Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du delte. Jeg kan ikke annet enn å føle at dette er kritikk av hvordan jeg har håndtert dette. Det er klart at jeg ikke har aktivt VALGT at det skal gå to uker uten at jeg har funnet ut av det. Det har ikke vært "riktig for meg". Jeg har synes det har vært belastende og slitsomt. Men jeg er tydeligvis ikke like handlekraftig som deg, uten at jeg synes det sier veldig mye om meg, og at jeg er f.eks tafatt som noen andre har påstått. Jeg har ikke visst fra begynnelsen at det var noen av oss, ikke visst at det var medisinsk. Som jeg skrev helt først jeg har ikke visst hva jeg skulle tro. Jeg er ikke den eneste. Og siden mannen min er voksen så har ikke jeg kunne tvunget han til legen før. 

Jeg tok kontakt med legen min dagen etter at dette skjedde. Jeg oppfordret mannen min til å snakke med sin lege, og på søndag forrige uke lagde vi en plan for å finne ut av hvem som gjorde det, og det fant vi også ut av. At mannen ikke fikk legetime tidligere (og ergo vi ikke har fått mer avklart tidligere) kan jeg jo ikke ta på meg og at jeg ikke har vært hands on. Jeg synes det er urettferdig å si at jeg ikke har fått avklart min situasjon fordi jeg ikke har vært hands on og fordi jeg har valgt en annen vei. Men det er gjerne sånn det ser ut utenfra. Det er klart at jeg ser at jeg kunne gjort ting annerledes/før/bedre, men etterpåklokskapen er typisk. Jeg overreagerer sikkert, eller misforstår men jeg føler det blir så veldig urettferdig at det skal være min feil at her har det gått 2 uker uten at noe særlig er avklart. Sikkert fordi jeg allerede føler på at jeg er utilstrekkelig. Utilstrekkelig i forhold til å støtte mannen, til å ikke bekymre meg for mye, og fordi situasjonen i forhold til svigermor også er en enorm belastning som virkelig trykker meg ned i gjørma. Jeg vil ikke være en svak person, men hvis det er sånn at jeg har valgt en dum måte å forholde meg til dette på så er jeg jo egentlig det. Og det synes jeg er skuffende. 

Jeg tenker også at det gjerne vil hjelpe å få svar. For da kan vi lage en handleplan på en måte. Nå føler jeg at jeg står utenfor, og uavhengig av hvor mye jeg analyserer tidligere situasjoner, så er det ikke jeg som skal finne ut, men legen til mannen og evt. videre henvisninger. 

Håper det har ordnet seg for deg/dere og at ting enten har blitt bedre eller at dere har gode måter å forholde dere til problemet på. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Det er trist at du oppfattet det slik, da det var nettopp det at følelsen av hjelpeløshet og utilstrekkelighet er vanlig når slike ting skjer, og at du ikke har gjort noe galt, som var poenget mitt i første innlegg, som du ba meg utdype.

 

Men nå tror jeg det er best at jeg trekker meg ut av tråden uten å dele videre erfaringer, da jeg ikke ønsker legge stein til byrden din. Det er som du sier lett å misforstå og tolke ting i verste mening når du allerede føler deg som du gjør.

Jeg ønsker deg og mannen din lykke til videre, og håper dere finner de svarene og løsningene dere så sårt trenger.

Anonymkode: b9f16...c88

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er trist at du oppfattet det slik, da det var nettopp det at følelsen av hjelpeløshet og utilstrekkelighet er vanlig når slike ting skjer, og at du ikke har gjort noe galt, som var poenget mitt i første innlegg, som du ba meg utdype.

Men nå tror jeg det er best at jeg trekker meg ut av tråden uten å dele videre erfaringer, da jeg ikke ønsker legge stein til byrden din. Det er som du sier lett å misforstå og tolke ting i verste mening når du allerede føler deg som du gjør.

Jeg ønsker deg og mannen din lykke til videre, og håper dere finner de svarene og løsningene dere så sårt trenger.

