Gå til innhold

Chickenwings´dagbok! (IVF) 🌸


Chickenwings85

Anbefalte innlegg

Lillegutt kom til verden på søndag, altså nå er han allerede 1uke gammel i morgen. Fødselen ble satt i gsng oga lite fostervann. Alt ble prøvd, både ballong, tabletter, vannet ble tatt og til slutt fikk jeg drypp. Etter lang tid så ble det keisersnitt. Veldig spesiell opplevelse. 

Dagene har vært grøtete siden det. Ble lagt inn på barsel og lå der i to dager uten mannen, hvor jeg delte rom med en annen dame. Allerede der fikk jeg ikke til ammingen, og jeg fikk lite veiledning. Lillegutt spiste på brustvortene mine, og særlig var nettene verst. Jeg gråt, trakk i «snora», men når jordmødrene kom inn så la de han bare inntill puppen for så å gå ut igjen. Babyen fortsatte med å gnage, mens tårene rant mer og mer. De som jobbet på dagen var mye mer behjelpelig.

Etter at jeg ble skrevet ut fra sykehuset har jeg vært skikkelig nedfor. Jeg gråter og gråter og savner familien som bor et helt annet sted i landet. Det hjelper ikke at det er så mørkt og kaldt ute, heller ikke at jeg ikke får til ammingen.

jeg pumper meg hver tredje time, mens mannen gir morsmelk og det som måtte være nødvendig av erstatning med kopp. Det er bare søl og masse gråt fra baby. Det knyter seg i magen hver gang vi skal mate.

I går var vi på ammeveiledning, men jeg er fortsatt sår. Tungebåndet til lillegutt er helt normal, men han vil likevel ikke suge godt nok sånn st det ikke gjør vondt. Det hjelper heller ikke at brystvortene mine er nokså små.

Siden det er mannen som har tatt ansvaret med å mate lillgutt med kopp, så gruer jeg meg helt vilt til han skal begynne på jobb igjen. Hvordan skal dette gå? Hvor lenge skal jeg prøve med ammingen? Å når skal jeg evt få over til å gi han flaske? Jeg vil bare få til ammingen.

Gutten min er helt nydelig, han er virkelig helt perfekt. Han ligger på magen min nå her jeg ligger å skriver på mobilen. Men, at det skulle være så overveldende dette her hadde jeg ikke trodd. Jeg hadde hvertfall ikke trodd jeg skulle reagere slik som jeg gjør, med så mye gråt og med så stor følelse av å ikke strekke til....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer så mye med gutten ❤️❤️

Har du tenkt noe på å spør en ammehjelper på Facebook eller sende de en Mail? Jeg har fått utrolig mye hjelp med de damene der! Å føle man ikke mestrer ammingen er utrolig sårt, men jeg tenker at alt håp er ikke ute. Men om ammingen bare blir noe som er vondt og vanskelig, kommer gutten din til å ha det like bra uansett om du evt går over til erstatning eller pumping! 

Jeg kjenner meg så igjen i følelsene dine. Jeg ante ikke at det skulle bli så tøft da vi kom hjem. Gråt og gråt hver kveld, syntes alt var skummelt, gikk med konstant klump i halsen og var engstelig for alt. Følte meg som om jeg var helt alene på jorda. Men det gikk litt og litt over for hver dag, sakte men sikkert. Jeg trodde det aldri skulle gå over, også plutselig gjorde det det! 

Det kommer til å ordne seg snart ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med lillegutt på snart en hel uke💙 Det høres ut som dere har fått en  veldig slitsom start, og jeg håper det løsner med ammingen snart🙏🏻 Da blir nok alt litt bedre. Håper dere får kost dere masse mellom slagene💙💗💙

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Gratulerer så mye med lillegutt! 💙

Det er vondt å lese at du har det tøft nå, og at du fikk så lite hjelp med ammingen. Jeg tenker det er veldig, veldig normalt å bli overveldet og nedstemt når noe er vanskelig denne perioden. Du strekker til selv om det ikke kjennes sånn. Du er akkurat den moren gutten din trenger, det er helt sikkert! Hvis det ikke ordner seg med ammingen så er flaske et veldig bra alternativ. Det er virkelig det.

