Stedatter som ikke gidder noenting

[AnonymBruker]

Jeg har en stedatter på 11 som er hos oss annenhver helg. I tillegg har jeg en datter på 8 fra tidligere forhold og en baby med samboeren min. Stedatteren min har vokst opp langt unna her vi bor og har hatt lite kontakt med faren sin (mest i ferier og på telefon) fordi hun og moren flyttet vekk når jenta var 4 år. Nå har de flyttet 4 timer unna oss og vi har i et halvår hatt henne annenhver helg. Jenta har til tross for avstanden som har vært alle disse årene et godt forhold til faren og ønsker selv å være hos oss annenhver helg og gjerne mer (men det går jo ikke pga skole). 

Saken er at både jeg og samboeren min blir frustrert over oppførselen til stedatteren min/datteren hans. Når hun er hos oss gidder hun ingenting. Hun sier rett ut at hun ikke vil når vi spør om hun kan hjelpe til med noe, eller så finner hun på dårlige unnskyldninger for å slippe unna. Hun kverulerer også mye for å prøve å sno seg unna å gjøre ting. Men dette gjelder ikke bare det å hjelpe til. Hun vil heller aldri bli med på noen av aktivitetene vi foreslår. Det eneste hun gidder er å dra i badeland, men dette er dyrt og vi kan ikke gjøre det hver gang hun er her. Hun gidder ikke bli med å gå tur i skogen/på fjellet eller bare i nabolaget, eller dra på fotballbana/lekeplassen eller noen andre steder. Alt er visst kjedelig. Jenta er også overvektig så hun hadde virkelig hatt godt av å komme seg ut litt. 

Jenta forventer at når hun kommer til oss i helga så skal faren være sammen med henne, og liker ikke hvis han for eksempel må noen timer på jobb. Hun kan noen ganger være veldig klengete på faren (omtrent sette seg oppå ham og holde ham fast rundt halsen og sånne ting). Jeg synes dette er litt merkelig oppførsel for en jente som snart blir 12. Har tenkt at det kommer av at hun har vært vekke fra faren så lenge, men så har jeg registrert at hun gjør det samme med moren sin. 

Hele greia blir at jenta vil tilbringe tid med faren men hun gidder ikke gjøre noe. Jeg og samboeren min har lyst til å komme oss ut og finne på ting (vi er aktive treningsmennesker) og vil gjerne ha med oss alle og gjøre ting som en familie. Når jenta ikke gidder så får samboeren min dårlig samvittighet hvis han velger å la henne være hjemme mens vi andre drar og gjør noe. I tillegg blir min jente på 8 negativt påvirket av stedatteren min. Hun bruker å være grei å bli med på ting og hun hjelper til her hjemme når hun blir bedt om det. Men med en gang stedatteren min er i hus smitter den negative oppførselen hennes over på 8-åringen min og plutselig vil heller ikke hun bli med på ting eller hjelpe til.. 

Jeg synes det blir feil at en 11-åring skal få være "sjef" over en hel familie og på en måte styre hva vi andre skal gjøre i helgene. Men de gangene hun har blitt med motvillig har hun gått med lut rygg og sutret og skapt dårlig stemning. Faren har prøvd å snakke med henne og spørre om det er noe hun kunne tenke seg og om årsaken til denne oppførselen, men alt han får er dårlige unnskyldninger og skuldertrekk. Er det alderen? Jenta er jo bare 11.. 

Noen som er i lignende situasjon eller har tips til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: 13038...269

[Antoinette]

At dere ikke har tatt henne med til en psykolog tidligere skjønner jeg ikke. Hun viser alle de klassiske tegnene på depresjon og du oppfatter ikke det? 

Litt for opptatt av å være en "aktiv treningsfamilie"? Også fikk du jo også informert om at STEdatteren er overvektig, det var da jammen bra at vi fikk vite det....

Stemødre som deg gjøre meg helt matt.

 

[AnonymBruker]

Eehhh .. Dere spør ikke, BESTEMMER at hun skal være med? Hvor vanskelig kan det være? 

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[Carrot]

Litt heftig svar over her av @Antoinette syns jeg, man kan ikke sette diagnose på barn basert på et innlegg på KG  men jeg er enig i en ting - man kan bli helt matt! 

Når det kommer til AB er jeg enig, man spør ikke om hun vil - man legger frem aktiviteten som noe vi skal. Når hun nekter hjelpe til, slutt å spørre - be henne for eksempel om å ta av bordet eller gå ut med søpla. La gjerne far delta aktivt i å snu denne trenden som har fått utviklet seg. 

Dette fikser dere sammen

[AnonymBruker]

Er bare å kjøre på og bestemme hva dere skal gjøre, så får hun bli med på det. Det er ikke alltid våre unger vil bli med på det vi foreslår heller, men det er faktisk ikke bare barna som skal styre hva som skal gjøres i familien. Om hun er sur og skaper dårlig stemning så er det bare å ignorere det, og heller ta det opp med henne etterpå at det gjør det utrivelig for alle når hun oppfører seg slik, og spørre hvordan hun hadde likt at dere oppførte dere slik. Dere må jo sette grenser. Selv om hun ser faren sin sjelden så kan det ikke være full fest og bare moro de helgene hun er hos dere. Det må være greit å sette grenser. 

