NAV vil at samboer skal flytte for å få jobb. Hva gjør vi?

[Ruccula]

12 minutter siden, HarryDotter skrev:

Det er ikke komfortabelt å pendle i både en og to timer heller. Det er ikke komfortabelt å måtte jobbe med noe man ikke har noen motivasjon eller interesse for heller. Men dette anser jeg som drit man må finne seg i for å slippe å leve på NAV. Det er også berettiget av staten å kreve av en arbeidssøker. Det bør alle fint klare. Og i alle kommuner er det masse "dritjobber" som selv ingeniører bør kunne ta midlertidig mens de søker stillinger på utdannelsen sin.

Men å rive en familie opp med rot, og kanskje kreve at den ene må slutte i sin jobb for å få det til, er total skivebom av NAV! Man risikerer å ødelegge familier! Det har ingen verdens ting med latskap eller vrangvilje å gjøre fra den arbeidsledige. At du syntes det er piece of cake å flytte langt for en skranten jobb, får stå på din regning. Folk flest setter det sosiale og familiære over jobb. Da får man heller livnære seg som vaskehjelp inntil en passende jobb dukker opp. NAV bør kreve at folk sysselsetter seg ja, men det finnes grenser.

Nav synes bare det er supert om man livnærer seg som vaskehjelp i påvente av en bedre jobb. Problemet er når man mener at det offentlige skal livnære deg, det er da det stilles krav. 

[debattanten]

På 26.3.2017 den 20.08, AnonymBruker skrev:

Det lønner seg jo ikke flytte langt vekk fra familie for å få seg en jobb. Tenk på boutgifter, mat, reise og etc. Det henger jo ikke på greip!

 

Anonymkode: 2f3a8...57c

Det handler jo om å ikke være en utgift for samfunnet da. Ikke hva som lønner seg for den enkelte familie. Må du skjønne

[Ruccula]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det bør finnes grenser som hvis man er altfor syk, enten psykisk eller fysisk, men ellers kan jeg ikke komme på noe. Hvis din familie ikke klarer å håndtere at du reiser bort for å tjene penger og livnære sin familie, da står ikke familieverdier veldig sterkt. 

Familie er viktig. Samlivet er viktig, men banken og regningene dine bryr seg ikke om det. 

Anonymkode: c1e11...26e

Hvis man er veldig syk er man gjerne ikke arbeidssøker.  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ruccula skrev:

Hvis man er veldig syk er man gjerne ikke arbeidssøker.  

Man må ikke være veldig syk. Man kan f.eks. være i en rullestol og avhengig av helsehjelp i den kommunen, eller få en legemelding på at man ikke kan flytte f.eks. pga. sterk sosial angst. 

Anonymkode: c1e11...26e

[fuerza]

5.2.3. Unntak på grunn av alder

I henhold til lang forvaltningspraksis kan den som har fylt 60 år anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid.

5.2.4 Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til egen helse

Den som kan vise til tungtveiende sosiale hensyn knyttet til egen helse kan anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid.

Forutsetningen er at lege eller annet helsepersonell som på helsefaglig grunnlag attesterer at medlemmet bør bli boende på samme sted eller ikke bør arbeide full tid på grunn av redusert fysisk eller psykisk helse.

5.2.5       Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til barn i nær familie

Den som kan dokumentere tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn i nær familie, kan anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid. Nedenfor følger eksempler som i henhold til praksis godkjennes etter dette unntaket:

• Foreldre med barn under 1 år. Gjelder bare for én av foreldrene.
• Eneansvar for barn til og med syvendeklasse.
• Eneansvar for barn opp til 18 år når de har spesielle behov. Det må foreligge dokumentasjon fra lege eller annet helsepersonell.
• Omsorg som nevnt i de 2 foregående punktene når en av foreldrene arbeider skift/turnus, eller har sitt daglige virke utenfor lokalmiljøet.
• Når foreldrene ikke bor sammen, men likevel har delt omsorgsansvar for små barn, vil begge foreldrene kunne godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøker.

