Single Christine (24) har datet mer enn 100 menn

[Gjest PseudonymBruker]

Single Christine (24) har datet mer enn 100 menn: «Det er som om jeg har brukt opp følelsene. Det er bare tomt.»

Har moderne dating ødelagt kjærligheten?

– Når jeg følte meg forelsket sist …? Det er lenge siden. Jeg må nesten sjekke listen min.

Christine (24) strekker seg etter mobilen, åpner en app og blar seg nedover listen over menn hun har møtt de siste fire årene...

Og så må man betale for å lese resten, for dette er en A-magasinet-artikkel.

Noen som har lest hele artikkelen? Hva er greia hennes? Og hva tenker dere når dere får høre om en person som har datet så mange uten å finne kjærligheten?

 

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele artikkelen. Det blir mer og mer vanlig det der, jeg er selv en av dem som har datet i evigheter uten klaff og mange av de mennene jeg har datet er menn som har vært single i årevis og datet så mange at de har mistet tellingen for lengst. 

 

Anonymkode: 3bb9f...0bf

[Strixvaria]

Poenget i artikkelen er at datingteknologien og det å konstant være "på" og til enhver tid kunne "matche" med noen innenfor en viss radius gjør noe med følelsene til folk. Du blir rett og slett litt avstumpet, for både du og andre blir så vanvittig tilgjengelige. Det Christine forteller i artikkelen handler om at hun kjeder seg lett, og at hun går videre fordi hun er redd for at noe bedre kan være rundt neste sving. Og det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. "Hva hvis jeg går for denne mannen, hva kan jeg gå glipp av?" Dette er jo en samfunnsmessig greie hvor tilgjengelighet, konstant jag etter perfeksjon, fokus på individualisme og materiell selvrealisering gjør at det som har med følelser å gjøre når det gjelder blant annet dating kommer i bakevja. Vissheten om at det alltid er hundrevis av andre "kandidater" i nærheten, at noe kan være bedre (både partnere, klær, hus, bil...) gjør helt klart noe med den oppvoksende generasjonen (som jeg er en del av).

Jeg ser jo det samme selv de få gangene jeg har forsøkt nettdating. Fordi mennene jeg "matcher" med bare er bilder og bokstaver på en skjerm er det fort gjort å miste menneskeperspektivet, og det hele har for meg en veldig sånn salgs-følelse. Du må selge deg inn hos menn, og menn hos oss kvinner, og du blir vurdert umiddelbart og konstant, både på utseendet ditt (la oss være ærlige, bildene ER det første man ser på), hva du skriver og hvordan du skriver, og ikke minst er det jo også sånn at mange i dag er uærlige og seiler under falskt flagg. Christine forteller i artikkelen om en av hennes første opplevelser med nettdating, hvor hun over lang tid datet en noe eldre mann, før hun til slutt fant ut at han var gift og aldri hadde intensjoner om et seriøst forhold med henne. Slike opplevelser, og den da konstant gnagende tanken i bakhodet om at i tillegg til at du blir målt og veid i alle mulige retninger er det også en viss sjanse for at du blir rundlurt, og det at en voksen mann kan finne på noe sånt sier jo en del om seriøsiteten til de som driver nettdating. Eller, det er hvertfall inntrykket man raskt kan sitte igjen med etter en slik opplevelse. Jeg tenkte også mye det samme når menn kontaktet meg; "er han seriøs, er han bare ute etter et ligg?", og mange av mennene som kontakter deg har jo ikke lest profilteksten, men kun sett bildet og tenkt "deg vil jeg pule". Og det er jo ikke til å stikke under en stol at mange har vanvittig flyktige forhold i dag - dette med fuckfriends, bootycalls osvosv. var ikke vanlig for etterkrigsgenerasjonen, men det er noe som min generasjon tydeligvis driver med i dag. Jakten på lykken er altoppslukende, og dette med å få flest mulig riper i sengestolpen er selvfølgelig også en måte å oppnå bedre selvtillit på hos mange av disse mennene.

