Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[Simbyxor]

9 timer siden, FruGlad skrev:

Se filmen så skjønner du hva jeg mener.

Har sett den.. 

[AnonymBruker]

Hvordan går det TS? Vært hos fastlegen?

 

Anonymkode: 3581a...7e2

[AnonymBruker]

Håper det går bra med deg hos legen i dag og at du føler deg godt ivaretatt der ❤️

Anonymkode: 0c4cd...54e

[AnonymBruker]

Håper det går bra med deg

Anonymkode: fbb7d...ef4

[Dark Angelina]

God klem til deg TS 

[Gjest Gemini7]

Okey... dette var merkelig TS, enig i det. Kan jo vippe en hver av pinnen å finne noe slikt uten forklaring.

Men- nå har jeg skummet gjennom 16 sider med svar og ikke sett en eneste en foreslå noe som VIRKELIG kunne være konstruktivt i en slik situasjon- som ville bidratt til å gi deg et klart svar; legg den svarte sprittusjen og noen av de opprevne papirbitene i en  pose og sjekk de for fingeravtrykk!!  Er usikker på hvordan man kan gå frem for å få dette gjort, men det finnes garantert måter å gjøre det på. Det er vel faktisk den eneste måten du virkelig kan få sjelefred på ift hvem "gjerningspersonen" er?

Må si at personlig så heller jeg mot at svigermor holder på å tilte fullstendig. Hun høres ut til å være manipulativ, eiesyk og meget fiendtlig innstilt mot TS. Hun vil ha sønnen bort fra henne. Og hun skriver at hun mener TS er syk i hodet. Ingen ved sine fulle fem gjør slikt. Hun høres ikke ut til å være psykisk stabil, rett og slett. Sjekk håndfaste bevis, sier jeg. Alt annet blir vill assosiasjon og spekulasjon... Vi kan lure på til vi blir grønne om det er TS, mannen eller svigermor som står bak dette, men 16 sider med spekulasjon gir deg ikke klare svar.

 

lykke til!!!

Endret 23. juni 2017 av Gemini7

[AnonymBruker]

På 21. juni 2017 den 18.14, AnonymBruker skrev:

Forskjellen er vel at du allerede har bestemt deg for at dette er et medisinsk problem som en lege kan løse. Men man kan dessverre ikke "sende" et annet voksent menneske til legen med beskjed om at denne personen er det nok noe i veien med. Derfor er jo dette et relasjons-problem sett fra TS sin side.  Det er jo TS som skriver her, ikke mannen. Jeg mener at her er det bare å avslutte forholdet, eventuelt oppsøke et krisesenter eller andre som har erfaring med relasjoner og kan gi støtte til TS - uavhengig av årsaken til mannens oppførsel. En parallell her kan jo være folk som er gift med alkoholikere eller en med eksplosivt humør. Kanskje legen kan bidra, kanskje ikke.  Men igjen, bare så det er klinkende klart - TS: gå gjerne til legen hvis du tror det er riktig. 

Anonymkode: 1346d...057

Jeg må faktisk le av kommentaren din. Helt seriøst. Jeg lo, høyt også.  Selvsagt skal ts oppsøke lege, legen kan henvise videre, gi råd og sammen med ts finne ut av hva man skal gjøre videre. Krisesenter du liksom, det er for folk som opplever vold blant annet, ikke har partnere som kan ha en udiagnostisert sykdom. Folk som kjenner ts og partneren burde ikke blande seg inn da de ikke vil kunne forholde seg nøytrale. Si meg, tror du virkelig på det du selv skriver?  

Anonymkode: 1b148...756

[Outlander]

Holy crap on a cracker!

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Outlander skrev:

Holy crap on a cracker!

Ja, det kan du si! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Masse lykke til ts ♥ Håper du kommer med flere oppdateringer!

Anonymkode: 63790...7e8

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan du si! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Skal du ikke oppdatere oss mer eller? 

Anonymkode: f271f...b3a

[Coronas]

På 20.6.2017 den 23.13, Aldrisur skrev:

Er du kona til han som fikk ødelagt alle avleggerne i hagen kanskje?

Isåfall er det nok en form for hevn.  

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal du ikke oppdatere oss mer eller? 

