Chickenwings´dagbok! (IVF) 🌸

[Chickenwings85]

Nå har det gått noen dager siden den kjipe drittbeskjeden. De to første dagene var helt usakelig vond. Jeg gråt og gråt, hadde klump i magen og en opplevelse av en enorm hjertesorg.

hjertesorgen er det enda, men det har vært godt å ha mannen hjemme hos meg i helga. Jeg gruer meg til i morgen og hverdagen. Jeg vil helst ikke våkne på morgenen. Det synes jeg er værst: å våkne på morgenen og innse hva som har skjedd. 

Det føles veldig feil å fortsatt ta Lutinus to ganger om dagen. I morgen på UL får jeg beskjed om hva som vil skje videre.

Jeg føler meg ekkel i magen. Å vite at der er noe som ikke skal være der synes jeg er ubehagelig. Jeg vil bare ha det ut. Først når det har kommet ut, så er det tid for å tenke videre. Nei, dette her er noe av det tøffeste jeg har opplevd.

Endret 2. juli 2017 av Chickenwings85

[LoveTrain]

Dette er så vondt å lese!  SA/MA er jo uendelig trist uansett, men når man vet hvor lang veien er mot en ny graviditet kan jeg tenke meg hvor fryktelig tungt det må føles   Jeg har i grunn ikke noen ord. Sender deg en stor klem, og masse tanker. 

[Chickenwings85]

7 timer siden, LoveTrain skrev:

Dette er så vondt å lese!  SA/MA er jo uendelig trist uansett, men når man vet hvor lang veien er mot en ny graviditet kan jeg tenke meg hvor fryktelig tungt det må føles   Jeg har i grunn ikke noen ord. Sender deg en stor klem, og masse tanker. 

Det er liksom ikke så mye å si. Veldig hyggelig at du sender masse tanker da, det setter jeg pris på! 

Vi får se hvordan ting blir i morgen.

Det er nå i hvert fall én ting som er sikkert, og det er at jeg flyttet dagboken fra "prøvere" til "gravid" altfor tidlig. 

Jeg håper det får bra med deg. Jeg leser dagbøkene her inne, selvom jeg ikke er så aktiv med kommentarene om dagen. 

[Chickenwings85]

På 30.6.2017 den 8.50, miore skrev:

Jepp, mistet 7+2 nå i slutten av mars. Ubeskrivelig nedtur. Selv om jeg på en måte ikke hadde knyttet meg så mye til embryoet ennå, og var klar over risikoen, hadde jeg tydeligvis knyttet meg VELDIG til det bildet jeg hadde av fremtiden, som plutselig ble knust. Men selv om det garantert er en veldig fattig trøst for deg, er jeg i godt humør igjen nå og ser frem til forsøk om en måned. Selv om det selvfølgelig hadde vært å foretrekke å være snart fem måneder på vei!

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at fremtidsbildet ble fullstendig knust. Så ufattelig nedtur! 

Men du startet bare å blø eller? Synes det et så merkelig at jeg ikke har hatt blødning enda. Hvor lenge hadde du blødning bår den først kom, og hvordan var syklusen din etterpå? Jeg håper bare jeg klarer å rekke et nytt ivf forsøk i starten av september. 

[Chickenwings85]

På 30.6.2017 den 12.09, DrømmenOmEnBaby skrev:

Ouff, nå gikk det iskaldt nedover ryggen min 😥 Jeg er så uendelig trist på deres vegne - helt grusomt! 

Ord blir fattige ja...sender deg en stor klem ❤️❤️

Tusen takk ❤ 

[miore]

12 minutter siden, Chickenwings85 skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at fremtidsbildet ble fullstendig knust. Så ufattelig nedtur! 

Men du startet bare å blø eller? Synes det et så merkelig at jeg ikke har hatt blødning enda. Hvor lenge hadde du blødning bår den først kom, og hvordan var syklusen din etterpå? Jeg håper bare jeg klarer å rekke et nytt ivf forsøk i starten av september. 

Jeg begynte å spotte og mistet alle symptomer to dager før, og plutselig brakte det løs med blødningen fra hælvete. Jeg blødde i nesten fire uker, og etter det har jeg fått en liten blødning ca annenhver uke. Syklusen er med andre ord på tur, men før graviditeten hadde jeg ikke syklus - nå prøver kroppen i alle fall, i motsetning til før. 

Lykke til i morgen! Da får du forhåpentligvis en avklaring og en vei videre, uansett hva svaret måtte bli  

[Sinsiew]

Håper det går bra med deg i dag! Og at det første sjokket har lagt seg litt. 

Sender masse varme tanker, og lykke til uansett utfall 

[Chickenwings85]

5 timer siden, Sinsiew skrev:

Håper det går bra med deg i dag! Og at det første sjokket har lagt seg litt. 

