Din verste stalker historie?

[AnonymBruker]

1 time siden, Ravna skrev:

Altså er dette en nær venninne og dere har et godt forhold der dere snakker om slike ting så er det ikke noe merkelig. Men om man åpner seg for folk man ikke har et nært vennskap til så kan de føle det som veldig ukomfortabelt. Om du har plaget henne med personlige ting og hun ikke svarer ser jeg det som et tegn på at hun ikke ønsker slikt kontakt og du burde ta et steg tilbake. 
 

Jeg vet ikke om det er et nært forhold eller ikke. Jeg burde slutte med det, men har gjort meg avhengig av oppmerksomheten. Hvis hun synes det er plagsomt skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke sier ifra. Har blokkert henne fra å kunne skrive nå, så skal hun slippe å plages med det.

Anonymkode: 66a33...356

[Gjest Ravna]

.

Endret 3. september 2017 av Ravna

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om det er et nært forhold eller ikke. Jeg burde slutte med det, men har gjort meg avhengig av oppmerksomheten. Hvis hun synes det er plagsomt skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke sier ifra. Har blokkert henne fra å kunne skrive nå, så skal hun slippe å plages med det.

Anonymkode: 66a33...356

Når hun ikke svarer deg, så betyr nok det hun ikke er komfortabel med at du forteller om dine psykolog besøk osv. Tror det beste et å la det hele ligge ja.

Anonymkode: 1643c...bf4

[AnonymBruker]

Gledet meg til mange nye stalker-historier, men over halvparten av svarene er jo avsporing...

Anonymkode: c0937...7d3

[Lanista1984]

En litt forstyrret kvinne redigerte meldinger hun hadde fått fra meg når vi var venner og på imponerende vis lagde nye setninger ut av det som hun sendte via mitt nummer på en eller annen måte til mine bekjente. "Jeg synes du er dum, men også søt!" og så masse psyk latter. Pluss hun la til lyder slik at det hørtes ut som jeg trakk ned på do. Jeg vet enda ikke om jeg har forklart til alle som fikk en "telefon fra meg." Ganske vanskelig var det å forklare det også.

Den ble sendt til ekser. Kompiser. Mødrene til flere kompiser. Noe jeg synes var ekstremt ille.

Moren min og søstrene mine ble også plaget med meldinger om at jeg var død.

Jeg politianmeldte det og det sluttet etter en periode. Ble aldri noen sak.

I slike tilfeller vil jeg helst bare at personen går lei. Og så lager jeg ikke mer problemer. (For meg selv i fremtiden)

[Gjest Mysticgirl]

Ja det e en forferdelig historie, har hatt to stalkere der den  ene var en ex.

Politi,vold, forfølgelse, trussel om å bli drept.Overvåking og leide inn detektiver for å spionere på meg osv..Ødela forferdelig mye for meg. Har opplevd forferdelig ting som jeg helst vil glemme. Har gått videre da

Jeg føler jeg er blitt sterkere etter dette

[AnonymBruker]

Er jeg en stalker hvis jeg sender en melding til venninnen min? Vær så snill jeg må vite det omg plz?

Anonymkode: 66a33...356

[AnonymBruker]

Eksen min stalket meg en stund etter jeg gjorde det slutt med han. Først utallige meldinger og telefoner, så jeg blokkerte nr hans. Så skulle jeg kjøre til venninna mi noen uker etter at jeg blokkerte nr hans. Kikker opp i speilet før jeg skal ta av i krysset mot huset hennes, og da ser jeg fakerten meg han kjøre etter meg på motorsykkelen sin. Han bodde 2 t unna meg. Ringte venninna mi og fikk henne til å komme ut og møte meg ved bilen så hun kunne hjelpe meg å få han bort. Jeg var livredd da han var voldelig og gal i det korte forholdet vi hadde på 3 mnd. Han grein og sa at han ville ta livet sitt. Vi sa at han ikke fikk kontakte noen av oss igjen (han hadde sendt henne meldinger på facebook om at hun måtte be meg ta han tilbake osv). Det var greit og han dro. Så skulle vi på en festival, der jeg endte opp kabbings i festivalbussen. Jeg var litt borte, men fikk med meg at han ringte hun og jeg bare dro telefonen ut av hånda hennes og skrek i røret at han kunne dra til helvete og at jeg ALDRI ville høre fra han igjen  Men nei, han skulle absolutt hente noen ting han hadde lagt igjen hos meg før bruddet. Naiv som jeg var tenkte jeg at greit, kanskje han gir seg da. Jeg dro ut mens han hentet tingene. Da viste det seg at han hadde runket oppi en kondom, spermet i den og lagt den ved siden av senga mi. Han visste nemlig at jeg hadde funnet meg en ny mann. Den nye kjæresten min fant den og trodde at jeg hadde vært utro.. noen dager etter så tok han kontakt med kjæresten og skrev "fant du kondomen min eller? ;)" og at jeg holdt på med de samtidig, og mye annet stygt for å ødelegge mellom oss. Heldigvis skjønte kjæresten min hvor sprø han var, og truet han med å banke han om han ikke lot oss være i fred. Vært stilt helt siden 

Anonymkode: a6788...51d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg en stalker hvis jeg sender en melding til venninnen min? Vær så snill jeg må vite det omg plz?

