.

[Norlys]

1 minutt siden, Elliespelli skrev:

Hun er jo også i den verste tenåringsperioden også. Gikk faren hennes fra moren deres på grunn av deg? Kan det være det som ligger bak at hun ikke ønsker å bli kjent? Om det ikke er det, så kan det være så enkelt at hun føler at hun føler at du står i veien for tid sammen med pappaen hennes. Du og barna dine får ha han mye for dere selv, men hun og broren blir stående litt på utsiden selv om det ikke er det deres hensikt. Men det blir naturlig sånn når dere bor der og de bare er på besøk i helgene.

Jeg tror du og mannen din må sette dere ned å finne ut hvordan dere skal integrere henne bedre inn i familien deres. Syns mannen din kanskje kan finne på ting sammen med barna sine uten deg og dine barn når de er der. Ikke hele helgen, for det er viktig at dere tilbringer tid sammen med hele familien. Men om han tar de med på en skogstur, kino eller kafé gjør at de får litt alenetid med pappaen sin også, kan snakke åpent om ting som kanskje ikke kommer like lett når du er tilstede. Det er vanskelig når det kommer nye personer inn i familien, alt forandrer seg. Det høres ut som du prøver å til å føle seg velkommen, men tipper at hun ønsker mer oppmerksomhet fra pappaen sin og ikke deg. Får hun det så tror jeg det blir lettere å akseptere deg, så jeg tror faktisk pappa må mer på banen om det skal ordne seg.

Litt oppklaring. Alle barna er hos oss samtidig og like mye. 50/50. Bortsett fra hun som kommer innom nå og da. 

 

Hun får all oppmerksomheten hun vil fra sin far! Han er 100% oppofrende for sine barn. At mine barn skulle få mere tid med han er noe hun velger bort selv. 

I følge min samboer skal hun for lenge siden ha ønsket å få mere av meg. Men det er der jeg ikke vet hvordan jeg skal komme innpå når hun sjelden er her...

 

Det handler heller ikke om at jeg skal fremheve meg. At jeg først og fremst må bli sett. Men jeg tror for begge sin del at en litt nærere relasjon vil være positiv. Begge skal leve i det og føle seg hjemme. 

 

Som jeg har skrevet tidligere også så har ikke hun valgt meg. Hun er et barn som jeg må akseptere slik hun er. 

Det jeg først og fremst savner er en forståelse fra samboer. 

 

Og ja, jeg forstår han også. Han vil også se sin datter mere. 

Jeg synes det er leit om det er min skyld at hun ikke er hos oss mere. Og det har jeg sagt mange ganger til samboer at jeg ikke ønsker å stå i veien for henne. 

[AnonymBruker]

Du kan umulig forvente forståelse fra en sånn mann. Han så før dere flyttet sammen at datteren hans og du ikke gikk overens, og valgte likevel å fortsette forholdet med deg. Det gjør han til søppel. Han har ikke empati for hverken deg eller datteren sin, hvorfor tror du han plutselig skal bli forståelsesfull nå? Han var det ikke engang ovenfor sitt eget barn. 

Skammelig med slike foreldre. Her er det en fjott av en far, som har valgt bort datteren sin for en annen kvinne med tre barn. Jeg har selv opplevd å være den datteren, og det sliter jeg med den dag i dag, mange år etterpå. 

 

Forøvrig: I vår familie er vi mange barn, og vi har alle fått lov til å ha fest hjemme i ny og ne. Og den festen hadde datteren fått hatt hvis du og barna dine ikke hadde bodd der. Ergo blir det et direkte bevis for henne (og far) på at du er inntrengeren som har ødelagt det de hadde. 

Anonymkode: 3666d...16c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Norlys skrev:

Litt oppklaring. Alle barna er hos oss samtidig og like mye. 50/50. Bortsett fra hun som kommer innom nå og da. 

 

Hun får all oppmerksomheten hun vil fra sin far! Han er 100% oppofrende for sine barn. At mine barn skulle få mere tid med han er noe hun velger bort selv. 

I følge min samboer skal hun for lenge siden ha ønsket å få mere av meg. Men det er der jeg ikke vet hvordan jeg skal komme innpå når hun sjelden er her...