Anonymkode: b9f16...c88

Jeg synes ikke du la stein til byrden. Det skal du ikke føle på. Det er mest inni meg denne sårbarheten kommer fra, at jeg er sliten og lei. Og poenget mitt var vel mer at her kommer noen og gir gode råd og prøver å hjelpe og jeg kan ikke annet enn å føle meg utilstrekkelig. Noen forteller om hvordan de har opplevd noe lignende, og jeg opplever det automatisk (selv om jeg ikke synes tonen din var sånn) som kritikk av meg selv om hvor dugende jeg er. Jeg blir så oppgitt over hvor ... på tuppa og ikke rasjonell jeg er. Det er jo ikke fordi DU sa no galt. Men jeg uttrykket meg nok klossete.

Jeg satt pris på at du delte, for jeg spurte jo nettopp om det. Og det er også greit å vite at andre også har følt på noen av de samme følelsene som hjelpeløshet og utilstrekkelighet, og at det er relativt vanlig i slike situasjoner. Også godt å høre dette med at når man får vite så blir det enklere å tenke fremover, og kanskje man roer seg litt med engstelsen og uroen. Jeg håper det. Ser frem til det. 

Nå kommer mannen snart hjem og jeg krysser tær og fingre og alt for at det blir en god prat, at legen kom med mye godt og at det blir støtte og trøst mellom oss siden han har hatt litt tid for seg selv til å prossessere og jeg har fått forberedt meg på samtalen. Takk for lykke til! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett. Jeg ser det med fornuften at hvis jeg ikke passer på meg selv klarer jeg i alle fall ikke å være en støtte. Jeg bare tror jeg har større forventninger til meg selv. At jeg skulle klart mer. At hvis dette er noe psykisk at jeg burde merket det før. Allerede før jeg vet hva det er klandrer jeg meg selv som har vært mannen min sin nærmeste og så har jeg ikke merket noe før. 

Men du har jo rett. Jeg klarer ikke å være mer støtte eller bedre støtte hvis jeg fortsetter å utslette meg selv og mine behov. 

Takk for tips om familievernkontoret, jeg skal ringe dit i morgen. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Men kanskje det ikke har vært noe å merke før? Si det er DID (for å ta et eksempel), og en annen personlighet i ham har gjort dette. Så kan denne faktisk ha 'sovet' i hele deres samliv og enda lengre. Du har klart og klarer utrolig mye. Og du klarer mer - så lenge du passer på å ta vare på deg selv. 

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Det er tidspunkt som forrige søndag der jeg blir mer resolutt og kjenner meg mer som meg selv, og så er det andre tider der jeg er så selvkritisk og lettkrenkelig og forsvarsposisjon at jeg nesten spyr av meg selv. Jeg er ikke sånn! Jeg vil ikke være en sånn som er på tuppa. Jeg har tenkt om meg selv som sindig og reflektert, jeg har lært og vokst av tidligere utfordringer, og nå er jeg ikke den jeg trodde jeg skulle være, eller forventet at jeg skulle være, og ordene til svigermor går mer og mer inn på meg. Jeg har tenkt på å blokkere henne hver dag den siste uken, men det er som en morbid nysgjerrighet i meg, "hva har hun skrevet i dag liksom", og jeg føler at jeg begynner å lure på om hun kan ta rett. Kanskje jeg ikke er noe tess. Er det vanlig at lite søvn og stress gjør dette med deg? At du blir forvandlet til en person du selv ikke liker? Eller er det bare at det er sånn jeg har vært hele veien?

Anonymkode: 75f2b...862

Det er helt normale tanker i en livskrise. Du er mentalt sliten. Når man er mentalt sliten, er det vanskeligere å holde det rasjonelle tankesettet fremme. Katastrofetankene og selvbebreidelsen er vanskeligere å holde i sjakk. Vi har alle på ett eller annet tidspunkt tenkt 'skrudde jeg av kaffetrakteren' eller 'låste jeg døra'. Og så sagt til oss selv at 'selvfølgelig gjorde jeg det'. Jeg har i perioder stressutløst tilbakevendende angst og depresjon. I disse periodene kan jeg finne på å kjøre er kvarter tilbake for å sjekke...

Om du velger å fortsette å lese meldinger fra svigermor, så si også høyt til deg selv hvorfor hun tar feil. 

