Den store depresjonstråden

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vil ikke lage en ny tråd, for jeg vil få useriøse svar fra folk som ikke forstår hvordan den det er. Falsk positivitet ønsker jeg ikke, for det er svart i hodet og null håp om noe som helst. 
Er jeg barnslig som ønsker å droppe julaften på grunn av depresjon? Jeg har verken ork eller energi til å fake noe som helst og det å dra ned stemningen frister ikke. Så jeg vil helst være hjemme for meg selv. Forsøkte det samme i fjor og ble kalt barnslig og umoden. Endte opp på et rom å gråt halve kvelden, makter ikke det samme i år. Så vurderer å lyve på meg influensa, men det får jo konsekvenser for lang tid etterpå og vil ikke måtte forsvare det at jeg må på butikken osv. Så vil jo helst bare si det som det er, jeg er deprimert og har null lyst til å leve og vil helst bare ligge i senga hele den dagen. Jeg gir ett fett i hele julaften, er en helt vanlig dag for meg. Føles ikke som noe tap i det hele tatt. Andre som har stått over julaften på grunn av depresjon?

Anonymkode: db5a0...42a

Jeg har stått over julaften da jeg var alvorlig syk med depresjon. Da var jeg innlagt på sykehus, så det ble naturlig at familien feiret uten meg. Jeg var på permisjon i noen timer til middagen. 

Kan du orke å møte til noen få timer? Eller en time? Eller kanskje til frokost? Og takke ja til å møtes noen av dagene rundt julaften? 

Familien din er redd for deg. Du må vise at det ikke er for å ødelegge for dem, og love å ikke gjøre deg noe når du blir hjemme. Problemet er jo at de gjerne frykter at du skal ta ditt eget liv mens de feirer jul. Hvis du blir hjemme kanskje du kan ta hensyn til deres bekymring samtidig? For selv om jula er ett fett fot deg kan det hende familien din ønsker å ha en fin kveld uten å bekymre seg for at du skal dø. 

Vil ikke si du er barnslig, det er fordi du er deprimert. Samtidig så er det ganske typisk når man er dypt deprimert å ikke se andre rundt seg og hvordan man påvirker dem. 

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (11 timer siden):

Familien din er redd for deg. Du må vise at det ikke er for å ødelegge for dem, og love å ikke gjøre deg noe når du blir hjemme. Problemet er jo at de gjerne frykter at du skal ta ditt eget liv mens de feirer jul. Hvis du blir hjemme kanskje du kan ta hensyn til deres bekymring samtidig? For selv om jula er ett fett fot deg kan det hende familien din ønsker å ha en fin kveld uten å bekymre seg for at du skal dø. 

Jeg er enig med deg. I år har jeg heller ikke lyst å feire jul, men vil ikke si at jeg er deprimert for tiden. Det vil gjøre DEM bekymret og ødelegge deres jul. Hvis jeg blir hjemme sier jeg heller at jeg har omgangssyke. Den varer jo bare en kort stund. 

Vet om flere som ikke har julestemning og synes det meste er bare stress nå. Vi må unngå kontakt på grunn av restriksjonene i tillegg til at det er risikosport å handle julegaver. 

Men det er depresjonen som snakker ab42a. Hvis jeg blir hjemme i år vil de tro at jeg er deprimert og sitter alene og drikker, og jeg er sikker på at jeg vil angre hvis jeg melder avbud. Det er bare en dag, en ettermiddag og det blir tidlig kveld når jeg drar hjem. Jeg sliter med angst, men det har hjulpet å tenke at det ikke er jeg som er hovedpersonen. Det er det barna som er tilstede på julaften som er. Man trenger ikke si så mye heller når det er flere tilstede. 

Jeg har stått over julaften på grunn av depresjon, men jeg sa ikke til noen at depresjon var grunnen. Selv om man er deprimert klarer man å ta litt hensyn? Men likevel skal vi ikke sammenligne hverandre. Samboeren min døde par måneder før jul, og jeg sa at jeg helst vil være alene, at det gjør meg ingenting fordi jeg selv ønsker det, bare at jeg ikke klarer være sosial akkurat denne julekvelden. De godtok det, og vi ringte til hverandre på julaften. Jeg tente lys, åpnet en flaske vin, spiste fjordland og satt på kg. 