Men hvis du fortsetter å prøve, anbefaler jeg også "Ammehjelpen" hvis du ikke har snakket med dem. De reddet meg via mail da jeg var fortvilt med blødende brystvorter den første tiden vi var hjemme. Ammingen gikk egentlig fint, men vi hadde altså noen problemer med sugetaket i begynnelsen. Og selv de små startproblemene kjentes overveldende der og da, det er ikke lett å plutselig sitte der med et lite liv i hendene. Sender deg en klem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med den lille gutten deres 💕 Håper ammingen går seg til, og hvis ikke er det ingen skam å bestemme seg for flaske.

Har selv observert problemer med amming hos ei som står meg nær. Hun slet med ammingen i begynnelsen, og bestemte seg etter hvert for å kun pumpe og gi flaske. Etter noen måneder med dette, ønsket hun å teste amming igjen, noe som var vellykket. Så alt håp for ammingen er ikke ute selv om du bestemmer deg for å pumpe nå 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.12.2018 den 19.58, tweet skrev:

Gratulerer så mye med gutten ❤️❤️

Har du tenkt noe på å spør en ammehjelper på Facebook eller sende de en Mail? Jeg har fått utrolig mye hjelp med de damene der! Å føle man ikke mestrer ammingen er utrolig sårt, men jeg tenker at alt håp er ikke ute. Men om ammingen bare blir noe som er vondt og vanskelig, kommer gutten din til å ha det like bra uansett om du evt går over til erstatning eller pumping! 

Jeg kjenner meg så igjen i følelsene dine. Jeg ante ikke at det skulle bli så tøft da vi kom hjem. Gråt og gråt hver kveld, syntes alt var skummelt, gikk med konstant klump i halsen og var engstelig for alt. Følte meg som om jeg var helt alene på jorda. Men det gikk litt og litt over for hver dag, sakte men sikkert. Jeg trodde det aldri skulle gå over, også plutselig gjorde det det! 

Det kommer til å ordne seg snart ❤️ 

Tusen takk for gode ord her, det hjelper veldig at andre deler erfaringene deres. Her får jeg hjelp og veileding både fra helsestasjonen og fra sykehuset. Ammingen er fortsatt like vond og brystvortene mine er lyserosa av sårhet til tross for at jeg tar mange dagers med pause før hver "trening". 

Heldigvis har de vonde følelsene gradvis blitt bedre. Så ja, du hadde rett, det går litt og litt over hver dag. Gleder meg til de vonde følelsene er helt borte.

Akkurat nå gir jeg han mat med flakse og pumper samtidig hver tredje time. Akkurat nå går det greit fordi mannen er hjemme. Problemet blir nå han skal på jobb. Hvordan får jeg det til å gå rundt? 

På 15.12.2018 den 21.06, tuppelene skrev:

Gratulerer så mye med lillegutt på snart en hel uke💙 Det høres ut som dere har fått en  veldig slitsom start, og jeg håper det løsner med ammingen snart🙏🏻 Da blir nok alt litt bedre. Håper dere får kost dere masse mellom slagene💙💗💙

Tusen takk ❤️ Snart er det din tut. Gleder meg til oppdatering fra deg når du har fått mini i armene dine :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 16.12.2018 den 21.07, Illy skrev:

Åh! Gratulerer så mye med lillegutt! 💙

Det er vondt å lese at du har det tøft nå, og at du fikk så lite hjelp med ammingen. Jeg tenker det er veldig, veldig normalt å bli overveldet og nedstemt når noe er vanskelig denne perioden. Du strekker til selv om det ikke kjennes sånn. Du er akkurat den moren gutten din trenger, det er helt sikkert! Hvis det ikke ordner seg med ammingen så er flaske et veldig bra alternativ. Det er virkelig det.

Men hvis du fortsetter å prøve, anbefaler jeg også "Ammehjelpen" hvis du ikke har snakket med dem. De reddet meg via mail da jeg var fortvilt med blødende brystvorter den første tiden vi var hjemme. Ammingen gikk egentlig fint, men vi hadde altså noen problemer med sugetaket i begynnelsen. Og selv de små startproblemene kjentes overveldende der og da, det er ikke lett å plutselig sitte der med et lite liv i hendene. Sender deg en klem ❤️

Tusen tusen takk! Jepp, det har virkelig vært tøffe dager altså, men hver dag blir bedre. Det kjipe er at den ammingen blir ikke noe særlig bedre. Det ammehysterier er et jag synes jeg. Jeg pumper og mater med flaske hver tredje time. Åh gud, døgnet har for få timer til å holde på med det... 

