Bettie: Opus 3

[Bettie]

Lørdag 12. februar

Felles skjebne er alltid en trøst, Cata. Har tatt en liten pause i husarbeidet nå - derfor er jeg her.

Huff, da bustetroll - dagbokteppe er skumle greier. Men du fikk nå fram en svært hyggelig hilsen likevel.

Skal prøve å kose meg i kveld, ja, Aniola-Fisken.

Jeg har ryddet det meste nå, og tatt kjøkkenet en ekstra grundig runde. Har også vasket en maskin med klær. Skal snart sette i gang runde to. Men nå her jeg en liten pause.

Bikkja til naboen ligger uhyre tynt an. Jeg hadde nemlig ikke satt på vekkerklokka i dag, men bikkja satte igang konserten sin ved åtte-tiden. Var ikke mulig å sove i det bråket. Dyret bjeffer på alt som ser ut til å røre på seg nemlig. Jeg hadde ikke tenkt å stå opp da, og prøvde meg med puta-over-hodet-trikset. Det hjalp ikke.

I tillegg er det en våt og grå dag. Det er mørkt allerede.

Men, men - jeg har fått jobbet litt med oppgaven min, da. Venninnen min ringte og sa i fra at hun var syk - omgangssyke - så jeg jobbet for meg selv. Tok ikke sjansen på noe smitte.

Og så har jeg skrevet litt for å sortere egne tanker. Må komme meg videre og ikke bare gå i ring. Men det er ikke lett å skrive nå, for det jeg skal beskrive er følelser og det er ikke bare enkelt. Men dette er noe av det jeg tenker på:

Jeg må finne nye nøkler til å leve i nå, ikke bare eksistere. Slik det er, er det alt for mye jeg er redd for – nå, til virkelig å leve. Redselen setter opp så mange stengsler.

Jeg er redd der jeg før var trygg, og det er vanskelig å forstå. Redselen er ulogisk, og er i kulissene hele tiden. Jeg vet ikke alltid når den kommer inn på scenen. Redselen er kanskje det enkeltelementet som gjør det vanskeligst å leve i nåtiden.

Jeg prøver å bekjempe redselen. Jeg velger meg område for område og sloss. Det er ikke lett, og det gjør fysisk vondt mange ganger, men jeg sloss. Det er en kamp mellom min vilje og redselens natur.

Jeg taper noen av slagene, men vinner også noen. Det er lettest å kjempe på definerte arenaer, for der kan jeg planlegge mottiltak på forhånd. Mange kamper vinnes fordi jeg har mottiltak nok. Men jeg må kjempe den samme kampen om igjen og om igjen før jeg kanskje kan si at jeg virkelig har vunnet – et slag.

Jeg taper de kampene som jeg ikke visste jeg måtte kjempe, når panikken setter inn som et bakholdsangrep, uventet og raskt. Ikke bare taper jeg den enkelte kampen. Tapet gjør også at jeg taper andre kamper, kamper hvor jeg kan planlegge motangrep.

Jeg blir sliten av å være på vakt, sliten av å sloss. For å overleve i nåtiden, prøver jeg å se litt bakover, prøver å huske de slagene som virkelig er vunnet. Noen ganger er det mulig, og det gir krefter til å fortsette. Andre ganger er det umulig, for tapet ble for stort.

Jeg prøver også å se framover, prøver å tegne et bilde av meg selv der jeg ikke er redd. Det er vanskelig og til tider umulig. Men jeg har en drøm om at jeg kan kontrollere redselen. Den behøver ikke bli helt borte, bare jeg klarer å håndtere den, bare jeg slipper å være på vakt hele tiden.

Hvis jeg en gang i framtiden klarer å kontrollere redselen, slik at den ikke blir styrende for mitt liv, tror jeg at det er en av nøklene til å leve i nåtiden.

Nei - jeg får fortsette litt til. Har bestemt meg for at badet skal skinne i dag, så det er bare å gå løs med skurekrem og varmt vann. Slutt på denne pausen (snart)

[Bettie]

Lørdag 12. februar - fortsatt

Det ble ingen tur til venner i dag. Halvdelen kom hjem og var ikke i form, så vi meldte avbud. Han har lagt seg alt. Håper han er bedre i form i morgen.