5.2.6       Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til pleietrengende i nær familie

Den som dokumenterer at han har omsorg for pleietrengende i nærmeste familie, som for eksempel egne barn uavhengig av alder, ektefelle, samboer, foreldre og andre som ved skjønn må betraktes som nær familie, kan godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøkende. Forutsetningen er at det foreligger dokumentasjon fra lege, annet helsepersonell eller sosialetat som viser at omsorgen er av så stor betydning for den som mottar den, at dagpengesøkeren ikke bør flytte, pendle eller ta heltidsarbeid.

 

 

----

Klippet fra rundskrivet til folketrygdloven kapittel 4-5 (dagpenger). Her står vel unntakene for flytting ganske klart.

[tussi84]

44 minutter siden, Ruccula skrev:

Hva er løsningen da mener du?

Fellesskapet skal betale for at den skjøre personen skal sitte i åresvis uten jobb fordi vedkommende ikke tåler belastningen av å flytte på seg??. For ja en praksisplass er ikke en ordinær jobb. En praksisplass betales av det offentlige og fører ikke nødvendigvis til en ordinær jobb. 

Folk som er så svake klarer heller ikke stå i arbeidsluvet, for arbeidslivet er ikke en dans på roser.

Folk er ikke svake fordi dem sliter sosialt. Eller er det bare de menneskene som fungerer sosialt og som er utadvendte som burde jobbe mener du? De som sliter sosialt av ulike grunner kan også fungere i jobber,. Men ikke alle type jobber samt heller ikke hvor som helst. En med sosiale problemer vil lett kunne pådra seg feks en evt depresjon ved å bli tvangsflyttet til et sted han ikke kjenner noen. Alle mennesker er ikke likt laget eller har de samme forutsetningene for å kunne klare å bo, og trives langt unna nettverket sitt. Det har ingenting med svakhet å gjøre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, HarryDotter skrev:

Det er ikke komfortabelt å pendle i både en og to timer heller. Det er ikke komfortabelt å måtte jobbe med noe man ikke har noen motivasjon eller interesse for heller. Men dette anser jeg som drit man må finne seg i for å slippe å leve på NAV. Det er også berettiget av staten å kreve av en arbeidssøker. Det bør alle fint klare. Og i alle kommuner er det masse "dritjobber" som selv ingeniører bør kunne ta midlertidig mens de søker stillinger på utdannelsen sin.

Men å rive en familie opp med rot, og kanskje kreve at den ene må slutte i sin jobb for å få det til, er total skivebom av NAV! Man risikerer å ødelegge familier! Det har ingen verdens ting med latskap eller vrangvilje å gjøre fra den arbeidsledige. At du syntes det er piece of cake å flytte langt for en skranten jobb, får stå på din regning. Folk flest setter det sosiale og familiære over jobb. Da får man heller livnære seg som vaskehjelp inntil en passende jobb dukker opp. NAV bør kreve at folk sysselsetter seg ja, men det finnes grenser.

Klart det finnes grenser. Men da må man også forstå at dagpenger ikke er riktig stønad. Dagpenger er ikke for å dekke familiære behov. 

Da kan man si i fra seg denne og søke andre stønader som man kvalifiserer til. Dagpenger er det mest gunstige, men den kommer også med noen tydelige krav. 

Anonymkode: 4a7e0...778

[Ruccula]

39 minutter siden, tussi84 skrev:

Folk er ikke svake fordi dem sliter sosialt. Eller er det bare de menneskene som fungerer sosialt og som er utadvendte som burde jobbe mener du? De som sliter sosialt av ulike grunner kan også fungere i jobber,. Men ikke alle type jobber samt heller ikke hvor som helst. En med sosiale problemer vil lett kunne pådra seg feks en evt depresjon ved å bli tvangsflyttet til et sted han ikke kjenner noen. Alle mennesker er ikke likt laget eller har de samme forutsetningene for å kunne klare å bo, og trives langt unna nettverket sitt. Det har ingenting med svakhet å gjøre. 

Men du mener det er riktig at fellesskapet betaler for at vedkommende surrer rundt i åresvis??  helt til riktig jobb kanskje dukker opp?

Arbeidspraksis er ikke jobb. Arbeidspraksis blir betalt av nav. 

En annen ting er at mens dette surrer rundt blir hullet på cven større og større og det blir enda vanskeligere å skaffe jobb. Da vil stønaden fra nav på lang sikt fungere som en bjørbetjeneste

[tussi84]

Akkurat nå, Ruccula skrev:

Men du mener det er riktig at fellesskapet betaler for at vedkommende surrer rundt i åresvis??  helt til riktig jobb kanskje dukker opp?