Forsøk å unngå selvbebreidelse. Jobb med å tenke rasjonelt. Skriv lister. Hva vet du? Hva skal du finne ut? Hva er du redd for? Sett ord på alle tankene. Om så bare på papiret for deg selv. Kjenn på hva du føler. Sett av tid til det. Du er ingen maskin, og du har lov til å være både trist, redd, forbannet og forvirret.

Fordel tiden mellom rasjonell tanke og forvirret desperasjon. Det rasjonelle deg, den du kjenner fra før, er den som kan støtte mannen din i å finne ut hva som skjer, og kan løse alle utfordringene som kommer. Følelsene dine kan ikke på noen måte bidra der, men de må anerkjennes og bearbeides for å ikke ta overhånd. 

Og du, det går an å diskutere gradert sykmelding med legen, dersom full jobb er litt for mye. Å jobbe er bra, men å hvile når man trenger det er også fornuftig. Ikke press deg til du møter veggen. Forsøk å ha en god balanse mellom jobb og hvile, normalitet og 'katastrofe' (i mangel på et bedre ord).

Dette her kommer dere gjennom. Dere har kjærligheten og ønsket om hverandres beste i bunnen, da står dere støtt. 

Anonymkode: ad741...ec0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du la stein til byrden. Det skal du ikke føle på. Det er mest inni meg denne sårbarheten kommer fra, at jeg er sliten og lei. Og poenget mitt var vel mer at her kommer noen og gir gode råd og prøver å hjelpe og jeg kan ikke annet enn å føle meg utilstrekkelig. Noen forteller om hvordan de har opplevd noe lignende, og jeg opplever det automatisk (selv om jeg ikke synes tonen din var sånn) som kritikk av meg selv om hvor dugende jeg er. Jeg blir så oppgitt over hvor ... på tuppa og ikke rasjonell jeg er. Det er jo ikke fordi DU sa no galt. Men jeg uttrykket meg nok klossete.

Jeg satt pris på at du delte, for jeg spurte jo nettopp om det. Og det er også greit å vite at andre også har følt på noen av de samme følelsene som hjelpeløshet og utilstrekkelighet, og at det er relativt vanlig i slike situasjoner. Også godt å høre dette med at når man får vite så blir det enklere å tenke fremover, og kanskje man roer seg litt med engstelsen og uroen. Jeg håper det. Ser frem til det. 

Nå kommer mannen snart hjem og jeg krysser tær og fingre og alt for at det blir en god prat, at legen kom med mye godt og at det blir støtte og trøst mellom oss siden han har hatt litt tid for seg selv til å prossessere og jeg har fått forberedt meg på samtalen. Takk for lykke til! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Så godt at du ikke tok det som kritikk, selv om du følte det som kritikk. Jeg forstår den følelsen også.

Men for egen sjelefred holder jeg meg unna likevel. 

Bortsett fra denne siste tingen:  For meg er usikkerheten det verste.  Jeg kan takle hva som helst bare jeg vet hva det er, og jeg slipper slåss mot det ukjente.
Derfor håper jeg du og mannen får noe konkret å forholde dere til fremover.
Det kan bli mange tøffe tak uansett, men det blir likevel lettere når dere slipper takle usikkerheten i tillegg.

Anonymkode: b9f16...c88

[AnonymBruker]

Har lest hele tråden og sitter igjen med kjeven i gulvet. sender masse klemmer til deg, ts, kan ikke en gang forestille mef å sitte i denne situasjonen, synes du har taklet dette sterkt så langt. Ønsker dere alt godt fremover, og at dette løser seg. 

Anonymkode: 4dd75...a74

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt at du ikke tok det som kritikk, selv om du følte det som kritikk. Jeg forstår den følelsen også.

Men for egen sjelefred holder jeg meg unna likevel. 

Bortsett fra denne siste tingen:  For meg er usikkerheten det verste.  Jeg kan takle hva som helst bare jeg vet hva det er, og jeg slipper slåss mot det ukjente.
Derfor håper jeg du og mannen får noe konkret å forholde dere til fremover.
Det kan bli mange tøffe tak uansett, men det blir likevel lettere når dere slipper takle usikkerheten i tillegg.