Anonymkode: b6d30...bba

[Sheik]

Rainstorm skrev (På 8.12.2021 den 20.27):

Så fint å høre at du har noen å invitere da! Har du noen mulighet til å delta på noe dagtilbud selv om du er ufør? Jeg er sikker på at du har mye å bidra med. 

Har du prøvd stort sett samme terapeut siden du var 10, eller mange forskjellige? For det om at helsevesenet har gitt deg opp, det er jo i såfall bare de psykologene du har møtt. Og det betyr IKKE at du ikke kan bli bedre. Skjønner innmari godt at du føler at da er det håpløst, men det betyr at mest de du har møtt/helsevesenet ikke har greid det, til nå. Helsetjenesten, naturligvis, er også styrt av penger. Og det er enklere å gi behandling til noen som blir frisk i løpet av 1 år, dermed skjer det gjerne slik som hos deg at de sier at noen er "behandlingsresistent". Men det er jo ikke sant. Er man i tillegg deprimert selv, så har jo man ikke given til å si "men jeg vil! La oss prøve noe annet", men jeg tror det er det man må. 

Vet du hvilken type terapi du har fått? Ulike terapimetoder passer best til forskjellig diagnoser, og kanskje man må ha flere forskjellige i møte med de ulike problemene. Nå skal ikke jeg få deg til å dele mer, men hvis man sliter siden man er lite barn, så tenker jeg at da har man gjerne ikke hatt det så greit i barndommen heller. Det gjelder i alle fall for meg. Traumefokus har hjulpet meg. Å innse at mange av mine plager har vært forsvarsmekanismer mot et liv som var for tungt å leve. 

Å delta på noe på dagtid har jeg faktisk ikke kapasitet til. Jeg kjenner det bare jeg må på butikken. Til og med det blir for mye i blant.

Har prøvd mange forskjellige. Har ikke telling på hvor mange det er, men det er en del. Den siste jeg hadde fikk jeg god kjemi med, men hun sluttet og det ble da bestemt at jeg skulle avsluttes. Har heller ikke peiling på andre metoder en kognitiv terapi. Orker ikke lese journalen min heller, får så mange vonde tanker og følelser om det.

_____

For å ikke lage enda et nytt innlegg i tillegg til respons på denne, så kan jeg si at det jeg fryktet skulle skje, kommer til å skje. Har hatt panikkanfall i hele dag og jeg er så sliten. Så har jeg da disse tankene i tillegg til det å flytte, OG julen som sniker seg på igjen. Har bare lyst til å gå i hi.

Det blir vanskeligere å komme gjennom dagene. Særlig nå. Så er jo mitt støtteapparat borte fra og med midten av neste uke og jeg står da igjen alene i alt. Jeg tror ikke lenger at jeg noen sinne vil bli bedre. Det har vært en liten glød av håp tidligere, men det har slukket og ikke mulig å fyre opp igjen.

[AnonymBruker]

Har følt meg ganske ok i noen uker nå, etter å ha gått på anti-depressiva en stund. Men nå føler jeg at det blir verre igjen, fordi at jeg føler meg så overveldet hele tiden. Blir bare så sliten av å være i mitt eget hode liksom, for jeg tenker så mye og så fort. Og når jeg føler meg sliten mentalt, eller føler meg veldig overveldet, så kommer det en del depressive tanker. Også føler jeg meg så demotivert og lei nå, for jeg orker ikke at ting skal bli verre igjen. 

Det har begynt å påvirke søvn også nå, siden jeg blir urolig og stresser over at det kjennes tyngre ut igjen, når jeg skal legge meg. 

Har time hos psykolog i neste uke, men nå er det allerede to uker siden forrige da.. 

Jeg er så lei. Har følt meg skikkelig utmattet i over et år nå, også bare vet jeg ikke hvordan jeg skal leve med at jeg føler meg så overveldet hele tiden. 

