Andre er i kontroll av mitt liv

[Gjest AnonGangerTo]

4 minutter siden, Ananas. skrev:

Bare for å være veldig kverulant: En arbeidsgiver som gir deg jobb har mer kontroll over livet ditt enn en som ikke gir deg jobb. 

Som flere er inne på over her: Du må lære deg å skille mellom ting du ikke har kontroll over, og det at andre har kontroll over deg. Veldig ofte er det det første som slår inn, ikke det andre. 

Vi lever alle i et samfunn der vi i relativt stor grad må forholde oss til de normer, regler og situasjoner som er i vårt samfunn, som for eksempel at arbeidsledigheten er høy om dagen, eller at det er forventet at vi har en jobb med mindre vi er for syke til det. Om du ser på det at du ikke får jobb som at andre kontrollerer deg, så må du jobbe med tankegangen din. At en fyr sier nei til deg betyr ikke at han kontrollerer deg, bare at du ikke kan kontrollere ham, at du ikke har råd til å kjøpe noe du har lyst på betyr ikke at butikken kontrollerer deg, bare at du ikke kan kontrollere hvor mye varen koster (tenkte eksempler..). Du må jobbe med dette for å få løftet blikket litt, for hvis det er sånn du tenker på verden så skjønner jeg godt at det er slitsomt. 

Du traff spikkeret på hodet! Nesten 100 % dreier seg om ting jeg ikke har kontroll over. Resten handler det om at andre har kontroll over meg.

Det er sånn jeg tenker og ja, det er meget slitsomt.

Det er fint lite jeg har kontroll over, dvs når jeg skal på do eller pusse tennene. 

[Ananas.]

1 minutt siden, AnonGangerTo skrev:

Du traff spikkeret på hodet! Nesten 100 % dreier seg om ting jeg ikke har kontroll over. Resten handler det om at andre har kontroll over meg.

Det er sånn jeg tenker og ja, det er meget slitsomt.

Det er fint lite jeg har kontroll over, dvs når jeg skal på do eller pusse tennene. 

Tror du kunne hatt godt av å lage deg en tabell med "ting jeg har kontroll over" (når du velger å stå opp, hva du velger å kjøpe osv., hvilken jobb du takker ja til), "situasjoner der andre tar valg som berører meg" (f.eks. å gi jobben til noen andre enn deg, at gjestene ikke kommer til deg fordi de skal et annet sted) og "Situasjoner der andre har kontroll over meg" (kirurgen som opererer deg, sjefen som sier at du skal være på jobb fra 8-16 osv.). Du vil nok se at de fleste tingene du vanligvis plasserer i den siste kategorien hører til i midten. 

[Gjest AnonGangerTo]

4 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Hva med å finne en balansegang? Litt gi og ta? Det er lov å tenke på seg selv og ikke sette andre først hele tiden, det betyr ikke at du motarbeider andre sålenge du ikke aktivt går inn for å forsure dagen deres. 

Tror jeg setter andre først hele tiden og i etterkant får jeg lite ut av det. Jeg synes også at i noen tilfeller blir jeg motarbeidet for å forsure dagen min. 

[Gjest AnonGangerTo]

3 minutter siden, Ananas. skrev:

Tror du kunne hatt godt av å lage deg en tabell med "ting jeg har kontroll over" (når du velger å stå opp, hva du velger å kjøpe osv., hvilken jobb du takker ja til), "situasjoner der andre tar valg som berører meg" (f.eks. å gi jobben til noen andre enn deg, at gjestene ikke kommer til deg fordi de skal et annet sted) og "Situasjoner der andre har kontroll over meg" (kirurgen som opererer deg, sjefen som sier at du skal være på jobb fra 8-16 osv.). Du vil nok se at de fleste tingene du vanligvis plasserer i den siste kategorien hører til i midten. 

Jeg har den tabellen i hodet mitt hver dag. Sant at den siste kategorien hører til den i midten. 5 % går til ting jeg har kontroll over og resten til kategorien i midten. Det er mitt liv og jeg takler det dårlig. Er det slik andre har det i sitt liv? 

[Ananas.]

1 minutt siden, AnonGangerTo skrev:

Jeg har den tabellen i hodet mitt hver dag. Sant at den siste kategorien hører til den i midten. 5 % går til ting jeg har kontroll over og resten til kategorien i midten. Det er mitt liv og jeg takler det dårlig. Er det slik andre har det i sitt liv? 

Hva tenker du at andre bestemmer selv, som du ikke bestemmer? 