Og bare for å ha nevnt det, jenta i artikkelen har ikke PULT 100 menn. Hun har vært på ca. 100 dater i løpet av 4 år, det er jo ca. 25 dater i året, i gjennomsnitt 1 date annenhver lørdag - jeg synes ikke det er et ille tall, spesielt ikke for en som er aktivt søkende etter kjærlighet og som ser etter en livspartner. Men det er klart at, som hun sier selv, man blir litt blind og pirkete, og man risikerer å ha gitt slipp på noe som kunne blitt bra fordi "det kunne jo komme noe bedre", eller "det var noen småting jeg ikke likte". Synes det var en god artikkel og at Christine virker velreflektert og fornuftig. Disse andre damene som omtales bak betalingsmuren som driver "sjekke-coaching" for 150 000 spenn (skreddersyr opplegg og setter opp dater for deg osv.) synes jeg er vesentlig mer betenkelig. Det sier imidlertid noe om at dette markedet eksisterer og har stor kundekrets. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke stresset med å finne en partner. Hun er jo bare 24. Det skjer når det skjer

Anonymkode: 04b69...a28

[AnonymBruker]

Har ikke lest artikkelen, så uttaler meg på generelt grunnlag. Det første jeg tenker er at ved å date så mange over så kort tid har hun nok ikke hatt tid til å bli virkelig kjent med noen av dem, noe som jo gjør det vanskelig å skulle bli forelsket også. Ikke rart hun føler seg tom. Mange dater jo også flere samtidig, noe som iallefall reduserer sjansen for å utvikle følelser for noen. Man mister jo fullstendig kontakt med sine egne følelser på den måten. Man blir avstumpet.

Mange har det så travelt i dag, og dating har blitt mer som et spill enn et faktisk forsøk på å finne kjærligheten. Personlig synes jeg datingkulturen er helt forferdelig kynisk. Mange har ikke respekt for andre overhodet, og det er mye bruk og kast. Det blir en konstant jakt på å finne drømmepartneren, som kanskje ikke eksisterer engang. Jeg har sett denne tendensen hos langtidssingle menn som har vært på datingsider i evigheter. De (få) jeg har møtt har vært helt besatt av dette spillet og den evige jakten på det ultimate.

Selv har jeg nå meldt meg helt ut av denne "datinga" da hele greia for meg er helt håpløst. Jeg velger heller å være singel og håpe på å tilfeldigvis møte noen på "den naturlige måten" gjennom jobb, hobby eller venner, og så ta det derfra.

Som noen-og-tredve har jeg vært forelsket to ganger i mitt liv forresten. Det er ikke noe som skjer hver dag, og det tror jeg gjelder for de fleste.

Anonymkode: 5dea6...fc7

[Daria]

Det jeg stusser mest på i den artikkelen er at hun forteller at hun har datet målbevisst i fire år og begynte med det da forholdet med ungdomskjæresten tok slutt. Når du er 20 er du knapt voksen når det gjelder det å vite hvem man selv er og hva man vil med livet - og hvordan kan du da vite hva du leter etter hos andre? Det er litt tidlig å bli så desperat og intenst letende, ta heller et skritt tilbake og finn ut hvem du selv er som voksen først. 

[Marie90]

Poenget er godt, eksempelet er elendig.

Med andre ord:

Poenget - at moderne teknologi og livsstil gjør det vanskeligere å få til gode, organiske treff mellom mennesker er helt korrekt

Eksempelet med en 24 år gammel jente er elendig. Hun har rukket å dra på date med 100 menn og startet partnerjakten som fulltidsjobb som 20-åring, da hun burde hatt et annet fokus. Tyveårene er til for mye - utdannelse, reise, karriere, utvikling. Som regel finner man en partner i denne perioden. Det er en sannhet i at den rette dukker opp når man ikke leter.

Dersom jeg var mann og traff en kvinne som henne, så hadde jeg tatt et steg tilbake. Dette er kroneksempelet på en kvinne som ikke er fornøyd med eget liv, men er ute etter å bli "reddet". Sosialt, økonomisk, alt. 

(Har forøvrig lest hele artikkelen - hvilket jeg anser som et minimum for å svare her. Journalister skal ha betalt, og et abonnement er ikke så forbanna dyrt). 

Endret 19. november 2016 av Marie90

[Gjest Lakrisbjørn]

4 minutter siden, Strixvaria skrev:

*snip*

Gode refleksjoner og tror mange sitter med de samme tankene som deg.

