Gå til innhold

Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kan noen oppsummere hva som har skjedd i løpet av de 31 sidene av denne tråden?  

Anonymkode: d66b4...689

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det mye useriøst her, og det er en stund siden TS var innom. Selv om jeg veit jeg kommer til å få så øra flagrer så må jeg fortelle noe her. Det var jeg som introduserte en hjernesvulst som en mulig forklaring hos mannen på alt som har skjedd, og jeg fikk mye kjeft her inne for at jeg foreslo noe så alvorlig. 

Jeg skrev at jeg kjente til et annet slik tilfelle, men det er ikke sant. Sannheten er at jeg leste hele tråden og fikk en veldig sterk følelse av at det var noe konkret galt i hjernen til mannen, og jeg klarte ikke å legge det fra meg uten å fortelle det til TS. Med årene har jeg blitt mer og mer sensitiv for slik informasjon som bare kommer til meg, og i dette tilfellet tenkte jeg at jeg kunne nevne det siden det kan utredes medisinsk, i hvert fall. 

Jeg håper jeg tar feil og at dette løser seg på best mulig måte, men jeg er redd TS er midt i stormen nå og jeg ønsker henne bare alt godt og lykke til. 

Anonymkode: e798d...6d9

Jeg tenkte også på hjernesvulst da jeg leste tråden første gang. Jeg valgte å ikke nevne det fordi mannen allerede hadde fått time hos fastlegen, og det viste seg etterpå at han fortalte nok til å bli tatt på alvor.

Jeg synes det var feil av deg å lyve om at du kjente til et annet tilfelle, og jeg tror det var unødvendig. Men hjernesvulst slo meg som en mer sannsynlig forklaring enn en eller annen form for flere personligheter, det er faktisk veldig sjelden.

En annen her nevnte at hun kjenner en person som har hatt hjernesvulst, og at det hadde helt andre symptomer. Det er fullt mulig at begge har hjernesvulst (selv om jeg håper det ikke er tilfelle for mannen til ts), symptomene kan være veldig forskjellige avhengig av hvor svulsten sitter.

Når jeg først er inne på mulige diagnoser vil jeg også nevne epilepsi, det kan gi anfall som fører til merkelig oppførsel, og som personen ikke husker etterpå.

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, SiMa skrev:

En annen her nevnte at hun kjenner en person som har hatt hjernesvulst, og at det hadde helt andre symptomer. Det er fullt mulig at begge har hjernesvulst (selv om jeg håper det ikke er tilfelle for mannen til ts), symptomene kan være veldig forskjellige avhengig av hvor svulsten sitter.

Det var jeg som nevnte det, og jeg er enig med deg i at det kan gi ulike symptomer alt etter hvor svulsten sitter. Men det er uansett ikke det som var mitt poeng. Mitt poeng var todelt; 1) det er uansett flere ting som kan gi de symptomene som er beskrevet i tråden, og 2) det er uansett helt feil - helt feil! - å løgnaktig si at man kjenner noen som har opplevd noe, bare fordi man selv er overbevist om noe, og ønsker å overbevise andre om det samme.

Når man lyver om at man kjenner noen med hjernesvulst bare for å havne først i rekken over hvem trådstarter skal høre på, da er man - etter min mening - omtrent like ute og kjøre som man er hvis man skriver hore og andre ukvemsord på partnerens hobbyting. Nokså splitter pine.

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det mye useriøst her, og det er en stund siden TS var innom. Selv om jeg veit jeg kommer til å få så øra flagrer så må jeg fortelle noe her. Det var jeg som introduserte en hjernesvulst som en mulig forklaring hos mannen på alt som har skjedd, og jeg fikk mye kjeft her inne for at jeg foreslo noe så alvorlig. 

Jeg skrev at jeg kjente til et annet slik tilfelle, men det er ikke sant. Sannheten er at jeg leste hele tråden og fikk en veldig sterk følelse av at det var noe konkret galt i hjernen til mannen, og jeg klarte ikke å legge det fra meg uten å fortelle det til TS. Med årene har jeg blitt mer og mer sensitiv for slik informasjon som bare kommer til meg, og i dette tilfellet tenkte jeg at jeg kunne nevne det siden det kan utredes medisinsk, i hvert fall. 

Jeg håper jeg tar feil og at dette løser seg på best mulig måte, men jeg er redd TS er midt i stormen nå og jeg ønsker henne bare alt godt og lykke til. 

Anonymkode: e798d...6d9

Om ikke dette er useriøst, så vet ikke jeg.

 

Og denne sensitiviteten din for "slik informasjon som bare kommer til deg" - det er assosiasjoner, minner, innfall, ideer osv. Dette er noe alle opplever, opptil flere ganger om dagen. Det er altså ikke noe spesielt ved deg. Bortsett fra at du tror at det er noe spesielt ved deg, da.

Anonymkode: b0b64...cb1

  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som nevnte det, og jeg er enig med deg i at det kan gi ulike symptomer alt etter hvor svulsten sitter. Men det er uansett ikke det som var mitt poeng. Mitt poeng var todelt; 1) det er uansett flere ting som kan gi de symptomene som er beskrevet i tråden, og 2) det er uansett helt feil - helt feil! - å løgnaktig si at man kjenner noen som har opplevd noe, bare fordi man selv er overbevist om noe, og ønsker å overbevise andre om det samme.

