NAV vil at samboer skal flytte for å få jobb. Hva gjør vi?

[Rosalie]

På 27.3.2017 den 23.52, tussi84 skrev:

Og en annen ting de får ikke flyttet uten å ha dette depositumet..  så hva da? 

Så lenge man ikke har en haug betalingsanmerkninger, er det ikke noe problem å få depositumslån i banken hvor man er kunde. 

For øvrig må man huske at jo lenger man går ledig, jo vanskeligere vil det være å få seg ny jobb. Dessuten varer ikke dagpenger i all evighet. Etter 104 uker er det stopp. Hva gjør man da?

Endret 29. mars 2017 av Rosalie

[Daria]

Jeg har flyttet for å få jobb flere ganger. Helt alene, til steder jeg ikke kjente noen og ikke hadde noe forhold til, mange timer unna venner og familie og hjemsted. Det var tungt pyskisk og sosialt, det gikk hardt utover sparepenger jeg egentlig skulle hatt til boligkjøp senere - men det ga meg også verdifull og relevant arbeidserfaring som igjen gjorde at jeg etter noen år fikk en godt betalt jobb i min del av landet og kunne flytte hjem igjen. Samt litt livserfaring som også er greit å ha med seg.

Mye som er ugreit på kort sikt er den beste løsning i et litt større perspektiv. Å få seg relevant jobb bør være høy prioritert selv om det innebærer å flytte på seg, ukependle eller bo fra hverandre en periode - det lønner seg i det lange løp selv om det er krevende her og nå. 

[tussi84]

1 time siden, Rosalie skrev:

Så lenge man ikke har en haug betalingsanmerkninger, er det ikke noe problem å få depositumslån i banken hvor man er kunde. 

For øvrig må man huske at jo lenger man går ledig, jo vanskeligere vil det være å få seg ny jobb. Dessuten varer ikke dagpenger i all evighet. Etter 104 uker er det stopp. Hva gjør man da?

Du har rett i at det er vanskeligere å få seg jobb jo lenger man går ledig. De fleste får seg jobb innen 2 år all like vel.

Om du fortsatt står uten jobb etter 2 år har du rett til å søke om sosial hjelp. Men har du ektefelle så må denne personen forsørge deg. Er du derimot enslig eller samboer uten noen form for inntekt så har du rett på sosial hjelp til dekning av husleie og livsopphold. Alle har rett på det om de ikke har noen inntekt. Det er lov verket.

Ser forøvrig at noen nevner at man kan søke sosial hjelp eller tiltakspenger som ytelse istedenfor dagpenger. Det stemmer ikke. Tiltakspenger er noe du kan få feks hvis du er utplassert i praksis. Men har du en annen ytelse fra før.. dagpenger eller aAp så får du ikke tiltakspenger i tillegg til dette. Tiltakspenger er en egen ytelse du kun kan få om du ikke kvalifiserer til noen andre stønader.

Sosialstønad fås kun når du ikke kvalifiserer til noe stønad i det hele tatt. Ergo er du kvalifisert som arbeidsledig og har dagpenger som ytelse så er dette inntekt,. Og du kan ikke få sosialstønad.  Derimot kan du feks søke supplerende sosial stønad hvis du feks har tiltakspenger da tiltakspenger ikke utgjør mer enn ca 7500 kr mnd hvis du er i praksis 100 prosent. Du kan også søke supplerende stønad om du ikke har nok til livsopphold. 

Eks du har dag penger og har 13000 utbetalt. Du har huslån og boligutgifter på 10000 Per mnd. Du sitter igjen med 3000 som skal dekke livsoppholdet ditt. Du er med det under summen for livsopphold hos nav sosial og kan derfor søke supplerende livsopphold. 

Men alle spare penger må være brukt opp for å få sosial stønad,. Og du kan som regel ikke ha bil. 

Dette var egentlig bare litt informasjon om hvordan systemet fungerer. 

[tussi84]

Akkurat nå, tussi84 skrev:

Du har rett i at det er vanskeligere å få seg jobb jo lenger man går ledig. De fleste får seg jobb innen 2 år all like vel.