Ble nesten ferdig med rengjøringa i dag. Skal dra over gulvene i morgen, så er det i hvert fall rent en liten stund.

I morgen har vi invitert ungene på middag. Det er hyggelig å samles en gang i blant. Håper Halvdelen er bra nok til å orke det, ellers får jeg overta gryteskramlinga.

[Væren]

Hei, vennen!

Ser du har hatt det ganske tøft siden jeg var innom sist. Uff, det var ikke noe koselig å høre! Håper det går bedre, og at halvdelen gjenvinner kontrollen etterhvert. Du har lov til å si fra, vet du! Når du overlater kontrollen til ham, betyr det faktisk at du har tillit til ham og stoler på at han fikser opp! Det må være en tøff sykdom å sloss mot.

Håper du har fått ladet litt batterier i helgen, i alle fall.

Sender mange gode klemmer!

Du er god!!!

[Gjest Anonymous]

Lager mannen mat?

:D

Natta,bustis

[Bertha]

Redsel er tøffe greier. Det er den delen av oss selv som vi ikke har kontroll over. Å ikke ha kontroll er ubehagelig, og skaper mer redsel igjen.

Jeg har noen ganger fundert over det motsatte: Hva hvis vi ikke hadde redselen i oss, hvordan ville verden fungert da?

Det er jo satt på spissen selvfølgelig, men jeg tror redselen i seg selv har en misjon. I den perfekte verden.

Bare så dumt at den i praksis har det med å dukke opp i de merkeligste situasjoner for noen av oss.

Tenk på dem som tilsynelatende uredd hopper i strikk fra store høyder, svømmer med menneskeetende hai eller spiller russisk rullett. Det er ikke naturlig i forhold til samfunnets normer og regler.

På samme måte som redsel for folkemengder, små rom eller veps for den saks skyld, ikke er det.

Den første gruppen er "kul" og gir heltestatus, mens det andre, det snakker man helst ikke om - i hvert fall ikke på bussen.

Sånn samfunnet fungerer, så blir det i hvert fall ikke noe enklere å slite med redsel. Som gruppe skaper vi vår egen redsel ved en oppførsel som stigmatiserer.

Hvor er logikken i det? For innerst inne har jo mennesket en selvoppholdelsesdrift som man skulle tro at hjalp oss å bekjempe det nedbrytende?

Hmmm...

Filosofisk søndagshilsen og klem fra

[Bettie]

Søndag 13. februar

Heisan Væren. Å lide av spillegalskap er like ille som å være avhenig av rusmidler, tror jeg. Han skal bare spille litt til og litt til og litt til - og så tar det overhånd. Halvdelen har klart seg bra lenge, men dette tilbakefallet var skuffende. Det var minst like skuffende for ham, da. Han tror nemlig at han kan håndtere bare litt spill - men det viser seg altså å være feil.

Jepp, bustetroll. Halvdelen har ansvaret for matstellet her i huset. Vi kan lage mat begge to, men Halvdelen liker det bedre enn meg, så derfor har han overtatt ansvaret for det. Han handler også inn, for han har bilen stort sett, og så er det praktisk at den som har ansvaret for maten også handler. Halvdelen er flink både til hverdagsmatlaging og festmat.

Redsel er tøffe greier, Bertha. Den har helt klart sin misjon. Det er mange situasjoner man bare klarer hvis man er redd - og reagerer. Men det er dumt når dette løper løpsk. Jeg reagerer riktig i forhold til om jeg skulle stått overfor en sulten løve, men en menneskemengde er ingen løve - det bare virker sånn for meg. Vet at det er flere som har det sånn. Heldigvis er jeg ikke redd for edderkopper og sånt, så noe slipper jeg unna

I dag gjorde jeg på nytt et forsøk på å sove litt lenger, men naboens bikkje ville det ikke slik. Klarte å sovne etter at konserten var over. Naboen er tydeligvis en morgenfugl, og han tar med bikkja for å hente avisen. Og bikkja bejffer. (og jeg knurrer)

Var en tur hos svigermor i dag. Hadde stekt en stabel vafler som vi tok med. Frøs ned mesteparten, da, så kan hun ta seg en vaffelplate av og til. Hun orker ikke gjøre sånt selv. Halvdelen ordnet TV-kanalene for henne, for borettslaget hadde fått ny leverandør, og da fant hun ikke fram til det hun ville se lenger.

