Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Nødlandet helt sykt i kveld, etter en muligens hypomani. Skrev i en annen tråd på søndag om mani. Alt er helt svart nå, og jeg klarer ikke å se framover. Skal heldigvis på DPS, både på onsdag og fredag. Men behandler vet ikke at jeg har nødlandet, prata med han i tlf på fredag - og da var jeg helt i 100%. Skammer meg selv fordi jeg ikke tørr å ringe, selv om han sier at terskelen er lav for det. Må bare holde ut. 

Anonymkode: 4495a...9aa

[AnonymBruker]

våknet i dag til nok en drittdag. Kunne ønske jeg ikke våknet mer. Jeg har det bra når jeg sover.   Jeg ble så skadet i ansiktet da jeg var 23 år hos en laserklinikk. De har oppført seg som noen hurper mot meg i ettertid. Ingen hjelp å få i helsevesenet. Jeg blir redd når jeg ser megi speilet. Er 38 år nå, havnet på ung ufør. Er så bitter og sint. Ønsker barn, men skjønner jo at det ikke går. det knuser meg. Jeg er jo en typisk mamma. Men møter aldri noen skikkelig mann heller. Har så dårlig selvtillit og kan ikke bare finne meg en bra mann, for det er jeg ikke verdt . snufs.  Har ikke tatt vaksine. Det har ikke streifet meg. er ikke redd corona,eller at jeg skal dø av corona. Jeg bare bryr meg ikke.  Håper det blir 3. verdenskrig så jeg blir drept. 

Anonymkode: 2f5cb...567

[Titania]

Helgen var fin, så selvsagt har ting bygget seg opp. 

Jeg hater dette, orker ikke mer. Men jeg klarer ikke å bryte ut av det heller. Er for redd for flere av konsekvensene, og aller størst de som skjer i eget hode som jeg ikke har kontroll på. 

Jeg HAR tatt opp ting som er vanskelige. Men svarene jeg får er som alltid like utydelige, og jeg blir mer forvirret, selv om noen ting er klarere. Eller som idag, blir først bedt med på noe, før det sikkert er glemt, og han reiser med noen andre. Skuffelsen kan ikke beskrives. 

Jeg hater at jeg er så forbanna avhengig av folk, og ikke bare denne personen som skaper kaoset mitt, men det å ha kontakt med noen. 

Jeg hater å være hjemme alene etter jobb. Jeg klarer ikke å trives i eget selskap, for jeg "kan ikke" annet enn å trykke meg selv ned og presisere for meg selv hvor kjipt livet er. Jeg finner ikke noen mening noen plass, annet enn en viss en, som jeg jo ikke har godt av. Og jeg er sikker på at finner jeg en ny, så kommer hekten igjen der, og derfor er jeg redd for å lete. 

Jobber jo med dette hos psykologen, men jeg trenger fri NÅ. Det funker ikke dra til noen for å koble ut hodet, for jeg blir stresset av å ikke kunne gjøre som jeg vil når jeg vil. Samtidig hadde jeg nok hatt litt godt av det, men jeg klarer ikke bare si at "hey, jeg kommer en tur" til de som lurer på om jeg kommer snart. Men jeg får jo også dårlig samvittighet for å ikke dra. 

 

Jeg vet jeg tar sorgene på forskudd, men jeg gruer meg til påske. Gruer meg til sommeren, gruer meg til alle "hendelser" der man fint kan finne på noe med andre. Jeg har liksom bare foreldre å feriere med, og det er ikke noe woohoo. Jeg tør ikke reise alene spesielt mange steder, og jeg klikker om jeg er hjemme for lenge. 

Jeg ser liksom ingen løsning på noen ting. Jeg forstår ikke hva jeg kan gjøre for å trives bedre med meg selv, for det burde jo være første punkt på listen. Men nå er man på tredje året med å virkelig slite (selv om det har vært rolige perioder), så er jeg bare sliten. Jeg vil ikke ha noe mer med meg selv å gjøre. Jeg vet at livene til andre ikke er enkle heller. Men andre klarer å ta seg i nakken, komme seg vekk fra tingene som ikke er bra for de - mens her sitter jeg og føler at jeg fortjener all dritten jeg bader i. Selv om jeg forsøker være en bra person, så er det som om det ikke er bra for Karma. Sånn satt på spissen. 

 

Gi meg en liten pause - vær så snill? 

[AnonymBruker]

Da strøk jeg på tiende oppkjøringa. Selv ikke det å få lappen får jeg til. Nå gir jeg opp. Ingen venner, ingen jobb, ingen utdannelse, ikke lappen. Hadde et håp om i det minste å få til det siden det er noe så og si ALLE klarer  selv 18-åringer men nei.