Om du fortsatt står uten jobb etter 2 år har du rett til å søke om sosial hjelp. Men har du ektefelle så må denne personen forsørge deg. Er du derimot enslig eller samboer uten noen form for inntekt så har du rett på sosial hjelp til dekning av husleie og livsopphold. Alle har rett på det om de ikke har noen inntekt. Det er lov verket.

Ser forøvrig at noen nevner at man kan søke sosial hjelp eller tiltakspenger som ytelse istedenfor dagpenger. Det stemmer ikke. Tiltakspenger er noe du kan få feks hvis du er utplassert i praksis. Men har du en annen ytelse fra før.. dagpenger eller aAp så får du ikke tiltakspenger i tillegg til dette. Tiltakspenger er en egen ytelse du kun kan få om du ikke kvalifiserer til noen andre stønader.

Sosialstønad fås kun når du ikke kvalifiserer til noe stønad i det hele tatt. Ergo er du kvalifisert som arbeidsledig og har dagpenger som ytelse så er dette inntekt,. Og du kan ikke få sosialstønad.  Derimot kan du feks søke supplerende sosial stønad hvis du feks har tiltakspenger da tiltakspenger ikke utgjør mer enn ca 7500 kr mnd hvis du er i praksis 100 prosent. Du kan også søke supplerende stønad om du ikke har nok til livsopphold. 

Eks du har dag penger og har 13000 utbetalt. Du har huslån og boligutgifter på 10000 Per mnd. Du sitter igjen med 3000 som skal dekke livsoppholdet ditt. Du er med det under summen for livsopphold hos nav sosial og kan derfor søke supplerende livsopphold. 

Men alle spare penger må være brukt opp for å få sosial stønad,. Og du kan som regel ikke ha bil. I tillegg er det ofte vilkår man må oppfylle for å få stønaden utbetalt. Det kan feks være å søke 15 jobber i løpet av 1 mnd og at du må levere bevis for at du har gjort det. 

Dette var egentlig bare litt informasjon om hvordan systemet fungerer. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tussi84 skrev:

Du har rett i at det er vanskeligere å få seg jobb jo lenger man går ledig. De fleste får seg jobb innen 2 år all like vel.

Om du fortsatt står uten jobb etter 2 år har du rett til å søke om sosial hjelp. Men har du ektefelle så må denne personen forsørge deg. Er du derimot enslig eller samboer uten noen form for inntekt så har du rett på sosial hjelp til dekning av husleie og livsopphold. Alle har rett på det om de ikke har noen inntekt. Det er lov verket.

Ser forøvrig at noen nevner at man kan søke sosial hjelp eller tiltakspenger som ytelse istedenfor dagpenger. Det stemmer ikke. Tiltakspenger er noe du kan få feks hvis du er utplassert i praksis. Men har du en annen ytelse fra før.. dagpenger eller aAp så får du ikke tiltakspenger i tillegg til dette. Tiltakspenger er en egen ytelse du kun kan få om du ikke kvalifiserer til noen andre stønader.

Sosialstønad fås kun når du ikke kvalifiserer til noe stønad i det hele tatt. Ergo er du kvalifisert som arbeidsledig og har dagpenger som ytelse så er dette inntekt,. Og du kan ikke få sosialstønad.  Derimot kan du feks søke supplerende sosial stønad hvis du feks har tiltakspenger da tiltakspenger ikke utgjør mer enn ca 7500 kr mnd hvis du er i praksis 100 prosent. Du kan også søke supplerende stønad om du ikke har nok til livsopphold. 

Eks du har dag penger og har 13000 utbetalt. Du har huslån og boligutgifter på 10000 Per mnd. Du sitter igjen med 3000 som skal dekke livsoppholdet ditt. Du er med det under summen for livsopphold hos nav sosial og kan derfor søke supplerende livsopphold. 

Men alle spare penger må være brukt opp for å få sosial stønad,. Og du kan som regel ikke ha bil. 

