Skjønner meg ikke på nordmenn og bolig

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lønner seg å bo litt utenfor byer, landet for byfolk. Det gjør jeg. Kjøpte hus for 700 000 for 25 år siden. Nytt. Nå er det stor utbygging der jeg bor og huset mitt har takst på rundt 5 mill. Jeg er ennå ikke 50, men kjøper meg leilighet litt lenger ut på bygda. Kommer til å sitte med 0 i gjeld og 1.5 mill på sparekonto.

Skal bygges ut der jeg kjøper ny leilighet også, men det skal skje i løpet av 15 år. Trinnvis.

Anonymkode: 3ba45...d60

Slik er det vel for de fleste i din alder. 

Anonymkode: f015a...28c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lønner seg å bo litt utenfor byer, landet for byfolk. Det gjør jeg. Kjøpte hus for 700 000 for 25 år siden. Nytt. Nå er det stor utbygging der jeg bor og huset mitt har takst på rundt 5 mill. Jeg er ennå ikke 50, men kjøper meg leilighet litt lenger ut på bygda. Kommer til å sitte med 0 i gjeld og 1.5 mill på sparekonto.

Skal bygges ut der jeg kjøper ny leilighet også, men det skal skje i løpet av 15 år. Trinnvis.

Anonymkode: 3ba45...d60

Trenger ikke å flytte så langt ut fra f.eks Oslo sentrum heller, hvis man prioriterer riktig. Vi er ett ungt par som er på boligjakt. Vi har satt budsjett på 12mill og vil da sitte med 0 i lån og får vi solgt våre nåværende boliger til takst, vil vi sitte igjen med 1-2milloner, kanskje mer, siden vi bor i ett populært område.  Vi har ikke fått en eneste krone fra foreldrene våre. 

 

Anonymkode: 6c9c8...8da

[AnonymBruker]

Jeg er alene og student. Jeg valgte å kjøpe fordi jeg ikke vil at barnet mitt skal bli tvunget til flytte mellom forskjellige leiligheter. Her har vi det stabilt og vi kan bo her hele livet. Det er verdt å betale for. Uansett hadde det kostet mer å leie her i området.

Anonymkode: f8d6d...339

[_popcorn_]

For meg hadde det vært et mareritt å ha enebolig på landet...
Jeg liker bo i leilighet,
jeg liker bo slik at jeg kan bedrive mine hobbyer,
jeg liker bo slik at jeg kan opprettholde mine interesser,
jeg liker å bo med minimalt vedlikeholdsbehov,
jeg liker bo i relativt grei avstand til jobb,
jeg liker bo slik at jeg kan jobbe i forhold til utdanningen min,
 

[AnonymBruker]

På 23.4.2017 den 8.43, AnonymBruker skrev:

Vi har mange forskjellige venner fra studietiden, oppveksten og jobbene våre, og vi kommer godt overens med de fleste. Men det er én ting som hverken mannen min eller jeg klarer helt å fatte. Vårt folk og boligpriser!

En felles vennine i Oslo prøver nå å selge en liten leilighet, i et sjelløst blokkområde uten utsikt - bildene ser ut som fra en avantgardistisk, dystopisk science fiction. Det er helt forferdelig. Prisen er i underkant av 7 millioner kroner! Du får greie leiligheter på Manhattan for dette! (Hvis du vil bo i Harlem ja)

En kamerat i Bergen har kjøpt et rekkehus, etterkrigsbygning/spiker-og-planke-rønne for langt over fem mill.

Hvorfor gjør folk det?

Man binder seg til å måtte betale boliglån gjennom et helt yrkesliv. Du blir nødt til å jobbe fulltid. Du utsetter deg selv for en risiko du ikke kan styre - i det hele tatt - via rentenivå og skattesystemet som enn så lenge fyrer opp under galskapen.

...og alt dette er før folk bruker enda flere millioner de ikke har på å kjøpe hytte.

Vi så på talla, fant ut at vi klarer oss med å jobbe 50% hver om vi bor på landet, og fant gode, spennende jobber til å gjøre dette. Vennene våre fatter ikke hvordan vi får råd til å reise fire måneder i året, med barna. Men alt faller tilbake til eiendom. Huset vårt kostet 1,5 mill, var nedbetalt etter seks år, og de to skranglebilene våre koster totalt 8000kr i måneden, noe som tilsvarer ca 1,5 mill i løpende kapitalutgifter. Drar vi til fjells har vi telt eller AirBnB.

Så igjen spørsmålet...prøv å forklar' meg hvorfor 9 av 10 låser seg til boligmarkedet på død og liv.

