LineGs prøvedagbok

[LineG]

Lille W er hele 5 dager gammel alt 😱 og det vil si at i dag er termindatoen sånn egentlig! Vi har kommet hjem fra barsel og har hatt ei fin natt hjemme 💙 

Ting går bedre nå merker jeg! Føler meg mer og mer komfortabel med å bære osv haha. Har fremdeles ikke nok melk til han så vi gir tillegg enn så lenge! 

I dag så har han virkelig hatt fart på magen sin, vært noen bleier og jaggu har han tissa på hu mor igjen. Why mee haha syns det er pappan sin tur til å bli tissa på nå ass. Han klarte jo å gjøre det på barsel og😂 

Han er så nydelig han lille gutten min og det beste jeg vet er å ha han liggende på brystet med ansiktet opp mot meg så jeg kan kysse på han hele tiden Når han sover 🤷‍♀️💙 

Fødselshistorien kommer litt senere i kveld tenker jeg 😊

[LineG]

Starten på Fødselshistorien: 

Det hele startet med at jeg har følt at ikke alt var som det skulle den siste uken før fødsel, kjente liv og røre så var ikke det, men hadde en slags uro i kroppen. Så når jeg skulle på omvisning på sykehuset så ble jeg sjeleglad når jeg fant ut at det var en og en og ikke gruppevisning (som jeg hadde innbilt meg at det var) for da visste jeg at jeg kom til å tørre å ta opp min bekymring.

Så tirsdag 08.1 snakket jeg med jordmor som satt meg opp på ultralyd onsdag 09.01hos gynokolog som da skulle se om at alt var i orden. En av grunnene til at jeg fikk time så fort er fordi jeg under deler av svangerskapet har slitt utrolig med høy puls som kommer og går. 

Onsdag 10.00 så var vi på plass hos gynokologen, han undersøkte med ultralyd og så at alt var i orden med lillemann. Alt var fint og det var ingen grunn til å bli satt igang. Så førte han sine notater inn på dataen og så på målingene fra desember at han så det var avvik så han ringte etter hun som hadde utført UL i desember så hun kunne måle på nytt den dagen for å se hva hun kom frem til. 

Hun kommer og tar måling, får samme tall som han første, som vil si -16% i vekstavvik. Det viser seg at lillegutt ikke får nok næring inni magen så gynokologen sier til oss at det ikke er farlig, men han vil at vi skal starte prosessen med å sette meg i gang samme kveld. Så da fikk jeg time hos gynokologen igjen klokken 19.00 samme kveld. 

Må si jeg ble tatt litt på senga, visste det var en mulighet, men nå var det så virkelig at jeg nesten følte for å bremse haha. Så da var det rett hjem for å gjøre klart siste rest og bare være oss to. 

19.00 tropper vi enda en gang opp på føden, blir tatt med inn for å få satt inn ballong. Der sjekker hun åpningen og finner ut at jeg allerede har en åpning på 1.5 cm ca. Så det var veldig positivt. Det å få satt inn ballong var ikke så ille som jeg skulle tro det var haha. Merket ikke så mye til selve insettet sånn egentlig. Etter det bdstemmer vi oss for å sove over på sykehuset for å prøve å få en natt søvn osv.

Ut over kvelden kjenner jeg det godt i livmoren, har vonde sammentrekninger/kynner Og tilslutt så er det så vondt at jeg får morfin og en sovetablett så jeg kan slappe av. Heldigvis hjalp det, men ble ikke store søvnen den natten da hjernen ikke klarte å slappe av. Men fikk hvilt meg da. 

Torsdag 10.01 så var det time hos gynokologen 0930 igjen, og jeg blir ført inn på det rommet jeg skal føde i.  der tar han ut ballongen og finner ut at jeg har 6 cm åpning så de bestemmer seg for å ta vannet.

Neste del kommer litt senere 😊

[TeamWP]

Så godt å lese alt er bra og dere koser dere hjemme nå💙

Venter spent på fortsettelse av historien🤗

[Pjusk]

Gratulerer så mye med lillegutt 

Ser noen likheter med min nr 2 i fødselshistorien din. Jeg ble satt i gang med ballong fordi frøkna så ut til å være - 18% på vektkontroll (var på overtidskontroll hos meg da). Jordmoren mente jeg hadde en drømmefødsel og at jeg var rene fødemaskinen, men det var langt i fra sånn jeg så på det! 

Gleder meg til fortsettelsen på fødselshistorien 😊

[LineG]

Jaggu gikk det 2 mnd før jeg kom tilbake 🙈 tiden har bare flydd avgårde. Er en ny hverdag dette her! Veldig glad for at mannen hadde mulighet til å være hjemme i  de 3 første ukene! 

Fortsettelse på fødselshistorien: 

Vannet blir tatt og merket ikke så mye til det, var ikke ubehagelig eller noe. Trodde jeg kom til å merke noe spesielt, men var bare rart haha. Begynte ikke å merke noe før 10 tiden, da begynte riene å komme. Er nå den tøffe delen startet,fra riene kom hele tiden men ingen større åpning ut over timene. Fikk akupunktur for å hjelpe på åpningen og det fungerte faktisk. Men kan ærlig innrømme at jeg ikke husker så veldig mye fra dette da riene kom hele tiden og jeg fikk aldri noen pause. 