Dette var egentlig bare litt informasjon om hvordan systemet fungerer. 

Om man går to år uten å få napp i det hele tatt, så er det jo et signal om at man enten bør søke andre type jobber i tillegg, flytte eller omskolere seg. Personlig hadde jeg ikke tatt sjansen på å gå ennå lenger arbeidsledig fordi det kan virke ganske negativt når CV-hullene blir flerårige. 

Nå skriver ikke TS hvor lenge samboeren har vært arbeidsledig, men om det har vært ganske lenge, så ville jeg akseptert et jobbtilbud i Trøndelag nettopp for å ikke gjøre CV hulle større enn det trenger å være. Og har det gått så lang tid som flere år, er det på tide å få fingeren ut. 

Anonymkode: 75153...e3f

[tussi84]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man går to år uten å få napp i det hele tatt, så er det jo et signal om at man enten bør søke andre type jobber i tillegg, flytte eller omskolere seg. Personlig hadde jeg ikke tatt sjansen på å gå ennå lenger arbeidsledig fordi det kan virke ganske negativt når CV-hullene blir flerårige. 

Nå skriver ikke TS hvor lenge samboeren har vært arbeidsledig, men om det har vært ganske lenge, så ville jeg akseptert et jobbtilbud i Trøndelag nettopp for å ikke gjøre CV hulle større enn det trenger å være. Og har det gått så lang tid som flere år, er det på tide å få fingeren ut. 

Anonymkode: 75153...e3f

Jeg er enig i at man burde søke alle type jobber man er kvalifisert for ja og det fra dagen man blir arbeidsledig. Med det mener jeg at man kan feks ikke søke på en elektriker stilling om man hverken har utdanning eller erfaring innen yrket. Men man skal kunne søke på ting som ikke krever så mye utdanning,. Feks butikk jobb, vaske jobb, sykehjem,. Kontor, kundeservice etc etc. Hoved problemet her med den type jobber er at det er vanskelig å få jobb i disse bransjene om du er utdannet noe annet, da mange ledere vil kvalifisere deg som overkvalifisert for stillingen,. Og tenker at du kun blir til du finner noe annet. En bedrift vil jo helst ha ansatte som ønsker å være der en god stund. 

 

Endret 29. mars 2017 av tussi84
Skrive feil

[Rosalie]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man går to år uten å få napp i det hele tatt, så er det jo et signal om at man enten bør søke andre type jobber i tillegg, flytte eller omskolere seg. Personlig hadde jeg ikke tatt sjansen på å gå ennå lenger arbeidsledig fordi det kan virke ganske negativt når CV-hullene blir flerårige. 

Nå skriver ikke TS hvor lenge samboeren har vært arbeidsledig, men om det har vært ganske lenge, så ville jeg akseptert et jobbtilbud i Trøndelag nettopp for å ikke gjøre CV hulle større enn det trenger å være. Og har det gått så lang tid som flere år, er det på tide å få fingeren ut. 

Anonymkode: 75153...e3f

Siden TS skriver at dette er tredje tilbudet hennes samboer får, har han gått ledig lenge. For man skal ha gått ledig en god stund før NAV begynner å bry seg så mye at de finner arbeidsplasser andre steder i landet til en person. 

[Fru Uperfekt]

På 26.3.2017 den 19.43, AnonymBruker skrev:

Det har seg altså sånn at samboer sliter med å få jobb i nærområdet innenfor det han er utdannet til. Han går derfor på NAV for øyeblikket, men både søker og ser etter jobber hele tiden. NAV har allerede funnet to jobber til han,men han har sagt nei,fordi de er så langt unna at han må flytte. Sier han nei én gang til, så kutter de pengene. 

Ikke misforstå meg, jeg mener det er helt rettferdig å måtte flytte på seg, hvis man er enslig. Jeg har 100% fast stilling, og vil derfor miste all min økonomiske trygghet hvis vi må flytte. Noen som vet om dette ville stilt seg annerledes hvis vi var gift? For NAV vil vel ikke kreve at mann flytter fra kone, eller at den ene i et ektepar skal si opp sin faste stilling for at den andre skal få en jobb, som mest sannsynlig er et vikariat i første omgang? NAV vil jo potensielt bare skyve problemet fra min samboer til meg hvis vi må flytte? 