Arbeidspraksis er ikke jobb. Arbeidspraksis blir betalt av nav. 

En annen ting er at mens dette surrer rundt blir hullet på cven større og større og det blir enda vanskeligere å skaffe jobb. Da vil stønaden fra nav på lang sikt fungere som en bjørbetjeneste

De burde heller sørge for at vedkommende jobber innen rekkevidde der vedkommende allerede bor uansett hva det er. Om det tar for lang tid for vedkommende å få jobb bør de skaffe vedkommende praksis plass. Nei jeg vet at det ikke er noe garanti for å få jobb fra en praksis,. Men man får noe bra på cvn  mens man søker videre på jobber.

Hvis en person som sliter sosialt flytter fra nettverket sitt kan vedkommende kanskje klare å fungere i jobben en liten stund,. Men så blir vedkommende syk pga mistrivsel og ensomhet og vil kanskje da på lengere sikt da havne i nav systemet igjen pga depresjon eller lignende. Da på seg stønaden aap. Og kanskje vedkommende må innom psykolog og medisinsk oppfølging i en stund. 

Da var jo ikke tvangskravet om flytting verdt det i lengden.. hvis man kun skal tenke på felles skapet. 

[Ruccula]

5 minutter siden, tussi84 skrev:

De burde heller sørge for at vedkommende jobber innen rekkevidde der vedkommende allerede bor uansett hva det er. Om det tar for lang tid for vedkommende å få jobb bør de skaffe vedkommende praksis plass. Nei jeg vet at det ikke er noe garanti for å få jobb fra en praksis,. Men man får noe bra på cvn  mens man søker videre på jobber.

Hvis en person som sliter sosialt flytter fra nettverket sitt kan vedkommende kanskje klare å fungere i jobben en liten stund,. Men så blir vedkommende syk pga mistrivsel og ensomhet og vil kanskje da på lengere sikt da havne i nav systemet igjen pga depresjon eller lignende. Da på seg stønaden aap. Og kanskje vedkommende må innom psykolog og medisinsk oppfølging i en stund. 

Da var jo ikke tvangskravet om flytting verdt det i lengden.. hvis man kun skal tenke på felles skapet. 

De bør sørge for..

De bør skaffe...

Osv...

Jeg tror du kanskje forveksler nav med foreldrene dine eller noe??? Hva med å ta ansvar for eget liv? Voksne folk må stå på egne ben vet du

Nav kan ikke løpe rundt og personlig tilrettelegge og finne kose jobber til alle mulige folk som ikke kan fikse sitt eget liv. Det er ikke det nav driver med. 

[tussi84]

1 minutt siden, Ruccula skrev:

De bør sørge for..

De bør skaffe...

Osv...

Jeg tror du kanskje forveksler nav med foreldrene dine eller noe??? Hva med å ta ansvar for eget liv? Voksne folk må stå på egne ben vet du

Nav kan ikke løpe rundt og personlig tilrettelegge og finne kose jobber til alle mulige folk som ikke kan fikse sitt eget liv. Det er ikke det nav driver med. 

Men du har jo ikke forståelse akkurat for at noen kan bli syke av å flytte langt fra nettverket sitt eller? 

Det er et ansvar å sørge for helsen sin også. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, tussi84 skrev:

Men du har jo ikke forståelse akkurat for at noen kan bli syke av å flytte langt fra nettverket sitt eller? 

Det er et ansvar å sørge for helsen sin også. 

Les bestemmelsene for unntak for flytting litt iver i tråden. Helsemessige årsaker kan gi fritak. Hvis ikke står man fritt til å si i fra til nav at ikke man er reell jobbsøker og søke annen stønad enn dagpenger. Selvfølgelig er det lov å ikke flytte. 

Anonymkode: 4a7e0...778

[Gjest Regn]

Også er det sånn at mange sliter nå. Derfor flytter vi der vi får jobb og heller søker oss tilbake.

[AnonymBruker]

Ts. Jeg har jobbet i nav tidligere og det stemmer at vi kan kreve stans av ytelser hvis noen nekter å flytte på seg. I mange tilfeller derimot viser vi skjønn all likevel, men da skal en del ting være oppfylt.