Anonymkode: f271f...b3a

Nå vet jeg ikke hvilken tone dette var skrevet i, vanskelig å vite gjennom skjermen, men beklager så mye at ikke min hovedprioritet har vært å oppdatere tråden hver gang det skjer noe nytt.  

Jeg skulle inn her nå og lufte litt hvordan ting har utviklet seg og ser at folk omtaler det som en morsom føljetong, og at folk vil ha en episode til og "mer, mer, mer!" ... jeg skulle ønske jeg også hadde fått memoet om at dette var bare en stor spøk. 

Jeg kjenner meg igjen i den at man ønsker oppdatering på en tråd, for man vil høre hvordan det gikk, hva greia egentlig var, for nysgjerrighet er vanlig, og andres skjebner kan være interessante, jeg skjønner man distanserer seg når man ikke kjenner folk, men aldri har det falt meg inn å se på det som popcorn-underholdning nærmest. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke hvilken tone dette var skrevet i, vanskelig å vite gjennom skjermen, men beklager så mye at ikke min hovedprioritet har vært å oppdatere tråden hver gang det skjer noe nytt.  

Jeg skulle inn her nå og lufte litt hvordan ting har utviklet seg og ser at folk omtaler det som en morsom føljetong, og at folk vil ha en episode til og "mer, mer, mer!" ... jeg skulle ønske jeg også hadde fått memoet om at dette var bare en stor spøk. 

Jeg kjenner meg igjen i den at man ønsker oppdatering på en tråd, for man vil høre hvordan det gikk, hva greia egentlig var, for nysgjerrighet er vanlig, og andres skjebner kan være interessante, jeg skjønner man distanserer seg når man ikke kjenner folk, men aldri har det falt meg inn å se på det som popcorn-underholdning nærmest. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Hva sa fastlegen da?

Anonymkode: f271f...b3a

[AnonymBruker]

Jeg burde vel egentlig ikke skrive her mer, siden det over natta har blitt et slags konsensus her om at det hele er underholdning, men fordi jeg har fått mye gode innspill her, og jeg har behov for å lette meg til annet enn dagboka mi (som var et veldig godt råd faktisk, ting har blitt mye klarere når jeg har skrevet ned litt av ting som jeg kom på fra tidligere, og skrev i detalj hva som har skjedd de siste dagene for så å lese om igjen, har hjulpet på å distansere meg mer til det) så prøver jeg likevel, så får dere som synes dette er helt lættis heller holde det for dere selv ... 

Jeg har vært hos legen, og det var skikkelig ekkelt først. Jeg følte jo på at det hele var en stor spøk, ikke god nok grunn til å gå til legen, og at det hele var så sært at han bare ville riste på hodet. Men det endte godt. Han er god å snakke med, og han tok meg på alvor og syntes selv at det hele var utrolig merkelig, som var hans ord. En ting jeg synes var godt var at han sa at han ikke kunne si hva som hadde skjedd, eller fjerndiagnostisere verken svigermor eller mannen, men at han kunne hjelpe meg. Å få forståelse fra en med litt autoritet som jeg har tillit til hjalp på følelsen av at jeg bare overreagerer og tar på vei her. Han forstod at en så forvirrende oppførsel fra mannen og konflikten med svigermor tar på. Når jeg fortalte om svigermor sa han et eller annet "ja, hun er virkelig ute etter å ta deg hun" og jeg skjønte ikke hva han siktet til, for jeg hadde glemt at jeg hadde fortalt om noe styr med henne for noen år siden da vi flyttet sammen. (Overrasket over at han husket!) Han mente kanskje at all denne forvirringen og usikkerheten på mannen kanskje handlet om denne lange konflikten til svigermor og at jeg ikke føler meg nok støttet i forbindelse med det, og at denne situasjonen da ble dråpen på en måte, uten at jeg visste det helt selv. Jeg vet ikke helt, det gir mening, for jeg merker nå at jeg bare orker virkelig ikke å forholde meg til henne. Orker ikke mer unnskyldninger eller bagatelliseringer, eller "men bare". 

Det er merkelig hvor mye anerkjennelse for reaksjonene ens kan hjelpe på. Også det å vite at noen vet.