Anonymkode: 86d51...88a

Så lenge dere ikke har barn så kan de kreve det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rosalie skrev:

Siden TS skriver at dette er tredje tilbudet hennes samboer får, har han gått ledig lenge. For man skal ha gått ledig en god stund før NAV begynner å bry seg så mye at de finner arbeidsplasser andre steder i landet til en person. 

Skulle akkurat til å kommentere det samme. NAV lar det gå ganske lang tid før de i det hele tatt begynner å lete etter jobber til mennesker med utdanning. Det er ikke sånn at de ringer opp etter 4 uker på dagpenger og ber personen om å ta en jobb i Finnmark.

Anonymkode: e6f62...33b

[Fru Uperfekt]

23 minutter siden, tussi84 skrev:

Jeg er enig i at man burde søke alle type jobber man er kvalifisert for ja og det fra dagen man blir arbeidsledig. Med det mener jeg at man kan feks ikke søke på en elektriker stilling om man hverken har utdanning eller erfaring innen yrket. Men man skal kunne søke på ting som ikke krever så mye utdanning,. Feks butikk jobb, vaske jobb, sykehjem,. Kontor, kundeservice etc etc. Hoved problemet her med den type jobber er at det er vanskelig å få jobb i disse bransjene om du er utdannet noe annet, da mange ledere vil kvalifisere deg som overkvalifisert for stillingen,. Og tenker at du kun blir til du finner noe annet. En bedrift vil jo helst ha ansatte som ønsker å være der en god stund. 

 

Det stemmer.

Får inn endel slike søkere til ene arbeidsplassen jeg har.

Om jeg skal gi d opplæring m.m blir dt aste om d slutter etter kort tid (les: innen en 18-24mnd periode) så da tar jeg heller de som har liten lar ingen utdanning inn.

 

Har og fått inn søknader til andre arbeidsplassen min mn de har jeg for øyeblikket ansettelse stopp så der får de ikke komme inn.

 

Det greie er jo at jeg knapt trenge å lyse ut ledige stillinger, men det er jo synd at arbeidsføre mennesker må gå ledige.

[Chizue]

TS;
Jeg har ikke lest hele tråden.
Det er mange som må pendle eller flytte bort og bare se hverandre i helgene selv om de er gift.
Det er urettferdig, men NAV er firkantet som fy.

Jeg vet om mange som egentlig er bosatt i Tromsø, men en jobber i Alta i ukedagene..
Eller Bor i Stavanger, men jobber i Bergen, eller Oslo..
Det er slitsomt, det er kjipt for de som har barn.. Men om det sikrer en fremtid, en økonomisk trygghet, så går for det. Det finnes hybler som leies ut for ukependlere, de er ofte billigere enn vanlige, nettopp fordi man bare bor der i ukedagene, men drar hjem i helga, eller ferier..  

[AnonymBruker]

1 time siden, tussi84 skrev:

Jeg er enig i at man burde søke alle type jobber man er kvalifisert for ja og det fra dagen man blir arbeidsledig. Med det mener jeg at man kan feks ikke søke på en elektriker stilling om man hverken har utdanning eller erfaring innen yrket. Men man skal kunne søke på ting som ikke krever så mye utdanning,. Feks butikk jobb, vaske jobb, sykehjem,. Kontor, kundeservice etc etc. Hoved problemet her med den type jobber er at det er vanskelig å få jobb i disse bransjene om du er utdannet noe annet, da mange ledere vil kvalifisere deg som overkvalifisert for stillingen,. Og tenker at du kun blir til du finner noe annet. En bedrift vil jo helst ha ansatte som ønsker å være der en god stund. 

