Gå til innhold

Den store depresjonstråden


dillyduzit

Anbefalte innlegg

Føles ofte som at jeg aldri kommer til å bli lykkelig igjen. Har nå vært deprimert av og på i 6 år. Slutter disse helvetes episodene noen gang? :( 

Anonymkode: 15ba8...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Jeg har grått i flere dager. Klarer knapt å ta på meg maska. Alene hele jula og til godt ut i januar. Tanken på å feire en jul til ødelegger meg. Det blir aldri bedre, uansett hvor mye jeg prøver - og alt jeg prøver på feiler jeg på.

I dag har jeg ligget i senga hele dagen. Jeg kan si med sikkerhet at neste år ikke vil bli noe bedre enn dette året. Det vil bli verre på grunn av noe jeg vet vil skje, uten at jeg ønsker å utlevere mer om det her. 

Noen ganger skulle jeg ønske jeg klarte å fortelle hvor vondt jeg har det, men skallet har kommet på igjen og jeg klarer ikke å være ærlig med noen. Jeg hadde en periode hvor jeg var åpen. Nå klarer jeg ikke å snakke med noen, selv ikke med fastlegen som jeg er trygg på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ønsker bare å være alene i jula. Heldigvis har alle selskap blitt avlyst, så jeg slipper det. Men har en kjæreste jeg må tillfredstille og holde med selskap. Vil bare være alene. problemet mitt er ansiktet mitt. Er så stygg. huden. aner ikke hva jeg skal gjøre. den kan ikke fikses og jeg takler ikke å se ut sånn. ligger og tenker, men uansett ingenting kan endres. blir gal.  ingen hjelp å få noen steder. har prøvd å åpne meg for to stykker, men ble avfeid med innbilning. er så alene med problemene. 

Anonymkode: 2f5cb...567

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lei av å være ensom og savne nærhet og kjærlighet fra en mann. Er i en alder der alle får barn og gifter seg. Ønsker dette sterkt selv. Men etter mange mislykka forsøk med dating av menn som det aldri går særlig framover med og menn som ikke er bra nok for meg, så er jeg lei og deprimert. Lei av at det aldri funker når jeg forelsker meg, at det aldri er gjensidig, at de stikker og mister interessen ved minste motstand her i livet. Lei av at jeg ikke bra nok for noen, verken arbeidsgivere, å skaffe og beholde venninner og å få seg en kjæreste. Lei av at man blir analysert opp og ned og bare kritisert fra alle hold, at man aldri får høre hvor flott man er og at noen elsker deg. Lei av å være usynlig og mislikt og ubetydelig for alle. Lei av å være utestengt. Lei av at det offentlige svikter og ikke hjelper en som vanlig. Er det så vanskelig å støtte opp ekstra og være emosjonellt engasjert og tilstede for noen mennesker i det hele tatt?? Føler bare alle har blitt til hensynsløse, kalde, egoistiske, distanserte og kjipe idioter. Bare falskhet og løgn over hele linja og fasade. Og dette presset om at man skal se ut som Sophie Elise for å bli elsket og være god nok. Våkne opp folkens!!

når ble en naturlig veldig pen jente, med gode verdier, holdninger, som er snill, omsorgsfull, smart og oppegående forbigått på alle plan og usynlig og mislikt?? Og ikke en mannfolka vil ha? Som gråter av ensomhet og mangel på sex hver dag😔😔

Anonymkode: 4e101...97c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Daryl Dixon

Er redd for å miste fotfestet igjen. Etter en bra periode, hvor jeg har følt jeg har levd og kan si at det er godt. Og nå kjennes det som om jeg sakte trekkes mot kanten, som om noe lokker og drar meg frem og det oser frykt og nederlag. Blir redd og vil ikke dette uttafor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

stod opp kl 16 i dag. Bra jeg bor alene. alt er et ork. 

Anonymkode: 2f5cb...567

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler litt for å skrive dette siden jeg egentlig ikke har særlig mange å snakke med. 

Jeg har gradvis blitt mer og mer deprimert. Egentlig hadde jeg det veldig bra, var mer sosial og så lyst på livet, men så ble jeg nødt til å flytte til hjembygda på grunn av økonomien. Fikk ikke jobb der jeg bodde før og følte at eneste utvei var å flytte siden jeg fikk jobb i hjembygda. Angrer så utrolig mye på det, for jeg flyttet fra hele nettverket mitt. 