Arbeidssøkeren er aktiv jobb søker i kommunen og omegn. Det vil si vedkommende søker på alt han eller henne er kvalifisert for selv om det ikke akkurat er ønske jobben eller innenfor utdannelsen. Det ser ikke ut som din samboer i dette tilfellet her har vist seg villig til å søke på noe annet enn det han har utdanning som. Slike ting blir lagt merke til, og hvis han da ikke er villig til å ta hva som helst av jobb så krever vi at han må flytte dit det er jobb innenfor hans sektor. Nekter han dette har vi rettigheter til å stoppe dagpengene.

Om han hadde vært villig til å ta hva som helst av jobber på deres bosted, og du har fast jobb i tillegg så hadde mest sannsynlig ikke kravet om at han flytter heller kommet.

Vi viser også skjønn ovenfor sosiale og økonomiske forhold i noen tilfeller, men vi forventer som sagt da at arbeidssøkeren gjør en god innsats for å komme i arbeid.

Ellers så er det en del som havner utenfor flyttekravet som allerede har blitt nevnt i form av regler tidligere i tråden.

Dere får snakke med nav kontoret. Høre om det finnes andre muligheter men jeg kan ikke garantere deg at det fungerer. Hvis han evt også skulle ha, få psykiske eller fysiske problemer av å flytte så må dette dokumenteres av lege. Da vil kravet om flytting bortfalle.

 

 

Anonymkode: 5c01d...e81

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har de tilbudt han jobb i Trøndelag, eller bare foreslått for ham å søke?

Anonymkode: 4f5c5...83c

Det er det flere som har spurt om, men jeg tror ikke TS har svart på det.

Anonymkode: 9524b...e36

[Gjest HarryDotter]

14 timer siden, Ruccula skrev:

Hva er løsningen da mener du?

Fellesskapet skal betale for at den skjøre personen skal sitte i åresvis uten jobb fordi vedkommende ikke tåler belastningen av å flytte på seg??. For ja en praksisplass er ikke en ordinær jobb. En praksisplass betales av det offentlige og fører ikke nødvendigvis til en ordinær jobb. 

Folk som er så svake klarer heller ikke stå i arbeidsluvet, for arbeidslivet er ikke en dans på roser.

De kan skaffe seg midlertidige småjobber, dersom stedet de bor ikke har arbeid i det man har utdannet seg i. Altså er man ingeniør og plassen man bor på ikke har ingeniørstilling ledig, så kan man velge selv om man vil flytte til finnmark på ledig ingeniørstilling der, eller man kan velge å ta en helt annen jobb der man bor. Så enkelt burde det være. Sånn det fungerer idag kan plutselig nav ringe å si at de har funnet en stilling til deg på andre siden av landet, og dersom man ikke takker ja, mister man dagpenger. Da blir man i praksis tvunget.

Og som en annen har nevnt i tråden, vil man uansett bare skyve et problem rundt i landet med den politikken. Det er nok en rekke søkere på en så god stilling i finnmark også og da taper de lokale den jobben, fordi en fra f.eks sørlandet flytter dit for stillingen. Det er tungvint, ulogisk og ekstremt krevende for en familie å måtte flytte på seg for en situasjon de ikke kan noe for. Og når undersøkelser viser at folk flest klarer selv å skaffe seg ny jobb på egenhånd, etter ganske kort tid, burde det fortelle nav en god del.

[Gjest HarryDotter]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart det finnes grenser. Men da må man også forstå at dagpenger ikke er riktig stønad. Dagpenger er ikke for å dekke familiære behov. 

Da kan man si i fra seg denne og søke andre stønader som man kvalifiserer til. Dagpenger er det mest gunstige, men den kommer også med noen tydelige krav. 

Anonymkode: 4a7e0...778

Ja og krav må og bør stilles til den arbeidssøkende. Det har jeg vært tydelig på. Men jeg mener det ENE kravet om flytting er hårreisende. Allt annet bør man være villig til å gjøre for å få seg jobb. Det finnes en mellomting mellom å søke på allt av jobber i hele landet kontra å sitte på ræva hele dagen å ikke søke på noe. Man blir ikke rik av dagpenger og de aller fleste vil jo gjerne ut i jobb.