[fulladet]

Jeg tror også at dette handler om hvordan man ser på verden, men det er faktisk slik at man blir kontrollert av å bli avvist av det man er avhengig av. Det kontrollerer hele livsstilen og strekker seg langt inn i fremtiden selv om de som avviser gjør det upersonlig og i beste mening. Poenget er at det påvirker så mye at man føler seg fastlåst og etter lang nok tid blir man jammen stigmatisert som person for det også. 

Arbeidsgivere bestemmer ikke bare hvem de vil ha til stillingen, men også hvem som får boliglån, hvor mange barn de kan få og når det skjer i livet, og faktisk også hvilke partnere de har sjansen på. Selvfølgelig kan ikke arbeidsgivere tenke på slikt når de ansetter, men alt dette blir styrt av ansettelsesprosesser.

Arbeidsgivere har utrolig mye makt over andres liv. Er det så vanskelig å forstå?

Jeg vet hva jeg har gjort feil. Jeg har ikke vært klar over hvordan samfunnet fungerer. Jeg har ikke spilt spillet man tydeligvis må manøvrere seg gjennom fra tidlig ungdom for å få det til. En annen ting jeg har gjort feil er at jeg ikke har trikset det slik at jeg passer inn i regelverket til nav. Jeg har da ikke planlagt at det skulle bli slik! 

Anbefaler ts å ta 10 skritt tilbake og se på det uten å tenke på kontroll. Vær heller litt smart. Det med å bli så påvirket og føle seg kontrollert og begrenset er bare egne følelser. De andre tenker ikke slik. Du har kort å spille med, gjør det beste ut av de kortene du har. Kanskje du må omdefinere målene dine for å få best mulig resultat?

[absinthia]

Dersom det er så vanskelig å finne noe i Rogaland, så bør du kanskje vurdere å søke utenfor Rogaland. 

Selv om ikke alle veier er åpne til enhver tid, så ermet en selv som bestemmer over livet. Ofte kommer folk over det som viser seg å være drømmejobben med drømmekollegaene, fordi de gikk glipp av noe annet. -Akkurat som man kan finne drømmepartneren, fordi en gikk glipp av en annen.

[fulladet]

Jeg satt alene på nyttårsaften igår. Idag har jeg planlagt neste nyttårsaften med venner. Da er det fiksa.

Du må omstille deg etter hva du har, ts. Da blir det mye enklere og du slipper å bli så irritert 

[Gjest AnonGangerTo]

33 minutter siden, fulladet skrev:

Jeg tror også at dette handler om hvordan man ser på verden, men det er faktisk slik at man blir kontrollert av å bli avvist av det man er avhengig av. Det kontrollerer hele livsstilen og strekker seg langt inn i fremtiden selv om de som avviser gjør det upersonlig og i beste mening. Poenget er at det påvirker så mye at man føler seg fastlåst og etter lang nok tid blir man jammen stigmatisert som person for det også. 

Arbeidsgivere bestemmer ikke bare hvem de vil ha til stillingen, men også hvem som får boliglån, hvor mange barn de kan få og når det skjer i livet, og faktisk også hvilke partnere de har sjansen på. Selvfølgelig kan ikke arbeidsgivere tenke på slikt når de ansetter, men alt dette blir styrt av ansettelsesprosesser.

Arbeidsgivere har utrolig mye makt over andres liv. Er det så vanskelig å forstå?

Jeg vet hva jeg har gjort feil. Jeg har ikke vært klar over hvordan samfunnet fungerer. Jeg har ikke spilt spillet man tydeligvis må manøvrere seg gjennom fra tidlig ungdom for å få det til. En annen ting jeg har gjort feil er at jeg ikke har trikset det slik at jeg passer inn i regelverket til nav. Jeg har da ikke planlagt at det skulle bli slik! 

Anbefaler ts å ta 10 skritt tilbake og se på det uten å tenke på kontroll. Vær heller litt smart. Det med å bli så påvirket og føle seg kontrollert og begrenset er bare egne følelser. De andre tenker ikke slik. Du har kort å spille med, gjør det beste ut av de kortene du har. Kanskje du må omdefinere målene dine for å få best mulig resultat?

Utrolig bra skrevet og sant. Takk for at du forstår meg og hvordan jeg har det. Når man er avvist hele tiden, så vet man ikke noe annet. Fram til 2014 spilte jeg alle kortene mine riktig. I 2015 endret samfunnet kortene sine og jeg vet ikke hvordan jeg skal spille med de. 