Anonymkode: 6126b...178

[AnonymBruker]

Kan ikke huske at vi ble spurt om vi ville være med på skiturer hver helg da vi var små Foreldrene våre var også aktive type elsket å gå på ski, så da dro de med seg oss barna (3 stk med 1 års forskjell) og vi hadde ikke noe valg. Her er det opptil faren å få skikk på datteren, men han bør vel være mer bestemt. 

Anonymkode: 04aa3...b48

[AnonymBruker]

Ts her. Nei, vi har ikke tatt henne med til psykolog. Moren har hovedansvaret og hun er kun hos oss annenhver helg. Faren har snakket med moren og vist bekymring. Moren har vært i kontakt med ppt og etter å ha snakket med jenta har de visst konkludert med at det ikke er behov for noe videre oppfølging. Hun virker ikke deprimert. Hun er i veldig godt humør så lenge hun slipper å gjøre plikter eller være med ut. 

Jeg prøver bare å beskrive situasjonen vi sliter med. At hun er overvektig er da relevant fordi vi nettopp derfor ønsker å få henne i mer aktivitet og at hun ikke bare sitter inne hele tiden. Her på kg blir man visst hengt ut for alt.. Jeg behandler denne jenta som jeg behandler min egen 8-åring. Jeg er glad i henne og vil henne det beste. Hun er en smart jente og har masse gode kvaliteter, men oppførselen hennes liker jeg dårlig og det gjør faren hennes også (og moren for den saks skyld). 

Anonymkode: 13038...269

[Antoinette]

Faren trenger å tilbringe mer alenetid med datteren sine uten innblanding fra stemora om hvor de er, hva de gjør og når de kommer hjem. Ser for meg at hun HATER at de tilbringer tid sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt at dere ikke skal fokusere så mye på hva hun har lyst til til enhver tid, men heller bare ta henne med i familiekretsen  - og blåse langt i om hun sutrer. Behandle henne akkurat som om det hadde vært ditt eget barn , ikke akseptere et nei. Det er faktisk utrolig viktig at hun i denne fasen hun er nå - like før puberteten - får utfordret seg selv litt og ikke bare sitter inne med ipaden.

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett at hun savner alenetid med faren sin, jeg! Og savner faren generelt. Hva om det var kun dem ei helg eller noe? Og at hun kan ha en dag hvor det er kun de to i helgene?

At hun er overvektig kan bety så mangt, bl.a at hun er i puberteten, eller at hun er deprimert, at hun blir mobbet osv. Aktivitet er ikke den beste måten å få noen sunnere, det starter med kostholdet. Det nytter ikke å gå turer i skog og mark og så spise kjempe usunt hjemme liksom.

Anonymkode: 9ecdb...716

[AnonymBruker]

"Stine, kan du ta av bordet? Ikke? Det skal du. Her i huset hjelper alle til. De som ikke hjelper til, får ikke xyz". 

Straffen eller konsekvensen bør være lett, henge sammen med det som nektes eller gjøres feil. 

Feks: Gidder ikke dekke bordet/ta av bordet = får ingen desert. Gjør konsekvensen klar på forhånd så jenta kan ombestemme seg for å unngå straffen. Vær bestemt om hun er sta. 

Eller: gidder ikke legge skittentøy i kurven = må vaske sitt eget tøy. Gidder ikke rydde på rommet før kvelden = må slå av lyset og legge seg en halvtime tidligere. 

Vil ikke være med på aktivitet = må være med familien for tilsyn, men kan få sitte å se på. Må ikke spille fotball, men må være med en tur på fotballplassen. 

Gi oppførselen små, små konsekvenser som er knyttet direkte til oppførselen. Og vær konsekvente med begge barna. Når åtteåringen ser dette kan det også bedres. 

Anonymkode: c9fb0...666

[AnonymBruker]

Antoinette, faren og stedatteren min kan fint få tilbringe så mye tid de vil sammen. Jeg er ikke sjalu. De kan reise bort en hel helg sammen om det så skal være. Jeg har faktisk foreslått flere ganger at han burde ta litt alenetid sammen med datteren, men så er det det at hun er vanskelig å få med på ting da. Så han sliter med å få henne med seg selv om det bare er de to.. 

Når det gjelder de andre svarene her så er jeg helt enig. Jeg ble heller aldri spurt om jeg ville være med når jeg var barn, det var bare noe jeg måtte. Men det virker som om hun er vant til at hvis hun bare setter seg på bakbeina uansett hvordan vi legger frem hva vi skal, så får hun slippe til slutt. Vi kan jo ikke akkurat slepe en 11-åring ut døra heller. 

Ts

Anonymkode: 13038...269

[Minlillesky]

Får hun alene tid med pappa? Tror hun trenger det..at hun og pappa finner på noe sammen alene..  Om det er vanskelig å få henne ut, så kan hun og pappaen sitte på rommet hennes og leke med leker, prate osv? Så må far si at hun må tenke på hva hun har lyst til å gjøre sammen med pappa neste gang de skal være alene sammen. Si at han gleder seg osv.