Krapylene kom hjem til middag. Det vil si - Halvdelen hadde med poden, og jeg hentet frøkna. De var billøse begge to i dag. De kranglet sånn passe i dag, og jeg nedla forbud mot innvendig vannpistolkamp.

Akkurat nå ligger lillepusen oppå armen min mens jeg skriver. Hun er en kosepus. Vi har bestemt oss for å beholde henne, for vi må avlive kattemor. Hun blir ikke kvitt diareen sin, og legger i fra seg litt både her og der. Det er synd, for hun er en nydelig katt, Svart, liten og slank, med lange bakbein og lang hale. Har litt siameserkropp. Men hun blir ikke bra og gråter når vi løfter henne opp.

[Væren]

Det var trist å høre at dere må avlive kattemor. Men antagelig er det best, hvis hun ikke blir frisk. Har dere spurt veterinær om dette? Det har dere kanskje gjort.

Så fint at dere beholder ungen hennes, da. Da har dere liksom litt av henne igjen når hun er borte. Jeg blir så grusomt knyttet til dyr, har riktignok ikke mistet så mange; men en kanarifugl, en undulat og en hamster har gått med. Og en katt. Undulaten fikk jeg da jeg var 12 og den levde til jeg var 24 og hadde vært gift i 5 år. Det var det eneste kjæledyret jeg fikk lov til å ha hjemme - stakkars fugl; den måtte ta i mot mange betroelser. Men jeg kunne jo ikke holde rundt den og kose med den! Katten ble bare ett år gammel, tragisk bortgang og mye gråt, der også...

Du får kose deg med lillepusen! Det er utrolig mye kos og trøst og selskap i små kattekropper. Når de bare VIL kose, da! Vår katt er veldig selektiv; det er slettes ikke alltid det passer. Og han velger sine folk med omhu!

I morgen er det en ny uke. Og siden du lurte på det i dagboka mi: Jeg tror denne uka også vil komme til å fyke fort avsted, og plutselig er det helg igjen! Neste uke er det vinterferieuke, og jeg skal ha fri mandag, tirsdag - og selvsagt onsdag! Ser fram til det!

Ha en fin, ny uke, Bettie!

[Gjest Anonymous]

Så trist med katten

Håper helgen har vært fin,og at du har fått slappet av. Ønsker deg en god uke. Stor bustis

[-Fisken-]

Håper du får en super uke!

MEgaklem fra Fisken.

[Gjest gjest1]

Hei Bettie -

så trist med kattepusen deres da... vi har jo lest om henne i boken din hele tiden, så hun hører jo liksom med. Finnes det ikke medisin som tar diareen hennes? Kom plutselig til å tenke på potetmel jeg.... verdt et forsøk å prøve med litt potetmel i maten? Det er jo bindene - det slo meg bare plutselig sånn helt fra klar himmel.... og sånne "mavefølelser" tror jeg på!

Leit å høre at halvdelen har hatt en sprekk med spillinga si, men sånt må man vel bare forvente også? En sprekk i ny og ne til han skjønner at han faktisk MÅ holde seg helt unna? At "litt spilling" ikke funker...

Nå skal jeg hive meg rundt og rydde og støvsuge her. Jeg vurderer og rulle sammen gulvteppet og få det ut også. Det er gammelt og stygt og beyond salvation. Det var dyrt i sin tid, så jeg har kviet meg lenge for å kaste det, men nå MÅ jeg tror jeg. Det blir ikke pent ved rensing lenger eller noe. Og kattepus har ikke gjort det bedre heller. Ja, jeg bare gjør det jeg. Ruller det sammen, slår hyssing rundt og lar det ligge på balkongen til jeg rydder i bodene mine nærmere sommeren og leier en henger og får det bort. Det blir rart og være uten teppe en stund, men sånn får det bli!