Menmen, det går sge vel til på en eller anna måte til slutt ❤️ 

På 17.12.2018 den 7.48, Juni15 skrev:

Gratulerer så mye med den lille gutten deres 💕 Håper ammingen går seg til, og hvis ikke er det ingen skam å bestemme seg for flaske.

Har selv observert problemer med amming hos ei som står meg nær. Hun slet med ammingen i begynnelsen, og bestemte seg etter hvert for å kun pumpe og gi flaske. Etter noen måneder med dette, ønsket hun å teste amming igjen, noe som var vellykket. Så alt håp for ammingen er ikke ute selv om du bestemmer deg for å pumpe nå 😊

Åh, elsker solskinnshistorier. Men vet du om hun pumpet hver tredje time? Jeg vet ikke om jeg får til det i månedsvis fremover...Det tar jo SÅ mye tid, til tross for fancy dobbeltpumpe og alt stæsj som følger med....

Håper alt er bra med deg. Ikke lenge igjen no ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse med den lille❤️❤️

Har ikke tid til å svare deg skikkelig, men jeg hadde samme greiene som deg. Pumpet døgnet rundt i en mnd, og så løsnet det plutselig med skjold, har du forsøkt det? Det ble redningen for vår del, dagen før pappaen skulle på jobb:) send meg gjerne en pm hvis du lurer på noe. Den første måneden var et helvete ammemessig. Vi klipte tungebånd hos spesialist til slutt, selv om alle andre mente det var fint. Tror dette gjorde susen her. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 21.12.2018 den 11.49, Chickenwings85 skrev:

Åh, elsker solskinnshistorier. Men vet du om hun pumpet hver tredje time? Jeg vet ikke om jeg får til det i månedsvis fremover...Det tar jo SÅ mye tid, til tross for fancy dobbeltpumpe og alt stæsj som følger med....

 Håper alt er bra med deg. Ikke lenge igjen no ❤️ 

Jeg husker ikke helt hvor ofte hun pumpet seg, men vet at de ga mme innimellom også, fordi det var mye styr med pumpingen. Forstår at det tar mye tid, håper virkelig det blir bedre etter hvert 💕

Ja, nå er det ikke lenge igjen 😅 merker det skal bli godt, for kroppen er sliten, spesielt fordi alt er så tungt. Selv om ikke kroppen nødvendigvis blir mer sliten etter fødsel 🙈

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lagde en ny tråd om ammeproblematikken, Kopierer og limer inn teksten også her: 🙈

»Ble mamma for første gang for 3uker siden. Elsker baby over alt på jord men amming og mating sliter meg fullstendig ut. Men okei, skal forsøke å forklare på mest mulig oversiktelig måte:

- Baby kom ut med keisersnitt. Fikk lite veiledning på barsel ang sugeteknikk og allerede der tygde baby sår i brystvortene.

- Pga en konstant sulten baby måtte vi første 10dagene gi baby mat med kopp. Vi ga det jeg klarte å pumpe ut av morsmelk, så ga vi erstatning utover det. Veldig mye gråt, gris og søl- det knytter seg i magen når jeg tenker tilbake på koppmating.

- Etter 10dager kastet jeg koppen og gikk over til å mate han med flaske. Myyye bedre. Mer fornøyd baby. 

- Etter 2uker, etter å ha vært på flere anmeveiledninger, prøvd å amme masse hjemme, forsøkt med alt av ammestæsj på apoteket forsøkte jeg å amme med tåteflaske-tut. Det funka! Plutselig kunne jeg amme babyen min UTEN at det gjorde vondt. 

- På besøk med ammeveileder igjen (for noen dager siden) anbefaler hun meg å ikke bruke tåteflasketuten, dette for det kan tette til melkegangene. Men hva gjør jeg da? Jeg kan ikke amme rett på puppen! Jeg hsr funnet ut at jeg har raynauds-fenomen, det er helt jævlig. Det brenner og stikker i brystvortene mine konstant etter amming.

