Gå til innhold

Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Han hadde ikke bodd lenge i huset, hadde han vært min mann. Når han ikke har respekt for andres eiendeler, er det på hodet og ræven ut, gjennom den lukkete døren.

Du kan jo f eks hevne deg ved å brenne favorittklærne hans

Anonymkode: 1ecef...6b3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

13 minutter siden, Maleficenta skrev:

Men man husker jo hva man har gjort etter en psykose

Man gjør ikke alltid det. Jeg har vært psykosis en gang i livet, og det er nesten en hel uke der jeg husker omtrent ingenting. Jeg våknet hver dag i en uke på psykiatrisk og trodde at jeg kom dit i går. 

Anonymkode: 9b325...e36

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man gjør ikke alltid det. Jeg har vært psykosis en gang i livet, og det er nesten en hel uke der jeg husker omtrent ingenting. Jeg våknet hver dag i en uke på psykiatrisk og trodde at jeg kom dit i går. 

Anonymkode: 9b325...e36

Å ok. Var bare noen som hadde foredrag om blant annet psykose og da fikk vi vite at den med psykosen alltid husket det etterpå men er sikkert ulikt for folk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Maleficenta skrev:

Men man husker jo hva man har gjort etter en psykose

Du aner ikke hva du snakker om. 

Anonymkode: f271f...b3a

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du aner ikke hva du snakker om. 

Anonymkode: f271f...b3a

Jo jeg har som sagt hørt på foredrag av en psykiatrisk sykepleier om psykose så da er det i tilfelle den personen som ikke ante hva vedkommende snakket om da, hvis det er feil...

Er det ditt enesye argument forresten? Slike hersketeknikker?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Maleficenta skrev:

Jo jeg har som sagt hørt på foredrag av en psykiatrisk sykepleier om psykose så da er det i tilfelle den personen som ikke ante hva vedkommende snakket om da, hvis det er feil...

Er det ditt enesye argument forresten? Slike hersketeknikker?

Da aner ikke sykepleieren hva hun snakker om heller. Mange dager kan være vekk ved en psykose. 

Anonymkode: f271f...b3a

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det bare jeg som synes TS utleverer deg selv og sine nærmeste noe helt voldsomt her?

Anonymkode: b0b64...cb1

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er så rart, hvis man går utifra at alt er sant, at TS tar det "rolig" at klærne er ødelagt. Hun er vel i en slags sjokk/nummen tilstand hvor ting er litt for rart til å klare å ta alt innover seg.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som synes TS utleverer deg selv og sine nærmeste noe helt voldsomt her?

Anonymkode: b0b64...cb1

Jeg kan godt forstå at hun har behov for å ventilere hva som skjer og hva hun tenker om det. Rett og slett fordi at en slik situasjon er så fullstendig ubegripelig, og da tror jeg det er enklere å dele med ukjente mennesker man ikke kjenner og ikke behøver å forholde seg til i ettertid. Her kan hun dele det hun vil, og utelate resten uten at noen kan presse henne. Ja, vi kan mase om mer informasjon, men det er helt opp til henne å avgjøre om hun vil dele mer. Det kan være veldig nyttig å få tilbakemeldinger fra andre når man havner i en situasjon der man hverken vet ut eller inn. 

 

Anonymkode: 1e5d0...4dc

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, rikoChett skrev:

Jeg syns ikke det er så rart, hvis man går utifra at alt er sant, at TS tar det "rolig" at klærne er ødelagt. Hun er vel i en slags sjokk/nummen tilstand hvor ting er litt for rart til å klare å ta alt innover seg.

Helt enig, og det er heller ikke selvsagt at frykt/sjokk osv. kommer frem gjennom det hun skriver. Jeg vet at jeg selv kan virke helt rolig og klar når det skjer noe voldsomt, selv om mitt indre er i fullt opprør. 

Anonymkode: 1e5d0...4dc

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
På 6/22/2017 den 19.18, Fisefin123 skrev:

Herregud.. Tenk å bli diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse av brukere på et forum... Jeg blir matt. 

Når hun er så usikker og forvirret som hun sier hun er, er det rett og slett jævlig dårlig gjort å fortsette å mase om dette. La det ligge, om noe skal diagnostiseres skal det gjøres av noen som er autorisert til å gjøre det. Det er både uetisk og forkastelig å slenge diagnoser rundt om seg på denne måten. 