Ha en fin mandag og en fin uke, Bettie!

[Cata]

Var innom med kattepusbetraktninger over en lav sko, men da jeg postet fikk jeg beskjed om at forumet ikke fantes.

Så jeg tar kortversjonen: Så trist at dere kanskje må avlive mammapusen, men bra dere har lillepus til å holde humøret oppe hvis så skjer.

Og her er dagens Valentin :dagensrose: fra meg.

Er egentlig litt mot Valentinsdag siden vi ikke har noen tradisjoner for det her i landet, men det er litt koselig likevel. Fikk e-kort fra min kjære (et riktig søtt et) men jeg lurer på om det har lurt seg med noe små-virus eller spionvare fra den aktuelle nettsiden, så nå scanner jeg friskt i vei for å bli kvitt eventuelle ubudne gjester. Spioner er ryddet ut (bare en cookie) og så langt ser det ikke ut til å være noe alvorlig på virus-scannen heller.

[-Fisken-]

Happy valentine's day

[Bettie]

Mandag 14. februar

Tusen takk dere som har vært innom.

Jeg er litt fortvilet, derfor er jeg litt kort.

Her skulle det ha kommet en laaaaaaang rekke f-ord. Jeg kan en del av dem, og de passer nå.

Var på møte i hele dag, og like før møtet ringte Halvdelen for å fortelle at han skulle i møte med sjefen sin idag. Prøvetida er over om to dager, så han regnet med at møtet ville munne ut i en fast ansettelse. Har fått mange gode tilbakemeldinger på jobben sin dette halvåret.

Men nei - han ville ikke få ansettelse. Og det ble listet opp en rekke feil Halvdelen hadde gjort de siste seks månedene. Halvdelen forsto ingenting, for han hadde ikke hørt om feilene og manglene før - hadde bare hørt god-ordene. Så Halvdelen var helt knekt. Han kunne få jobbe en måned til, da. Sniker - han har en måneds oppsigelse, så det var ikke godhet som gjorde at han skulle få jobbe ut mars - selv om de forsøkte å få det til å høres slik ut.

Så i kveld har jeg vært sint og fortvilet. Det skal liksom ikke gå an å få livet på skinner. I det øyeblikket det ser ut som det lysner, og jeg slapper av - så bang - gir livet meg en kilevink bare for å passe på at jeg ikke skal tro at det ordner seg.

Vet ikke om jeg orker en ny runde jeg. Jeg må prøve å støtte Halvdelen, det er klart, for det er verst for ham. Og jeg er flink til å finne løsninger på umulige saker - vanligvis. Men jeg vet ikke om jeg klarer det en gang til. Jeg vet ikke om jeg vil prøve en gang.

Akkurat nå har jeg mest lyst til å gi opp alt. Det er liksom ingen vits i å sloss mer. Det nytter ikke likevel.

[Væren]

Nå kan det virke lettvint å si "Det ordner seg!", "Dette greier du, Bettie!" og "Det er i motbakker det går oppover!" (som er et godt uttrykk, for så vidt...)

Men ord blir litt fattige, her jeg sitter. Akkurat nå er jeg ganske forbannet på deres vegne; dine og halvdelens! Dette fortjener dere neppe! Det er dårlig gjort å bare skryte ham gjennom hele prøvetiden, for så å skvise ham ut!!! :evil: Han burde jo hatt krav på å få beskjed, slik at han kunne gjøre bedre det som ikke var godt nok for dem underveis! Alle bør ha en skikkelig sjanse! Dette synes jeg var fryktelig stygt, umenneskelig og lite proffesjonelt håndtert. Og ganske feigt.

Akkurat nå synes jeg veldig synd på dere, og selv om jeg vet at du/dere nok vil komme gjennom dette også, så synes jeg det var toppen på nok. Og jeg skjønner det du sier; aldri skal det liksom være mulig at ting ordner seg for dere. Du har lov til å være litt bitter akkurat nå. Jeg hadde vært det.