Sender masse varme tanker, og lykke til uansett utfall 

Takk! Det går bedre. Har begynt å innse sakte men sikkert hva som har skjedd. Nå vil jeg bare ha alt overstått. Jeg er veldig usikker på hva som vil skje de nærmeste dagene, men blir greit med ny UL i dag for å få vite litt mer. 

Tusen takk for varme tanker ❤

[Chickenwings85]

Da har jeg vært på enda en UL, og det blir bekreftet at det ikke er hjerteakasjon, og at det er en MA. Embryoet var trolig i uke 6. Har blitt henvist til Ullevål i morgen, skal ta da ta vaginal tabletter for å starte blødningen.

Jeg trøster meg med at jeg i hvert fall har klart å bli gravid. Det er et godt tegn, selvom omstendighetene rundt akkurat nå er ganske tragisk. Jeg håper på bedre lykke ved neste forsøk. Det gjelder å ikke gi opp ❤

[LoveTrain]

13 minutter siden, Chickenwings85 skrev:

Da har jeg vært på enda en UL, og det blir bekreftet at det ikke er hjerteakasjon, og at det er en MA. Embryoet var trolig i uke 6. Har blitt henvist til Ullevål i morgen, skal ta da ta vaginal tabletter for å starte blødningen.

Jeg trøster meg med at jeg i hvert fall har klart å bli gravid. Det er et godt tegn, selvom omstendighetene rundt akkurat nå er ganske tragisk. Jeg håper på bedre lykke ved neste forsøk. Det gjelder å ikke gi opp ❤

Off, jeg har tenkt sånn på deg i dag. Håper inderlig det går knirkefritt med det kjipe du må gjennom nå, og at dere snart får komme i gang igjen❤️ Ta vare på deg selv de neste dagene.

[Sinsiew]

Så utrolig leit med MA. Håper du kommer deg fort tilbake til normalen så du kan prøve igjen. 

Har tenkt masse på dere i dag. Håper neste spire sitter neste forsøk, etter dette triste. 

Aldri gi opp  Når jeg fikk beskjed om at jeg nok aldri kom til å gå egne barn, var det kun en medisin som hjalp på min psykiske helse; å snakke det ihjel. Si tanken høyt, og bruk de ressursene du har rundt deg. Nå vet ikke jeg om hvor mange som vet hva du går gjennom, men ting blir lettere når du snakker det ut. Jeg kan ikke en gang tenke meg hvor vondt dette er for dere/deg, men jeg vet at det ikke hjelper å holde det inne uansett hva tankene dreier seg om og hvor langt unna,drømmen om barn virker(selverfart. Ikke å anbefale ) 

Ta vare på dere selv de neste dagene, og så håper jeg det går så smertefritt som mulig 

[Chickenwings85]

3 timer siden, LoveTrain skrev:

Off, jeg har tenkt sånn på deg i dag. Håper inderlig det går knirkefritt med det kjipe du må gjennom nå, og at dere snart får komme i gang igjen❤️ Ta vare på deg selv de neste dagene.

Takk! 

Ja, håper det går greit når det gjelder dagene fremover. Håper også at jeg slipper store fysiske smerter, det holder med det psykiske kjenner jeg. Man får virkelig juling gjennom denne prosessen her, både fysisk og psykisk. 

Det blir spennende å følge deg fremover. Håper du ikke blir altfor skremt av å lese dagboken min. Man er nok bekymret fra før av. Jeg krysser fingrene for at spiren fortsetter å klamre seg fast! 

Samboeren min og jeg er flink til å ta vare på hverandre. Takk og lov for at jeg har han. Vi har vært ute å spist middag, samt tatt en øl. Fint å prøve å få tankene over på noe annet, selvom det er vanskelig. det værste jeg kan gjøre nå er å grave meg ned, da kommer jeg meg i hvert fall ikke videre. 

Du må ta vare på deg selv du å. Nyt at du er gravid! 

 

 

1 time siden, Sinsiew skrev:

Så utrolig leit med MA. Håper du kommer deg fort tilbake til normalen så du kan prøve igjen. 

Har tenkt masse på dere i dag. Håper neste spire sitter neste forsøk, etter dette triste. 