Anonymkode: 17e7d...cad

[Anonymburker]

Ønsker alle her inne en ekstra god jul 🎄🎁

[AnonymBruker]

Ønsker også alle her inne god jul. Om dere er hjemme alene eller sammen med noen ⛄️

Anonymkode: 0dd1c...18b

[Gjest supernova_87]

Anonymburker skrev (1 time siden):

Ønsker alle her inne en ekstra god jul 🎄🎁

 

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ønsker også alle her inne god jul. Om dere er hjemme alene eller sammen med noen ⛄️

Anonymkode: 0dd1c...18b

Takk i like så til begge to ☃️🎅

[Anonymburker]

Veldig fornøyd med at jul og nyttår for første gang på lenge ble utelukkende positivt, uten negativt tankekjør.

De negative tankene som kom bare fór over like fort som de ankom.

[Daryl Dixon]

Ønsker alle et godt nytt år og at dere har fått en god start på det nye året. Jeg kunne ønske nyttårsforsettet mitt kunne være å slutte å være som jeg er. At nå skal jeg slutte å la angst, følelsen av å ikke makte mer, selvmordstanker, skam og desperasjon komme kastende på meg bakfra når jeg minst venter det og ødelegge en ellers grei dag, men jeg har sluttet å tro. Godt nytt år alle i tråden.

[AnonymBruker]

Året startet OK, men så falt jeg plutselig ned i en vanvittig mørkt hull igjen i dag. Følesen av å være en byrde og å være verdiløs bare eksploderte. Blir så utrolig sårbar med en gang jeg får noen inn i livet. Blir så fort sjalu og redd for å ikke være bra nok, noe som igjen fører til at jeg bare trekker meg tilbake fordi jeg ikke takler usikkerheten. Slik har det vært hele livet. Takler ikke når noen kommer for nær fordi jeg er helt sikker på at de fort går lei av meg eller finner noen bedre. Livet er så mye bedre uten andre. Tenk å bare kunne levd alene i en hytte i skogen. Alene er man mye mindre ensom.

Anonymkode: 9a83d...cf5

[Anonymburker]

Daryl Dixon skrev (55 minutter siden):

Ønsker alle et godt nytt år og at dere har fått en god start på det nye året. Jeg kunne ønske nyttårsforsettet mitt kunne være å slutte å være som jeg er. At nå skal jeg slutte å la angst, følelsen av å ikke makte mer, selvmordstanker, skam og desperasjon komme kastende på meg bakfra når jeg minst venter det og ødelegge en ellers grei dag, men jeg har sluttet å tro. Godt nytt år alle i tråden.

Godt nytt år til deg også! Vi får håpe og tro at det blir et bedre år for oss alle🙂

[Purple_Pixiedust]

Vil vel ikke si starten på året ble så bra da jeg jo feiret nyttårsaften på akuttpost i psykiatrien, men. Skal være her til torsdag, men skal tilbake igjen bare to uker senere for å være ivaretatt i forbindelse med en fæl rettsak. 

Etter det håper jeg virkelig at jeg kan klare å dra meg selv opp av dette hullet. Det pleier dessverre å vare til i hvert fall slutten av mars før det letter litt, men jeg forsøker å ikke tenke at det betyr at det blir slik i år også. Kjenner ikke jeg makter det. Er jo allerede så fryktelig sliten. Og når jeg er sliten klarer jeg før eller siden ikke å kjempe imot alt jeg må kjempe imot. 

Endret 4. januar 2022 av Purple_Pixiedust

[Daryl Dixon]

Purple_Pixiedust skrev (3 timer siden):

Vil vel ikke si starten på året ble så bra da jeg jo feiret nyttårsaften på akuttpost i psykiatrien, men. Skal være her til torsdag, men skal tilbake igjen bare to uker senere for å være ivaretatt i forbindelse med en fæl rettsak. 

Etter det håper jeg virkelig at jeg kan klare å dra meg selv opp av dette hullet. Det pleier dessverre å vare til i hvert fall slutten av mars før det letter litt, men jeg forsøker å ikke tenke at det betyr at det blir slik i år også. Kjenner ikke jeg makter det. Er jo allerede så fryktelig sliten. Og når jeg er sliten klarer jeg før eller siden ikke å kjempe imot alt jeg må kjempe imot. 