- Jeg har derfor fortsatt å amme med tåteflaske-tuten. Men, de tre siste dagene har baby vært helt GAL etter mat. Han gråter og er hysterisk dersom han ikke får pupp. Han ligger med puppen konstant, og når jeg tror han har sovnet og jeg forsøker å legge han i nestet sitt så hyler han med en gang. Jeg tørr absolutt ikke sovne med baby i fanget og har derfor måttet ty til morsmelk og erstatning på flaske. Han sovner først etter at vi har proppet han opp med mat. Kan dette være økedøgn? 

- De to siste nettene har vi gitt han flaske. Jeg pumper i ca 15min hver tredje time og får ut ca 120ml, pluss/minus, og som sagt erstatning utover det.  Puppene mine er ØMME, spesielt på undersidene. 

Jeg synes det ammeopplegget her er SÅ krevende og vanskelig. Jeg er livredd for å få brystbetennelse og jeg føler at jeg ikke får det til. Jeg kan ikke drive med både pumping og flaske på natten når mannen er på jobb. Nok melk har jeg også, for her renner det som bare det. Egentlig så har jeg lyst til å kutte ut hele ammingen, kanskje bare anme to ganger om dagen, men hvordan skal jeg evt gjøre det? Føler det bare hoper seg opp med melk her. 

Hva gjør jeg? Baby er jobaldri fornøyd 🙈

Ps: jeg orker ikke kjipe tilbakemeldinger fra amme- og mammapolitiet. Jeg gjør så godt jeg kan og jeg trenger enkelt og greit tips på hvordan få dette til å funke».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei fra snikleser, som bare må kommentere! Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver ang ammingen. Jeg bestemte meg for å legge amming på hylla og gi flaske etter ca 1mnd, det beste valget jeg har gjort!! Jeg fortsatte å pumpe noen ganger om dagen noen måneder og gi på flaske. Lykke til med valget ditt, det er absolutt ingen skam å gi seg nå, ungene klarer seg helt fint på Mme😊

Endret av Cambam9
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Cambam9 skrev:

Hei fra snikleser, som bare må kommentere! Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver ang ammingen. Jeg bestemte meg for å legge amming på hylla og gi flaske etter ca 1mnd, det beste valget jeg har gjort!! Jeg fortsatte å pumpe noen ganger om dagen noen måneder og gi på flaske. Lykke til med valget ditt, det er absolutt ingen skam å gi seg nå, ungene klarer seg helt fint på Mme😊

Åh, TAKK! Det hjelper med sånne svar som du gir. Det gjør det lettere for meg å gå over til mme, dersom det er det det blir til. Jeg trenger råd ang. Hvordan trappe ned når den tid kommer ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Nå var jeg innom og leste her, og måtte kommentere da jeg kjenner meg godt igjen fra min sønn ble født 💙. Først: gratulerer så mye med velskapt og frisk baby! Jeg var så stressa første tiden med gutten min, styrte mye med amming og baby skrek hele tiden. Men nå, når jeg tenker tilbake, angrer jeg på at jeg ikke koste meg og slappet av mer. Det går bra! Og de blir så uendelig fort store. Babytiden går veldig fort, selv om det kan føles veldig tøft i starten. Jeg hadde også keisersnitt, og da er det ofte litt ammeproblemer i starten pga kroppen blir ikke «forberedt» på å starte ammingen slik en fødsel gjør. Har du utdrivingsrefleks som fungerer, Dvs at du kjenner litt sånn «prikking» rundt brystvorten og så strømmer melka ut? Når den fungerer, trenger ikke babyen suge så mye når melken kommer. For meg tok det over 1 uke før den begynte å fungere, og jeg måtte få syntocinon nesespray for å sette i gang utdriving frem til det funket. Kan være et tips. Men høres jo ut som du får ut mye melk, så da er kanskje ikke det problemet.  Er du veldig sår, kan du vel bruke ammeskjold? Jeg slet mye med tette melkeganger og da kan man få brystbetennelse. Prøv å pass på hvis du får litt sånne «kuler» i brystet, forsøk å legge på varme omslag og stryk lett over dem når du ammer/pumper (ikke før melka begynner å renne).