 

Det handler heller ikke om at jeg skal fremheve meg. At jeg først og fremst må bli sett. Men jeg tror for begge sin del at en litt nærere relasjon vil være positiv. Begge skal leve i det og føle seg hjemme. 

 

Som jeg har skrevet tidligere også så har ikke hun valgt meg. Hun er et barn som jeg må akseptere slik hun er. 

Det jeg først og fremst savner er en forståelse fra samboer. 

 

Og ja, jeg forstår han også. Han vil også se sin datter mere. 

Jeg synes det er leit om det er min skyld at hun ikke er hos oss mere. Og det har jeg sagt mange ganger til samboer at jeg ikke ønsker å stå i veien for henne. 

Hvis du hadde synes det var så leit så hadde du ikke flyttet inn med en mann hvor ene barnet ikke trivdes rundt deg. Både du og far gav blanke i denne jenta. Og attpåtil skal du ha trøst for det?! Du har jo (med fars velsignelse) ødelagt et far-datter-forhold. 

Flytt ut fra huset dems, og la jenta få igjen hjemmet sitt.

Anonymkode: 3666d...16c

[Norlys]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde synes det var så leit så hadde du ikke flyttet inn med en mann hvor ene barnet ikke trivdes rundt deg. Både du og far gav blanke i denne jenta. Og attpåtil skal du ha trøst for det?! Du har jo (med fars velsignelse) ødelagt et far-datter-forhold. 

Flytt ut fra huset dems, og la jenta få igjen hjemmet sitt.

Anonymkode: 3666d...16c

Jeg hadde ikke inntrykk av at hun ikke likte meg da vi flyttet sammen... vil over hodet ikke si at vi har gitt blanke i henne på noen måte. Vil si det var ganske nøye gjennomtenkt fra begge sin side. Og det var far som var overveiende på at vi skulle flytte sammen og vi hadde begge inntrykk av at det skulle gå bra. Er det noen vi har hatt fokus på så er det henne. 

 

Få igjen hjemmet sitt... dette er vel ikke mere hennes hjem enn de fire andre som bor her... vi flyttet inn på samme tid alle sammen...

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde synes det var så leit så hadde du ikke flyttet inn med en mann hvor ene barnet ikke trivdes rundt deg. Både du og far gav blanke i denne jenta. Og attpåtil skal du ha trøst for det?! Du har jo (med fars velsignelse) ødelagt et far-datter-forhold. 

Flytt ut fra huset dems, og la jenta få igjen hjemmet sitt.

Anonymkode: 3666d...16c

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan umulig forvente forståelse fra en sånn mann. Han så før dere flyttet sammen at datteren hans og du ikke gikk overens, og valgte likevel å fortsette forholdet med deg. Det gjør han til søppel. Han har ikke empati for hverken deg eller datteren sin, hvorfor tror du han plutselig skal bli forståelsesfull nå? Han var det ikke engang ovenfor sitt eget barn. 

Skammelig med slike foreldre. Her er det en fjott av en far, som har valgt bort datteren sin for en annen kvinne med tre barn. Jeg har selv opplevd å være den datteren, og det sliter jeg med den dag i dag, mange år etterpå. 

 

Forøvrig: I vår familie er vi mange barn, og vi har alle fått lov til å ha fest hjemme i ny og ne. Og den festen hadde datteren fått hatt hvis du og barna dine ikke hadde bodd der. Ergo blir det et direkte bevis for henne (og far) på at du er inntrengeren som har ødelagt det de hadde. 

Anonymkode: 3666d...16c

Skjerp deg. Uansett hva DU har opplevd er du voksen nå og burde ha kommet deg videre for lengst. Denne tråden handler ikke om deg og din far & stemor. 

Dette er også ts og hennes barn hjem, det er ingen som har "valgt bort" denne jenta, hun får t.o.m sove inne på rommet til ts og mannen når de er på ferie! Og at man ikke kan sende små barn ut av hjemmet sitt på kveldstid for at en trassig ungdom får viljen sin, sier seg selv! 

Anonymkode: ef0d2...e29

[Norlys]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde synes det var så leit så hadde du ikke flyttet inn med en mann hvor ene barnet ikke trivdes rundt deg. Både du og far gav blanke i denne jenta. Og attpåtil skal du ha trøst for det?! Du har jo (med fars velsignelse) ødelagt et far-datter-forhold. 

