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Vera skrev:

Haha, du skal ha for din fleksible vurderingsevne. Jeg håper ikke at den er like tøyelig og fleksibel når det kommer til virkeligheten  Du vet at et barn gir uttrykk for sine følelser hos den barnet er trygt hos? Det virker ikke like trygg hos far når det ikke gir uttrykk for følelsene sine? Igjen, jeg råder deg til å lese over hi og senere innlegg til ts - far tar ikke fullt så mye ansvar som du gir uttrykk for når han foretrekker telefonen sin fremfor jenta? 

Igjen, du burde ha fokus på jenta og ikke faren eller moren. Prøv å sette barnet i første rekke. De siste årene har det vært en oppgang i behovet for psykisk helsehjelp hos barn og unge, kanskje noe av problemet ligger her? At barnet ender opp i drakamp mellom foreldrene sine? Det er selvfølgelig bare min synsing  

Tar ikke fult så mye ansvar fordi en voksen mann etter jobb ikke bruker hele dagen på å leke med datteren uten å gjøre noe som helst annet? fordi en enslig forsørger ikke har like mye tid til å leke med barnet som en familie der det er 2 voksne? Neiveil, så da mener du vel også at hvis far får seg ny kjæreste før mor så bør mor miste omsorgen over barnet sitt fordi det i far sin husholdning er mer tid å bruke på barnet, fordi de er 2 vokste? voks opp a.

Det gir uttrykk for følelsene sine? Det har det gøy, ler og leker? Det glemmer at mor eksisterer fordi det har det gøy med far? Ja, veldig utrygg på far ja. Hvis man skal velge hvem som får omsorg basert på hvor lite regler, oppdragelse og lite snop barna får spise så blir det en j*vlig neste generasjon.

Barn har godt av begge foreldrene sine, ikke at mor skal synse seg rundt og prøve å ta barnet fra sin far. Det er nok heller mer psykiske problemer siden det har blitt så vanlig å bli oppdratt bare av mor (siden far ofte ikke får tilstrekkelig omsorg), men det er også bare sysning.

Anonymkode: 71076...4b5

[Gjest Margo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var vel heller i denne situasjonen DU som måtte ha igjennom rettighetene DINE fordi du nektet å la far få mer til med barnet? Dersom du synes det var skadelig for barnet med 50/50 og far ikke synes det er det DIN plikt å redusere din andel så far og barn får mer tid sammen. Synd at du har snudd ungen mot far, men han vokser det nok av seg.

Anonymkode: 71076...4b5

Fantastisk at du mener det er mor som har snudd barnet mot far her, leste du i det hele tatt innlegget du siterer? Jeg har også vært i en noenlunde lik situasjon, og kan kjenne meg igjen i mye av det hun skriver. Enkelte menn (som i den situasjonen hun skriver om) burde vært ikke hatt omsorgen for barn før de var var voksne nok til å kunne lese barnet sitt. Mitt syn er at den av foreldrene som har best omsorgsevne er den som skal ha hovedomsorgen for barnet i hverdagen. Uavhengig av kjønn. Å kjøre over et barn så fullstendig fordi man har "rett til" å se barnet like mye som den andre foreldren selv om det ikke kommer barnet til gode, er det samme som omsorgssvikt. Man eier ikke evnen til innlevelse for barnets situasjonen overhodet. Men nå er det nok avsporing, ts spør etter hjelp til et bestemt tema, lag din egen tråd om menns rettigheter vs barns behov  

[AnonymBruker]

På 24.7.2017 den 18.38, CaramelDevil skrev:

Et så lite barn bør ikke utsettes for 50/50. Ingen barn bør det, men hvertfall ikke de små. Og HVERTFALL ikke når barnet selv har det slik som dette. Hallo!

På 24.7.2017 den 18.33, AnonymBruker skrev:

Et barn på 2,5 år er for liten til å ha 50/50 samvær. 

Anonymkode: f894f...c50

På 24.7.2017 den 18.43, JulieA skrev:

Kan den endrede reaksjonen til datteren din ha noe med at du har fått deg ny kjæreste? Forøvrig enig i at 50:50 samsvar på så små barn ikke høres ideelt ut.

På 24.7.2017 den 18.45, tirben skrev:

50/50 for så små barn er svært uheldig. De har ikke noe tidsperspektiv og tiden for dem kan føles fryktelig lang. 

Ville trappet litt ned på samværet hos far når hun signaliserer at hun ikke vil. Barnet skal ikke deles i likt fordi det er mest rettferdig.  Man må alltid sette barnet først. 

Jeg må bare si meg helt enig med alle over her. Dere burde prøve en løsning i en liten stund der far har 70% og du har 30% og se om det blir litt mer stabilt for barnet for 50/50 er kanskje litt mye for et så lite barn.

Anonymkode: f4b82...458

[Gjest Margo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar ikke fult så mye ansvar fordi en voksen mann etter jobb ikke bruker hele dagen på å leke med datteren uten å gjøre noe som helst annet? fordi en enslig forsørger ikke har like mye tid til å leke med barnet som en familie der det er 2 voksne? Neiveil, så da mener du vel også at hvis far får seg ny kjæreste før mor så bør mor miste omsorgen over barnet sitt fordi det i far sin husholdning er mer tid å bruke på barnet, fordi de er 2 vokste? voks opp a.