Så etter å ha ligget med omtrent konstante rier siden 10 tiden, hvor de også prøde å gi meg riedempende for W var litt stresset en periode der av alle riene. 

1400 fikk jeg endelig epidural, nå skulle jeg endelig få slappe av, spise og kanskje sove litt? Har aldri vært så lurt og skuffet i hele mitt liv jeg. Her hadde jeg den drømmen om pause, men hadde jo ingen stor effekt. Den tok vekk smerten forran, men fy da kom jo pressefølesen med en gang bak. Så den etterlengte pausa jeg hadde sett for meg kunne jeg se langt etter. 

1500 klarte jeg ikke å holde igjen på pressriene og måtte presse og hadde da endelig full åpning. Så startet siste fasen med presse han ut. Fy så tøft. 1533 kom han ut, med navlesnoren rundt halsen, heldigvis ikke stramt men han lagde ikke lyd med en gang var skremmende sekund frem til jeg hørte skriket hans.  

I all kaosen som var akuratt i det han kom ut, så presenterte gynokologen å si at det var en fin jente vi hadde fått og du kan gjette hvem som spurte kjapt om at det var tull og at det var en gutt vi hadde fått haha. Litt slem var han da altså.  

Er jo nå alt skal være over,  man får ungen på puppen og morkaka detter ut og nå starter tiden for dere tre.

Neidaa morkaka mi satt fast. Når du nå føler du har født ut en melon og da får hånda til gynokologen oppi der som prøver å få den ut (se for dere en ku skal føde når en veterinær stikker armen sin langt inni kua, sånn følte jeg det). De klemte på magen og rota inni der men den satt bom fast. Så til slutt ble jeg hastekjørt til etasjen under for å operere den ut.

For meg så var dette så utrolig tøft. Hele fødselen var tøff for meg. Knakk opp halebeinet gjorde jeg også men det begynner heldigvis å bli bedre nå! 

[tuppelene]

Usj, klem til deg. grøsser når jeg leser slutten på historien din. Fikk også noen hender (jordmor først, så lege og deretter jordmor igjen) oppi der, for å forsøke å stoppe blødning. Det synes jeg var mye vondere enn å føde! Kjenner det satt en skikkelig støkk i meg mtp en ny fødsel, selv om jeg har snakket x antall ganger om det med div helsepersonell. Glemmer det vel med tiden🤞🏻 Og tenk for en fin premie vi sitter igjen med🥰 Det er virkelig bare å nyte hvert sekund.

Hvordan går det med ammingen etter en treg start? Her gir vi fortsatt litt tillegg.. 

[LineG]

27 minutter siden, tuppelene skrev:

Usj, klem til deg. grøsser når jeg leser slutten på historien din. Fikk også noen hender (jordmor først, så lege og deretter jordmor igjen) oppi der, for å forsøke å stoppe blødning. Det synes jeg var mye vondere enn å føde! Kjenner det satt en skikkelig støkk i meg mtp en ny fødsel, selv om jeg har snakket x antall ganger om det med div helsepersonell. Glemmer det vel med tiden🤞🏻 Og tenk for en fin premie vi sitter igjen med🥰 Det er virkelig bare å nyte hvert sekund.

Hvordan går det med ammingen etter en treg start? Her gir vi fortsatt litt tillegg.. 

Jaa får krysse fingrene for det at vi glemmer 🙈🤞

Ammingen går desverre ikke. Den er til kos og nød om det er krise der og da haha. Så nå går det i flasker. 

Hvordan går det med dere da? 😊

---------

Han har jo blitt litt over 2 mnd gammel alt! Så tiden flyr for tiden så sover vi ikke så godt, han sover fint alene i sengen sin, men sliter en del med magesmerter om natta/ morgenen. Er så vondt å høre når han får vondt.  

[tuppelene]

24 minutter siden, LineG skrev:

Jaa får krysse fingrene for det at vi glemmer 🙈🤞

Ammingen går desverre ikke. Den er til kos og nød om det er krise der og da haha. Så nå går det i flasker. 

Hvordan går det med dere da? 😊

---------

Han har jo blitt litt over 2 mnd gammel alt! Så tiden flyr for tiden så sover vi ikke så godt, han sover fint alene i sengen sin, men sliter en del med magesmerter om natta/ morgenen. Er så vondt å høre når han får vondt.  

Vi har også slitt litt med magesmerter og har byttet tran med d-vitamin dråper. Blitt mye bedre! Så får vi prøve tran igjen litt senere. Har også kuttet ut melkeprodukter i samråd med HS. Litt usikker på om det var grunnen for luft/vondt, så prøver litt etter litt med alt igjen. Første måneden sov vi begge to i stresslessen på stua😳 nå er hun 7 uker og sover i senga si på vårt rom, og hun sover godt🙌 Venter bare på dagen det snur tvert om😬 Blitt bortskjemt med nattesøvn nå, så uvant med de nettene hun vil ha pupp to ganger😅  Vil nå si det går ganske så bra, dagene flyyyr avgårde og det skjer nye ting med frøkna hver dag synes jeg.