Jeg er definert av en jobb og jobb betyr mer for meg enn for de fleste. Føler at jeg må alltid bevise til andre at jeg er dyktig, best på oppgavene og en som får ting til. Det er drivkraften min i arbeidslivet. Nå er det slik at jeg ikke lenger sikter høyt i arbeidslivet. Det eneste jeg vil ha er en kontorjobb. Aner ikke hvordan jeg skal klare å omdefinere mine mål hvis jeg ikke engang får en kontorjobb. Er neste steg å gi slipp på å søke jobb? Rådløs. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

Utrolig bra skrevet og sant. Takk for at du forstår meg og hvordan jeg har det. Når man er avvist hele tiden, så vet man ikke noe annet. Fram til 2014 spilte jeg alle kortene mine riktig. I 2015 endret samfunnet kortene sine og jeg vet ikke hvordan jeg skal spille med de. 

Jeg er definert av en jobb og jobb betyr mer for meg enn for de fleste. Føler at jeg må alltid bevise til andre at jeg er dyktig, best på oppgavene og en som får ting til. Det er drivkraften min i arbeidslivet. Nå er det slik at jeg ikke lenger sikter høyt i arbeidslivet. Det eneste jeg vil ha er en kontorjobb. Aner ikke hvordan jeg skal klare å omdefinere mine mål hvis jeg ikke engang får en kontorjobb. Er neste steg å gi slipp på å søke jobb? Rådløs. 

Her har vi det. Det ENESTE du vil ha er en kontorjobb. Du vil ikke ta noe annet. Du går i all evighet og venter på denne kontorjobben og i Rogaland hvor det heller ikke finnes noe jobb. Og så klager du over at du er arbeidsledig. Go figure. 

Anonymkode: 300f0...dde

[AnonymBruker]

" Det ENESTE jeg vil ha er en kontorjobb "

Du sier det som om det er det minste du kan kreve, eller be om. Det er noe av den holdningen du har til jobbsituasjonen i arbeidsmarkedet. Holdningen din sier noe om hvor kravstor du er til å ta en jobb generelt. 

Anonymkode: 300f0...dde

[Gjest AnonGangerTo]

1 time siden, Ananas. skrev:

Hva tenker du at andre bestemmer selv, som du ikke bestemmer? 

Andre bestemmer om de vil lese min CV når de har fått 500 -1000 søkere, hvem blir innkalt til intervju og får jobben, om de vil gi meg arbeidstrening selv om jeg har jobbet i 25 år, om jeg endelig får bo slik jeg ønsket meg siden jeg var liten (den prosessen bare dras ut), osv.

Det eneste jeg bestemmer er husarbeid og matlaging. Føler at jeg lever på 50-tallet og min plass er på kjøkkenet, ikke ute i arbeidslivet. Etter 25 års arbeidserfaring er det ingen som har bruk for meg, samtidig som jeg er fanget i en skadet kropp. 

[AnonymBruker]

Er du låst til å bare kunne ta jobber der du bor?

Anonymkode: f221f...434

[Gjest AnonGangerTo]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har vi det. Det ENESTE du vil ha er en kontorjobb. Du vil ikke ta noe annet. Du går i all evighet og venter på denne kontorjobben og i Rogaland hvor det heller ikke finnes noe jobb. Og så klager du over at du er arbeidsledig. Go figure. 

Anonymkode: 300f0...dde

Det er ikke de eneste jobbene jeg søker på. Er klar over at det er umulig å få seg en slik jobb men poenget var å vise at jeg ikke siktet på en lederjobb. Jeg har skader i kroppen og kan ikke påta meg alle typer jobb som finnes. Disse skadene begrenser hvor mye jeg kan stå og hvor mye jeg kan bruke hånden min. Det er ikke mangel på vilje men jeg blir motarbeidet av min egen kropp.  Veien til å ende opp i en rullestol er kort. Hva slags typer jobb mener du at jeg bør søke på? Har du forslag? 

[Gjest AnonGangerTo]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du låst til å bare kunne ta jobber der du bor?

Anonymkode: f221f...434

Ja, dessverre. Flyttet til Rogaland fra Bergen i sommeren 2016 for å bli sammen med min samboer som er herfra. Har også ansvar for mitt barn på 15. Til opplysning: fikk ikke jobb i Bergen heller pga jobbmarkedet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du må gå til psykolog. Ikke noe annet virker å hjelpe deg. Beklager.