Livet er bare et meningsløst ork.

Anonymkode: ea8a8...3dd

[Daryl Dixon]

Når man våkner om morgen og det første man føler på er skam for at man fortsatt er her og tar opp plass, så er det vanskelig å ta tak i dagen på en meningsfylt måte. 

[Anonymburker]

Daryl Dixon skrev (10 timer siden):

Når man våkner om morgen og det første man føler på er skam for at man fortsatt er her og tar opp plass, så er det vanskelig å ta tak i dagen på en meningsfylt måte. 

Tenker det samme. Føler jeg lever et møkkaliv i en møkkaverden.

[Gjest supernova_87]

Daryl Dixon skrev (På 4.4.2022 den 10.56):

Når man våkner om morgen og det første man føler på er skam for at man fortsatt er her og tar opp plass, så er det vanskelig å ta tak i dagen på en meningsfylt måte. 

Anonymburker skrev (På 4.4.2022 den 21.02):

Tenker det samme. Føler jeg lever et møkkaliv i en møkkaverden.

❤️❤️❤️❤️ Jeg er sikker på at ingen rundt dere tenker at det er dumt at dere tar opp plass! Verden er også for dere. 

[AnonymBruker]

 Er ikke noe poeng i å stå opp engang, når dagene uansett går ut på å telle ned timer til man kan legge seg igjen.

Anonymkode: 9a3d7...6d4

[Anonymburker]

Rainstorm skrev (5 timer siden):

❤️❤️❤️❤️ Jeg er sikker på at ingen rundt dere tenker at det er dumt at dere tar opp plass! Verden er også for dere. 

Det er det sikkert ikke, men det er kun 4 stk i verden som blir skadelidende hvis jeg skulle "si fra meg plassen". Men det er jo dem man minst vil såre. Samtidig er det kjipt å være så anonym at ingen ser deg og at man ikke har noen nære relasjoner utover nærmeste familie.

Min eneste glede nå er mat, og jeg spiser så usunt om dagen at jeg har hjertebank. Sikkert for mye salt og/eller sukker. Husker ikke sist jeg spiste noe sunt. Takk gudene for min høye forbrenning, sier jeg bare.

[Anonymburker]

Store deler av jobben gjør meg deppa. Da jeg startet i 2015 var alt fryd og gammen og jeg stortrivdes de første to årene. Rett og slett gledet meg til jobb hver eneste dag og hadde knapt en sykedag på disse to årene.

Men med erfaring og fagbrev har rollen endret seg og nå stjeles mer energi enn jeg får tilbake. Stadig flere egenmeldinger, men jeg er aldri egentlig fysisk syk. Bare møkk lei.

Det ironiske er at jeg kan få fast jobb om ikke lenge. Jeg kan kreve det. Men vil jeg det egentlig? Problemet er at jeg ikke har noe annet å falle tilbake på og jeg er ikke er person med ressurser og nettverk som enkelt kan skaffe meg jobb. Ønsker ikke starte på ny utdanning i en alder av 36.

[Titania]

Påskeferie borte gjør ingen ting bedre for hodet. 
 

Mye stillhet, mye sitte på telefonen fordi det som skjer rundt er umulig å engasjere seg i. 
 

I tillegg til å nesten bite av seg tungen når kaoset blir for mye i situasjoner man ikke kan rømme fra. Jeg forstår ikke alt kaoset selv, og kan ikke forklare de tingene jeg vet. 
 

Jeg vet jeg ikke hadde hatt det bra av å være hjemme alene. Men hadde jeg vært hjemme, hadde jeg fått besøk i morgen. Og jeg hadde kanskje klart å gjøre ting som gav meg noe, annet enn å følge etter for å leke sosial, selv om jeg føler meg utenfor. 

[AnonymBruker]

Titania skrev (På 15.4.2022 den 22.23):

Påskeferie borte gjør ingen ting bedre for hodet. 
 

Mye stillhet, mye sitte på telefonen fordi det som skjer rundt er umulig å engasjere seg i. 
 

I tillegg til å nesten bite av seg tungen når kaoset blir for mye i situasjoner man ikke kan rømme fra. Jeg forstår ikke alt kaoset selv, og kan ikke forklare de tingene jeg vet. 
 

Jeg vet jeg ikke hadde hatt det bra av å være hjemme alene. Men hadde jeg vært hjemme, hadde jeg fått besøk i morgen. Og jeg hadde kanskje klart å gjøre ting som gav meg noe, annet enn å følge etter for å leke sosial, selv om jeg føler meg utenfor. 

Derfor skjønner jeg ikke at noen sier at å reise noe sted, gjøre noe annet kommer til å gjøre ting bedre. Uansett hvor du drar, tar du deg med, deg selv og dine tanker. 