Anonymkode: b9f16...c88

Jeg må bare si: jeg skjønner godt at du holder deg unna for egen sjelefred sin skyld. Svaret mitt til deg var jo forferdelig i forsvars. Jeg tror jeg mer enn å forsvare meg mot deg forsvarte meg mot mine egne bekymringer. Frykten for at det er jeg som har vært for treig. Frykten for at jeg er utilstrekkelig. Og at jeg skriver for å overbevise meg selv mer enn noen andre. Men det virker jo utrolig rettet mot deg og det du delte. Det var ikke slikt ment overhodet! For som sagt jeg synes ikke du virker kritisk, men jeg klarer ikke å ta det på en annen måte enn å bli helt i forsvarsmodus. At selv om jeg tenker "her er det noen som vil hjelpe og deler sin egen opplevelse", og jeg tar til meg de gode tingene du gjorde for deg selv og skriver det på listen over ting vi kan bruke, så føler jeg likevel på at jeg er ikke flink nok til dette. Men det er ingenting på grunn av deg, men det er den usikkerheten som har manifestert seg inni meg. 

Jeg kan ikke annet enn å unnskylde at jeg fikk deg til å føle at det var feil at du delte. Jeg setter pris på det. Og synes det er bra at du nå passer på deg selv og setter grenser når jeg var ekkel. Unnskyld. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Har du snakket med mannen om legetimen nå i kveld? Hadde legen noen tanker?

Anonymkode: 7c39b...26a

[Meadow]

Hei TS! Nå har jeg fulgt med i 27 sider uten å gi et pip, så tenkte jeg skulle skrive noen ord til deg. 

Jeg har ikke lyst til å skrive hvorfor her, men jeg kjenner meg igjen i saken og hvordan du tenker, og jeg synes ikke du har taklet dette dårlig på noen måte. Du fremstår rasjonell, reflektert og rett og slett mennesklig. 

Jeg skjønner usikkerheten og fortvilelsen din, det er jammen ikke rart. Og det har faktisk bare gått to uker, noen ganger må ting fordøyes og tanker tenkes to ganger. 

Det er godt du har en flink og forståelsesfull fastlege. Håper mannen din også har det, at han blir tatt på alvor. Det er viktig for dere at dere finner ut om dette skyldes noe fysisk eller psykisk. Det er umulig å vite hva man skal gjøre uten å vite hva man står ovenfor. 

Og hva skal man gjøre i mellomtiden? Dere må snakke sammen, og åpne dere for andre hver for dere, som mange har nevnt. Jeg tror det er veldig viktig at dere holder ekstra fast i hverandre som et par, et team. 

Jeg lærte på et kurs engang at ofte er det avstand som gjør situasjoner skremmende- gå nærmere! (Joda, metafor- sette deg bedre inn i saken/tørre å spørre de vanskelige spørsmålene/være nær et menneske i krise) Da ser du situasjonen klarere. 

Samtidig må du ta vare på deg selv oppi dette, ellers orker du jo ikke. 

Jeg følger med videre og heier på dere! 

Klem

[AnonymBruker]

Håper det gikk bra i kveld, TS, og at du får den beste søvnen du kan få.

Anonymkode: 8fccb...e74

[venus24]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt om meg selv som sindig og reflektert, jeg har lært og vokst av tidligere utfordringer, og nå er jeg ikke den jeg trodde jeg skulle være, eller forventet at jeg skulle være, og ordene til svigermor går mer og mer inn på meg. Jeg har tenkt på å blokkere henne hver dag den siste uken, men det er som en morbid nysgjerrighet i meg, "hva har hun skrevet i dag liksom", og jeg føler at jeg begynner å lure på om hun kan ta rett. Kanskje jeg ikke er noe tess. Er det vanlig at lite søvn og stress gjør dette med deg?

Anonymkode: 75f2b...862

Plager svigermor deg fortsatt? Dette er jo regelrett trakassering. Jeg synes det er på tide at mannen din står opp for deg og ber moren sin om å skjerpe seg. Hun er et voksent menneske som oppfører seg som en fjortenåring. Er dere sikre på at hun er helt frisk? Dette er absolutt ikke normal oppførsel. Kanskje hun burde sjekkes for demens?

