Min frustrasjon over uføre :(

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig at dere som er alvorlig syke plukker opp telefonen, når det ringes om trygdesvindel. Jeg har aldri følt meg truffet av det selv når jeg har gått gjennom alvorlig sykdom. Og jeg klarer lett å se at, ja, vi har også en del svindlere i Norge også. Det betyr selvfølgelig ikke at alle er det. Vi har også en del som har vondt i viljen sin, en del av de uttrykker det helt klart selv også. 

Anonymkode: 803e8...c61

[AnonymBruker]

1 time siden, Rødtoppen skrev:

"Hvorfor skal uføre ha monopol på slitenhet?"

Eg er ikkje ufør, men føler allikevell sinne blusse opp i meg når eg leser denne setninga... Eg trur ikkje friske mennekser har forståelse for korleis det er å ha ein diagnose som påverker kvardagen konstant. Har du nokon gong opplevd at det er vondt å puste? Utan at du er skada, ingenting er brukket - men kroppen din jobbar mot deg? Har du nokon gong måtte ringe til sjefen din og gje bekjed om at du kjem for seint, fordi du rett og slett ikkje får til å kle på deg? Kroppen lystrar ikkje, og du når ikkje ned til dine egne føtter for å få på deg bukse/sokkar.... Har du nokon gong vert så sleten, at du blir liggande ein heil dag utan å kunne gjere noko, sjølv om alt du har lyst til er å vere med venner ut og grille på stranda? Har du nokon gong kjent på det at kroppen rett og slett ikkje fungerar? At du vil løfte armen, men det skjer ingenting? Har du kjent på konstant smerte, utan pause - år, etter år?

Ja, jeg har opplevd alt det, og på toppen av kronisk sykdom, kronisk utmattelse og kroniske smerter, etter flere operasjoner. hadde jeg full influensa, og to vrikkede, hovne ankler, når jeg haltet meg av sted til forelesninger, for jeg ville gjøre noe ut av livet mitt. Der var det også multihandicappede studenter, som knapt kunne bevege hodet sitt, med assistent for å åpne dører, men med vilje til å være uavhengig og til å bidra.   

Anonymkode: 803e8...c61

[Gjest undulater]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Jeg ville heller slavet i en interneringsleir med en normal og stabil psyke enn å ha bipolar lidelse. Heldigvis er jeg ikke bipolar. Jeg misunner dem overhode ikke å være uføre, særlig ikke med tanke på all den stigmaen det medfører, blant annet fra sånne som ts. 

[Rosalie]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for meg er det en stor sorg, å ikke få jobbe. Jeg har i alle år vært en veldig aktiv, og sosial person. Og i hodet mitt, er jeg fortsatt denne aktive sosiale personen som vil være med på alt. Og da er det en så stor sorg, å ikke kunne være i jobb. Men da er det ekstra viktig for meg, på mine gode dager, og komme meg ut. Så kanskje går jeg en times tur, og treffer en venninne på cafe en time. Men da er jeg utslitt etterpå. Men andre så meg jo ute, blid og sprudlende.

Anonymkode: 36e8d...2ad

Jeg er selv kronisk syk med en usynlig sykdom. Heldigvis er jeg enn så lenge i stand til å stå i full jobb med noe tilrettelegging, men kjenner en god del som enten er på AAP eller ufør pga sykdommen. Og absolutt alle som én skulle gjerne vært i jobb om de kunne. 

Å stå i full jobb koster dyrt. I perioder er jeg på jobb, kommer hjem i halvkoma, spiser middag samboeren min har laget før jeg må legge meg og ligge til neste dag. Men det å være i jobb, å ha kolleger og noen som verdsetter jobben jeg gjør er så viktig at jeg ofrer svært mye for å klare det. 

Og som du sier - det er ingen (med unntak av nærmeste familie) som ser meg når jeg er skikkelig syk...

[Rødtoppen]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Funker smertestillende på tilstanden din, slik at du av og til er uten smerter? Av og til er det bra å få kjenne litt på andres tilstand, selv om det bare var for noen dager jeg opplevde intense jagende smerter, ga det meg en aha-opplevelse i forhold til de som må leve med kroniske smerter, de må ha en sterk psyke for å klare det, vet ikke ellers hvordan de holder ut? Utrolig bra at du har flotte, empatiske mennesker rundt deg.

