Burde jeg skilles? Ingen sex...

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts 

Jeg syns vi bør oppsøke hjelp. Men etter flere år med psykolog sier han at han er så lei av å være offer, sitte å åpne seg for en fagperson.  Han vil ikke.  Men jeg klarer å tvinge han med ved å true med skilsmisse. Har ikke gjort det enda, for jeg forstår han, og jeg tenker at vi kan fikse det selv/jeg kan leve med det.  Og det kan jeg noen ganger, men problemet kommer tilbake med jevne mellomrom. 

Problemet har vært der siden vi møttes for ti år siden. Men jeg var ung og alt annet var så bra, så jeg skjønte ikke omfanget. Pluss at det ble betydelig verre etter barnet ble født.

Anonymkode: 51787...1c2

Stakkars mann.. Jeg skjønner godt at han ikke orker flere år som "skurken". Etter flere år med samme tilnærming til problemet, så har det ennå ikke virket. Hvorfor fortsette med en tilnærming som åpenbart ikke virker?

Jeg tipper at hvis du slutter med mas og press omkring dette der du definerer han som skurken i det hele, så vil ting etter hvert kunne endre seg. Men gi det tid. Slutt og mas, fokuser på å ta vare på deg selv i stedet og hold deg opptatt med andre ting. Når han etter hvert nærmer seg deg igjen, så bør du ikke ta opp temaet om hvorfor dette ikke skjer oftere. Bare vær imøtekommende. La han se en ny side av deg.

Anonymkode: 44c17...c1b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Silje Lien skrev:

Uenig. Så lenge han er villig til å jobbe med saken, så fortsetter man å jobbe sammen. Mener JEG. Et løfte er et løfte. Men så er nok jeg veldig moraliserende også, uten at jeg vet hvordan det er å være i deres situasjon.

Men han er jo ikke det i det hele tatt.

Å være moraliserende er kanskje den verste egenskapen et menneske kan ha. Det burde du jobbe med.

Anonymkode: 58265...7aa

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du en følelse av at han ikke tenner på deg lenger? Og kan det evt ha med morsrollen å gjøre? Var han med under fødselen?

Anonymkode: 9d6cc...878

Han er nok heller homofil.

Anonymkode: 58265...7aa

[Sillyline]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han er jo ikke det i det hele tatt.

Å være moraliserende er kanskje den verste egenskapen et menneske kan ha. Det burde du jobbe med.

Anonymkode: 58265...7aa

😂

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Silje Lien skrev:

😂

Du blir kanskje klokere med alderen.

Anonymkode: 58265...7aa

[Ulla Ullsokk]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han viser da tross alt sexlyst? Det er jo noe? Hadde situasjonen vært bedre om han ikke runket eller viste noen interesse for sex overhode?

Anonymkode: 44c17...c1b

Ja, jeg synes faktisk det. Som det er nå så virker han jo fysisk, han HAR behov! Han er med andre ord ikke impotent! Han velger bare ikke å dele det med dama si. Fordi han tror hun egentlig ikke vil, når det er omvendt av virkeligheten. Hadde han hatt fysiske problemer hadde han ikke kunnet gjøre så mye. Men det er altså ikke tilfellet her! Jeg går ikke fra mannen min hvis han mister evnen til sex, men hvis han velger bort meg og fortsatt runker, sorry, da stikker jeg uten å se meg tilbake!

[AnonymBruker]

Ts 

Han har sexlyst, og det er positivt. Men hvis han skal forsøke å ha sex med meg, så mister han ereksjonen fordi det ligger for mye angst der. Han føler seg utilstrekkelig fysisk, han er veldig var for mine signaler, han er redd for å være drittsekk. Alt i alt mye dårlige følelser. I tillegg er det jo snakket mye om, også kranglet. Han er ikke typen som krangler, han er veldig diplomatisk, ydmyk og rolig av seg. Men JEG har kranglet, for denne situasjonen fungerer ikke for meg Noen sier vi har snakket for mye. Jeg har også prøvd å ikke si noe om sex på 6-12 mnd, han har ikke prøvd seg hele den tiden.  Å late som ingenting har blitt gjentatt flere ganger, problemet har tross alt vart i mange år.

I fylla kan han bli kåt og klengete. Han får ikke ereksjon da, men klår og kysser og er veldig opphisset. Dessverre er han så full at det han gjør bare oppleves vondt, og jeg ber han roe ned litt. Jeg vet at det er dumt, men han klemmer drithardt på puppene f.eks. Jeg prøver å si fra veldig forsiktig de fleste ganger, men etterhvert har jeg ikke noe annet valg enn å si fra litt kraftigere. Dette har ikke skjedd ofte, og kun det siste året, så tror ikke det er årsaken til problemet. Grunnen til at jeg nevner det er at det virker som han har bygd opp masse seksuell energi som flyter helt over når han er full. 