Anonymkode: ad811...640

Prioriteringer. 

Anonymkode: 80717...e06

[AnonymBruker]

Skal prøve å forklare: Vi er ikke "låst til boligmarkedet", vi bor i en flott, stor, lys bolig akkurat der vi vil bo (midt i Oslo), og har hytte "på landet". Det gir oss mye frihet, vi kan når som helst dra på hytta, og bor der når vi føler for det. Vi bruker ikke bil i hverdagen og har lite utgifter til den. Det er ingen ting i din livssituasjon jeg misunner, hvis vi hadde villet tatt ungene ut av skolen og reist, hadde vi gjort det. Vi kan søke permisjon fra jobben. Vi kan lett leie ut huset til en normal netto månedslønn. Vi kan selge hytta, så hadde vi hatt millioner å bruke på ferie. Men vi reiser på de feriene vi ønsker, det blir bare ikke fire måneder i året. Vi har et godt hverdagsliv der vi bor, med jobb og skole og fritidsaktiviteter for liten og stor. Hjemmeundervisning orker jeg ikke gjennomføre med barna, jeg var hjemme med dem en del da de var i barnehagealder, og det var ikke optimalt. Ingen i vår familie har ytret ønske om å tilbringe fire måneder i Sør-Amerika. Men to uker til neste år i Tokyo, ja. Vi har også bodd i utlandet i flere år, da leide vi ut. Våre jobber er slike at det er fullt mulig å gjøre igjen.

Det gjør ikke at jeg ikke forstår at deres liv er attraktivt for dere. At begge jobber 50% høres deilig ut en periode i det minste, det er ikke vanskelig å forstå at dere velger slik. Men jeg velger ikke slik.

Og min bolig er ikke en investering, den er mitt hjem og en del av min livsstil.

Anonymkode: be4a8...c47

[AnonymBruker]

Hva slags 50%-stilling gir dere mulighet til å reise 4 mnd i året? Jobber dere 100% deler av tiden og 0% resten? Eller dreier reisene seg om ovale helger osv som til sammen utgjør 4 måneder? De fleste jeg kjenner som jobber 50%, jobber hver uke og har ferie som alle oss andre.

Jeg er foresten en av dem som "bor meg ihjel". Jeg har bodd i "hus med behov for oppgradering" i mange år.  Det var kaldt, badet var dårlig, overflater og gulv var en salig blanding, iom at vi pusset opp etter lommeboka. Det gikk fint an å bo der, og vi var gjeldsfrie, men jeg ble sliten av det. Derfor bygde vi et stort, moderne hus, med luftige lyse rom og planløsning skreddersydd oss. Interiør og design gir meg glede. Det gir meg ro i sjelen og høyere livskvalitet. Det er tross alt hjemmet mitt jeg tilbringer mest tid i, ikke telt på fjellet.

Oppsummert: Vi gir avkall på lange, dyre ferier. Vi har en billig bruktbil. Vi er avhengige av å sette opp et budsjett for at ting skal gå rundt. Vi må jobbe 100%. Men hverdagen er fantastisk, og det er tross alt flest av dem.

Anonymkode: 0fd0f...b62

[AnonymBruker]

Vi kjøpte hus til litt over 1,5 mill på landet. 100% lån. Selv med ca full jobb på begge (100% og 70-80% stilling og fagbrev) er det ingen sjanse for at vi klarer å nedbetale det lånet på seks år. Kanskje 15-20 år, da vi betaler 500kr ekstra fast hver måned og det hender vi spytter inn litt ekstra når vi har råd.

Anonymkode: ab1f4...762

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

For eksempel: https://www.nytimes.com/real-estate/homes-for-sale/?locations[]=new-york-ny-usa&priceMax=800000&sortBy=price-desc

 

Anonymkode: 95827...844

Du glemte kanskje å se på felleskostnadene? Felleskostnader på nesten 900 dollar pr mnd er mye, og kommer i tillegg til kjøpesum/lån.

Anonymkode: ca829...b3f

[Fotballfluen]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger ikke å flytte så langt ut fra f.eks Oslo sentrum heller, hvis man prioriterer riktig. Vi er ett ungt par som er på boligjakt. Vi har satt budsjett på 12mill og vil da sitte med 0 i lån og får vi solgt våre nåværende boliger til takst, vil vi sitte igjen med 1-2milloner, kanskje mer, siden vi bor i ett populært område.  Vi har ikke fått en eneste krone fra foreldrene våre. 