 

Jepp, og får man heller ikke disse jobbene som ofte ikke krever utdannelse fordi man er overkvalifisert, så må man se på de andre alternativene, flytting eller omskolering. Har man fått jobb i en annen landsdel så tar man den, om ikke annet for å unngå at man får så stort hull i CV'en. 

Anonymkode: 75153...e3f

[Rosalie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, og får man heller ikke disse jobbene som ofte ikke krever utdannelse fordi man er overkvalifisert, så må man se på de andre alternativene, flytting eller omskolering. Har man fått jobb i en annen landsdel så tar man den, om ikke annet for å unngå at man får så stort hull i CV'en. 

Anonymkode: 75153...e3f

Kanskje enda viktigere enn å unngå hull i CV, er at man opparbeider seg kompetanse, som vil gjøre det enklere å nå opp i neste runde med jobbsøking. 

Endret 29. mars 2017 av Rosalie

[debattanten]

8 timer siden, HarryDotter skrev:

Den utgiften har man jo faktisk selv dekket, langt på vei, dersom man er voksen og har vært i jobb noen år. Man betaler mye skatt og det er slik vi kan ha et velferdssamfunn. Det er ikke slik at folk flest aldri gidder å skaffe seg jobb og samtidig krever at staten skal livnære dem. Det hører med til det ekstremt sjeldne. Om min nabo på 40 skulle bli brått arbeidsledig, regner jeg jo med at han har vært aktiv i yrkeslivet siden han var tenåring. Da har han i praksis gjort seg fortjent til å motta en liten slump med støtte i noen få måneder mens han skaffer seg ny jobb. For det er det folk flest gjør....de skaffer seg ny jobb dersom de mister en. For noen tar det 6 uker og for andre tar det 6 måneder. Og det å få litt støtte fra staten, som man selv har sponset rikt over flere år, bør være en selvfølge.

Ser hva du mener og jeg er langt på vei helt enig. 

[Daria]

4 timer siden, Chibi skrev:

TS;
Jeg har ikke lest hele tråden.
Det er mange som må pendle eller flytte bort og bare se hverandre i helgene selv om de er gift.
Det er urettferdig, men NAV er firkantet som fy.
 

Hvorfor er det urettferdig? Ovenfor hvem? Jeg skjønner at det kan være plagsomt, irriterende og lite ønskelig å måtte flytte på seg mot egen vilje, men jeg klarer ikke se at det er urettferdig at staten forventer at utdannede, friske mennesker gjør det de kan for å forsørge seg selv heller enn å leve på støtte over lengre tid.

[Gjest HarryDotter]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk ikke, de færreste vil gå i "null" eller bidra positivt hvis man skal ta for seg bunn- og topplinja. Selv en gjennomsnittlig 40-50 åring vil normalt ikke bidra positivt forutsatt gjennomsnittlig inntekt +/- et par hundretusen. Du må tenke på at vedkommende har fått mye av barnehage, skolegang, høyere utdanning, helsetjeneste, barnetrygd, subsidierte medisiner over blå resept etc. finansiert, mye av dette lenge før vedkommende begynte å jobbe. Vedkommende 40-åring vil som regel også etterhvert bli mottaker av pensjon samt mottaker av ytterligere helsetjenester når alderdommen melder seg. 

Dette fordi vi har et progressivt skattesystem der de som tjener aller mest (de rikeste) finansierer mye mer enn de som tjener mindre, slik at skatteutgiftene til disse tingene blir utjevnet i løpet av livet. De faktiske utgiftene til helsetjenester, skolegang, utdanning, støtte til barnefamilier osv. er for mange med andre ord skjult på grunn av denne omfordelingen av midler. Sett i denne sammenheng er arbeidsløshet en ytterligere utgift for samfunnet, i tillegg til det man allerede har fått mye av under oppvekst og tilværelse som ung voksen, samt det man også etterhvert får som pensjonist. 

Så det er ingen grunn til at en 40-åring skal være arbeidsledig unødvendig lenge, om han har fått tilbud om jobb i en annen landsdel må vedkommende flytte som alle andre. 