Jeg vil tillegge at det også er helt latterlig å slenge om seg med dem. Litt av en studie om hva som kan foregå i hodet på folk denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

:klo:

Du gjør meg rett og slett forundret. Det er åpenbart noe galt her. Men jeg skjønner faktisk ikke (kall meg gjerne dum) som ikke forstår hvordan du kan tolke det at disse tingene har skjedd til at vi har dårlig kommunikasjon, eller ikke kommuniserer. Vi har jo snakket sammen, og kanskje ikke etter det tidskjemaet jeg kunne ønsket eller funnet ut av det så raskt som jeg kunne ønsket, men vi snakker jo sammen. Å snakke sammen betyr jo ikke å alltid komme frem til et svar med det samme! 

Jeg vet ikke hva bury the lead betyr helt jeg. Setter pris på dine innspill, det er frivillig å svare, så helt OK at du ikke vil skrive mer. Men jeg kan faktisk ikke ta til meg alt noen skriver heller. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Don't bury the leads er et begrep fra journalistikken som betyr at man skal fokusere på å få frem de viktigste elementene først, ikke legge de til etterhvert. Når man ikke sørger for det, og legger ting til etterhvert, kan leseren sitte igjen med en følelse av at de ikke forstår hva det er snakk om, at de selv er dumme, og dermed gir de opp å engasjere seg.

Og det er vel litt denne følelsen jeg sitter igjen med her.

Greit nok at det er enkelte ting du kommer på etterhvert eller du ønsker å lufte følelser eller at ting faktisk skjer underveis. Men for oss som har fulgt med og forsøkt å rådgi fra begynnelsen, så oppleves lett den måten du plutselig slo om i går, som om det er du som vet alt og vi andre bare ikke skjønner noe.

Jeg kan eksemplifisere dette for deg, hvis du vil;

- det er den lettere henslengte måten du snakket om de ødelagte klærne dine i går kveld, som om det er blitt en vane og vi burde ha forstått hva du mente

- da jeg konkret fortalte deg at det er det å sammenligne seg med noen som har det verre jeg reagerte på, så svarte du som om jeg skulle ha reagert på at du spiste ost(!), og dermed vrir du på det vi forteller deg, som om du går i forsvar

- til slutt, det er den samme måten du svarer på her, som om det er JEG som gjør deg forundret med mine innspill, som om du hele tiden har visst alt det folk forteller deg og at vi bare er litt korte i hodet som ikke forstår hva vi burde ha svart

Med andre ord; Jeg opplever dine svar som såpass frekke, ubehagelige og i forsvar, at jeg melder pass videre.

Hvis noen andre ønsker å svare deg mer, så er det bare fint. Jeg synes du har fått noen svært gode innspill her, og vil bare anbefale deg å ta ting til deg og tenke over de, før du går i forsvar:

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok TS, jeg må innrømme at jeg har en treg start på sommeren og derfor har fulgt med i hele denne tråden. Det er supert at du føler du får utløp for tankene dine, og jeg håper det hjelper deg videre på ett eller annet sett, men det er vanskelig for oss andre å rådgi deg når ny informasjon (kjolen, for eksempel) dukker opp plutselig uten noen detaljer.  Når det er sagt, er det jo ikke sikkert du er interessert i råd heller, kun utlufting!

Jeg har noen spørsmål som kanskje kan føre oss på riktig spor, dersom du vil svare på dem selvsagt. Vi andre her i tråden synes det er viktige detaljer ang forholdet deres som du ikke har nevnt. 

Hvor lenge datet dere før dere ble sammen og flyttet sammen? 

Du sier at familien din bor i en annen by, hvordan ble dette til? Møttes dere der dere bor nå, eller ville han flytte nærmere sin familie? Har du et godt nettverk der dere bor, utenom hans familie og hans venner? Har han noen gang gitt utrykk for at han ikke liker vennene eller familien din, eller vist mye sjalusi?

Har han vist misnøye angående hobbyene dine eller klesvalgene dine før? For eksempel om han synes du bruker for mye tid på dette, om kjolene dine er for korte, at du må slutte å spise sjokolade i bilen, eller noe annet som tyder på kontrollerende oppførsel?

Hvordan har dere delt økonomien i mellom dere?

Hvem er det som "får skylden" i krangler? Hvem unnskylder mest, tar dere begge ansvar for hva dere har gjort, og gir dere like mye innsats i kompromiss? 