Anonymkode: 51787...1c2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts 

Han har sexlyst, og det er positivt. Men hvis han skal forsøke å ha sex med meg, så mister han ereksjonen fordi det ligger for mye angst der. Han føler seg utilstrekkelig fysisk, han er veldig var for mine signaler, han er redd for å være drittsekk. Alt i alt mye dårlige følelser. I tillegg er det jo snakket mye om, også kranglet. Han er ikke typen som krangler, han er veldig diplomatisk, ydmyk og rolig av seg. Men JEG har kranglet, for denne situasjonen fungerer ikke for meg Noen sier vi har snakket for mye. Jeg har også prøvd å ikke si noe om sex på 6-12 mnd, han har ikke prøvd seg hele den tiden.  Å late som ingenting har blitt gjentatt flere ganger, problemet har tross alt vart i mange år.

I fylla kan han bli kåt og klengete. Han får ikke ereksjon da, men klår og kysser og er veldig opphisset. Dessverre er han så full at det han gjør bare oppleves vondt, og jeg ber han roe ned litt. Jeg vet at det er dumt, men han klemmer drithardt på puppene f.eks. Jeg prøver å si fra veldig forsiktig de fleste ganger, men etterhvert har jeg ikke noe annet valg enn å si fra litt kraftigere. Dette har ikke skjedd ofte, og kun det siste året, så tror ikke det er årsaken til problemet. Grunnen til at jeg nevner det er at det virker som han har bygd opp masse seksuell energi som flyter helt over når han er full. 

Anonymkode: 51787...1c2

Kan det være at han føler noen slags skam over å ha seksuell lyst som han "glemmer" i fylla? I så fall må jo denne irrasjonelle skamfølelsen jobbes med.

Anonymkode: 44c17...c1b

[Gjest Blondie65]

Jeg får si som jeg sa i den andre tråden:

Et forhold skal være bygget på gjensidighet og tillit. Dersom begge ønsker det samme: å bygge et forhold med gjensidighet og tillitt og dermed dra i samme retning kan det meste løses. Dersom en av partene bestemmer at slik skal det ikke være for her bestemmer jeg at det ikke skal være sex, så fungerer dette ikke.

Jeg mener også at mannen din må lære seg å ikke skjemmes over sine lyster. Hvordan? Terapi der det er fokus på hva det er som gjør at han skjemmes?

Og så må jeg si at mor og mormor burde skamme seg.

[AnonymBruker]

Ts 

Jeg prøver i perioder å snakke nøytralt om sex, sende han tråder fra kg for å vise han hva andre tenker om sex, jeg onanerer med han i senga, jeg sender han bilde av puppene mine. Jeg tenker at disse tingene er med på å ufarliggjøre sex. Men etter en stund så trapper jeg ned og slutter, for jeg ser ikke resultater. Og jeg mister litt tenningen av det... Det er noe stakkarslig over det. 

I den siste samtalen vi hadde om temaet, for noen uker siden, sa han at han begynte å forstå hvor viktig dette er. Jeg sa at det er mangel på sex som kommer til å ta knekken på oss til slutt. Men det har jeg sagt før og. Det som var nytt for meg i den samtalen var at jeg forstod at han syns jeg overdriver. Han syns et sexløst ekteskap er helt i orden, og han er ikke klar over at verden ellers er uenig med han (ref. den andre tråden). Er spent på å høre hva han sier etter å ha lest den tråden.

Anonymkode: 51787...1c2

[Ulla Ullsokk]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Er spent på å høre hva han sier etter å ha lest den tråden.

Anonymkode: 51787...1c2

Enig! Håper du oppdaterer oss! Lykke til!

[Menchit]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ler meg i hjel! 

Det er to tråder om dette temaet inne på kg nå. En hvor en kvinne har lite sex lyst og en hvor mannen har lite sex lyst.

Når mannen har lite sex lyst bør kvinnen skjerpe seg og fikse egne behov og det oppfordres til psykologer og annen hjelp. 

Hvis derimot kvinnen har lite sexlyst så bør mannen dumpe henne og familien, han oppfordres til å være utro. Og kvinnen blir oppfordret til å holde kjeft og legge seg på rygg....

Syyyykt store forskjeller 

Anonymkode: fc903...e68

Kvinnen som ikke ønsket sex hadde en helt annen tilnærming. Hun var ikke villig til å kompromisse, eller forsøke å løse problemet.Itillegg mente hun at mannen var en kåt tosk som ikke kunne akseptere å leve resten av livet uten sex. 

Situasjonene er overhodet ikke sammenlignbare.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts 

Jeg prøver i perioder å snakke nøytralt om sex, sende han tråder fra kg for å vise han hva andre tenker om sex, jeg onanerer med han i senga, jeg sender han bilde av puppene mine. Jeg tenker at disse tingene er med på å ufarliggjøre sex. Men etter en stund så trapper jeg ned og slutter, for jeg ser ikke resultater. Og jeg mister litt tenningen av det... Det er noe stakkarslig over det. 