Jeg spurte om dette om det kunne være jeg som var helt på bærtur psykisk, med hukommelsessvikt og sånn, og han sa at selv om det var mulig så tvilte han på det. Dette er en av tingene jeg har tenkt mye på, og i går fant jeg frem gamle dagbøker og så i pga dette med skrift og sånn, men jeg så ikke noe "avvikende". For det er som ab_54e sier at hvis det enten er meg eller mannen og vi begge sier at vi ikke har gjort det, hvorfor skulle det være mer sannsynlig at det er ham enn at det er meg? Jeg vil jo nekte for det, men det gjør vel alle som sliter med slike glipp i hukommelsen. Men det at legen tviler så sterkt gjør meg litt mindre urolig inni meg da. Jeg er bare ganske letta jevnt over. Jeg fikk ny time om uke, og hvis disse tankene var der fremdeles skulle vi finne ut av det sammen. Jeg føler fremdeles på at jeg opptar en legetime for noe teit, men han virket som mente at det å ha en samtalepartner med taushetsplikt som kunne spille litt ball med ofte var det folk trengte for å komme seg igjennom vanskelige situasjoner i familieliv, arbeidsliv og samliv, og som forebyggende. Så jeg må prøve å stole på at jeg også fortjener å få den hjelpen, sånn at dette ikke gjør meg helt gåen. Jeg merker allerede disse 3 nettene uten særlig med søvn gjør noe med meg. 

Han spurte også om jeg var redd for mannen og trodde han kunne bli voldelig, og jeg kunne kanskje blitt i forsvar og sånn på det, men egentlig synes jeg det også var godt. Godt fordi jeg følte meg tatt på alvor, at her var det noen som var oppmerksom og profesjonell, og når man trenger hjelp så får man det. Og godt fordi jeg med sikkerhet kan si at mannen min aldri har vært voldelig, mot meg eller noen som jeg vet. Selv om å ødelegge tingene mine (hvis det er ham) er vandalisering, så opplever jeg ikke ham som truende. 

Jeg er litt mindre urolig i dag, både nå etter legetimen, men også fordi jeg og mannen fikk en lengre prat i går, og han tok meg seriøst om dette her. Nektet fremdeles for å ha gjort det. Jeg sa at jeg heller ikke hadde gjort det, og at vi måtte prøve å stole på hverandre om det, som en av dere foreslo, å ikke presse på at "det må være du!". Han hadde ikke løyet om svigermor, og han tvilte på at det var henne, selv om han anerkjente at meldingene hun hadde sendt var langt over streken. (Det var godt!) 

Ble veldig langt nå. Jeg tror jeg må prøve å sortere litt på egen hånd. 

Og ja, vi skrev noen av ordene med blokkbokstaver, og ingen skriftene våres passet helt. Relativt likt begge to siden blokkbokstaver ofte er likere enn annen skrift, men ingen av oss hadde helt samme snirklingen. Vet ikke om vi kan utføre samme test på svigermor akkurat. Og ja jeg fikk også sjekke telefonen hans, selv om da ble han ganske irritert, for "det vet du jeg ville aldri gjort", men ingen tegn til upassende kontakt. Og den delen gjorde meg også ganske ukomfortabel, selv om jeg tenkte det var greit å utelukke det var det ekkelt å sjekke rundt på telefonen, for det viser jo at en del av meg også er redd for det. Og det er ekkelt når forholdet er der. 

Jeg føler jevnt over at vi har litt mer forståelse, og det var godt å gråte litt til ham om hvor stressa jeg er. Selv om det fremdeles er den usikkerheten, men det føles i alle fall ikke falskt mellom oss. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

4 timer siden, Gemini7 skrev:

Okey... dette var merkelig TS, enig i det. Kan jo vippe en hver av pinnen å finne noe slikt uten forklaring.

Men- nå har jeg skummet gjennom 16 sider med svar og ikke sett en eneste en foreslå noe som VIRKELIG kunne være konstruktivt i en slik situasjon- som ville bidratt til å gi deg et klart svar; legg den svarte sprittusjen og noen av de opprevne papirbitene i en  pose og sjekk de for fingeravtrykk!!  Er usikker på hvordan man kan gå frem for å få dette gjort, men det finnes garantert måter å gjøre det på. Det er vel faktisk den eneste måten du virkelig kan få sjelefred på ift hvem "gjerningspersonen" er?