Flytt ut fra huset dems, og la jenta få igjen hjemmet sitt.

Anonymkode: 3666d...16c

Hva er det jeg beskriver som har gjort at jeg har ødelagt far-datter forholdet? Jeg vil gjerne være ydmyk for det...

[AnonymBruker]

Jeg støtter forslaget om å ta en åpen og ærlig prat med henne. Eventuelt skrive et brev til henne om du er redd hun vil gå i vranglås når du ber om en prat. Forklar henne hvor mye du ønsker at dere skal ha ok forhold, og spør henne hva hun ønsker fra deg. 

Du skriver at hun kun overnatter hos dere ytterst få ganger i året, men sover da på deres soverom. Hva om du lar henne få din plass, og du legger deg i en annen seng? Ettersom det er så sjeldent hun sover hos dere er ikke dette store ofringen, og kanskje blir hun tryggere på å sove hos dere slik at hun etterhvert vil sove i sin egen seng. 

Anonymkode: 528f5...3aa

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Norlys skrev:

Hva er det jeg beskriver som har gjort at jeg har ødelagt far-datter forholdet? Jeg vil gjerne være ydmyk for det...

Antakelig har du vært altfor ydmyk, slik at verken far eller datter respekterer deg. Det er ditt hjem også! Jeg har stor tro på å være tydelig i denne rollen, kombinert med masse varme selvsagt - og det tror jeg du har.

Anonymkode: a9f56...637

[AnonymBruker]

Her tror jeg også du må være tydelig med jenta. 

Hva med å prøve å kontakte henne å spør om dere kan møtes ett sted eller om hun kan komme innom da du gjerne vil snakke med henne?

Forklar henne situasjonen fra din side og at du gjerne ønsker at dere skal ha ett nærere forhold og at du gjerne skulle ønske at hun var hos dere mer. Følg opp med å spørre om det er noe du kan gjøre for at hun skal ønske dette.

Det er ofte lettere å få hull på byllen når man er alene og direkte, jeg tipper du enten får en sint reaksjon hvor hun evt sier hva hun føler er negativt eller kanskje du klarer å nå gjennom til henne og at hun virkelig forstår at du bryr deg om henne og at dere alle ønsker henne mer tilstede.

 

Jeg tror nok at fra hennes sin side så føler hun seg på ett vis tilsidesatt, uavhenging om hun har grunn til det eller ikke. Hun ønsker nok å kunne trumfe gjennom dette eller så vil hun lett sette seg i en offerposisjon å tenke at hadde ikke du/dere vært der hadde hun fått lov. Det er feil men samtidig vitner det noe om hennes dypere følelser av å ikke føle seg endel av hjemmet deres og det bør dere ta på alvor.

Mannen din reagerer nok på den måten han gjør da han har dårlig samvittighet og at det samtidig er vondt for han at hun ikke ønsker å være der mer. 

Den eneste måten tror jeg å løse denne floken på er å være dønn ærlig med mannen din og forklare at du skjønner han gjerne vil at hun skal ha denne festen og om dere evt kan la henne ha den en helg hvor det er lettere for dere å gjøre noe annet enn på en hverdag,

Anonymkode: 6937d...070

[AnonymBruker]

4 timer siden, Norlys skrev:

Hei igjen!

 

Takk for svar og innvendinger. Jeg er selvsagt villig til å gå i meg selv for å se hva jeg kan gjøre annerledes som stemor.

 

Angående festen så var ikke min intensjon å stikke kjepper i hjulene. Det var mere følelsen av måtte ta med meg tre barn å dra på kort varsel. Er det noe jeg ønsker så er det å legge ting til rette for alle parter.

Å flytte ut har ikke vært noe tema. Det må sies at min samboer er tvers gjennom snill og vi har en solid grunnmur med felles interesser og opplevelser både med og uten barn. Og jeg vet at alle barna, selv den største og minste har stor glede av hverandre og omtaler hverandre som søsken.  Selv datteren viser glede over mine barn. Vi er svært heldige sånn sett.