Når det er sagt, så regner jeg med at den sterke dama jeg kjenner, hun vil reise seg nok en gang og vise hva hun er laget av, også i denne situasjonen. Om ikke akkurat i dag eller i morgen, så i alle fall etterhvert.

I mellomtiden kan jeg bare sende trøstende klemmer, og min forståelse for at dette var det siste dere trengte.

:trøste:

[Bettie]

Jeg vet ikke, Væren.

På en måte var det greit når Halvdelen var uten arbeid fordi han var dårlig. Denne jobben har jo ikke vært fulltidsjobb, for det tåler ikke kroppen hans. Men han har trivdes. Og jeg ble vant til at han hadde deg greit og jeg kunne slappe av.

Det er nok derfor det virker ekstra håpløst. Hadde jeg ikke forventet at det gikk greit, hadde jeg ikke forventet at jeg kunne slappe av, så ville det sikkert ikke virket så håpløst.

Og hadde jeg bare fått litt lenger tid til å bli hel selv, tid til å bli litt sterkere - men - sånn ble det altså ikke. Må nok grave veldig dypt hvis jeg skal finne nok styrke nå.

[Væren]

Uff, vet ikke helt hva jeg skal si, Bettie. Jeg forstår jo godt at du opplever dette som temmelig håpløst! Kan ikke annet enn å sende gode tanker, og håpe for dere begge at det er lys i tunnelen om ikke så altfor langt der framme.

God klem fra meg.

[AnnKristn]

Hei Bettie

Tusen takk for hyggelig hilsen i dagboka mi. Du er alltid velkommen innom!

Jeg har lest boka di nå, og må bare si at jeg syns du er utrolig tøff, flink og sterk. Beundringsverdig!

Håper dagen din blir bra - og resten av uka også!

:dagensrose:

Hilsen

AnnKristn

[Mel-anie]

En tirsdags klem fra meg.

Ikke lett bestandig..den verden vi lever i. Tenker på deg og håper ting ordner seg for dere snart. Og det vil det. Alltid åpner det seg igjen på en eller annen måte.

Du er ei stå-på-jente, og full av optimisme.

Lykke til, Bettie!

Mel-anie

[Bettie]

Tirsdag 15. februar

Takk for sympati, Væren.

Hyggelig å se deg her, AnnKristn

Takk for tirsdagsklem, Mel-anie.

Jeg er rimelig sliten i dag og har vondt i hodet. Har vært på kurs hele dagen, og det var greit nok. Da var det ingen som krevde mer av meg enn at jeg var hjertelig til stede og så sånn nogenlunde interessert ut. Tror jeg fikk med meg omtrent 50% av innholdet i dag, men det er mer et "pep-kurs" enn et fagkurs, så det er ikke så farlig.

Kunne ikke vært på jobben i dag, for hvis noen hadde spurt meg om hvordan jeg har det, tror jeg at jeg hadde begynt å grine. På kurset er vi så mange fra ulike avdelinger at det er lett å være anonym. Det var skummelt med så mange mennesker, men jeg fant meg en plass like ved døra, og da gikk det.

Lunsjen var en prøvelse. Trangt rom med masse mennesker og kø til mat og kaffe. Jeg gikk ut og ventet til de fleste hadde forsynt seg før jeg våger meg inn igjen.

Snakk om å havne i kjelleren igjen. Sov ikke mange timene i natt, så jeg håper denne natta blir bedre. Men tankene går bare i ring, og da blir det dårlig med søvn.

Jeg var ikke forberedt på en slik reaksjon fra meg selv nå. Jeg trodde jeg var sterkere. Det er skummelt å havne så til de grader ned i kjelleren igjen. Jeg håper det er lettere å krabbe opp igjen, ettersom jeg har gjort det før. Men det virker temmelig håpløst og tungt fortsatt.

[Væren]

Trist å høre at dagen i dag ikke har vært noe særlig bedre, og jeg skjønner jo godt at dette ikke er noe som bare "forsvinner".

I mangel på noe vettugt å si, sender jeg bare noen gode klemmer, Bettie...