Andre er i kontroll av mitt liv

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonGangerTo skrev:

Wow! Så utrolig hyggelig og befriende å lese innlegget ditt. Skal prøve å besvare noen av dine punkter.

Ja, min psykolog er klar over de tingene jeg nevner i tråden. Jobb er noe av det aller viktigste i mitt liv. Min identitet er sterk bundet til det å ha en jobb, så det er klart at jeg har mistet mye av meg selv i de siste to årene pga mangelen på jobb. For meg er livet det å ha en jobb fordi jeg ikke vet om noe annet. Bare så det er sagt, jeg er ikke arbeidsnarkoman. At livet er mer enn en jobb har jeg hørt flere ganger fra andre, inkl min samboer, dermed er jeg ikke provosert. Har prøvd å snu tankegangen men jeg bare få det ikke til. Å ikke ha jobb gjør at jeg blir tom innvendig og jeg føler meg ikke komplett. Kombiner det med at jeg føler at jeg alltid må bevise hvor flink jeg er til andre og når jeg ikke har noe å bevise det med, det er da depresjonen min begynner. Tenker at alle jeg kjenner ser ned på meg fordi jeg ikke har jobb, ei heller er flink til å skaffe meg en. 

Jeg traff min drømmemann på en tilfeldig måte her på forumet. Det var ingen som kontrollerte meg, det bare startet med en melding jeg sendte til han. Ingen som tvang meg til å starte tråden eller skrive HI, altså frivilje. Det var min måte å få ut min frustrasjon om situasjoner jeg opplevde i fjor. Igjen, ingen tvang meg til å svare folk i tråden. Det å ha kontroll over når eller hva jeg skriver om på et forum er en bagatell. Det jeg vil ha kontroll over er situasjoner som har mer tyngde og som betyr mye for meg. Jeg er blitt sensitiv overfor det å bli overkjørt/oversett og at ting skjer på andre sine premisser. Mulig jeg fremdeles må bearbeide den biten etter å ha vært sammen med en sosiopat i en del år. 

Jeg vet veldig godt hva jeg kan eller ikke kan kontrollere men så er det slik at jeg blir skuffet og lei meg de gangene jeg tror at jeg er i kontroll, så er jeg ikke det i det hele tatt. 

Riktig at det bare er en periode i mitt liv men nå har dette pågått i to år og jeg har mistet tålmodigheten. Hvor lenge skal denne perioden med elendighet vare? 5 år, 10 år eller 20 år? 

Prøver så godt jeg kan å tenke på andre ting, drive med diverse aktiviteter, tilbringe tiden med min samboer og mitt barn men det varer ikke lenge. Jeg er, kan du si, besatt av det å få meg jobb. Å gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere er ikke enkelt men jeg har gjørt det før når jeg har blitt utslitt og ikke orket mer. 

Jeg er takknemlig for dine råd selv om jeg ikke ba om de. Håper jeg har klart å besvare alt du lurte på. 

Ønsker deg en fin kveld videre! 

Tusen takk for så fint svar! Jeg skjønner godt at du har mistet tålmodigheten og ser for meg at det hadde vært lettere å takle om du hadde visst hvor lenge denne perioden skulle vare.. Kan ikke si annet enn at jeg håper at ting vil bedre seg for deg, og at jeg setter utrolig pris på at du ble takknemlig for mine råd, -virkelig. Ønsker deg også en fin kveld videre!  

Anonymkode: d482a...565

[AnonymBruker]

Alle som velger å forbli lønnslave ved å forbruke alt de tjener vil alltid være avhengig av andre. Det er imidlertid et valg man tar, og de fleste som har jobbet i 25 år kunne valgt annerledes.

Anonymkode: c54b5...dbe