Jeg tenkte at det skulle være midlertidig så søkte masse jobber, men fikk ikke jobb. Så da har jeg måttet bo her og koronaen gjør det ikke lettere. 

Uansett, så har jeg blitt veldig ensom her og klarer ikke å finne meg til rette her. Ting har blitt litt svart siden jeg føler at ting er så håpløst og kjipt nå. Jeg har blitt redd for å gjøre ting og er redd for å mislykkes. Føler meg utrolig mislykket. 

Anonymkode: ccfc5...094

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Gråter og gråter. Jeg holder snart ikke ut mer av denne utryggheten og uforutsigbarheten. Prøvde å komme i kontakt med psykologen min tre ganger denne uken uten å lykkes. Jeg er så lei av livet. Lei av å hele tiden måtte være livredd for de dårlige fremtidsutsiktene mine. 

Anonymkode: ef0b3...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gråter og gråter. Jeg holder snart ikke ut mer av denne utryggheten og uforutsigbarheten. Prøvde å komme i kontakt med psykologen min tre ganger denne uken uten å lykkes. Jeg er så lei av livet. Lei av å hele tiden måtte være livredd for de dårlige fremtidsutsiktene mine. 

Anonymkode: ef0b3...305

😔❤️

Anonymkode: 5b440...eba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så stresset, sjonglerer så mye. Stresset setter seg i kroppen og gjør alt vondt. Føler jeg ikke duger eller strekker til. Vil bare ligge under dyna. 

Anonymkode: 678af...b79

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

En dag i total angst, har så vondt i alle kroppens muskler. Vrir meg i smerter og bare gråter 

Anonymkode: 678af...b79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Annonse

Jeg drar frem denne igjen siden jeg har det ganske kjipt nå. 

Det føles ikke som jeg fikser livet særlig godt. Sliter med det sosiale og føler meg alltid utenfor. Vet egentlig ikke hvor jeg hører hjemme. 

For noen år siden var jeg veldig positiv til at jeg da skulle bevege meg videre i livet. Begynte på ny utdanning og begynte å se mer positivt på ting. Nå virker det bare meningsløst å ha tatt den bachelorgraden siden den ikke førte med seg noe som helst. I fjor høst var jeg så dum at jeg begynte på master også. Første semester gikk bra, men dette semesteret har ikke gått bra. Klarte ikke å levere eksamen engang. Bare satt apatisk og klarte ikke å gjøre noe. Vet ikke hva jeg driver med egentlig. 

Snart skal jeg flytte og det føles nesten uoverkommelig å gjøre det og alt virker så meningsløst. Jeg har ingen å prate med om disse tingene heller. Klarer ikke tilbakemeldinger om at jeg må skjerpe meg og at jeg klarer dette. Synes ikke at jeg har gjort annet enn å skjerpe meg lenge nå. Jeg har ikke selvmordstanker eller noe sånt. Jeg er bare lei av at alt skal være så vanskelig og at jeg er så ensom hele tiden. Har vært ensom store deler av livet og jeg er lei av det, men samtidig er det vanskelig å komme seg ut av det. Jeg har liksom så mye angst og er redd for å slippe andre inn på meg. 

Kunne vel ha skrevet en hel avhandling om dette, men ville bare dele og få ut noen tanker og følelser. 

Anonymkode: ccfc5...094

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg drar frem denne igjen siden jeg har det ganske kjipt nå. 

Det føles ikke som jeg fikser livet særlig godt. Sliter med det sosiale og føler meg alltid utenfor. Vet egentlig ikke hvor jeg hører hjemme. 

For noen år siden var jeg veldig positiv til at jeg da skulle bevege meg videre i livet. Begynte på ny utdanning og begynte å se mer positivt på ting. Nå virker det bare meningsløst å ha tatt den bachelorgraden siden den ikke førte med seg noe som helst. I fjor høst var jeg så dum at jeg begynte på master også. Første semester gikk bra, men dette semesteret har ikke gått bra. Klarte ikke å levere eksamen engang. Bare satt apatisk og klarte ikke å gjøre noe. Vet ikke hva jeg driver med egentlig. 