Når man lyver om at man kjenner noen med hjernesvulst bare for å havne først i rekken over hvem trådstarter skal høre på, da er man - etter min mening - omtrent like ute og kjøre som man er hvis man skriver hore og andre ukvemsord på partnerens hobbyting. Nokså splitter pine.

Anonymkode: 49b13...9d3

Det var ikke derfor jeg skrev at jeg kjente til et slikt tilfelle fra før. Grunnen til at jeg skrev det var for å unngå å si at jeg fikk en sterk følelse/intuitivt innfall/sterk tilbakevendende tanke av at dette kunne være hjernesvulst. 

Anonymkode: e798d...6d9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke derfor jeg skrev at jeg kjente til et slikt tilfelle fra før. Grunnen til at jeg skrev det var for å unngå å si at jeg fikk en sterk følelse/intuitivt innfall/sterk tilbakevendende tanke av at dette kunne være hjernesvulst. 

Anonymkode: e798d...6d9

Og igjen, hvis du er så plaget av sterke tilbakevendende tanker at det blir tvangsmessig, bør du ikke ta deg en tur til legen du også?

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som nevnte det, og jeg er enig med deg i at det kan gi ulike symptomer alt etter hvor svulsten sitter. Men det er uansett ikke det som var mitt poeng. Mitt poeng var todelt; 1) det er uansett flere ting som kan gi de symptomene som er beskrevet i tråden, og 2) det er uansett helt feil - helt feil! - å løgnaktig si at man kjenner noen som har opplevd noe, bare fordi man selv er overbevist om noe, og ønsker å overbevise andre om det samme.

Når man lyver om at man kjenner noen med hjernesvulst bare for å havne først i rekken over hvem trådstarter skal høre på, da er man - etter min mening - omtrent like ute og kjøre som man er hvis man skriver hore og andre ukvemsord på partnerens hobbyting. Nokså splitter pine.

Anonymkode: 49b13...9d3

Jeg er enig i at det er helt feil å skrive at man kjenner noen som har hatt hjernesvulst når det ikke stemmer. Det trodde jeg også jeg hadde skrevet.

Hjernesvulst er en så alvorlig diagnose at den ikke skal "deles ut" over nett, uansett hvor mange man kjenner som har hatt det. Eneste grunnen til at jeg kanskje ville nevnt muligheten (sammen med andre ting) ville vært hvis jeg trodde det var det som måtte til for at ts og mannen skulle ta symptomene på alvor og kontakte lege for å få en skikkelig utredning.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, SiMa skrev:

Jeg er enig i at det er helt feil å skrive at man kjenner noen som har hatt hjernesvulst når det ikke stemmer. Det trodde jeg også jeg hadde skrevet.

Hjernesvulst er en så alvorlig diagnose at den ikke skal "deles ut" over nett, uansett hvor mange man kjenner som har hatt det. Eneste grunnen til at jeg kanskje ville nevnt muligheten (sammen med andre ting) ville vært hvis jeg trodde det var det som måtte til for at ts og mannen skulle ta symptomene på alvor og kontakte lege for å få en skikkelig utredning.

Enig med deg :) 

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
På 25.6.2017 den 15.13, AnonymBruker skrev:

Svar:

Vi datet i noen måneder før vi ble et par. Var sammen i litt over 3 år, og har bodd sammen litt under 2 år. 

Vi møttes i studiebyen, han flyttet til hjembyen sin, avstandsforhold i ca. 1 år, vi snakket om å flytte sammen når jeg fullførte studiet, diskuterte hvor vi skulle bo, endte på hjembyen hans, han hadde jobb, gode muligheter for jobb for meg. 

(...)

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Dette er det eneste innlegget som indikerer alder (så langt).

Endret av Blondie65
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
På 25.6.2017 den 21.22, AnonymBruker skrev:

Når du skrev dette kom jeg på et annet innlegg som en annen skrev, vi er i slutten av 20-åra. 

(...)

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Her står alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ikke ta litt hensyn?!

Slutt med avsporing!

Dette er ikke et kaffeslabberas.

Anonymkode: 49b13...9d3

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei dere! 

Måtte bare skrive nå etter jeg då noen av tingene som står her, jeg har det etter forholdene bra! Uff, dere må ikke bekymre dere slik for meg. Det var kjedelig å lese. Men da er i alle fall det sikkert at jeg lever! Jeg og mannen er i slutten av 20-årene. 

Jeg har vært innom tråden relaivt ofte bare for å se om noen har lignende erfaringer eller bare noe superlurt. Men nå var det litt siden jeg sjekket. Jeg er utrolig sliten for tiden. Og det går ikke veldig bra her hjemme (vi krangler om idiotiske ting), og det føles bare for dumt å dele det. Vi må vente på svar likevel. Har heldigvis klart å legge fra meg en del av det ansvaret jeg følte på (for jeg visste jo at det ikke var mitt). Men skylden er det verre med. 