Må si at personlig så heller jeg mot at svigermor holder på å tilte fullstendig. Hun høres ut til å være manipulativ, eiesyk og meget fiendtlig innstilt mot TS. Hun vil ha sønnen bort fra henne. Og hun skriver at hun mener TS er syk i hodet. Ingen ved sine fulle fem gjør slikt. Hun høres ikke ut til å være psykisk stabil, rett og slett. Sjekk håndfaste bevis, sier jeg. Alt annet blir vill assosiasjon og spekulasjon... Vi kan lure på til vi blir grønne om det er TS, mannen eller svigermor som står bak dette, men 16 sider med spekulasjon gir deg ikke klare svar.

lykke til!!!

Er å sjekke fingeravtrykk noe man virkelig kan få gjort som privatperson? Føler det er litt for CSI til at det finnes ekte muligheter for det. Og det er jo uansett sannsynlig at både mine og mannen sine fingeravtrykk er på den, og kanskje andres også, uten at det betyr at det var de som brukte den akkurat denne gangen. Papirbitene derimot er det nok bare jeg som ... mannen min har også sett på en del av dem. Vet ikke om du er seriøs engang?

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære ts. Jeg ser at det er en del her i tråden som prøver å få deg til å tro at mannen din er "psykopat" og prøver å "gaslighte" deg. Jeg ser også at det er enkelte her som gjør hva de kan for å få deg til å tvile på deg selv, dine egne følelser og ikke minst forholdet til mannen din. Det noen av de driver med, ved å overdrive og vri på ting du sier for å skremme deg til å tro han manipulerer deg, er vel selveste definisjonen på gaslighting. Vær så snill å ta alt som skrives her med en klype salt. 

Jeg sier ikke at dette som skjedde ikke var manipulasjon, for det kan det ha vært, men vær så snill å ikke begynn å tvile på deg selv og hele forholdet deres uten at du på noen måte selv føler at du har noen grunn til det. Jeg synes heller ikke du skal begynne å tvile på alt mulig ved deg selv - ja, det kan ha vært du som gjorde dette selv like gjerne som mannen, men det betyr ikke at ikke alt annet ved livet ditt/deres er reelt og at alt du føler nå er ekte. 

Når det er sagt, tror jeg faktisk du bør prøve å holde muligheten åpen for at det er du som har ødelagt hobbysakene dine. Dersom dere begge er like uvitne om det som skjedde, kan det like gjerne ha vært deg som ham. Det betyr ikke at det var det, men det kan hende. Prøv å ha det i bakhodet når du snakker med mannen din, så du ikke "dømmer ham" helt uten grunn. Skal en av dere testes for hjernesvulst (for å ta et eksempel) bør det kanskje være dere begge og ikke bare han - for sikkerhets skyld. 

Det er jeg som har nevnt DID flere ganger og jeg har tenkt mye på deg og mannen din. Og jo mere jeg tenker på det, jo mere tenker jeg på muligheten av at det rett og slett er du som kan ha en personlighetsdel som er sint på deg og prøver å straffe deg. En del som ikke liker (eller blir redd av) forholdet ditt til mannen eller det at dere har et seksualliv, og som synes det er ubehagelig at du gjør seksuelle ting. Kan disse ordene som er skrevet være henvisninger til ting dere kaller hverandre i senga (kosenavnene), en henvisning til handlinger du gjør i senga ("sugereir") og en henvisning til hvordan noen som har et negativt forhold til sex opplever oppførselen din ("hore")? Kan det være noen som har lyst til å si ifra at de ikke er enig i hva du lar kroppen gjøre og derfor straffer deg ved å ødelegge noe av det du liker best å drive med (hobbyene dine)? 

Jeg vet ikke om dette stemmer heller. Ingen av oss her inne kan vite det når ikke engang du og mannen vet, så ta også alt jeg skriver med en god klype salt. 

Men noen konkrete spørsmål angående "hærverket" helt til slutt. 