En ting til, ikke spør om hun vil ut eller det og det osv. Heller "nå skal vi på tur, så nå må du kle på deg" "nå skal du ut med søpla osv..

Endret 21. mars 2017 av Minlillesky

[Antoinette]

Vel TS, hvis du snakker sant nå så er det faren det står på. Hvor giddalaus er han egentlig som ikke kan finne på noe med sin egen datter? En langweekend et sted, bare de to? Man må jo begynne et sted. 

Den Margrethe-Munthe oppdragelsen anno 1950 som endel forestår her fungerer ikke i 2017. 

[Carrot]

15 minutter siden, Antoinette skrev:

Faren trenger å tilbringe mer alenetid med datteren sine uten innblanding fra stemora om hvor de er, hva de gjør og når de kommer hjem. Ser for meg at hun HATER at de tilbringer tid sammen. 

Er du helt i din egen verden? Har du vonde opplevelser du vil diskutere? Jeg har problemer med å se hvordan i all verden du får dine svar til å passe inn med det TS beskriver, så jeg tenker du må gjerne utdype hvor du kommer fra i dine angrep på TS sin rolle som forelder for eksempel. 

Spesielt siden jeg oppfatter det ts skriver helt på den andre siden av deg, for meg fremstår ts som en god forelder som ønsker å hjelpe jenta på alle måter. 

1 minutt siden, Antoinette skrev:

Vel TS, hvis du snakker sant nå så er det faren det står på. Hvor giddalaus er han egentlig som ikke kan finne på noe med sin egen datter? En langweekend et sted, bare de to? Man må jo begynne et sted. 

Den Margrethe-Munthe oppdragelsen anno 1950 som endel forestår her fungerer ikke i 2017. 

Du er utrolig "sinna" I svarene dine - hvorfor?

edit:

Ett innspill til TS - jo du kan selvsagt "slepe" en 11 åring ut døra man må faktisk gjøre det nesten hver dag, det blir ikke bedre i tenårene hvis ikke.. 

Endret 21. mars 2017 av Carrot

[AnonymBruker]

Dette høres ganske utrolig ut. Trodde da en 11-åring hadde såpass respekt for voksne at de gjorde det de ble bedt om. Kanskje hun rett og slett er ... bortskjemt? Hva om dere avtaler med mor at jenta skal være med på aktivitetene dere har planlagt, hvis ikke så må hun dra hjem igjen? Eller bli passet av noen andre.

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[Antoinette]

3 minutter siden, Carrot skrev:

Er du helt i din egen verden? Har du vonde opplevelser du vil diskutere? Jeg har problemer med å se hvordan i all verden du får dine svar til å passe inn med det TS beskriver, så jeg tenker du må gjerne utdype hvor du kommer fra i dine angrep på TS sin rolle som forelder for eksempel. 

Spesielt siden jeg oppfatter det ts skriver helt på den andre siden av deg, for meg fremstår ts som en god forelder som ønsker å hjelpe jenta på alle måter. 

Du er utrolig "sinna" I svarene dine - hvorfor?

Finnes ikke sint, jeg pakker bare ikke inn ordene i bomull.

Også er jeg superlei av stebarn-tråder. 

Og litt lei av voksne folk som ikke skjønner helt elementær barnepsykologi. 

Endret 21. mars 2017 av Antoinette

[Carrot]

Akkurat nå, Antoinette skrev:

Finnes ikke sint, jeg pakker bare ikke inn ordene i bomull.

Også er jeg superlei av stebarn-tråder. 

Så derfor er angrep i alle slike tråder ditt utgangspunkt? Hvorfor er du superlei? Er du stebarn? Det går fint å vise folkeskikk uten å "pakke inn" noe.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Antoinette skrev:

Vel TS, hvis du snakker sant nå så er det faren det står på. Hvor giddalaus er han egentlig som ikke kan finne på noe med sin egen datter? En langweekend et sted, bare de to? Man må jo begynne et sted. 

Den Margrethe-Munthe oppdragelsen anno 1950 som endel forestår her fungerer ikke i 2017. 

Eventuelt at ts og barna kan dra et sted en helg, så kan faren og stedattera være alene hjemme hos dem. I likheten med deg, tror jeg også problemene med stebarnet stammer fra at hun virkelig savner å tilbringe tid med faren sin. Jeg tror helt seriøst, TS!!!! at ting bedrer seg om de to får tilbringt mer tid sammen. Bare dem to. Dere må også huske på at hun er i puberteten.

Anonymkode: 9ecdb...716

[Antoinette]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Eventuelt at ts og barna kan dra et sted en helg, så kan faren og stedattera være alene hjemme hos dem. I likheten med deg, tror jeg også problemene med stebarnet stammer fra at hun virkelig savner å tilbringe tid med faren sin. Jeg tror helt seriøst, TS!!!! at ting bedrer seg om de to får tilbringt mer tid sammen. Bare dem to. Dere må også huske på at hun er i puberteten.

Anonymkode: 9ecdb...716

Signerer.