Uten å ha lest artikkelen virker det som et kremeksempel på en blanding av 'bruk og kast' og 'gresset er alltid grønnere'- mentalitet, som iallefall jeg har sett vesentlig mer og mer av de siste årene. Ubetydelige ting blir dealbreakers og betydelige ting blir lagt til side. Det er ikke engang basert på noe virkelig, men en statisk representasjon med fire photoshoppede bilder, én setning og evnen til å formulere seg skriftlig. Litt skeiv nese? Fuck off. Ambisiøs? Spiller ingen rolle, h*n ser sykt bra ut på stranda.

Syns 100 personer høres mye ut. Helsike heller, jeg anser meg som relativt aktiv og søkende når det kommer til dating, men jeg har ikke 10% av det antallet i året engang. Skulle nesten gitt ho en klapp på skuldra og en kaffe, men antar ho har fått nok av sistnevnte. På en annen side er det kanskje ikke så rart heller. For selv om man har 100 dater med Tinder/nettdates/whatever møter man neppe den samme personen som er på profilen. Hva man skriver og hvordan man er bør overhodet ikke være overrens. Man velger å date profilen, ikke personen. Og når man møter personen...Vel, vel.

Har tatt meg selv flere ganger å tenke "det var dårlige bilder, ho sveiper vi til venstre". Skummelt som faen. I samme grad av håpløshet har jeg fått høre at jeg ikke er aktuell fordi øynene mine har feil form når jeg smiler, og at tennene mine ikke er hvite nok. Fair enough, folk har sine preferanser, men det får faen meg være grenser. 

[DelvisPresley]

16 minutter siden, Marie90 skrev:

Poenget er godt, eksempelet er elendig.

Med andre ord:

Poenget - at moderne teknologi og livsstil gjør det vanskeligere å få til gode, organiske treff mellom mennesker er helt korrekt

Eksempelet med en 24 år gammel jente er elendig. Hun har rukket å dra på date med 100 menn og startet partnerjakten som fulltidsjobb som 20-åring, da hun burde hatt et annet fokus. Tyveårene er til for mye - utdannelse, reise, karriere, utvikling. Som regel finner man en partner i denne perioden. Det er en sannhet i at den rette dukker opp når man ikke leter.

Dersom jeg var mann og traff en kvinne som henne, så hadde jeg tatt et steg tilbake. Dette er kroneksempelet på en kvinne som ikke er fornøyd med eget liv, men er ute etter å bli "reddet". Sosialt, økonomisk, alt. 

(Har forøvrig lest hele artikkelen - hvilket jeg anser som et minimum for å svare her. Journalister skal ha betalt, og et abonnement er ikke så forbanna dyrt). 

Ikke enig. 

Kanskje hun er desperat etter å finne den rette, men ikke for å bli "reddet".

Hvis det var tilfellet, hadde hun vel kanskje vært tilfreds med en av de hundre hun har datet? Å date hundre stk og ikke finne seg kjæreste syns jeg ikke virker som desperasjon, men heller som om hun er kresen og er ute etter den eneste rette?

 

 

[Marie90]

3 minutter siden, mann_86 skrev:

Ikke enig. 

Kanskje hun er desperat etter å finne den rette, men ikke for å bli "reddet".

Hvis det var tilfellet, hadde hun vel kanskje vært tilfreds med en av de hundre hun har datet? Å date hundre stk og ikke finne seg kjæreste syns jeg ikke virker som desperasjon, men heller som om hun er kresen og er ute etter den eneste rette?

 

 

Starten av tyveårene er jo en spennende og viktig tid for de fleste med et minimum av livsambisjoner. De fleste i hennes situasjon er i utlandet et sted på utveksling i denne alderen. De utsetter hele partnerjakten til senere.

Det er jo en grunn til at det er viktig for henne å lande "den rette" i ung alder. Og etter min erfaring er det kvinner som ikke har så mye gående i eget liv. Typisk bygdejenter som er opptatt av å etablere seg og ikke ser mye avkastning ellers.

[DelvisPresley]

20 minutter siden, Marie90 skrev:

Starten av tyveårene er jo en spennende og viktig tid for de fleste med et minimum av livsambisjoner. De fleste i hennes situasjon er i utlandet et sted på utveksling i denne alderen. De utsetter hele partnerjakten til senere.

Det er jo en grunn til at det er viktig for henne å lande "den rette" i ung alder. Og etter min erfaring er det kvinner som ikke har så mye gående i eget liv. Typisk bygdejenter som er opptatt av å etablere seg og ikke ser mye avkastning ellers.