Lå ting på sin vanlige plass? Var alt pent og pyntelig lagt riktig på plass igjen, eller var det et visst kaos i systemet ditt? Pleier mannen din å rydde bort hobbysakene dine og legger han de isåfall likt som det du gjør? Vet andre (for eksempel svigermor) hvordan de pleier å ligge, og lå de sånn når du fant de ødelagt? (Jeg skjønner opplagt at ikke alt var likt på grunn av ødeleggelsene, men var alt "hulter til bulter" eller ligna det på det opprinnelige systemet?) 

Anonymkode: 0c4cd...54e

Du har gitt meg utrolig mye å tenke på! Og det skumle med det er nettopp det her med gaslighting, for selv om det er sikkert lurt at jeg også er åpen for at det kan være meg, så kombinert med uroligheten og usikkerheten, og lite søvn så gjør det nettopp at jeg blir helt forvirret oppe i hodet. Men nå etter å ha snakket med legen prøver jeg å tenke at dette skal ordne seg, enten jeg er gal eller ikke.
Jeg orker bare ikke å være så på tuppa flere dager i grunn. 

Du nevner det med en annen del som kan være sint på hva jeg gjør seksuelt, og jeg kjenner meg bare ikke igjen overhodet. Men sånn jeg har forstått deg så ville jeg gjerne ikke kjent meg igjen overhodet, uansett? Og "sugereir" jeg kjenner ikke igjen ordet, vet ikke hva det skal bety, men din tolking er jo mulig, kanskje det er en skrivefeil? Kanskje det betyr "suge" som at det er noe dårlig, og ikke som i oralsex? Hvem vet. 

Når jeg går mer inn i dette nå så får jeg igjen lyst til å bare legge det på hylla. Kanskje man ikke må finne det ut? Samtidig hvis det er demens eller sånn så bør man kanskje det. Men det du ikke vet har du ikke vondt av, jeg tenker litt sånn. 

Veldig godt dette tipset om å ikke dømme eller klandre mannen i diskusjonen, vet ikke om det var det som gjorde det, men vi fikk i alle fall en mye mer konstruktiv samtale i går, selv om vi ikke fant ut noe. Men bare det at begge fant en enighet om at dette var viktig for oss begge å finne ut av. Han sa også noe som jeg ikke vet om bare er naturlig eller om det er litt suspekt. Han sa igjen at det var veldig leit det med tegningene mine, men så sa han at den som gjorde det sikkert var lei seg for det de hadde gjort. Det synes jeg var litt rart da. 

Spørsmålene dine. 
Det var ikke pent og pyntelig. Jeg har flere korger i stua som står inni en hylle, tingene som var ødelagt var bare i en av korgene, de andre korgene så urørt ut. Jeg er usikker på om strikketøyet egentlig lå i en annen korg før, det kan jeg ikke huske. Det er ikke sånn veldig system i den korga uansett, men det var ikke helt sånn det var sist. Tegningene legger jeg sånn at de ikke skal krølle seg, og de var åpenbart bare strødd ned i bunnen nå. 
Og mannen pleier ikke å rydde det bort, han legger det på kjøkkenbordet eller samler det sammen i en bunke hvis jeg ikke har ryddet det vekk selv, men han vet jo hvor det ligger, siden jeg driver med det når han også er tilstede. Svigermor kan ha sett i korgene når hun har vært her, men jeg har aldri drevet med det mens hun har vært her. Hun er generelt lite interessert i mine interesser. 

Tenker du at dette har noe å si? 

TS

 

Anonymkode: 75f2b...862

[Inocybe]

Har ikke skrevet i tråden din før nå, men har fulgt med.

Syns det er flott du har fått snakket med legen og han tar deg på alvor. Det fortjener du  

Skjønner du er frustrert over at noen reduserte livet ditt til popcornunderholdning i natt. Glem dem. De fleste er vel litt nysgjerrige på hva som egentlig skjedde, men tror ikke jeg er den eneste som virkelig ønsker deg alt det beste  

Håper alt ordner seg på et eller annet vis  

[AnonymBruker]

Så utrolig godt å høre at du har en lege som tar deg på alvor og som er villig til å ta jobben med å hjelpe deg gjennom dette her. Og det er til og med enda bedre å høre at du og mannen din har greid å nærme dere hverandre igjen og fått pratet ordentlig ut sammen. 