Anonymkode: 1e04e...1cd

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gå over hele huset sammen med mannen din, se om mer er ødelagt, og i så fall registrerer dere dette sammen. Ta bilde, skriv liste etc.

Så reiser du (eller mannen) bort en stund. Det er tydelig at det er dine "fine" ting som har blitt ødelagt, det kan like godt være en skjult side hos deg selv som er selvdestruktiv og ikke unner deg fine ting, som kjoler og de hobbytingene du selv er fornøyd med. Gjem bort verdisaker (ute av hjemmet) så disse ikke blir ødelagt, feks smykker, bunad osv, men ta med deg og send med mannen ting som du er fornøyd med, føler deg fin i, osv. Ta bilder av det mannen har tilgang til, og det du selv har tilgang til. Alt skal vises frem når dere sees igjen. Om dere ikke er sammen vil dere muligens oppdage hvem av dere som ikke har gjort dette mot dine ting. Det kan like godt være deg selv. Det er mange som er ubevisst selvdestruktive, veldig mange velger jo gjentatte ganger menn som ikke er bra for dem, og setter seg ubevisst i situasjoner der de sitter igjen som taper, fordi de innerst inne mener at de ikke fortjener å ha det bra. Du kan ødelegge for deg selv ved å ødelegge tingene dine i søvne, og skylde på mannen fordi du ikke mener at du fortjener ham. 

Kanskje blir mannen din usikker fordi han har sett lignende eller annen merkelig oppførsel hos deg tidligere, og ikke vet hvordan han skal snakke om det, fordi han har trodd du har vært bevisst, og vet om det selv. Et sikkert tegn på at han lyver er å gå i forsvar og anklage deg. Dette har han ikke gjort, han har vært like forvirret som deg i det hele, så jeg tror ikke han lyver. Det kan hende at han ikke forteller sannheten, men det betyr ikke at han lyver, om han ikke selv er bevisst hva som er sannheten.

Anonymkode: 9b325...e36

 

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns TS får litt mye unødvendig pepper for reaksjonene sine her. Syns det er merkelig å konkludere med at ting ikke kan ha skjedd fordi hun reagerte sånn og sånn. Folk reagerer forskjellige på ting. Selvom du selv hadde freaket ut og løpt av gårde med kun det du fikk med meg i favnen, hadde ikke alle reagert sånn, og at det er den eneste måten å reagere på i en slik situasjon. 

Når det kommer til det å vente et døgn med å snakke med mannen, er det noe som med mitt reaksjonsmønster, foreksempel, er helt normalt. Når jeg og mannen min har hatt større konflikter tar det noen ganger litt tid å samle tankene, og å finne ut av hva jeg føler. Spesielt i denne situasjonen, hvor TS ganske tidlig ble redd for at hun kunne ha gjort det, eller at det var alvorlig sykdom inne i bildet, syns jeg ikke det er helt på bærtur å trenge litt tid til å samle seg. 

Angående kjolene, og det ble nevnt litt henslengt, syns jeg heller ikke det er så rart og dramatisk som enkelte skal ha det til. Man kan bli ganske matt og satt ut når en slik situasjon oppstår. Innimellom blir man litt apatisk og "samma det vel" når man blir overveldet. Og det er jo lett å bli overveldet når man skriver her inne for å få blåst ut litt, og mannen og TS og svigermor er dømt og diagnostisert med 5 forskjellige sykdommer innen 10 minutter. Når man allerede er redd og forvirrer kan sånne tanker tippe lasset litt, og man lukker litt ned. Kan også skjønne reaksjonen hennes, hun følte at det kanskje gikk litt bedre, følte seg godt ivaretatt hos legen, praten var på gli med mannen, også oppdager hun plutselig enda en ting som har skjedd. Kan alle her inne med sikkerhet si at de hadde opptrådt fullstendig hensiktsmessig og rasjonelt til enhver tid i en lignende situasjon? 

Hvorvidt dette er trolling eller ikke gidder jeg ikke å spekulere i, merkeligere ting har skjedd, så har i utgangspunktet ikke problemer med å tro at noe slikt kunne skjedd. Jeg forstår at folk blir investert i tråden og utfallet, men jeg syns allikevel det blir stilt store krav til hvordan en i en krisesituasjon skal forholde seg til fremmede på nettet. Hun skylder oss ingenting. Jeg syns det blir fjollete å begynne med sånne ting som "don't bury the lead" i denne situasjonen, for dette er ikke et scoop i en avis, det er en fortvilet dame som er i en vond situasjon. Ja, hun har valgt å dele det her, for å få litt råd, eller bare få ut litt steam, men det betyr dog allikevel ikke at hun har et ansvar overfor dere, og måten dere velger å oppfatte og tolke ting på.