Og du, ikke stress for mye med ammingen. Jeg fikk det til til slutt, etter masse styr og mye supplering med MME i starten. Men amming var aldri kos for meg før barnet var rundt 8-9 mnd, frem til da var det mye surr nesten hver gang. Jeg burde egentlig ha sluttet, og ville nok ha hatt en finere babytid uten det ammmestyret. Har mange venninner som ga flaske, og de har fine friske barn og koste seg mer i babytiden. Så ingen skam eller feil å gå over til MME! Mamming fremfor amming, sa min helsesøster, babyen trenger en mor med overskudd og det trenger du også! Slutter du, så er det bare å håndmelke ut det verste i dusjen når du får melkespreng. Dette går bra uansett, prøv å senke skuldrene! Sender deg en god klem 😊

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer med bebis!

Vanskelig å vite hvor mye man skal forsøke med amming. Det skal jo ikke være for enhver pris, men plutselig løsner det og da er man glad for at man holdt ut.

Jeg personlig synes det er greit å prøve så lenge motivasjonen og psyken er noenlunde ok, men ammepress/hysteri bør ikke være en del av motivasjonen ❤️ Og hysj- men jeg er en sånn som synes fordelene med amming blir veldig opphauset. Ikke at de ikke er der, men spol noen år frem i tid og det er ingen som kan merke eller bryr seg om hvilke av ungene på barneskolen som ble ammet eller ei. Jeg har to flaskebarn og et mm-barn og det er ingen merkbar forskjell på dem altså, ei heller var mm-barnet noe særlig mindre syk da hun var liten. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QBee skrev:

Gratulerer med bebis!

Vanskelig å vite hvor mye man skal forsøke med amming. Det skal jo ikke være for enhver pris, men plutselig løsner det og da er man glad for at man holdt ut.

Jeg personlig synes det er greit å prøve så lenge motivasjonen og psyken er noenlunde ok, men ammepress/hysteri bør ikke være en del av motivasjonen ❤️ Og hysj- men jeg er en sånn som synes fordelene med amming blir veldig opphauset. Ikke at de ikke er der, men spol noen år frem i tid og det er ingen som kan merke eller bryr seg om hvilke av ungene på barneskolen som ble ammet eller ei. Jeg har to flaskebarn og et mm-barn og det er ingen merkbar forskjell på dem altså, ei heller var mm-barnet noe særlig mindre syk da hun var liten. 

Janei, jeg tror du har helt rett. Jeg tror at hverdagen blir myyye lettere å ha med å gjøre når jeg har kommet frem til hvordan jeg skal mate ungen min, enten det blir flaskebarn med morsmelk, flaskebarn med morsmelkerstatning eller om det blir del- eller fullamming. Det siste døgnet har jwg forsøkt å amme han litt uten tut/skjold. Puppen er sprengt og det er mye jobb for å mykeliggjøre puppen før han klarer å ta den i munnen. Men det har gått helt greit. Vondt, men greit. Tenker jeg skal bestille en time hos Bekken og barn, sjekke det som kan sjekkes. Hvis ting ikke bedres så går jeg over til flaske etter det, selvom jeg håper jo på at ting skal løsne. Vi får se, uansett er det mest uro og stress rundt oss pga alt handler om å prøve ut. 

Kan jeg spørre hva er grunnen til at det ble to flaskebarn hos deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Chickenwings85 skrev:

Janei, jeg tror du har helt rett. Jeg tror at hverdagen blir myyye lettere å ha med å gjøre når jeg har kommet frem til hvordan jeg skal mate ungen min, enten det blir flaskebarn med morsmelk, flaskebarn med morsmelkerstatning eller om det blir del- eller fullamming. Det siste døgnet har jwg forsøkt å amme han litt uten tut/skjold. Puppen er sprengt og det er mye jobb for å mykeliggjøre puppen før han klarer å ta den i munnen. Men det har gått helt greit. Vondt, men greit. Tenker jeg skal bestille en time hos Bekken og barn, sjekke det som kan sjekkes. Hvis ting ikke bedres så går jeg over til flaske etter det, selvom jeg håper jo på at ting skal løsne. Vi får se, uansett er det mest uro og stress rundt oss pga alt handler om å prøve ut. 

Kan jeg spørre hva er grunnen til at det ble to flaskebarn hos deg? 