Anonymkode: 75153...e3f

Hva staten faktisk dekker med de pengene hver og en av oss betaler i skatt er vanskelig å regne på. Og det bryr meg ikke mye heller. Poenget mitt er at vi betaler ganske mye skatt iløpet av livet. Og de fleste av oss bruker ikke dyre medisiner og trenger dyr medisinsk hjelp ofte iløpet av livet. Vi betaler skatt, nettopp for å dekke slike ting som at man kan gå arbeidsledig eller bli plutselig syk. Det er fallskjermen vår. Det er tross allt bare en liten promille av befolkningen som sitter på ræva og ikke gidder å jobbe. Folk flest VIL gjerne være i aktivitet, ha jobb og tjene godt med penger. Å være under NAV er et aldri så lite helvete. Men noen ganger trengs det litt tid for å skaffe seg en jobb man kan leve av. Folk flest er også veldig fleksible når det kommer til type arbeid. Jeg har venner og familie som har jobbet i all salgs artige og rare yrker. Å drive å kaste familier rundt omkring i Norges land er tøv. NAV setter det kravet slik at de letter kan kvitte seg med en byrde. Da får man kastet "klienten" over til en annen kommune.

Som sagt er jeg veldig for tydelige krav og regler. NAV kan gjøre mye og kreve mye, men akkurat det å tvangsflytte er helt absurd. INGEN tjener på det i lengden. Noen syntes det er greit og da skal de få lov å flytte. Men for mange kan det være en depresjon i vente å måtte bryte opp.

[AnonymBruker]

På ‎28‎.‎03‎.‎2017 den 19.23, brownbrown skrev:

absolutt ikke . navnet mitt på kg har vell ingenting å si. kunne het greengreen også for den slags skjyld

"Brunfargen symboliserer fortsatt nasjonalsosialisme og nynazistiske holdninger, særlig i motstandernes nedsettende omtale."

https://no.wikipedia.org/wiki/Brunskjorter

Anonymkode: d6e8d...dc0

[AnonymBruker]

3 timer siden, Rosalie skrev:

Kanskje enda viktigere enn å unngå hull i CV, er at man opparbeider seg kompetanse, som vil gjøre det enklere å nå opp i neste runde med jobbsøking. 

Det er et svært viktig poeng, @Rosalie.

Jada, et nytt sted byr på nye mennesker og nye utfordringer. Og for de aller fleste går det faktisk riktig så godt. 

Det er viktig å huske at selv om man jobber borte og ikke kommer hjem hver dag, så har man kolleger i den nye jobben. Man er del av et fellesskap.

Jeg tror faktisk sannsynligheten for å bli psykisk syk er veldig mye høyere ved å gå uvirksom hjemme så lenge som 2 år, enn å jobbe borte fra felleshjemmet i en periode.

Anonymkode: 86e7c...ae4

[AnonymBruker]

1 time siden, HarryDotter skrev:

Hva staten faktisk dekker med de pengene hver og en av oss betaler i skatt er vanskelig å regne på. Og det bryr meg ikke mye heller. Poenget mitt er at vi betaler ganske mye skatt iløpet av livet. Og de fleste av oss bruker ikke dyre medisiner og trenger dyr medisinsk hjelp ofte iløpet av livet. Vi betaler skatt, nettopp for å dekke slike ting som at man kan gå arbeidsledig eller bli plutselig syk. Det er fallskjermen vår. 

Man trenger ikke finregne. Hva hver enkelt betaler i skatt er milevis unna det velferdsstaten legger ut. 

Du betaler 180 kr for en vanlig legetime. Staten dekker inn mange gangeren av dette. Samme med helt vanlige medisiner. Ppiller jeg betaler 100 kr for her måtte jeg betalte 640 for når jeg bodde i Sverige. Osv. Osv

Anonymkode: 4a7e0...778

[LeilaS]

Ja, de kan be han om å flytte hvis han ikke finner jobb i byen dere bor i. Det viktigste er vel han får seg jobb? Han kan miste stønaden hvis han sier nei. Han må ha en god grunn til å ikke kunne flytte. Mange må gjøre det.