Du fremstår som rasjonell og analytisk, og jeg synes du har taklet denne merkelige og kjipe situasjonen godt. Du er åpenbart ressursrik og ønsker det beste for sønnen hennes, og det provoserer meg at hun prøver (og tydeligvis klarer) å psyke deg ut og få deg til å føle at det er deg det er noe galt med. Søvn og stress er definitivt faktorer som spiller inn og gjør det vanskeligere å være positiv, men konstant trakassering og stygge ord fra henne ødelegger åpenbart mye for deg. Blokker henne! Og be mannen (og evt svigersøster) om å ha en ordentlig alvorsprat med henne.

Edit: kan det være at svigermor er ensom? Kanskje drama er hennes måte å få oppmerksomhet på, noe hun føler hun ikke får ellers? (Det er selvsagt ingen unnskyldning for oppførselen hennes, men kan kanskje være en forklaring)

Endret 4. juli 2017 av venus24

[Gjest NotNaomi]

Sjikt. Og en forstår seg ihjel. Fyfaen. Unnskyld utrykket.

 Vi lever et liv. Og la noen ødelegge  er helt ulogisk. Men vi er idioter  av og til. Sånn er det. Og livet vårt blir redusert. Beklageligvis .

 

[rundtfingern]

Kjære ts! Sender mange gode klemmer din vei akkurat nå. Har lest de siste 27 sidene og beundrer hvor rolig du har vært❤️ 

Av og til skjer ting vi ikke kan forklare og man må huske at personer håndterer situasjoner forskjellig. Reaksjoner på situasjoner har ingen fasitsvar. Så om en reagerer sånn er det ikke sikkert noen andre reagerer på samme måte. 

Av egen erfaring kan symptomer på ting dukke opp litt senere i livet hos noen, og man forstår det ikke helt.  Jeg håper dere finner ut av det, og at du har gode støttespillere rundt deg i denne tøffe perioden❤️ Masse lykke til og klemmer❤️

[AnonymBruker]

Dette høres veldig skummelt ut alt sammen. Hvis han er bevisst dette og fornekter /later som ingenting så tyder jo det på psykopatiske trekk. Det virker som at mange her mener at hvis han virkelig ikke husker noe av det, så er det ikke så farlig, da er det bare å snakke sammen, "åpne seg for hverandre"  og finne ut av det. Alt her i livet er dessverre ikke så enkelt at det kan løses med en god prat og kjærlighet. Det kan jo tvert i mot tyde på at han har psykotiske episoder og er virkelig syk. TS, jeg vil  understreke at du må passe på deg selv. Din egen trygghet er viktigst her, mye viktigere enn å hjelpe mannen din. 

Anonymkode: 1346d...057

[AnonymBruker]

Herreminskaper sier bare jeg.. 27!!!!! sider om detta.. skal jammen meg si at dere er engasjerte.. jeg har opprettet noen tråder tidligere og får da omtrent ingen svar.. og her har dere rabla frem og tilbake i 27 sider 

Anonymkode: 9bd89...ec8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herreminskaper sier bare jeg.. 27!!!!! sider om detta.. skal jammen meg si at dere er engasjerte.. jeg har opprettet noen tråder tidligere og får da omtrent ingen svar.. og her har dere rabla frem og tilbake i 27 sider 

Anonymkode: 9bd89...ec8

Han har i løpet av disse sidene fått alle diagnoser som finnes. 😂

Anonymkode: f271f...b3a

[Ulla Ullsokk]

Må bare si at du har taklet det kjempebra, TS! Dette er jo hjernefucking på høyt nivå, klart man føler seg helt fortapt!

At mannen utsetter og vil gjøre sosiale ting hadde gjort meg helt fortvilet! Så jeg synes du er utrolig tålmodig!

Spent på samtalen deres i går kveld!

Lurt at du holder deg i fysisk aktivitet, forresten!

Klem!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herreminskaper sier bare jeg.. 27!!!!! sider om detta.. skal jammen meg si at dere er engasjerte.. jeg har opprettet noen tråder tidligere og får da omtrent ingen svar.. og her har dere rabla frem og tilbake i 27 sider 

Anonymkode: 9bd89...ec8

 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har i løpet av disse sidene fått alle diagnoser som finnes. 😂

Anonymkode: f271f...b3a

Ja dette er det sjukeste jeg har sett på KG tror jeg... 😱 Jeg orka bare å skumme til side 10... detta er jo G A L S K A P... 