Folk er faktisk forskjellige, og 24 er vel regnet for å være i midten av 20-åra.

Kanskje hun er desperat i den forstand at hun ønsker å finne den rette og starte familie. Er ikke dermed sagt at det er noen mangel på ambisjoner. Virker som om du ser deg blind på at det å ta utdannelse og reise er det eneste rette for alle. Man kan være ambisiøs på andre områder, og det er ikke noe galt i å ønske et forhold og familieliv.

Du som har lest artikkelen; står det noe om hun har vært mye ute og reist eller ikke? Utdannelse? 

Hvorfor har du noe imot bygdejenter som etablerer seg tidlig?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, mann_86 skrev:

Ikke enig. 

Kanskje hun er desperat etter å finne den rette, men ikke for å bli "reddet".

Hvis det var tilfellet, hadde hun vel kanskje vært tilfreds med en av de hundre hun har datet? Å date hundre stk og ikke finne seg kjæreste syns jeg ikke virker som desperasjon, men heller som om hun er kresen og er ute etter den eneste rette?

 

 

Jeg har litt problemer med uttrykket "kresen" i sammenheng med å finne seg en kjæreste. Jeg har møtt menn som "på papiret" er mer enn bra nok, til og med drømmemenn objektivt sett, men som jeg dessverre ikke forelsket meg i selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det. Samtidig har jeg vært brutalt forelsket i noen som objektivt sett kanskje blir sett på som en "taper" i samfunnet i dag.

Hadde forelskelse og kjærlighet vært et valg hadde ikke jeg vært singel i dag. Vil du påstå jeg er "kresen"? Eller tror du det kan være andre faktorer som spiller inn her?

De fleste er vel ute etter den rette, altså en partner som føles riktig og som man forelsker seg i. Å bli sammen med noen bare fordi de er flotte mennesker uten at det er følelser i bildet er vel ikke så bærekraftig i lengden.

Jeg kan iallefall ikke velge hvem jeg forelsker meg i. Kan du?

Anonymkode: 5dea6...fc7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, mann_86 skrev:

Folk er faktisk forskjellige, og 24 er vel regnet for å være i midten av 20-åra.

Kanskje hun er desperat i den forstand at hun ønsker å finne den rette og starte familie. Er ikke dermed sagt at det er noen mangel på ambisjoner. Virker som om du ser deg blind på at det å ta utdannelse og reise er det eneste rette for alle. Man kan være ambisiøs på andre områder, og det er ikke noe galt i å ønske et forhold og familieliv.

Du som har lest artikkelen; står det noe om hun har vært mye ute og reist eller ikke? Utdannelse? 

Hvorfor har du noe imot bygdejenter som etablerer seg tidlig?

Jeg så for meg en oldemor fra hotel cæsar når jeg leste innlegget hennes:P

Anonymkode: efaf6...093

[AnonymBruker]

Kanskje det rett og slett skyldes at hun har flyskrekk. 

Unge kvinner i dag er ambisiøse både i karriere og kjærlighet. Og det med rette. De er attraktive, smarte, hardtarbeidende og suksessfulle på de fleste områder av livet. Hvorfor skal de nøye seg med nabogutten?

I dagens globaliserte verden er Norge å regne som "nabogutten". Norge er så lite og utvalget så tragisk at det er vanskelig å finne en som lever opp til ønskene unge kvinner i dag har.

Derfor reiser de fleste ambisiøse norske kvinner utenlands. Til steder som London, New York, Paris, Berlin, Dubai, Kairo, Roma osv og finner lettere en match.

Det mest praktiske er å ta fly. Har hun flyskrekk vil hun fort føle seg bundet til Norge og det hun kan velge mellom her, og det vil åpenbart bli missmatch. Kanskje er hun ikke selv klar over at hun bør reise utenlands og derfor føler at noe er galt, men som hun ikke klarer å sette fingeren på.

Anonymkode: 0e0d3...b20

[Gjest PseudonymBruker]

1 time siden, Marie90 skrev:

Starten av tyveårene er jo en spennende og viktig tid for de fleste med et minimum av livsambisjoner. De fleste i hennes situasjon er i utlandet et sted på utveksling i denne alderen. De utsetter hele partnerjakten til senere.

Det er jo en grunn til at det er viktig for henne å lande "den rette" i ung alder. Og etter min erfaring er det kvinner som ikke har så mye gående i eget liv. Typisk bygdejenter som er opptatt av å etablere seg og ikke ser mye avkastning ellers.