Setter virkelig pris på innleggene fra dere som lurer på hvordan det går. Varmer hjertet mitt at fremmede husker på meg. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

  • Liker 46
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre fra deg, TS. Tenker på deg.

Anonymkode: 3154b...920

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Godt å lese at du er ok. Har ingen gullkorn, men jeg tenker på deg.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er da uansett ikke min mann sin skyld hvis han er syk på den ene eller andre måten. Og jeg skjønner i grunn ikke resten av det du skriver heller. Hvorfor skal jeg komme med flere eksempler nå når støtten jeg får her inne handler heller mest om hvordan være i dette uten å vite og ikke "hvem er det som gjør det!?". Da disse tingene skjedde var jeg veldig forvirret og fortvilet og følte alt var et salig virrvar. På en ganske hektisk måte. Det kom nok til uttrykk her. Nå er alt bare virrvar men på en vedvarende måte. 

Joda jeg har nevnt tråden for mannen og han synes det er greit at jeg skriver. Men å fortsette å skrive om de dramatiske tingene som skjer virker ikke så hensiktsmessig nå siden vi har gått til de stegene vi trenger for å faktisk finne det ut. Dere kan ikke gi meg noe mer støtte selv om jeg skriver nærmest dagboknotat om hva som skjer når noe rart skjer ...

Da blir det til at det meste jeg skriver her inne blir om hvordan jeg føler det, krangling med mannen, hvordan holde ut å ikke vite og lignende. 

Tror du at man skriver om problemene sine mest for å underholde andre? At jeg når jeg føler alt går i stykker og jeg er sliten og lei at mitt fokus likevel burde være å skrive her inne fordi det må være så fascinerende for andre å lese om mannen sitt hukommelsestap? Noen av tingene jeg har funnet ut de siste ukene gjør at jeg virkelig føler at noe av tingene jeg har tatt for gitt flere år nå i mitt liv ikke er sant. Det hadde sikkert vært interessante historier i en bok eller å lese for utenforstående, men de gjør meg kvalme. Og når å fortelle dem ikke er et ledd i å finne ut hva som skjer med mannen så føles det for intimt og nedverdigende (til og med) å skulle vise til alle hva jeg har trodd om livet mitt som ikke er føles sant lenger. 

Jeg bare skjønner ikke helt hvilke forventninger noen her inne har. Og jeg skjønner ikke behovet for å uttale tanker om at dette er en form for ferielektyre og en spenningsgåte for dere å finne ut av. Jeg burde ikke bry meg. Men jeg er SÅ pokkers lei av alt nå og da er tanken på at noen sitter og ler av hele situasjonen min ikke særlig god. 

Jeg vet ikke hvordan det er å være deprimert og jeg skal ikke påstå at jeg er det. Føler uansett det er et hån mot de som virkelig sliter å si at JEG liksom har det kjipt. Men jeg føler meg nedstemt. Føler et tungsinn mye av dagen. Har ikke lyst til å gjøre noe. Og jeg er så sint på meg selv for det. For det er jo ferie, hvorfor gjør jeg ikke noe med tiden? Hvorfor er jeg så svak og teit som lar dette gå så inn på meg? Hvorfor, hvorfor, hvorfor? Men ja, mest: jeg føler meg dust som ikke bare blir med mannen og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg føler jeg ikke orker. Jeg føler meg komplett idiot patetisk og tenker jeg overreagerer. Men jeg føler meg så nedfor og matt og som jeg ikke vil gjøre noe som helst noensinne igjen. Og sånn var det jo ikke for litt over en måned siden. Hvorfor er det sånn nå ...

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Endret av Edie
Ryddet for slettet innhold i sitat. Edie, mod.
  • Liker 40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for spekulasjoner og brukerdebatt.

Minner om at mange regelbrudd på kort tid kan føre til at tråder blir stengt.

Edie, mod.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.6.2017 den 1.54, AnonymBruker skrev:

Nei, det trenger absolutt ikke å være DID. Det kan være det (det er en del ting som stemmer), men det kan like gjerne være noe annet.

Du trenger ikke å ha merket noe på familien hans. De aller, aller fleste får DID på grunn av familiesituasjonen og ting som skjer hjemme, men noen får det av mishandling/overgrep utenfor hjemmet. Jeg er en av dem. Noen ganske få får det av helt andre typer traumer, som for eksempel alvorlig sykdom med svært traumatiserende symptomer/behandling. Det eneste absolutte her er at traumene må ha begynt før alder 6 år. Etter den alderen, er ikke lenger hjernen plastisk nok til å kunne skape en slik endring.

(En annen ting er at man aldri kan vite hvordan folk er bak hjemmets fire vegger - de kan virke svært så normale men være det stikk motsatte. Man kan aldri vite hvordan noen har hatt det i oppveksten ved å se på familien utenfra.)

 

Anonymkode: 0c4cd...54e

helt off topic, men dette kan ikke jeg forstå. Søsteren min har did og hennes traumer begynte da hun var 11? 

Anonymkode: ed0cb...e86

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...