Anonymkode: 6f93e...1c0

  • Liker 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns TS får litt mye unødvendig pepper for reaksjonene sine her. Syns det er merkelig å konkludere med at ting ikke kan ha skjedd fordi hun reagerte sånn og sånn. Folk reagerer forskjellige på ting. Selvom du selv hadde freaket ut og løpt av gårde med kun det du fikk med meg i favnen, hadde ikke alle reagert sånn, og at det er den eneste måten å reagere på i en slik situasjon. 

Når det kommer til det å vente et døgn med å snakke med mannen, er det noe som med mitt reaksjonsmønster, foreksempel, er helt normalt. Når jeg og mannen min har hatt større konflikter tar det noen ganger litt tid å samle tankene, og å finne ut av hva jeg føler. Spesielt i denne situasjonen, hvor TS ganske tidlig ble redd for at hun kunne ha gjort det, eller at det var alvorlig sykdom inne i bildet, syns jeg ikke det er helt på bærtur å trenge litt tid til å samle seg. 

Angående kjolene, og det ble nevnt litt henslengt, syns jeg heller ikke det er så rart og dramatisk som enkelte skal ha det til. Man kan bli ganske matt og satt ut når en slik situasjon oppstår. Innimellom blir man litt apatisk og "samma det vel" når man blir overveldet. Og det er jo lett å bli overveldet når man skriver her inne for å få blåst ut litt, og mannen og TS og svigermor er dømt og diagnostisert med 5 forskjellige sykdommer innen 10 minutter. Når man allerede er redd og forvirrer kan sånne tanker tippe lasset litt, og man lukker litt ned. Kan også skjønne reaksjonen hennes, hun følte at det kanskje gikk litt bedre, følte seg godt ivaretatt hos legen, praten var på gli med mannen, også oppdager hun plutselig enda en ting som har skjedd. Kan alle her inne med sikkerhet si at de hadde opptrådt fullstendig hensiktsmessig og rasjonelt til enhver tid i en lignende situasjon? 

Hvorvidt dette er trolling eller ikke gidder jeg ikke å spekulere i, merkeligere ting har skjedd, så har i utgangspunktet ikke problemer med å tro at noe slikt kunne skjedd. Jeg forstår at folk blir investert i tråden og utfallet, men jeg syns allikevel det blir stilt store krav til hvordan en i en krisesituasjon skal forholde seg til fremmede på nettet. Hun skylder oss ingenting. Jeg syns det blir fjollete å begynne med sånne ting som "don't bury the lead" i denne situasjonen, for dette er ikke et scoop i en avis, det er en fortvilet dame som er i en vond situasjon. Ja, hun har valgt å dele det her, for å få litt råd, eller bare få ut litt steam, men det betyr dog allikevel ikke at hun har et ansvar overfor dere, og måten dere velger å oppfatte og tolke ting på.

Anonymkode: 6f93e...1c0

Det er vel ingen som har konkludert med at ting ikke har skjedd på bakgrunn av måten hun skriver på? Jeg har i alle fall ikke konkludert med det, jeg har konkludert med at JEG ikke lengre orker å forsøke å komme med innspill.

Anonymkode: 49b13...9d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ingen som har konkludert med at ting ikke har skjedd på bakgrunn av måten hun skriver på? Jeg har i alle fall ikke konkludert med det, jeg har konkludert med at JEG ikke lengre orker å forsøke å komme med innspill.

Anonymkode: 49b13...9d3

Har sett et par som konkluderer med at dette er fiksjon, fordi hun skriver med mye detaljer og lignende. Den delen av innlegget var åpenbart ikke myntet på deg hvis du ikke har gjort det samme.

Anonymkode: 6f93e...1c0

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall ikke meg.

mvh Pet

Anonymkode: 3d410...2f6

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei, trådstarter, jeg tror ikke du vil kunne få en fullstendig oversikt eller noe fullgodt svar herfra om hva som egentlig skjer. Jeg er enig i at det å følge magefølelsen er rett.

Men ikke alle har like velfungerende magefølelse. Det er bare du som vet om din pleier å virke. Som du skriver, så har selvfølelse noe med å gjøre.