Det gir uttrykk for følelsene sine? Det har det gøy, ler og leker? Det glemmer at mor eksisterer fordi det har det gøy med far? Ja, veldig utrygg på far ja. Hvis man skal velge hvem som får omsorg basert på hvor lite regler, oppdragelse og lite snop barna får spise så blir det en j*vlig neste generasjon.

Barn har godt av begge foreldrene sine, ikke at mor skal synse seg rundt og prøve å ta barnet fra sin far. Det er nok heller mer psykiske problemer siden det har blitt så vanlig å bli oppdratt bare av mor (siden far ofte ikke får tilstrekkelig omsorg), men det er også bare sysning.

Anonymkode: 71076...4b5

Eneste rådet jeg vil gi deg er å snakke med en barnepsykolog. 

Mitt råd for deg i andre tråder; prøv å holde deg til sakens kjerne, og ikke dikt opp sammenhenger for å få mer logikk i din argumentasjonsrekke (som at barnet trives hos mor fordi det får spise snop der..hvor kom det fra?? Eller at far er trøtt etter en dag på jobben og derfor har behov for avkobling med tlf sin..ts skriver at han ofte sitter på tlf sin (og gjorde kanskje dette mens de fortsatt var sammen siden hun vet det) hun kjenner kanskje eksen sin litt bedre enn det du gjør? Hun sverter overhodet ikke barnets far, men ramser opp punkter hun mener kan ha negativ innvirkning på sitt barn. Hun skriver også at hun har et veldig bra forhold til barnefar, og syns det er veldig dumt at barnet gir uttrykk for at barnet ikke vil være der - men, som en god forelder tar hun barnet sitt på alvor og prøver å gjøre noe med situasjonen. 

Slutt å trekk ned alle fedre på ditt nivå, det finnes et hav av gode fedre som klarer å se barna sine, du virker ikke som en av dem. Dersom jeg og ektemannen min hadde skilt lag hadde jeg hatt null problem med å gi han hovedomsorgen for barna våre - fordi han han har stilt opp for dem 100% siden fødselen. Det samme kan jeg dessverre ikke si om faren til mitt eldste barn som aldri evnet å sette barnet foran seg selv. Jeg har sagt det i så mange tråder nå at jeg begynner å bli lei - det handler ikke om foreldrenes rettigheter, det handler om barnets behov og foreldrenes evner til å lese barnets behov. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

At fvk anbefaler dette betyr slett ikke det nei, fvk anbefaler dette for å være in i tiden.

Jeg ga etter for 50-50 samvær for et barn som var 2 år, i dag har jeg en gutt på 12 år med diagnosen bipolar lidelse. Han prøvde i mange år å gi utrykk for at samværsformen ikke var optimalt ved å vise gråt, frustrasjon, sinne, aggressivitet. Dette ble tatt på alvor av meg, barnehage og helsestasjon, men far MÅTTE ha gjennom rettighetene sine, og dette ble gutten syk av. For å si det slik, far og sønn har ikke et godt forhold i dag, dårlige fedre blir gjennomskuet av barnet til slutt vet du. 

Anonymkode: 65868...397

Hvorfor ikke gi etter for en 70/30 løsning med hovedomsorg hos faren slik at gutten fikk det mer stabilt? Her er det like mye du som MÅTTE ha gjennom dine rettigheter som det er far, så du kan skylde like mye på deg selv her.
 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var vel heller i denne situasjonen DU som måtte ha igjennom rettighetene DINE fordi du nektet å la far få mer til med barnet? Dersom du synes det var skadelig for barnet med 50/50 og far ikke synes det er det DIN plikt å redusere din andel så far og barn får mer tid sammen. Synd at du har snudd ungen mot far, men han vokser det nok av seg.

Anonymkode: 71076...4b5

Akkurat dette ^

Anonymkode: f4b82...458

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det lyser i gjennom hva du mener om far og dette plukker barn lett opp, så jo, det er meget sansynlig at de har et dårlig forhold i dag pga deg. Dersom det derimot er sant at han driter i barnet og drikker seg drita hver dag stiller saken seg annerledes, men hvis han hadde gjort det så hadde du fått omsorg for barnet, så hvorfor du dikter opp ting om barnefar må gudene vite.

Anonymkode: 71076...4b5

Selvfølgelig lyser det gjennom hva jeg mener om far når han gjorde en så dårlig foreldrejobb. Hva mener du, skulle jeg klappet han på skuldrene og ønsket han en god fest? At du mener jeg dikter opp ting sier mer om din virkelighetsoppfatning. Tro meg, jeg var også innom bv med problemene  han skapte for barnet, og jeg fikk gjennom et helt annet samvær for gutten (du vet at bv bruker barnehage, helsestasjon osv for å vurdere hvem som er best omsorgsperson) og anbefalingen var 100% klar, mor burde ha omsorgen. Ordningen kom for sent for sønnen min sin del, og det kommer han til å svi for resten av sitt liv. Tror du far evner å se dette? Nei. Tror du far stiller opp på møter, følger gutten til legen, bup, skole osv (det følger mye med denne type diagnose) NEI. Tror du det kan være en av grunnene til at gutten gjennomskuer far? JA. Han er ingen god far rett og slett. Som jeg tidligere har sagt, jeg har aldri ytret et vondt ord om far til gutten, aldri.

Anonymkode: 65868...397