 

[Purple_Pixiedust]

Daryl Dixon skrev (1 time siden):

 

Takk det samme.

[Purple_Pixiedust]

Jeg er så dypt nede i gjørma nå. Det gjør nesten fysisk vondt. Tiden kryper avgårde og jeg har så tunge tanker. 

Kjemper som F for å komme meg ut i frisk luft, spise sunt osv. Men jeg klarer ikke alt de fleste dagene. Det er så rotete her. I dag skal jeg egentlig gå tur til butikken, rydde og vaske klær, trene 20 min på spinningsykkel og 15 min styrketrening (må det egentlig hver dag pga jeg trener meg opp etter skade), OG lage meg mat og slikt. 

Det er helt uoverkommelig. Vil bare kjøpe masse is og sjokoladesaus og spise masse av det og sove. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Jeg er så dypt nede i gjørma nå. Det gjør nesten fysisk vondt. Tiden kryper avgårde og jeg har så tunge tanker. 

Kjemper som F for å komme meg ut i frisk luft, spise sunt osv. Men jeg klarer ikke alt de fleste dagene. Det er så rotete her. I dag skal jeg egentlig gå tur til butikken, rydde og vaske klær, trene 20 min på spinningsykkel og 15 min styrketrening (må det egentlig hver dag pga jeg trener meg opp etter skade), OG lage meg mat og slikt. 

Det er helt uoverkommelig. Vil bare kjøpe masse is og sjokoladesaus og spise masse av det og sove. 

❤️❤️❤️

Anonymkode: df126...390

[Sheik]

Starten på 2022 ble mye verre enn jeg så for meg. Jeg har liten familie og om noen dager vil den bli enda mindre  fikk i alle fall besøkt i dag i tilfelle han går bort i natt... og jeg skylder på meg selv. Selvfølgelig. Hvorfor var jeg ikke der mer mens han enda var i livet? Hvorfor kunne jeg ikke fortelle han at jeg var glad i han før han kom i denne tilstanden hvor han ikke er bevisst? Har alltid vært familiens sorte får og føler meg som tidenes skuffelse. Når skal jeg få pause fra dårlige nyheter?

[AnonymBruker]

Starten på det nye året har vært veldig vanskelig her også. Jeg synes det er vanskelig å ha håp om at ting skal bli bedre. Det blir en kombinasjon av ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det bedre og har ingen motivasjon til å studere, er veldig ensom og ting er veldig svart akkurat nå. Det hjelper heller ikke med denne pandemien som har hengt over oss og jeg blir også redd av prat om at det kanskje blir krig snart. Det føles som om ingenting blir bra igjen.

Jeg synes det er vanskelig å ha håp når jeg ikke har noe å se frem til og jeg synes det er vanskelig å gjøre endringer. Hvor skal jeg begynne? Jeg har også sosial angst så hvordan bli mer sosial når den er blitt verre? Jeg har behov for å være mer rundt folk, men samtidig så klarer jeg ikke og tør ikke det

Jeg vurderer å flytte nærmere familien min siden jeg ikke har noen her jeg bor nå. Det blir kanskje ikke annerledes når det gjelder det sosiale der heller, men tror det hadde hjulpet å ha noen i nærheten. Jeg er allikevel usikker og tenker å prøve litt til her jeg bor nå.

Anonymkode: bbc79...8bc

[AnonymBruker]

Jeg joiner her. Har ikke fått påvist depresjon denne gangen, men kjenner igjen symptomene. Jeg ser mørkt på fremtiden, ingenting gleder meg, og jeg er likegyldig til alt. Det verste er at jeg har to barn som jeg forsøker å holde maska for.

jeg tror problemene bunner i at jeg ikke er lykkelig i ekteskapet og vi forstår ikke hverandre. Kjenner jeg har lyst å bryte ut, men det er så vanskelig..

Anonymkode: bbe4c...0ea

[Håp22]

Jeg har fått en sterk fødselsdepresjon og angst. Begynte på cipralex for 6 dager siden og foreløpig går det bare mye verre. Angsten er grusom. Kan noen komme med noen erfaringer på tilvenning av denne medisinen?