 

Anonymkode: 6c9c8...8da

Kan du definere ungt par? Ungt som i unge mennesker, eller ungt som at dere ikke har vært sammen lenge? Å være et ungt par på boligjakt med 12 mill i budsjett, null lån og et par mill på bok i tillegg er utopi og langt fra en vanlig situasjon på boligmarkedet. Hvordan har dere klart det uten arv, hjelp av foreldre eller lottogevinst? (Evt. jobbet som luksusprostituert eller solgt dop)  

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det vel for de fleste i din alder. 

Anonymkode: f015a...28c

Alle kunne kjøpe hus for 700 000 for 25 år siden. Ikke noe å skryte av det. Dagens 50-åringer er griseheldige som kjøpte bolig i sin tid mtp hvor mye prisene har steget siden den tid.

Anonymkode: ca829...b3f

[AnonymBruker]

Haha, sånne tråder blir så seriøst skeive, den ene skal liksom toppe den andre. Ender med folk som bor på landet i gigantiske villaer og blir betalt for å fiske året rundt, mens de andre bor i Oslo i perfekte jobber med perfekte hus og egenkapital på 26 millioner, uten hjelp fra foreldre.

Ja, ja, vi andre får bare hangle videre.

Når det er sagt er jeg enig i at boligprisene er spinnville i dette landet, spesielt rundt større byer og særlig hovedstaden. Jeg personlig bor bra utenfor storbyen, skal vel ikke skryte på meg at jeg bor fullstendig på landet heller, men nok på landet til at prisene er til å leve med uten vanvittig høy lønn.

Ville selv ikke bodd i en stor by med barn, men folk er forskjellige og pritoriterer ulikt. Og det er faktisk helt greit. Skjønner ikke behovet for å slå hverandre i hodet med det? Jeg ELSKER livet mitt, at andre elsker livet sitt er vel bare bra?

Ellers slår jeg et slag for de av oss som har fått hjelp av familie for å komme inn i boligmarkedet. Det er mange av oss selv om de ikke er på KG ;-) Er dem evig takknemlig for det, og skal selvsagt videreføre til mine barn.

Anonymkode: b9e4b...1f3

[AnonymBruker]

1 time siden, Fotballfluen skrev:

Kan du definere ungt par? Ungt som i unge mennesker, eller ungt som at dere ikke har vært sammen lenge? Å være et ungt par på boligjakt med 12 mill i budsjett, null lån og et par mill på bok i tillegg er utopi og langt fra en vanlig situasjon på boligmarkedet. Hvordan har dere klart det uten arv, hjelp av foreldre eller lottogevinst? (Evt. jobbet som luksusprostituert eller solgt dop)  

Ungt som i 30-årene. Har verken Lottogevinst å skryte av, solgt dop eller jobbet som luksushore. Kun kjøpt og solgt boliger i Oslo. Vi er heller ikke unike fordi vi har mye egenkapital. Det er mange i vår bekjentskapskrets som har gjort det samme og sitter godt i det. 

Anonymkode: 6c9c8...8da

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungt som i 30-årene. Har verken Lottogevinst å skryte av, solgt dop eller jobbet som luksushore. Kun kjøpt og solgt boliger i Oslo. Vi er heller ikke unike fordi vi har mye egenkapital. Det er mange i vår bekjentskapskrets som har gjort det samme og sitter godt i det. 

Anonymkode: 6c9c8...8da

Glemte å nevne utleie av leilighet. 

Anonymkode: 6c9c8...8da

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lønner seg å bo litt utenfor byer, landet for byfolk. Det gjør jeg. Kjøpte hus for 700 000 for 25 år siden. Nytt. Nå er det stor utbygging der jeg bor og huset mitt har takst på rundt 5 mill. Jeg er ennå ikke 50, men kjøper meg leilighet litt lenger ut på bygda. Kommer til å sitte med 0 i gjeld og 1.5 mill på sparekonto.

Skal bygges ut der jeg kjøper ny leilighet også, men det skal skje i løpet av 15 år. Trinnvis.

Anonymkode: 3ba45...d60

Så fint for deg da, men de fleste av oss er ikke villig til å bo usentralt i henholdsvis 25 og 15 år kun for en liten profitt.

Anonymkode: bc334...642

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger ikke å flytte så langt ut fra f.eks Oslo sentrum heller, hvis man prioriterer riktig. Vi er ett ungt par som er på boligjakt. Vi har satt budsjett på 12mill og vil da sitte med 0 i lån og får vi solgt våre nåværende boliger til takst, vil vi sitte igjen med 1-2milloner, kanskje mer, siden vi bor i ett populært område.  Vi har ikke fått en eneste krone fra foreldrene våre. 