Anonymkode: d1ff8...c10

[exictence]

2 timer siden, AnonGangerTo skrev:

Kanskje jeg bør sette foten ned framover og ikke la meg styre så mye. Gjøre det jeg vil og motarbeide andre en del. 

Ja, du må sette foten ned og ikke la deg styre på noe du mener er galt. Du behøver ikke motarbeide andre for det, hva mener du med at du dermed må det? 

Selv om du setter foten ned og viser at du bestemmer over ditt liv og ikke lar andre styre deg, så motarbeider du ikke de andre. Du tar ansvar for deg. De andre for seg. 

[Gjest AnonGangerTo]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du må gå til psykolog. Ikke noe annet virker å hjelpe deg. Beklager.

Anonymkode: d1ff8...c10

Jeg har nå gått til psykolog i 2 måneder. Han prøver så godt han kan å hjelpe meg med å takle arbeidsledigheten og det er ikke en enkelt oppgave. 

[AnonymBruker]

Tankene dine kan du kontrollerer, men her har du også gitt opp. Slik jeg leser problemstillingene dine så er konklusjonenene dine alltid overdrevent negative. Jeg tror du må kmdefinere begrepene du bruker, for de er helt misvisende. Selvfølgelig er det slik at en potensiell arbeidsgiver kan la være å gi deg jobb, men derfra til å definere det som om at du blir kontrollert er jo helt hinsides. I så fall er vi jo maange som blir kontrollert her i verden, ja faktisk de fleste. Det er arbeidsgivers rett å bestemme hvem han eller hun vil ansette, men jeg kan jo ikke gå i svart fordi jeg ikke fikk jobben.

Hele tankemønsteret ditt er fullstendig galt, og det må DU jobbe med. Du velter deg rundt i en hengemyr der alt tas til inntekt for ditt verdensbilde. Og det verdensbildet er helt forskrudd. Ikke rart du sliter når du har havnet i en slik ond sirkel. 

Generelt sett er jeg ikke begeistret for mennesker som velter seg i selvmedlidenhet og som bare peker på alle andre for det som er problematisk i eget liv. Du er dessverre på vei dit, og der venter deg et hav av bitterhet. Den eneste som kan stoppe utviklingen dit er deg. 

Ja, jobbmarkedet er vanskelig, greit, men det å surre det til også på privaten og føre det opp på bekreftelseslistA over at du blir kontrollert er jo bare tull. Likevel ruller du rundt i offergjørma og peker på andre for at de er ansvarlig for at du ikke fikk det slik som du ville. Livet ditt vil snart være en selvoppfyllende profeti. Ta deg sammen!!!!

 

Anonymkode: 02005...b56

[fulladet]

2 timer siden, AnonGangerTo skrev:

Utrolig bra skrevet og sant. Takk for at du forstår meg og hvordan jeg har det. Når man er avvist hele tiden, så vet man ikke noe annet. Fram til 2014 spilte jeg alle kortene mine riktig. I 2015 endret samfunnet kortene sine og jeg vet ikke hvordan jeg skal spille med de. 

Jeg er definert av en jobb og jobb betyr mer for meg enn for de fleste. Føler at jeg må alltid bevise til andre at jeg er dyktig, best på oppgavene og en som får ting til. Det er drivkraften min i arbeidslivet. Nå er det slik at jeg ikke lenger sikter høyt i arbeidslivet. Det eneste jeg vil ha er en kontorjobb. Aner ikke hvordan jeg skal klare å omdefinere mine mål hvis jeg ikke engang får en kontorjobb. Er neste steg å gi slipp på å søke jobb? Rådløs. 

Takk for det  Her handler det også om at samfunnet endret kortene sine og de jeg rådførte meg med hang heller ikke med. Men ok. Det skjedde. Skadene kan ikke rettes opp, men det er ikke noe liv å leve i bitterhet heller.

Du har faktisk møtt drømmemannen. Det er det neimen ikke alle som gjør! Se på det som et bytte kanskje? Ingen får i pose og sekk, selv om det kan se slik ut fra utsiden.

Hvis du fikk en kassajobb der du bor og en kontorjobb på den andre siden av landet, hvilken jobb ville du takket ja til?

Var jeg deg ville jeg jobbet med å endre på hvordan jeg definerer meg selv og hva som skal til for å ha det bra. Se om det er andre ting som kunne erstattet det. Drivkraften kunne vært nyttig i en forening for eksempel. Eller en hobby, et prosjekt, kurs, et eller annet som du velger selv. Forbedrer det cvn og erfaringsgrunnlag samtidig slår du 2 fluer i et smekk.