Anonymkode: b06a3...ac0

Både ja og nei. Smertestillande tar "toppane" av smertene, og kan fungere godt nokon gongar. Andre gongar så utgjer det ikkje noko forskjell. Det kan og bli verre, med at "toppane" forsvinn og eg overbelastar utan at kroppen får gitt skikkelig beskjed. Kan vere at eg får gjort det eg skal den dagen, men straffa kjem fort!

Dersom alle hadde hatt vilje til å forstå andre sin livssituasjon så hadde verden vert eit betre sted trur eg. Eg forstår at nokon som er frisk ikkje kan fullt ut forstå korleis livet er med konstante smerter, eller andre usynlege sjukdommar. Eg kan aldri fullt ut forstå korleis ein person med ADHD har det f.eks - for eg har aldri opplevd det. Eg kan lese med opp på emnet og høyre korleis nokon med ADHD har det, og akseptere korleis dette mennesket har det i kvardagen sin. Me lever alle forskjellige liv, med forskjellige utfordringar - kunne ønske alle kunne respektere det!

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Trude.lutt skrev:

Kan du forstå hvorfor? Fordi  vi vil bli sett på som individer! Ikke som en gruppe folk med div  "diagnoser "

 

... mens de som er i jobb, med eller uten diagnoser, de er bare en gruppe som ikke skjønner hvordan det virkelig er å ha det fælt  

Anonymkode: 79c89...b46

[AnonymBruker]

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor antar du at jeg er frisk? Er man enten syk og ufør, eller frisk og ignorant? Det er det jeg spør om. Hvorfor må det være så svart-hvitt? 

Hvis man er så utslitt at man nærmest ønsker å aldri våkne igjen når man endelig går til sengs om kvelden, etter atter en dag hvor man ikke klarte å komme seg opp av sofaen engang etter jobb. Man fikk ihvertfall ikke gjort noe av det man planla, det man har planlagt i ukesvis, og skrur lyden av telefonen når venner ringer fordi man ikke har energi til å prate med noen. Selv om man vet at vennene snart kommer til å slutte å prøve å ringe. Så våkner man dessverre til en ny dag da, og kommer seg gjennom arbeidsdagen med livet i behold igjen. Uten panikkanfall, uten å bli hentet i ambulanse. Man klarer ihvertfall å holde på en jobb. Hva er takken? "Nei, hold kjeft og takk Gud for at du ikke er ufør, tenk å være så dum og usympatisk..."

Anonymkode: 64cf4...171

Hvorfor blander du inn de som er litt syke? Det har hele tiden blitt sagt at det å være sliten etter jobb som FRISK er noe helt annet enn å være sliten som ufør. At noen er delvis syke eller sliter med midlertidige problem blir å snakke om noe helt annet

Og nei, det er ingen som takker deg for at du holder ut om du egentlig er for syk til å jobbe 100%. Den martyrrollen må du bare legge av deg med en gang. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er merkelig at dere som er alvorlig syke plukker opp telefonen, når det ringes om trygdesvindel. Jeg har aldri følt meg truffet av det selv når jeg har gått gjennom alvorlig sykdom. Og jeg klarer lett å se at, ja, vi har også en del svindlere i Norge også. Det betyr selvfølgelig ikke at alle er det. Vi har også en del som har vondt i viljen sin, en del av de uttrykker det helt klart selv også. 

Anonymkode: 803e8...c61

Lag en tråd å skriv noe stygt om kvinner og se alle kvinnene som svarer. Lag en tråd og skriv noe stygt om hvilken som heslt gruppe og du vil få reaksjoner. 

Anonymkode: 6d566...776

[SiMa]

På 31.5.2017 den 14.10, OffTheBlock skrev:

Jeg synes det er helt vilt å være misunnelig på noen fordi de har bipolar lidelse og ADHD. Jeg hadde aldri byttet bort helsa mi for å få mer fritid.

 

*applaus*

En annen ting, hvor mye "fritid" tror folk uføre har? Alt av husarbeid, handling og sosiale aktiviteter krever mye mer krefter og tid enn før jeg ble syk. Og nå er jeg så "heldig" at jeg også får hjemmehjelp. Og tt-kort. Skulle gjerne byttet bort alt mot god helse.

 

[SiMa]

På 31.5.2017 den 15.00, AnonymBruker skrev:

 

• Å være frisk og kunne gå på jobb hver dag er luksus.

 

Anonymkode: ac63a...98a

Enig!