 

Anonymkode: 6c9c8...8da

"ungt par" med 6 millioner i egenkapital med 1 million ekstra hver... dette er ikke normalen for folk flest. Og dere har vel truffet bra i lotto eller slikt da, for dere har på ingen måte samlet inn 7 millioner hver i overskuff ved under fylte 30 (til 35 kanskje).

Anonymkode: bc334...642

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"ungt par" med 6 millioner i egenkapital med 1 million ekstra hver... dette er ikke normalen for folk flest. Og dere har vel truffet bra i lotto eller slikt da, for dere har på ingen måte samlet inn 7 millioner hver i overskuff ved under fylte 30 (til 35 kanskje).

Anonymkode: bc334...642

Det er selvsagt vanskelig å tro, når man ikke har klart det selv. Også grunnen til at jeg sjeldent svarer på slike tråder, men men jeg hadde ett svakt øyeblikk. Ferdig nå! 

Anonymkode: 6c9c8...8da

[Fotballfluen]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungt som i 30-årene. Har verken Lottogevinst å skryte av, solgt dop eller jobbet som luksushore. Kun kjøpt og solgt boliger i Oslo. Vi er heller ikke unike fordi vi har mye egenkapital. Det er mange i vår bekjentskapskrets som har gjort det samme og sitter godt i det. 

Anonymkode: 6c9c8...8da

Det er rett og slett imponerende å ha klart å tjene over 500k pr år på bolig fra man er 18 år. Men igjen; det er overhodet ikke normalen blant folk flest. Det at det er mange i deres bekjentskapskrets som har gjort det samme og sitter godt i det sier vel det meste om de sirklene dere beveger dere i og at det ikke er en gjennomsnittlig bekjentskapskrets. Tviler på at dere vokste opp i en blokkleilighet på Grorud, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

TS her, tror jeg må klargjøre noe: Jeg har aldri sagt at "alle" skal flytte til landet, vil trives bedre der, eller leve som oss. Jeg forstår jo at vi kanskje har en litt ekstrem livsstil sett med noens øyne. Men jeg synes det er like ekstremt å bla opp 12-13 gjennomsnittlige norske årslønner for en bitteliten leilighet i sjeledrepende omgivelser. Vet at det er klart farget av mine oppfatninger, men om man bare bor i byen for å være tett på ting, hvorfor velge å betale så svimlende summer? Vi har vennepar der en full lønn går til boutgifter.

Mange fine innlegg her også, likte spesielt #26. Men litt av problemet med dette å tro at man ikke er "låst" til boligmarkedet er jo også troen på at den elleville lønns- og boligprisveksten fortsetter. Det er vanvittig mye folk som har lånt 100%, og som i et krisetilfelle kan ende opp med større lån enn husets verdi. Her var jo flere som sa at de har lånt så mye at de i praksis ikke er fleksible. Unge par med 12 mill i egenkapital...wow. Dere er blant de rikeste i verden, bare vær klar over det.

50%-stillingene...vil ikke gi opp min anonymitet her, men samboer er altså i reiselivet og da skjer ingenting midtvinters, og jeg har kommunal jobb med noe økonomiansvar der jeg ikke trenger å møte på kontoret. "Kapitalkostnader" ved bilen var slurvete sagt, regnet selvsagt med avdrag også. Og 8000kr/mnd inkluderer absolutt alt; ene bilen koster oss 16000kr i drivstoff i året, den andre, store, 2000kr mer. Resten er verksted, skatter, verditap osv.

Anonymkode: ad811...640

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Fotballfluen skrev:

Det er rett og slett imponerende å ha klart å tjene over 500k pr år på bolig fra man er 18 år. Men igjen; det er overhodet ikke normalen blant folk flest. Det at det er mange i deres bekjentskapskrets som har gjort det samme og sitter godt i det sier vel det meste om de sirklene dere beveger dere i og at det ikke er en gjennomsnittlig bekjentskapskrets. Tviler på at dere vokste opp i en blokkleilighet på Grorud, for å si det sånn.

Nei, de fleste av oss kommer faktisk nordfra, fra bygda  

Foreldrene mine er uføretrygda, men de eier heldigvis egen bolig, som nylig ble taksert for 500 000kr. Jeg vet utrolig godt hvordan det er å ha dårlig økonomi og skaffet meg derfor jobb tidlig. Med prisutviklingen som har vært i Oslo har jeg og flere med meg hatt mye flaks. 

Anonymkode: 6c9c8...8da