Et element som - rart nok! - ingen har vært inne på her, er hvordan din egen familie og oppvekst er og har vært. Det legger ofte grunnlaget for hvordan vi reagerer på ting og hvor fort vi kommer oss unna skadelige ting (noen drar veldig raskt, kanskje for raskt, andre altfor sent). Du snakker mye om hans familie (han, hans mor, hans søster). Har du noen egne venner eller familie som ikke er "innblandet" i dette?

Uansett, det virker som dette er relativt nyoppstått problem. Det som er viktig da, tenker jeg, er at det ikke blir for mange unnskyldninger på vegne av mannen. At dere har hatt det bra frem til nå og slike ting. Det at han selv ikke reagerer er det mest alvorlige her, slik jeg ser det.

Fortsett å snakke med legen din. Fortsett å være med mennesker du er trygg på. Dersom dette ikke er noe som er bevisst fra hans side, så er det prekært at han blir undersøkt. Dersom det er bevisst fra hans side, så er det prekært at du kommer deg vekk.

Nei, ikke alle gode ting er for gode til å være sant. Men det finnes likevel ting som er så onde og utspekulerte at man nesten ikke tror de kan være sant, ref. det @Ulla Ullsokk beskrev om moren som oppførte seg ekstremt dårlig mot datteren - og man BØR være på vakt når så alvorlige ting som det du forteller om, skjer.

Jeg synes det er litt tullete, eller et varselstegn, at du sammenligner det som skjer med deg nå, med "viktigere ting". Det blir fort litt sånn da, at dersom du benekter viktigheten av dette og ikke "gidder" å ta deg selv på alvor, så er det etterhvert ingen andre som gidder det heller. Min magefølelse da du skrev innlegget i går kveld var litt sånn "Hvorfor ta seg selv på alvor etpar dager, og så bare svare jaja sånn er livet mitt blitt, etter bare noen få dager? Er hun ruset eller psykisk syk som bare likte å lage litt drama og nå er hun gått lei?"

Jeg skriver ikke dette for å påstå at du er det, men for å beskrive følelsen det kan gi til utenforstående når du i det ene øyeblikket fremstår som livredd og på alerten, og i det neste øyeblikket fremstår som tilvennet og tafatt. Den følelsen av ruset/psykisk syk er en følelse jeg kan få når jeg leser mennesker som er utsatt for manipulasjon over lang tid, men ikke en følelse man får når det plutselig skjer noe utenfor det vanlige og som man ikke har opplevd før. Så det er derfor jeg spør om din oppvekst. Dersom det å bli utsatt for manipulasjon er noe man er vant med, så er det kanskje enklere å gå inn i nye slike relasjoner og tenke "Jaja, dette var for godt til å være sant, akkurat som jeg tenkte, så nå er det bare å innse det og ta til takke med sånn som det er nå!"

Det friske reaksjonen her, det man bør gjøre, slik jeg ser det, er å behandle dette med største alvorlighet uansett hva som ligger bak. Det skal ikke være sånn at du får ødelagt tingene dine og ikke kan snakke med partneren eller bli tatt på alvor!

Og hvor alvorlig vi andre tar deg, er i stor grad avhengig av hvor alvorlig du tar deg selv og din egen helse.

Anonymkode: 49b13...9d3

Det trenger ikke å bety at man har vært utsatt for manipulasjon, det er også sånn mennesker reagerer i ulike faser av sjokktilstand eller post-traumatisk stress, og er et tydelig tegn på menneskelig overlevelsesinstinkt. Noe som nettopp gjør TS troverdig for meg. Jeg har vært i samme tilstand selv, og det har ingenting å gjøre med manipulasjon. 

Endret av BeautyBox
  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har sett et par som konkluderer med at dette er fiksjon, fordi hun skriver med mye detaljer og lignende. Den delen av innlegget var åpenbart ikke myntet på deg hvis du ikke har gjort det samme.

Anonymkode: 6f93e...1c0

Nei, jeg har altså ikke gjort det samme, men jeg kan til dels forstå det. Jeg er ingen tilhenger av å rope "troll!", jeg vet at man kan oppleve de villeste ting og at fryktelig mye rart kan være sant.

Men det er noe med denne tråden..

HI skildrer en situasjon hvor man svært raskt tenker gaslighting og manipulasjon - altså det at man blir utsatt for ting som får en til å tvile på egen mental sunnhet og gode vett.