Anonymkode: 9bd89...ec8

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi er begge uten noen særlig svar. Og jeg synes det er ille nok å være meg, men hvordan må det være å ikke huske ting du har gjort. Han veksler mellom å fornekte det, og å være veldig fortvilet, og å være i godt humør. Ikke overstadig, men som bekymringsløs. Og det er kanskje det jeg synes er vanskeligst å forholde meg til, for jeg skjønner ikke hvordan han klarer det. Når jeg bare sitter fast i mitt eget hode. Det er vanskelig å forholde oss til hverandre. 

Jeg bryr meg overhodet ikke om tingene mine som er ødelagt lenger. Ja, det er kjipt, jeg var glad i de tingene, hadde jobbet hardt for tegningene, var fornøyd, men det er jo ikke noe jeg tenker på nå. Jeg tenker på ... jeg er så redd for hva som er galt. Og det å gå å være redd er det som virkelig tærer på meg. Jeg er redd for at han skal forsvinne for meg. Og rådet ditt er nok det beste, og gjerne eneste rette, ta tiden til hjelp, vent og se hva legen sier, hør på fagfolk om planen videre, men jeg synes det er SÅ utrolig vanskelig å gå og vente og ikke vite. Hvordan leve mens man venter, det er det jeg ikke klarer. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Vit og stol på at dette blir å ordne seg, og løsninger vil dukke opp underveis fremover sammen med svar på dine spørsmål.  Vet det høres helt teit ut. Men prøv å ha tro på dette mens du venter. Det kan gjøre det lettere for deg.

Du kan ikke gjøre så mye mer på dette tidspunktet, du har gjort mye for å nøste i denne situasjonen. Så ta tiden til hjelp ved å stole på at det kommer svar og løsninger snart. Tror det kan gjøre at du klarer å leve litt mer, som du sier har mannen din bekymringsløse gode øyeblikk. Og jeg tror du må prøve å unne deg selv noen sånne du også, for egen helses skyld! 

Også sender jeg en klem ☺

Anonymkode: 84096...6ae

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vit og stol på at dette blir å ordne seg, og løsninger vil dukke opp underveis fremover sammen med svar på dine spørsmål.  Vet det høres helt teit ut. Men prøv å ha tro på dette mens du venter. Det kan gjøre det lettere for deg.

Du kan ikke gjøre så mye mer på dette tidspunktet, du har gjort mye for å nøste i denne situasjonen. Så ta tiden til hjelp ved å stole på at det kommer svar og løsninger snart. Tror det kan gjøre at du klarer å leve litt mer, som du sier har mannen din bekymringsløse gode øyeblikk. Og jeg tror du må prøve å unne deg selv noen sånne du også, for egen helses skyld! 

Også sender jeg en klem ☺

Anonymkode: 84096...6ae

Hvordan kan du vite dette?

Anonymkode: 1346d...057

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja dette er det sjukeste jeg har sett på KG tror jeg... 😱 Jeg orka bare å skumme til side 10... detta er jo G A L S K A P... 

Anonymkode: 9bd89...ec8

"Ikke for å være frekk men" lurer på hvilken diagnose du har som synes det er passende å sitte å skrive sånn i tråden her. Hm.  Omg, lolz liksom! #lersåjeggriner. Liksom. 

Ja nå var jeg jævlig ufin, men jeg er drittlei av mennesker som synes at det bare er såå moro å gjøre narr av en tråd der folk ser etter råd og surprisesurprise omsorg! Dere er som om man ikke engang har ansvar for sine handlinger. Men det har man faktisk og det du og andre velger å gjøre har innvirkning på de rundt dere også i en jævla tråd på KG. Men blir ikke overrasket om dere ikke ønsker å nettopp TA det ansvaret dere EIER. "Chill litt da, lufta er fri for alle". 2017 sin sykdom. Ansvarsfraskriving. 

Hvis noen vil le av eller spekulere i hvorvidt dette er ekte så kan dere som vil kommentere at jeg overreagerer eller er ufin nå værsegod starte en tråd om tråden min. Det er fint. 👌

Og neida takk som spør. Mannen skal utredes for hjernesvulst og tidlig demens og diverse og det er bare så vittig dette her. G A L S K A P. 

Excuse my French men fuck off. 

Anonymkode: 75f2b...862