 

Det er mere følelsen av å aldri vite helt hva som er bra nok. Når jeg skriver at jeg opplever henne litt som en fremmed så sier jeg ikke at jeg behandler henne som en fremmed. Tvert imot! Som det kommenteres lenger oppe her. At det er derfor hun trekker seg unna. Hva jeg mener med det er at jeg ikke helt vet hva jeg kan tilby på best mulig måte for å være et godt tilskudd for henne samtidig som jeg kan lene meg litt tilbake og føle at noe er godt nok og slappe av.

Selv om datteren ikke er her i ukedagene så er hun med på alle ferier. Siden vi ble sammen har fokuset på å sette alle vært i høysetet. I innlegget over blir hun sammenlignet med en datter som ble mer og mer skjøvet til side av sin stemor. Jeg håper ikke min stedatter opplever det.

Da vi ble sammen var det jeg og mine tre barn som flyttet inn til min samboer. Dette gjorde vi i påvente av å flytte inn i et helt nytt hus. Min opplevelse er at mange valg har kretset rundt stedatterens behov. Min samboer var redd for å gjøre noe med hennes plass i huset. Slik at hun beholdt sitt jenterom, mens mine tre barn delte et lite rom. Dette var kun midlertidig løsning i et halvt år. Vi flyttet så inn i nytt hus. Der fikk alle barna hvert sitt rom med ganske så nøye likt antall kvadratmeter. Stedatteren hadde ønske om hvilket rom hun ville ha. Det ønsket ble oppfylt. De andre barna var også svært fornøyd med tildeling av rom. Ingen klager her. På lik linje med mine egne barn tok jeg med meg henne på IKEA slik at hun fikk innrede rommet akkurat slik hun ønsket. Hun har på ingen måte blitt forskjellsbehandlet i forhold til de andre barna.

Et av hovedproblemet er nok at hun har slitt med soving.  I starten sov hun på madrass inn hos meg og samboer. Samboer var enig med meg at hun ikke kunne bli inne på soverommet hos oss til evig tid og ville være med å jobbe for å få henne på eget rom. Mens hun fortsatt sov hos mor. På ferie og hytteturer sover hun fortsatt inne hos meg og samboer mens de andre barna sover for seg selv. Det er i og for seg uproblematisk. Det blir bare mere et irritasjonsmoment.

Dette irritasjonsmomentet mener jeg kunne vært unngått dersom min samboer kunne gitt meg en ørliten forståelse av den såre følelsen av å ikke komme innpå i det hele tatt.

Er det noe jeg ønsker så er det å legge til rette for så er det at dette skal være hennes hjem på lik linje med alle barna. Hun har nøyaktig de samme rettighetene.

Er det noe jeg tenker jeg skulle gjort annerledes så var det å ikke trykke på at hun skulle sove på eget rom da hun var 11 år. Selv om dette var et dilemma i forhold til mine egne barn som jeg har vært klar å tydelig på at må sove på egne rom. 

Men også her hadde det vært lettere å gitt etter, latt henne sove inne hos oss om jeg kunne få føle meg som er verdig voksen.

 

Noen spør hvorfor mine følelser er så viktig... vel... som voksen føler jeg at jeg setter meg til side. Men jeg er nå skrudd sammen slik at jeg får lyst til å gi enda mere om det kommer en positiv kommentar og et smil.

Enig i at innlegget fikk en uheldig tittel. Det burde heller hete: Samboer som ikke forstår... eller noe.... Det var nok mere en frustrasjon som jeg tillot meg å komme ut her og ikke hjemme i huset...

 

 

 

Det å få henne til å sove på eget rom da hun var 11 år synes jeg hørtes helt fornuftig ut. Det beste du kan gjøre er vel kanskje å ta en prat med henne, si at det hadde vært hyggelig å bli bedre kjent og spørre om dere to derfor kan finne på noe sammen? Også synes jeg også du gjorde riktig i å ikke finne en annen plass å være i helgen. Det er ikke vanlig at foreldre og småsøsken tvinges ut av huset for at tenåringen skal ha fest.

Anonymkode: 6ece5...5a2

[AnonymBruker]

1 time siden, Norlys skrev:

Hva er det jeg beskriver som har gjort at jeg har ødelagt far-datter forholdet? Jeg vil gjerne være ydmyk for det...