Så går det en tid, og så ender vi som rådgir opp med en lignende følelse - at man tar feil og føler at det er VI som misforstår. 

Ser du? Vi blir beskyldt for å ikke intuitivt forstå følelsene som trådstarter har, at vi er slemme eller får henne til å føle seg dum - hun skriver faktisk rett ut et sted at det kan være henne som er dum - og det gir en følelse av at vi bare er til bry med våre innspill og at hun kom jo egentlig bare her for å lufte tanker.

Det skjer en vridning der. Den er absolutt ikke så voldsom som den i HI. Og den er mot mennesker som ikke kjenner trådstarter i det hele tatt, og som ikke behøver å bry oss. Så den er ikke så fryktelig alvorlig for oss. Men den skjer! Og det er det viktige her.

Og da kan jeg forstå de som tenker at dette er tull. Det er sånt som skjer for enkelte, når de føler seg ført bak lyset, at de tenker det må være trolleri og tull :) 

 

14 minutter siden, BeautyBox skrev:

Det trenger ikke å bety at man har vært utsatt for manipulasjon, det er også sånn mennesker reagerer i ulike faser av sjokktilstand eller post-traumatisk stress. Har vært der selv! 

Jepp! :) Det var egentlig det som var mitt poeng; At den følelsen av at andre er ruset ikke behøver å bety at de er det, det er ment som et bilde på hvordan det føles å snakke med noen som ikke er helt seg selv av en eller annen grunn (og grunnene kan være mange). 

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sugemerke

Så det spises sjokolade i bilen, men det er ingen av dere. Hobbyting blir ødelagt, men det er ingen av dere. Kjolene blir klippet opp, men det er ingen av dere. Mannen din reagerer med å bli forundret, samt en tur ut i regnet i fire timer der politiet plukker han opp, men har ingen sterkere reaksjoner på at dere enten må være hjemsøkt eller lide av noe? Jeg reagerer på at han forholder seg til saken som han gjør. Jeg ville forventet at han ble svært forbauset over å oppdage at sjokoladepapiret han trodde var ditt ikke var det, han burde blitt opprørt over at noen har gjort herverk i huset deres (min mann ville ringt politiet - og jeg med) og når han ble hentet av politiet burde han hatt en reaksjon. 

Og oppi det hele surrer du rundt med masse rare tanker som ikke samler seg om noe. Altså: noen har gjort herverk i huset deres, det er jo klart man anmelder dette. Noen bruker jo tydeligvis bilen deres når dere ikke gjør det, jeg ville nok anmeldt det og.

Enten er dere svært tafatte eller så vet dere at det er noen av dere som ikke har det helt bra (eller så er dere et troll). Ingen normale mennesker sitter å fjaser på nett, har et par samtaler med mannen og så lar det gå. Det er jo tydeligvis noen som er hjemme hos dere å ødelegger ting, bruker tingene deres osv. Normale folk ville reagert! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Sugemerke skrev:

Så det spises sjokolade i bilen, men det er ingen av dere. Hobbyting blir ødelagt, men det er ingen av dere. Kjolene blir klippet opp, men det er ingen av dere. Mannen din reagerer med å bli forundret, samt en tur ut i regnet i fire timer der politiet plukker han opp, men har ingen sterkere reaksjoner på at dere enten må være hjemsøkt eller lide av noe? Jeg reagerer på at han forholder seg til saken som han gjør. Jeg ville forventet at han ble svært forbauset over å oppdage at sjokoladepapiret han trodde var ditt ikke var det, han burde blitt opprørt over at noen har gjort herverk i huset deres (min mann ville ringt politiet - og jeg med) og når han ble hentet av politiet burde han hatt en reaksjon. 

Og oppi det hele surrer du rundt med masse rare tanker som ikke samler seg om noe. Altså: noen har gjort herverk i huset deres, det er jo klart man anmelder dette. Noen bruker jo tydeligvis bilen deres når dere ikke gjør det, jeg ville nok anmeldt det og.

Enten er dere svært tafatte eller så vet dere at det er noen av dere som ikke har det helt bra (eller så er dere et troll). Ingen normale mennesker sitter å fjaser på nett, har et par samtaler med mannen og så lar det gå. Det er jo tydeligvis noen som er hjemme hos dere å ødelegger ting, bruker tingene deres osv. Normale folk ville reagert! 

AMEN!! Til alt, men særlig til siste avsnitt!

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...