Aldri gi opp  Når jeg fikk beskjed om at jeg nok aldri kom til å gå egne barn, var det kun en medisin som hjalp på min psykiske helse; å snakke det ihjel. Si tanken høyt, og bruk de ressursene du har rundt deg. Nå vet ikke jeg om hvor mange som vet hva du går gjennom, men ting blir lettere når du snakker det ut. Jeg kan ikke en gang tenke meg hvor vondt dette er for dere/deg, men jeg vet at det ikke hjelper å holde det inne uansett hva tankene dreier seg om og hvor langt unna,drømmen om barn virker(selverfart. Ikke å anbefale ) 

Ta vare på dere selv de neste dagene, og så håper jeg det går så smertefritt som mulig 

Ja, så utrolig kjipt med MA. Jeg visste ikke hva Ma var en gang før jeg leste om det for et par uker siden. Trodde det var SA som var mest vanlig. Ingen blødning, så jeg har jo tenkt hele veien at det her går greit. 

Men, når ting har blitt som det har blitt da så har man liksom ikke annet valg enn å bare ta i mot "slagene". Torsdag og fredag forrige trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg opp fra sengen noensinne igjen. Da var jeg helt sikker på at nok var nok. 

Jeg er nok ganske lik deg. Jeg må snakke om ting, heldigvis har jeg (i tillegg til min samboer) gode folk rundt meg. Jeg er til og med veldig lettet over at sjefen min er informert om hele prosessen, noe som gjorde det (om mulig) litt mindre belastende å være i denne situasjonen her. Det er fint å ha noen å snakke med, ikke minst at nære folk rundt meg vet hvorfor jeg er litt fraværende og vanskelig å få tak i til tider. 

Nei, nå kan jeg nesten ikke vente til blødningen starter, for så å komme meg gjennom det her. Motgang gjør en sterkere, er det ikke det man sier? 

Fint å høre at det gikk bra for deg. Historier som det gir meg enda mer mot. Tusen takk for fine ord. Føler virkelig at jeg har en heiagjeng her inne 

[Gjest Nematocera]

 Trist, trist lesning..Var gjennom det samme som deg i fjor høst. 

[Chickenwings85]

13 minutter siden, Nematocera skrev:

 Trist, trist lesning..Var gjennom det samme som deg i fjor høst. 

Huff, ja, det er trist. Det her unner jeg ikke min værste fiende å gå gjennom engang. Trist at du har måttet oppleve det du å. Kan jeg spørre om hvor mange uker du var på vei? Har du lyktes med å bli gravid i ettertid? 

Du har kanskje skrevet det tidligere. Men vanskelig å ha oversikt over alle her inne...

Endret 3. juli 2017 av Chickenwings85

[Gjest Nematocera]

Akkurat nå, Chickenwings85 skrev:

Huff, ja, det er trist. Det her unner jeg ikke min værste fiende å gå gjennom engang. Trist at du har måttet oppleve det du å. Kan jeg spørre om hvor mange uker du var på vei? Har du lyktes med å bli gravid i ettertid? 

Jeg var ca like langt som deg når det må ha stoppet opp, de fant bare fostersekk uten hjerteaktivitet i ca uke 7. Jeg ble fulgt opp med hcg etter det i tilfelle jeg var kommet kortere enn jeg trodde, som bare underbygget MA. Tok så medisinsk abort i uke 8. Men det var litt anderledes en det du har opplevd nå. Jeg blødde ikke jeg heller, men jeg spottet litt nå og da helt fra start og hadde lite symptomer, så jeg visste det liksom hele tiden på en måte? Jeg har ikke blitt gravid etterpå, dessverre. 

[Chickenwings85]

10 minutter siden, Nematocera skrev:

Jeg var ca like langt som deg når det må ha stoppet opp, de fant bare fostersekk uten hjerteaktivitet i ca uke 7. Jeg ble fulgt opp med hcg etter det i tilfelle jeg var kommet kortere enn jeg trodde, som bare underbygget MA. Tok så medisinsk abort i uke 8. Men det var litt anderledes en det du har opplevd nå. Jeg blødde ikke jeg heller, men jeg spottet litt nå og da helt fra start og hadde lite symptomer, så jeg visste det liksom hele tiden på en måte? Jeg har ikke blitt gravid etterpå, dessverre. 

Huff så trist!  Det er en så kjip følelse å gå gjennom. Fra å være verdens lykkeligste til å gå rett i kjelleren, bare på et par sekund. 

Trist å høre at du ikke har blitt gravid i ettertid. Er du prøver gjennom IVF eller "vanlig"? Du behøver ikke svare dersom du synes jeg maser for mye altså. 

Jeg klorer meg fast til tanken om at jeg heldigvis har blitt gravid, og at da er det lettere å bli det igjen. Om det bare er en myte, kan jo hende.  

Endret 3. juli 2017 av Chickenwings85

[miore]

   

det ER et kjempegodt tegn at du ble gravid, selv om det nok er veldig vanskelig å se det sol et lyspunkt akkurat nå!

[Gjest Nematocera]

39 minutter siden, Chickenwings85 skrev:

Huff så trist!  Det er en så kjip følelse å gå gjennom. Fra å være verdens lykkeligste til å gå rett i kjelleren, bare på et par sekund. 