Snart skal jeg flytte og det føles nesten uoverkommelig å gjøre det og alt virker så meningsløst. Jeg har ingen å prate med om disse tingene heller. Klarer ikke tilbakemeldinger om at jeg må skjerpe meg og at jeg klarer dette. Synes ikke at jeg har gjort annet enn å skjerpe meg lenge nå. Jeg har ikke selvmordstanker eller noe sånt. Jeg er bare lei av at alt skal være så vanskelig og at jeg er så ensom hele tiden. Har vært ensom store deler av livet og jeg er lei av det, men samtidig er det vanskelig å komme seg ut av det. Jeg har liksom så mye angst og er redd for å slippe andre inn på meg. 

Kunne vel ha skrevet en hel avhandling om dette, men ville bare dele og få ut noen tanker og følelser. 

Anonymkode: ccfc5...094

Hei, så bra at du skriver og deler og får det ut et sted. Dette høres virkelig tungt ut ja! ❤

Flytting tror jeg er tungt for de fleste, selv synes jeg det er pyton og kjenner meg igjen i følelsen av uoverkommelighet. Så skjønner at når du da føler på masse annet på toppen så er livet virkelig ille for tida. Er det mulig å betale for noe flyttehjelp, eller få hjelp på en eller annen måte? Det som er sikkert er at det finnes en vei, du kommer til å komme igjennom det. Men skulle jo helst vært på en måte du ikke må grue deg til daglig. 

Har du noensinne snakket med en profesjonell? Høres ut som du virkelig hadde fortjent at noen hjalp deg, for sånn du har det skal man jo ikke ha det. Og så håper jeg du har muligheten til å unne deg litt hvile i løpet av de neste dagene. Man kan ikke skjerpe seg ut av angst og depresjon. 

Sender deg varme tanker og klemmer gjennom webben om du vil ha! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rainstorm skrev (4 timer siden):

Hei, så bra at du skriver og deler og får det ut et sted. Dette høres virkelig tungt ut ja! ❤

Flytting tror jeg er tungt for de fleste, selv synes jeg det er pyton og kjenner meg igjen i følelsen av uoverkommelighet. Så skjønner at når du da føler på masse annet på toppen så er livet virkelig ille for tida. Er det mulig å betale for noe flyttehjelp, eller få hjelp på en eller annen måte? Det som er sikkert er at det finnes en vei, du kommer til å komme igjennom det. Men skulle jo helst vært på en måte du ikke må grue deg til daglig. 

Har du noensinne snakket med en profesjonell? Høres ut som du virkelig hadde fortjent at noen hjalp deg, for sånn du har det skal man jo ikke ha det. Og så håper jeg du har muligheten til å unne deg litt hvile i løpet av de neste dagene. Man kan ikke skjerpe seg ut av angst og depresjon. 

Sender deg varme tanker og klemmer gjennom webben om du vil ha! :klem:

Ja, jeg har flyttet før, men akkurat nå føles det av en eller annen grunn uoverkommelig ut. Jeg har ikke så mange å spørre så må nok klare det meste selv, men kommer til å la flyttebyrå ta seg av transport av tingene mine. Skulle jo gjerne ha hatt noen til å hjelpe meg utenom det, men det har jeg ikke. 

Ja, har gått til psykolog i flere år, men det har egentlig ikke hjulpet meg så mye. Jeg skal allikevel prøve å gå når jeg flytter på det nye stedet. 

Opplever vel at jeg må skjerpe meg på jobb og sammen med andre, men nå er det i det minste noen fridager. 

Takk for svaret ditt og klemmen. Det setter jeg pris på. 

Anonymkode: ccfc5...094

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er mye ensom og alene og føler ikke at andre mennesker liker meg. Jeg skremmer de bort. Ønsker at jeg ikke skremte bort andre mennesker. Sliter selv med det sosiale og føler livet er ganske meningsløst og håpløst siden jeg ikke kommer meg ut av det. Jeg burer og isolerer meg hjemme.

Sender dere en klem❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg har ikke lenger noe håp, etter årevis i behandling uten bedring og nå nok en henvisning til DPS hvor de ikke kunne hjelpe meg så gir jeg opp psykiatrien. Orker ikke opprettholde kontakt med noen lenger og vil bare ligge i senga og aldri mer stå opp. Jag har ingen interesse av verden der ute mer.

Anonymkode: ef0b3...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvordan går det med dere?

Anonymkode: 02edb...f45

Ikke veldig bra. Akkurat i skrivende stund er det ok minus, men har hatt det veldig vanskelig i ferien. Forferdelig ensomt, og det virker ikke som om ting kan bli bedre.

Savner nærhet og intimitet, og det føles utenkelig at jeg skal få oppleve det igjen. Det er langt mellom lyspunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...