[AnonymBruker]

Uføre er en uthengt gruppe. Når du er satt ut av arbeidet, gjør noe med deg. Sutrete folk på kg, som henger ut grupper. Kort fortalt: alvorlig syk ektefelle. Du balanserer hver dag på knivsegg.  Du aner ikke utfallet.  Du våker dag og natt. Du ender syk som ektefelle også. Så går tiden. Livet berges. Nå kommer det lang tid med rehabilitering.  Ikke noen som trodde at det var mulig. Det første du merker er at den sykemeldte tapere på å være syk. 100 % sies det. Pissprat. Så går året så fort. Leger snakker om ufør. Nå daler lønnen kraftig ned også. Vi har samme utgifter. Det går et halvt år...10 % på jobb...så 20....så 50..nå har det gått to år. Han kunne valgt uføre,men fikk omplassering. Heldigvis. Ikke mange som får det. Da blir det uføre. I år har vi ikke ferie. Den syke får ikke feriepenger. Kun 48 dager fra nav. 

Kjenner ei med lungesykdom. En dag sprek,så en uke liggende. Ingen ser hun da. Kommer seg ikke i jobb.

 

Anonymkode: 4ef50...fa6

[AnonymBruker]

Jeg er også for uføre-trygd, betaler min skatt med glede og synes det er fint med veldferdstaten. Men mange uføre og andre i denne tråden kan godt prøve å være litt mindre bastante og litt mer nyanserte. Dere sier at "friske" ikke kan ane hvor slitne uføre er, men hvordan kan dere vite hvor slitne alle som er i jobb er? TS bruker en person hun kjenner som eksempel, og alle forteller henne hvor fæl hun er og hvor mye hun ikke vet om denne personen og at hun ikke kjenner personen, men det gjør da iallfall ingen her på forumet? Likevel trekker dere bastante konklusjoner om denne personen og hvordan TS tar feil? Det kan godt henne hun gjør det, men hvordan kan dere vite det så inderlig sikkert? Det må også gå an å vise forståelse for at om man ser en ufør person ha 3-4 ganger mer sosialt og aktivt liv enn en selv orker utenom jobb, så kan det til tider være noe man stusser på eller kanskje kan føle som kjipt. Man må også kunne tenke at det er naturlig at en person som har blitt friskere kanskje kunne jobbet noe igjen... Det går da an å ha flere tanker i hodet samtidig, det betyr ikke at man tror alle uføre er snyltere. 

Anonymkode: af255...e48

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også for uføre-trygd, betaler min skatt med glede og synes det er fint med veldferdstaten. Men mange uføre og andre i denne tråden kan godt prøve å være litt mindre bastante og litt mer nyanserte. Dere sier at "friske" ikke kan ane hvor slitne uføre er, men hvordan kan dere vite hvor slitne alle som er i jobb er? TS bruker en person hun kjenner som eksempel, og alle forteller henne hvor fæl hun er og hvor mye hun ikke vet om denne personen og at hun ikke kjenner personen, men det gjør da iallfall ingen her på forumet? Likevel trekker dere bastante konklusjoner om denne personen og hvordan TS tar feil? Det kan godt henne hun gjør det, men hvordan kan dere vite det så inderlig sikkert? Det må også gå an å vise forståelse for at om man ser en ufør person ha 3-4 ganger mer sosialt og aktivt liv enn en selv orker utenom jobb, så kan det til tider være noe man stusser på eller kanskje kan føle som kjipt. Man må også kunne tenke at det er naturlig at en person som har blitt friskere kanskje kunne jobbet noe igjen... Det går da an å ha flere tanker i hodet samtidig, det betyr ikke at man tror alle uføre er snyltere. 

Anonymkode: af255...e48

Fordi de fleste som er ufør har selv vært i arbeidslivet, mens de fleste som er friske aldri har vært alvorlig syk i flere år som har tæret på kroppen innenfra

Anonymkode: 6d566...776

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi de fleste som er ufør har selv vært i arbeidslivet, mens de fleste som er friske aldri har vært alvorlig syk i flere år som har tæret på kroppen innenfra

Anonymkode: 6d566...776

Og her antar du at alle som en eller annen gang har vært i en eller annen jobb automatisk kan sette seg inn i alle andre arbeidendes situasjon, og at alle uføre har samme type erfaring og sykdomsopplevelse. Gratulerer med en feiende flott generalisering.