Trist å høre at du ikke har blitt gravid i ettertid. Er du prøver gjennom IVF eller "vanlig"? Du behøver ikke mase dersom du synes jeg maser for mye altså. 

Jeg klorer meg fast til tanken om at jeg heldigvis har blitt gravid, og at da er det lettere å bli det igjen. Om det bare er en myte, kan jo hende.  

Bare spørr i vei Jeg ble gravid naturlig da, men det var litt ironisk fordi jeg hadde fått beskjed bare en mnd før jeg ble gravid om at jeg måtte belage meg på prøverør som deg, men av andre grunner. Så jeg er ikke veldig overrasket over at jeg kanskje bare hadde "flaks" (ble gravid, men aborterte jo..). Jeg venter på noen undersøkelser nå, som vil klarlegge litt mer som jeg trenger før jeg eventuelt går i gang med prøverør jeg og. 

Tenkte ellers bare si at den prosessen du må gjennom nå, med medisinsk abort og sånn gikk veldig, veldig fint for min del. Var litt redd for at det skulle være vondt og sånn men det gikk helt utrolig bra. Jeg gikk gjennom hele aborten på ca 8 timer samme dag som jeg satt stikkpiller, tok de smertestillende de anbefalte og hadde ikke noe nevneverdig med smerter i det hele tatt, selv om det var en del greier som kom ut den dagen. Og det var det hele. Blødde bare bittelitt i dagene etterpå, utover at det tok litt tid før menstruasjonen var tilbake. Men den delen føltes nesten bra. Fikk liksom renset hele opplevelsen ut av kroppen og fikk lagt det bak meg. Syns det verste var før det, sånn som du gikk i helga, før jeg visste noe sikkert.  

 

Endret 3. juli 2017 av Nematocera

[Chickenwings85]

11 minutter siden, miore skrev:

   

det ER et kjempegodt tegn at du ble gravid, selv om det nok er veldig vanskelig å se det sol et lyspunkt akkurat nå!

Ja, er det ikke? Jeg heier virkelig på oss fremover. Jeg håper spiren klamrer seg fast ved neste forsøk for oss begge. Høsten nå, det skal bli en fin tid for oss 

 

13 minutter siden, Nematocera skrev:

Bare spørr i vei Jeg ble gravid naturlig da, men det var litt ironisk fordi jeg hadde fått beskjed bare en mnd før jeg ble gravid om at jeg måtte belage meg på prøverør som deg, men av andre grunner. Så jeg er ikke veldig overrasket over at jeg kanskje bare hadde "flaks" (ble gravid, men aborterte jo..). Jeg venter på noen undersøkelser nå, som vil klarlegge litt mer som jeg trenger før jeg eventuelt går i gang med prøverør jeg og. 

Tenkte ellers bare si at den prosessen du må gjennom nå, med medisinsk abort og sånn gikk veldig, veldig fint for min del. Var litt redd for at det skulle være vondt og sånn men det gikk helt utrolig bra. Jeg gikk gjennom hele aborten på ca 8 timer samme dag som jeg satt stikkpiller, tok de smertestillende de anbefalte og hadde ikke noe nevneverdig med smerter i det hele tatt, selv om det var en del greier som kom ut den dagen. Og det var det hele. Blødde bare bittelitt i dagene etterpå, utover at det tok litt tid før menstruasjonen var tilbake. Men den delen føltes nesten bra. Fikk liksom renset hele opplevelsen ut av kroppen og fikk lagt det bak meg. Syns det verste var før det, sånn som du gikk i helga, før jeg visste noe sikkert.  

 

Oi, ja. Det var ironisk ja. Men ja, virkelig nedtur at det endte med abort. Jeg håper dere finner ut av ting før dere skal i gang med prøverørsprosessen. 

Det hjelper at du sier at prosessen for deg med medisinsk abort gikk fint. Jeg ER redd for at det skal gjøre vondt, har nærmest sett for meg å ligge i fosterstilling med "rie-lignende" smerter. Men, tror det er en fordel at embryoet er såpass lite. Det skal som sagt bli fint å få det ut av kroppen, jeg kjenner at det skal bli en befrielse.

Men du? Tusen takk for gode ord og masse nyttig info. Det hjelper det i denne situasjonen her. Vi må fortsette å heie på hverandre  

[Illy]

Uff, så utrolig trist at du måtte oppleve dette Det høres ut som et mareritt. Så mye styrke og pågangsmot det høres ut som du har! At du ble gravid er virkelig et godt tegn, du kommer til å bli det igjen. Godt at dere tar vare på hverandre hjemme gjennom det her. Håper det går så bra som mulig med deg i dagene framover.