Far valgte deg, fremfor henne. Og selv om han har sett resultatet, dvs at han mistet datteren sin (ref siden hun ikke vil til dere mer), så stod han fortsatt fast på valget sitt. Du tillot han å velge deg fremfor datteren.

Anonymkode: 3666d...16c

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg støtter forslaget om å ta en åpen og ærlig prat med henne. Eventuelt skrive et brev til henne om du er redd hun vil gå i vranglås når du ber om en prat. Forklar henne hvor mye du ønsker at dere skal ha ok forhold, og spør henne hva hun ønsker fra deg. 

Du skriver at hun kun overnatter hos dere ytterst få ganger i året, men sover da på deres soverom. Hva om du lar henne få din plass, og du legger deg i en annen seng? Ettersom det er så sjeldent hun sover hos dere er ikke dette store ofringen, og kanskje blir hun tryggere på å sove hos dere slik at hun etterhvert vil sove i sin egen seng. 

Anonymkode: 528f5...3aa

Tuller du?? 

Anonymkode: a9f56...637

[AnonymBruker]

La henne komme til deg da... lat som at hun er luft... lat som at hun ikke eksisterer. Da vil hun begynne å titte etter deg i det forsiktige. da får hun tid til å tenke på andre ting enn "GR HUN ER I NÆRHETEN OG PLAGER MEG".

Anonymkode: ef0bf...923

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tuller du?? 

Anonymkode: a9f56...637

Nei. Å sove i en annen seng to eller tre netter på et år anser jeg ikke som store offeret om det kan gjøre stedatteren trygg nok til å tørre å sove alene. 

Anonymkode: 528f5...3aa

[lilletre]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei. Å sove i en annen seng to eller tre netter på et år anser jeg ikke som store offeret om det kan gjøre stedatteren trygg nok til å tørre å sove alene. 

Anonymkode: 528f5...3aa

Så datteren skal sove i samme seng som sin far mens hans samboer skal forvises et annet sted. Det høres ikke helt riktig ut...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei. Å sove i en annen seng to eller tre netter på et år anser jeg ikke som store offeret om det kan gjøre stedatteren trygg nok til å tørre å sove alene. 

Anonymkode: 528f5...3aa

Hun er 15 år..

Anonymkode: 6ece5...5a2

[Kattugla]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at hun kun overnatter hos dere ytterst få ganger i året, men sover da på deres soverom. Hva om du lar henne få din plass, og du legger deg i en annen seng? Ettersom det er så sjeldent hun sover hos dere er ikke dette store ofringen, og kanskje blir hun tryggere på å sove hos dere slik at hun etterhvert vil sove i sin egen seng. 

Anonymkode: 528f5...3aa

Jenta er 15 år, ikke 5 år.. Kanskje dette er hennes måte å få oppmerksomhet på, jeg mistenker i hvertfall at ønsket om å sove inne hos far og ts handler mer om å ha kontroll og samtidig gjøre livet surt for de voksne, enn at hun ikke er trygg. Samtidig viser det at hun er ganske trygg på sin stemor, ellers ville hun aldri orket å dele rom med henne. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, lilletre skrev:

Så datteren skal sove i samme seng som sin far mens hans samboer skal forvises et annet sted. Det høres ikke helt riktig ut...

Enig i dette. Da bør heller far sove på flatseng på jentas rom de få gangene hun gidder å overnatte. 

Anonymkode: 03bf9...4a5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde synes det var så leit så hadde du ikke flyttet inn med en mann hvor ene barnet ikke trivdes rundt deg. Både du og far gav blanke i denne jenta. Og attpåtil skal du ha trøst for det?! Du har jo (med fars velsignelse) ødelagt et far-datter-forhold. 

Flytt ut fra huset dems, og la jenta få igjen hjemmet sitt.

Anonymkode: 3666d...16c

For noe umodent vrøvl.

Anonymkode: 79d01...ccf

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far valgte deg, fremfor henne. Og selv om han har sett resultatet, dvs at han mistet datteren sin (ref siden hun ikke vil til dere mer), så stod han fortsatt fast på valget sitt. Du tillot han å velge deg fremfor datteren.

Anonymkode: 3666d...16c

For noe bittert tull. Tror kanskje du bør vurdere å prate med noen om det er det der du sitter igjen med å føle som skillsmissebarn.

Anonymkode: 79d01...ccf