Anonymkode: 79c89...b46

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så enig med de som skriver at det bør stilles krav til til de som er uføre, spesielt i Ung alder!  Ei jeg vet om har angst, 100% ufør, aldri jobbet en dag i sitt liv. Fester, drar på tur med venner og ukjente osv.. hun hadde fint klart å jobbe litt.

en annen har stilt i bikini-fitness! Mens hun er ufør pga vondt kne og utmattelse.. kutt ut sier jeg bare da ass.

Anonymkode: a7f4d...68c

Ikke glemme hun som ble norgesmester i fitness i 2016 og hadde "leddgikt" 

Anonymkode: 89408...488

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke glemme hun som ble norgesmester i fitness i 2016 og hadde "leddgikt" 

Anonymkode: 89408...488

Så du egentlig dokumentaren om den damen??

Anonymkode: b06a3...ac0

[Trude.lutt]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

... mens de som er i jobb, med eller uten diagnoser, de er bare en gruppe som ikke skjønner hvordan det virkelig er å ha det fælt  

Anonymkode: 79c89...b46

Jeg jobber......

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor blander du inn de som er litt syke? Det har hele tiden blitt sagt at det å være sliten etter jobb som FRISK er noe helt annet enn å være sliten som ufør. At noen er delvis syke eller sliter med midlertidige problem blir å snakke om noe helt annet

Og nei, det er ingen som takker deg for at du holder ut om du egentlig er for syk til å jobbe 100%. Den martyrrollen må du bare legge av deg med en gang. 

Lag en tråd å skriv noe stygt om kvinner og se alle kvinnene som svarer. Lag en tråd og skriv noe stygt om hvilken som heslt gruppe og du vil få reaksjoner. 

Anonymkode: 6d566...776

Nei. At det blir noe helt annet når man snakker om de som er "litt syke" eller sliter med noe, kommer overhode ikke godt fram når man setter slike i stor grad kunstige skiller mellom uføre og "de friske", de virkelig syke og "de andre". Det er jo nettopp det mange reagerer på. 

Hvis du tenker at det er veldig uvanlig for folk i jobb å ha det sånn, så uvanlig at hele gjengen bare kan bli uføretrygdet uten konsekvens for samfunnet tror jeg det er naivt. Hva som er "for syk til å jobbe 100%" er i stor grad subjektivt, og bra er det. Det er heller ikke min situasjon i dag. Men et tegnet scenario for de som virker å føle at uføre har monopol på både sykdom, slitenhet og sympati. Uten å tenke på at mange sliter seg på jobb hver dag til tross for mange av de samme utfordringene, og med null krav på sympati. Ja, vi kan diskutere grader av ditt og datt og spille "hvem har det verst". Men heldigvis er det ikke en konkurranse, alt jeg ønsker er at folk kan ha forståelse for andres situasjon og ikke ta alt i verste mening. PS: "Hva er takken" var selvfølgelig ikke ment bokstavelig.

Anonymkode: 64cf4...171

[AnonymBruker]

TS; jeg forstår tankegangen din og er helt enig med deg. 😊

Anonymkode: 41fa0...098

[Rødtoppen]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har opplevd alt det, og på toppen av kronisk sykdom, kronisk utmattelse og kroniske smerter, etter flere operasjoner. hadde jeg full influensa, og to vrikkede, hovne ankler, når jeg haltet meg av sted til forelesninger, for jeg ville gjøre noe ut av livet mitt. Der var det også multihandicappede studenter, som knapt kunne bevege hodet sitt, med assistent for å åpne dører, men med vilje til å være uavhengig og til å bidra.   

Anonymkode: 803e8...c61

Kjempeflott! Det er kjempeflott når folk ønskjer å utdanne seg, jobbe og bidra til samfunnet - all applaus til deg!
MEN, sjølv om du har klart det, så er det ikkje eit selvfølge at alle skal klare det, eller?
Alle har forskjellige utgangspunkt Sjølv om ein med schizofreni kan jobbe 100%, så betyr det ikkje at alle med schizofreni kan jobbe 100%?

[AnonymBruker]

På 31.5.2017 den 16.11, AnonymBruker skrev:

... mens de som er i jobb, med eller uten diagnoser, de er bare en gruppe som ikke skjønner hvordan det virkelig er å ha det fælt  

Anonymkode: 79c89...b46

Men i denne diskusjonen er det de uføre som diskuteres. Og de som blir sett på som en type mennesker, snyltere. Og da har vel folk behov for å fortelle sin historie. Ingen som hevder at de som jobber er en gruppe som ikke forstår noe.

Anonymkode: 7a0c1...d09