I den siste samtalen vi hadde om temaet, for noen uker siden, sa han at han begynte å forstå hvor viktig dette er. Jeg sa at det er mangel på sex som kommer til å ta knekken på oss til slutt. Men det har jeg sagt før og. Det som var nytt for meg i den samtalen var at jeg forstod at han syns jeg overdriver. Han syns et sexløst ekteskap er helt i orden, og han er ikke klar over at verden ellers er uenig med han (ref. den andre tråden). Er spent på å høre hva han sier etter å ha lest den tråden.

Anonymkode: 51787...1c2

Jeg tenker at du prøver for hardt. Du snakker og snakker og presser og presser. Slik kan det i hvert fall oppleves fra hans side. Han har helt sikkert innerst inne skyldfølelse og skamfølelse for at han ikke kan gi deg det du trenger.

Når det er sagt, så forstår jeg fortvilelsen din her. Men alt du har prøvd til nå virker jo ikke, så da må andre ting prøves. Det blir viktig at han forstår din side av saken også og at det ikke er lett for deg å leve med så lite sex. Kanskje kan parterapi få han til å forstå mer av hvordan dette føles for deg og hva han risikerer gjennom å fortsette som han gjør.

Anonymkode: 44c17...c1b

[UteTilLunch]

Slik jeg forstår mister han ereksjonen sammen med deg grunnet skamfølelse i forbindelse med sex. Be ham gå til legen og få Viagra eller noe tilsvarende. Kanskje dette er nok til at ereksjonen beholdes selv om skamfølelsen kommer over ham. Hvis han får noen positive opplevelser på denne måten kan det kanskje snu på mentaliteten og etterhvert kan han slutte med medisinen. En psykolog hadde kanskje også vært bra i tillegg.

[AnonymBruker]

Ts 

Takk for innspill. Jeg vet at jeg presser endel i perioder, og jeg vet at han føler seg veldig utilstrekkelig. Men jeg har også prøvd i lange perioder på opptil et år å ikke nevne det. Hvor tålmodig er det meningen at jeg skal være? Det hjelper jo søren ikke!

Han har fått Cialis av legen, det hjalp ikke. Det tyder på at problemet er psykisk, ikke fysisk. 

Vi bør oppsøke sexolog ja. Jeg vet det.  Det er bare det at han ikke vil, og jeg forstår han. (Som jeg har skrevet om før) Jeg vil så gjerne være snill mot han og dulle med han, men skjønner at sexolog er noe jeg bør tvinge igjennom.

Anonymkode: 51787...1c2

[UteTilLunch]

Har han målt testosteron og andre hormoner som kan ha innvirkning?

[Gjest Blondie65]

Jeg vet ikke om sexolog er rett. Her er det noe som er gått i vranglås på annet vis og dere har sammen ikke greid å løse den floken. Jeg tenker da at han må i terapi der han ikke snakker om manglende sexlyst men skammen og skylden han er blitt påført. Det er dette som bør være fokuset. Et skikkelig oppgjør med monstrene som oppdro han til å hate sitt eget kjønn og seksualitet.

[AnonymBruker]

Ts 

Han har målt testosteron ved to anledninger, de var innenfor normalen, men mener å huske at jeg googlet og fant ut at det var i nedre del.

Tusen takk for svar og at dere spør om ting, kan jo plutselig være noe jeg ikke har tenkt på 😃

Anonymkode: 51787...1c2

[AnonymBruker]

Ts

Han gikk til psykolog i ca 3 år pga angst. Da røsket de opp i mye, blant annet oppveksten hans. Men sex snakket de ikke om. Han sier at skyld, skam og prestasjonsangst er problemet. Jeg føler meg selvfølgelig ikke bra nok, selv om jeg vet at det ikke handler om meg.

Noen spurte om han var med på fødselen, og om jeg har forfalt. Ja, han var med, men jeg måtte ta keisersnitt, så ingen ekle syn som har ødelagt for han. Nei, jeg har ikke forfalt noe særlig. Er relativt slank, normalt utseende og får stadig lange blikk fra menn, så tror jeg er innafor på det området. Sminker og steller meg. Fikk hverken strekkmerker eller hengepupper.

Oppgjør med moren sin hadde han, og brøt kontakten i ett år. Han er blitt så utrolig mye bedre fra angsten.  En ny mann. Men sexproblemene stikker så dypt...

Anonymkode: 51787...1c2

[Gjest Blondie65]

Jeg mener ikke han skal konfrontere moren. Jeg mener han skal ta et oppgjør med problemene som de har forårsaket: skyldfølelse og skam. Dette er fryktelig dyptpløyende følelser som kan løses dersom terapien handler nettopp om det. Jeg har slitt med dette selv (dog ikke relatert direkte til sex) og fått veldig god hjelp til å legge det bak meg. Oppgjøret tar man ved å vende problemet ryggen.

Jeg tror også det er viktig at han erkjenner at hans manglende interesse for å ha sex med deg er både sårende og uakseptabelt. Det er faktisk en god skilsmissegrunn i mine øyne. Jeg ville selv aldri tvunget en partner jeg ikke orket å ha sex med til å bli i forholdet. Og jeg ville ikke blitt i et forhold der man har så ulikt syn på sex at det ikke ble en naturlig sak som begge likte og delte i samme grad.