Du har helt rett i at "suge"-ordet kan være brukt i den andre betydningen, som i at noe suger. Det har ikke jeg tenkt på før du sa det nå. Angående reir-delen av det aner jeg ikke. Et sugereir kunne vært et sted hvor folk har mye oralsex, selvfølgelig, men like gjerne et sted hvor "alt suger". Jeg vet ikke, det er jo ikke akkurat et reelt ord og høres mest av alt ut som om noen er forbanna eller irritert nok til å være forbi det stadiet hvor man bryr seg om språklige detaljer av typen gramatikk og hvorvidt ting er godkjent ifølge bokmålsordlista eller ikke  

Det er sant nok at du trolig ikke ville følt noen gjenkjennelse i forholdt til å ha andre deler (eller for eksempel greia med å ha en del som ikke liker seksuallivet ditt) dersom du har DID, da hjernen din ville prøvd alt den kunne for å beskytte deg mot å forstå at du er splittet og hvorfor (samme greia ville trolig skjedd i forhold til å greie å se ulike skrifter i din egen dagbok; sånne ting er det nok lettere for andre å se), så sånn sett stemmer det godt. Det stemmer også godt at du eventuelt kjenner ubehag og får lyst til å "legge alt på hylla" når du prøver å gå inn i det.

Men helt ærlig: finnes det et menneske noe sted som ikke ville ha rygga unna en sånn situasjon, tanke eller eventuell erkjennelse? Finnes det noen som ikke ville syntes alt dette var en usedvanlig ubehagelig greie og som ikke ville prøvd å finne alle andre mulige forklaringer enn at man selv var den som gjorde ting man verken visste om eller forsto? 

Jeg mener seriøst at det må være en så normal og sunn reaksjon som det går an å ha i en sånn situasjon og i møte med slike teorier/muligheter, enten man har DID (eller noen annen form for psykiatrisk lidelse) eller ikke. Så måten du føler/tenker på angående dette betyr neppe noe som helst annet enn at du er fullstendig sunn og normal - og det må jeg si slår meg gjennom hele tråden her, det at du klarer å holde deg så klar, så ryddig, så empatisk og forståelsesfull og attpåtil så klar på grensene dine. Du søker informasjon og ordner opp i det praktiske, sorterer råd, tips, fakta, forsøk på manipulering, egne tanker og følelser og svigermors ukvemsord fra hverandre som om du aldri har gjort noe annet og har attpåtil igjen mer enn nok empati til å forstå både mannen din og oss her inne. Ikke minst greier du å både ta avstand fra svigermor og å si ifra til oss her inne når vi er ufine eller går for langt. Du virker rett og slett utrolig sterk og sympatisk og jeg kjenner at jeg nesten er stolt av deg for måten du takler alt sammen på, selv om jeg naturligvis ikke har noen grunn eller rett til å være stolt av deg siden jeg ikke engang kjenner deg. Så la oss bare oversette det med at jeg synes du skal være noe innmari stolt av deg selv! 🙂 Med din styrke, det gode forholdet du ser ut til å ha med mannen din og en støttende leges hjelp er jeg sikker på at dere begge to skal komme dere gjennom alt dette med hodet opp og bena ned, enten dere får et klart svar på hva som har skjedd eller ikke 🙂 

Når det gjelder spørsmålene mine om systemene i kurvene dine, var det bare et forsøk på å eliminere. Dersom du var typen til å ha et detaljert og omfattende system i sakene dine der og det systemet fremdeles var tilstede i en eller annen grad etter ødeleggelsene, ville det økt sjansen for at det var deg, og ikke minst ville det minka sjansen for at det var svigermor. Og dersom mannen din pleier å hjelpe til å rydde bort/kan systemet, ville det vært større sjanse for at det i såfall var han enn hvis han ikke skjønner bæra av hvordan du har oppbevart det.

Men når du, som meg, har litt kreativt kaos i "sysakene", sier plasseringer og mangel på system når du fant det ødelagt trolig veldig lite om noe som helst. 

 

 

Anonymkode: 0c4cd...54e

[AnonymBruker]

Sugereir = sugerør? Eller sugerøyr på dialekt?

Vekdig bra du har fått vært hos legen, trådstarter! Jeg ble glad av å lese innlegget ditt!  

Tenk om det er så enkelt som at en av dere har gått i søvne?

Anonymkode: 49b13...9d3