[Gjest Rose11]

Jeg synes det er helt innafor å måtte flytte. Kanskje ikke flytte 12 timer unna hjemplassen, men et par timer burde gå greit. Når man ikke får jobb i sin by, så et det ikke så mye annet enn å flytte der det er jobb. Ellers må han han jo gå på NAV og det er ingen drømmesituasjon vel?

Onkler min måtte finne seg jobb i Oslo (som er litt over en time der han og tanta mi bor) men han pendler da. Må opp kl 5 hver morgen, men å flytte til Oslo var uaktuelt. 

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men hvor i landet bor dere og hva er nærmeste storby?

Endret 29. mars 2017 av Rose11

[Gjest HarryDotter]

14 timer siden, debattanten skrev:

Det handler jo om å ikke være en utgift for samfunnet da. Ikke hva som lønner seg for den enkelte familie. Må du skjønne

Den utgiften har man jo faktisk selv dekket, langt på vei, dersom man er voksen og har vært i jobb noen år. Man betaler mye skatt og det er slik vi kan ha et velferdssamfunn. Det er ikke slik at folk flest aldri gidder å skaffe seg jobb og samtidig krever at staten skal livnære dem. Det hører med til det ekstremt sjeldne. Om min nabo på 40 skulle bli brått arbeidsledig, regner jeg jo med at han har vært aktiv i yrkeslivet siden han var tenåring. Da har han i praksis gjort seg fortjent til å motta en liten slump med støtte i noen få måneder mens han skaffer seg ny jobb. For det er det folk flest gjør....de skaffer seg ny jobb dersom de mister en. For noen tar det 6 uker og for andre tar det 6 måneder. Og det å få litt støtte fra staten, som man selv har sponset rikt over flere år, bør være en selvfølge.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, HarryDotter skrev:

Den utgiften har man jo faktisk selv dekket, langt på vei, dersom man er voksen og har vært i jobb noen år. Man betaler mye skatt og det er slik vi kan ha et velferdssamfunn. Det er ikke slik at folk flest aldri gidder å skaffe seg jobb og samtidig krever at staten skal livnære dem. Det hører med til det ekstremt sjeldne. Om min nabo på 40 skulle bli brått arbeidsledig, regner jeg jo med at han har vært aktiv i yrkeslivet siden han var tenåring. Da har han i praksis gjort seg fortjent til å motta en liten slump med støtte i noen få måneder mens han skaffer seg ny jobb. For det er det folk flest gjør....de skaffer seg ny jobb dersom de mister en. For noen tar det 6 uker og for andre tar det 6 måneder. Og det å få litt støtte fra staten, som man selv har sponset rikt over flere år, bør være en selvfølge.

Faktisk ikke, de færreste vil gå i "null" eller bidra positivt hvis man skal ta for seg bunn- og topplinja. Selv en gjennomsnittlig 40-50 åring vil normalt ikke bidra positivt forutsatt gjennomsnittlig inntekt +/- et par hundretusen. Du må tenke på at vedkommende har fått mye av barnehage, skolegang, høyere utdanning, helsetjeneste, barnetrygd, subsidierte medisiner over blå resept etc. finansiert, mye av dette lenge før vedkommende begynte å jobbe. Vedkommende 40-åring vil som regel også etterhvert bli mottaker av pensjon samt mottaker av ytterligere helsetjenester når alderdommen melder seg. 

Dette fordi vi har et progressivt skattesystem der de som tjener aller mest (de rikeste) finansierer mye mer enn de som tjener mindre, slik at skatteutgiftene til disse tingene blir utjevnet i løpet av livet. De faktiske utgiftene til helsetjenester, skolegang, utdanning, støtte til barnefamilier osv. er for mange med andre ord skjult på grunn av denne omfordelingen av midler. Sett i denne sammenheng er arbeidsløshet en ytterligere utgift for samfunnet, i tillegg til det man allerede har fått mye av under oppvekst og tilværelse som ung voksen, samt det man også etterhvert får som pensjonist. 

Så det er ingen grunn til at en 40-åring skal være arbeidsledig unødvendig lenge, om han har fått tilbud om jobb i en annen landsdel må vedkommende flytte som alle andre. 

Anonymkode: 75153...e3f