Det er helt sant at det blir enklere når du har tatt en avgjørelse og ting får gått seg litt til. Så fint at det går greit å amme litt uten skjold! Det er det beste om du får det til, de tømmer brystet bedre da- men greit å kunne avlaste litt med skjold innimellom, 

Første mi ble flaskebarn grunnet gradvis nedgang i produksjon og at hun foretrakk flasken etterhvert- begynte med MME pga uvitenhet ang økedøgn, kveldsuro og stabilisering av melkeproduksjon (at sprenger forsvinner etterhvert uten at det betyr at melka blir borte). Andre ble fullammet. Så tok jeg silikon etter barn nr 2 vet ikke om det var grunnen til at det gikk dårlig nå sist, men tror det. Slet med utdrivningen og fikk liksom aldri produksjonen skikkelig i gang. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gratulerer så mye med baby! :nordvesta:

Jeg slet skikkelig med amming på starten, og hadde bestemt meg for å ikke gi flaske. Vi prøvde alt mulig, var barnepleier, jeg og mannen som alle tre drev på samtidig og prøvde å få puppen inn i munnen. Vi prøvde skjold, flaskesmokk og håndmelking. Etter litt ble det pumping i stedet. Jeg skjønner ikke helt hvor lett det kan være å få tett melkegang hvis du fortsatte å pumpe i tillegg til amming med smokk? Tror selv jeg ville bare fortsatt med smokk om det fungerte, også sett an hvis jeg fikk tett melkegang, ikke tatt sorgene på forskudd..

Ble også helt overveldet over hvor ofte jenta mi ville spise! Noen ganger kunne hun være limt på en time, sove litt, før hun skulle ha mer. Økedøgn kalte de det, men det føltes mer som økemåneder.. Ble gjerne pause i ammingen fordi noen trengte ny bleie, så var det pån igjen. Eneste måten hun fikk til å spise på var liggende, så holdt senga så og si konstant i tre måneder. Under jeg ikke fikk liggesår. :laugh:

Det er synd at folk opplever ammepress, det må da være tusen ganger viktigere at mor har det bra og er opplagt og slikt, enn at baby får mm fremfor mme?! :klo:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Betre seint enn aldri: gratulera så mykje med den vetle prinsen din@Chickenwings85!! :strix: :nordvesta: Då eg har null erfaring med amming osv. så skal eg ikkje koma med velmeinte råd ;) Eg skal berre gratulera igjen og kryssa fingrane for at klipping av tungebåndet vil fungera for dekan begge to! Stor og god klem frå meg! 💜:klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest litt i dagboka di tidligere, og tenkte jeg ville kommentere siden jeg var der du har vært i de siste innleggene dine - men det er nå hele 5 år siden! (Iiiik! Og jeg sier heldigvis, selv om jeg holder på med prøverør på søskenforsøk og nærmest desperat vil ha ett barn til - jeg er bare ikke superkeen på repetisjon av babytiden sånn som det var......)

Mitt helt klare og tydelige råd er: Ikke slit deg ut på dette om det ikke går seg relativ greit og raskt til. Det er det ikke verdt.

Jeg angrer på at jeg brukte så mye tid og vonde følelser - og gråt meg i søvn i lengre tider fordi jeg tok dette med ammetrøbbel så voldsomt tungt.

Så jeg gav mme, og innså gradvis at dette med amming/flaske kun varer en kort periode. Når jeg var ferdig med permisjon og startet i jobb igjen, så begynte jeg virkelig å innse at verden er så mye større enn hvorvidt maten kommer fra pupp eller flaske, og da hadde han jo for lengst gått over på fast føde til alle måltider.

Så selv om jeg jo forstod hvorfor jeg og andre reagerer som man gjør når det ikke funker, så angret jeg så voldsomt på at jeg klandret meg selv så mye. Det var jo helt poengløst! SÅ mye bortkasta tid!

Jeg anbefaler det som gjør at mor og barn har det best - om ammingen funker bra, topp. Om mor synes amming blir for slitsom, helt fint. Om man delammer eller gir bare flaske - null problem.

Håper det går bedre med dere! 

Om jeg får et til barn kommer jeg nok til å prøve på amming igjen, men jeg vet jo nå at det går helt strålende om det ikke funker. Det er mer de hormonelle mammafølelsene mine som får unngjelde litt - men det er jo ikke rasjonelt ;) 

Sender deg en klem og håper det gradvis knaker seg til med minsten :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg virkelig gått glipp av noe stort: Gratulerer så mye med den lille gutten!! Som plutselig ikke er så bitteliten lengre. Håper det går bra med dere og at dere har funnet roen sammen, enten det er med mm eller mme. Sammen er dere perfekte uansett! 💙

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...