Anonymkode: 5b440...eba

[AnonymBruker]

har ikke lyst til noen ting . bare sitte hjemme i sofaen alene føles greit. Har ikk energi eller motivasjon til trening. ingenting frister. Jeg prøver å pusse opp hjemmet og gjør det veldig koselig, men samtidig så tenker jeg hva er vitsen. 

Anonymkode: 2f5cb...567

[AnonymBruker]

Er utrolig ensom. Har ingen venner. Har vært sengeliggende i noen uker nå. Uff...

Anonymkode: dbb1c...62c

[Anonymburker]

Ingenting gir mening og alt er bare kjipt.

Det som en gang var en venn av meg skal bli en familie på fire snart. Og her sitter jeg helt alene.

Må få lov til å slippe torturen snart.

[Purple_Pixiedust]

Er tvangsinnlagt og hater det. Er full av stress for jeg skulle reise til behandling på tirsdag. Må vente på at min behandler kommer på jobb igjen så hun kan rette opp i denne feilen med tvang. Så får jeg kanskje reise på onsdag da...Ikke at jeg egentlig vil. Tror det er panikken rundt nettopp det å reise som har tullet det sånn til i hodet mitt. 

[AnonymBruker]

Er helt i kjelleren for tiden. Har drukket altfor mye alkohol denne helgen, i likhet med så altfor mange tidligere helger.  Alkohol gjør meg lykkelig der og da, så føler jeg meg ikke så alene som når jeg tilbringer helgen hjemme foran tv-en. Hater å være alene med tankene mine.

Skulle så gjerne hatt en å tilbringe helgene hjemme med, med god mat og en god serie. Men sånn er det ikke nå. Sliter så mye med depresjon og selvbildet, at å ta noen andre inn i livet mitt ville vært egoistisk. 

Depresjon og angst er en dårlig kombinasjon sammen med alkohol, og jeg lærer aldri. Pga angsten drikker jeg mer for å kunne delta sosialt i helgene, men dagen derpå vil jeg dø og skammer meg forferdelig mye. Lite søvn og mye angst, skam og mørke tanker. Føler meg så stygg og ekkel.  

Livet er skikkelig dritt for tiden.

 

Anonymkode: 9f69f...8ff

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er helt i kjelleren for tiden. Har drukket altfor mye alkohol denne helgen, i likhet med så altfor mange tidligere helger.  Alkohol gjør meg lykkelig der og da, så føler jeg meg ikke så alene som når jeg tilbringer helgen hjemme foran tv-en. Hater å være alene med tankene mine.

Skulle så gjerne hatt en å tilbringe helgene hjemme med, med god mat og en god serie. Men sånn er det ikke nå. Sliter så mye med depresjon og selvbildet, at å ta noen andre inn i livet mitt ville vært egoistisk. 

Depresjon og angst er en dårlig kombinasjon sammen med alkohol, og jeg lærer aldri. Pga angsten drikker jeg mer for å kunne delta sosialt i helgene, men dagen derpå vil jeg dø og skammer meg forferdelig mye. Lite søvn og mye angst, skam og mørke tanker. Føler meg så stygg og ekkel.  

Livet er skikkelig dritt for tiden.

 

Anonymkode: 9f69f...8ff

Har samme problemet med alkohol. Blir helt ødelagt av det.

Håper å fase bruken helt ut etter hvert.

[Titania]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Derfor skjønner jeg ikke at noen sier at å reise noe sted, gjøre noe annet kommer til å gjøre ting bedre. Uansett hvor du drar, tar du deg med, deg selv og dine tanker. 

Anonymkode: 5b440...eba

Det er det jeg mener også. 
 

Spesielt når dette kommer fra pappa, som burde vite at vi kanskje ikke kommuniserer så bra som han skulle ønske, eller noe sånt. 
 

Jeg vet jeg ikke hadde hatt godt av å være hjemme alene hele påsken, da kunne noe gått galt. Men å sitte i en stue med en annen person, 40 mil hjemmefra, i ren stillhet, det hjelper ikke spesielt mye det heller. Forskjellen er at jeg gjør det jeg kan for å holde igjen gråten til jeg går på do eller går på rommet, sammenlignet med hjemme alene. 
 

 

Fordelen er at jeg har fått «oversikt» over noen følelser i kaoset jeg ikke har forstått. Men det er ikke at jeg er akkurat her sin fortjeneste

[Sheik]

Jeg orker ikke kjempe lenger. Kroppen min kan kollapse når som helst. Ble friskmeldt for alvorlig sykdom i 2011, nå fikk jeg den påvist igjen i går... jeg blir nok aldri frisk. Fra det psykiske eller det fysiske. Sukk.