For noen er meningen med livet utvekslingsår til vertsfamilie i USA på videregående, språkkurs på Bali etter russetiden (eller backpacker-tur rundt jorda) og utvekslingsår til Australia under den 5årige studietiden. Ispedd enkelte dykker- og surfe-kurs i sydeligere strøk sammen med gjengen når man har spart opp nok penger. Også den obligatoriske seilbåt-turen til middelhavet da selvfølgelig. 

For andre så tar man et år på folkehøyskole og tar en kortere lokal utdanning før man slår seg til ro med barndomskjæresten. Og mange andre varianter. 

Å sette seg på sin høye hest og hinte til at man ved å ikke velge en spesiell måte å leve livet sitt på i 20-årene har lave livsambisjoner, det synes jeg er dårlige greier. Det finnes ikke en universell fasit på hva som er den rette måten å disponere livet sitt på. 

[Gjest Wanda Maximoff]

Over 100 menn på 4 år? Hvis vi sier akkurat 100 så blir det jo et gjennomsnitt på litt over 2 stykker per måned. Hvordan er det mulig?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Marie90 skrev:

Poenget er godt, eksempelet er elendig.

Med andre ord:

Poenget - at moderne teknologi og livsstil gjør det vanskeligere å få til gode, organiske treff mellom mennesker er helt korrekt

Eksempelet med en 24 år gammel jente er elendig. Hun har rukket å dra på date med 100 menn og startet partnerjakten som fulltidsjobb som 20-åring, da hun burde hatt et annet fokus. Tyveårene er til for mye - utdannelse, reise, karriere, utvikling. Som regel finner man en partner i denne perioden. Det er en sannhet i at den rette dukker opp når man ikke leter.

Dersom jeg var mann og traff en kvinne som henne, så hadde jeg tatt et steg tilbake. Dette er kroneksempelet på en kvinne som ikke er fornøyd med eget liv, men er ute etter å bli "reddet". Sosialt, økonomisk, alt. 

(Har forøvrig lest hele artikkelen - hvilket jeg anser som et minimum for å svare her. Journalister skal ha betalt, og et abonnement er ikke så forbanna dyrt). 

Helt enig- det er noe med folk som bare ikke klarer å nyte singellivet, og ta ting med ro. 24 år og dater så mange, hun prøver litt for hardt. Tenk om hun la den energien sin i noe mer produktivt ? Virker nesten litt sykelig opphengt.

Hadde jeg møtt en fyr som drev på slik som henne så hadde jeg begynt å lure hvorfor han har så himla hastverk med å finne seg noen å være i forhold med, og mest sannsynlig backet ut..

og alle dere andre som kommenterer at hun er ute etter "den ene rette", det finnes ikke den ENE person der ute for deg, det finnes mange.

Anonymkode: 4481b...535

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Wanda Maximoff skrev:

Over 100 menn på 4 år? Hvis vi sier akkurat 100 så blir det jo et gjennomsnitt på litt over 2 stykker per måned. Hvordan er det mulig?

Man har ikke så mye annet bedre å bruke fritiden sin på? Ellers er man bare nesten litt sykelig besatt...who knows

Anonymkode: 4481b...535

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Wanda Maximoff skrev:

Over 100 menn på 4 år? Hvis vi sier akkurat 100 så blir det jo et gjennomsnitt på litt over 2 stykker per måned. Hvordan er det mulig?

Mange Tinder-dater er bare en liten kaffe. De fleste rekker en liten kaffe annenhver uke.

Anonymkode: d3b83...8d1

[Gjest Wanda Maximoff]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man har ikke så mye annet bedre å bruke fritiden sin på? Ellers er man bare nesten litt sykelig besatt...who knows

Anonymkode: 4481b...535

Jeg syns jeg er effektiv hvis jeg dater en i halvåret 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange Tinder-dater er bare en liten kaffe. De fleste rekker en liten kaffe annenhver uke.

Anonymkode: d3b83...8d1

Hvordan finner man en ny mann til annenhver uke?  Er det ikke litt kjipt å ha bare en kaffe date med noen annenhver uke for å så gå videre til en ny om 14 dager igjen? Nå var det jo snakk om over 100 også så gjennomsnittet i måneden er jo større enn to.

Endret 20. november 2016 av Wanda Maximoff