Anonymkode: 66a33...356

Nei. Ikke slik du beskriver her.

Anonymkode: 00119...ba4

[lillesky]

Tråden er ryddet for avsporinger og personangrep.
/lillesky (mod)

[lokmeister2016]

En eks stalkr meg etter d var slutt han han han viste jeg var der og der I 3 eller 4 etasje omg 

[smalls]

Hadde en liten japaner etter meg, av og på i nesten 1år. Jeg var på samme fest som han og han ble hodestups forelsket i meg! Jeg? Not so much. Han klenget seg på meg hele kvelden! 

Venninnen som vi var hos, hadde gitt han min mail adresse sånn at han kunne legge meg til på MSN. (Dette er 9 år siden da MSN var stort)  så jeg fikk en haug med meldinger fra han. At han var forelsket i meg, ville møte meg, jeg var den søteste han noen gang hadde sett, jeg lyste rå sex osv. Jeg avviste han pent, men han bare fortsatt å sende meldinger. Jeg blokkerte han.

Da hadde han klart å få nr mitt og nektet å si hvordan han hadde fått det. Jeg måtte bli litt krass og si jeg IKKE var interessert. Han fortsatte å sende melding, men jeg svarte ikke. Jeg møtte han i byen og han begynte å følge etter meg! Jeg ble irritert og snudde meg hvor jeg ba han om å slutte. jeg trodde jeg fikk ristet han av meg. Jeg gikk fra byen og hjem til bestefar. Da jeg nærmet meg, så hører jeg bak meg "hey ***" jeg snur meg og der står han!! Jeg fikk nok og kjeftet han ut. Da lot han meg være.

Noen uker senere, så tikket det inn meldinger fra han. Sånn typ, gi meg en sjanse, jeg må ha deg, vi passer perfekt sammen, hvorfor er du så slem osv.. jeg svarte ikke og måtte bytte nr til slutt 

Så møtte jeg han på byen en stund senere hvor han nistirret på meg og fulgte etter meg til et annet utested. Satt seg ned på et bord rett ved siden av meg og stirret. Veninnen min var på do og han kom bort for å si hei og spurte hvorfor jeg var så slem? Jeg sa IGJEN at jeg ikke var interessert. La meg være. Jeg og venninnen min dro igjen. 

Jeg fikk meg Nettby og han fant meg der. Da sa jeg at pappa var politi og lar du ikke meg være i fred, så skal pappa ta seg av deg! Da ble det tyst fra han og hørte ikke noe mer fra han  

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 88f86...4b5

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om disse historiene kvalifiserer som skikkelig stalking, men det var litt ubehagelig mens det sto på. 

Første hendelsen skjedde mens jeg jobbet i hjembyen min. Jeg kom i skade for å veksle noen ord med en litt fjern kollega en lørdags formiddag. Det var ikke så uvanlig. Folk er gjerne ute og rusler på slike dager. Men, min kollega hadde en fyr med seg, og denne fyren fattet åpenbart en viss interesse for meg. Selv merket jeg ingenting da, men noen uker senere fikk jeg høre av en felles bekjent at denne fremmedkaren hadde sjekket ut hvor jeg bodde, hva telefonnummeret mitt var (lett match - jeg sto i telefonkatalogen), hva slags bil jeg hadde osv. osv. Jeg syntes det ble i meste laget all den tid jeg ikke hadde snakket med denne mannen i det hele tatt. Så fikk jeg høre av flere at denne mannen var interessert i meg, men han tok aldri noensinne kontakt med meg selv. Han bare nistirret når vi tilfeldigvis møttes i byen. I ettertid er det mer komisk enn noe annet, men der og da var det ganske slitsomt å føle seg overvåket så snart jeg befant meg i bygatene. 

Noen år senere opplevde jeg noe som der og da faktisk opplevdes som litt skummelt. Jeg hadde da flyttet til en større by og leide leilighet i en ganske stor blokk. En lørdags natt ringte telefonen (dette var før mobilen for alvor var blitt allemannseie så jeg hadde fremdeles fasttelefon). Trøtt som jeg var tok jeg telefonen, men hadde vett nok til å svare bare "hallo". (Fryktet jo et øyeblikk at noen der hjemme var blitt syke eller at noen hadde dødd.) En mannsstemme som jeg ikke kjente spurte: "Er det Cata?" Dum som jeg var bekreftet jeg det. "Har du flyttet? Har du fått deg samboer?"

Da skjønte jeg jo at dette ikke var noen normal telefonsamtale, for jeg hadde faktisk ikke bodd lenge i den blokka. "Du må ha ringt feil nummer!" sa jeg. 

"Men er ikke du den Cata som kommer fra Xyzzzz?"

Da syntes jeg det ble skikkelig creepy og jeg la på og røsket ut telefonledningen i fall han skulle finne på å ringe opp igjen. Fyren måtte rett og slett ha ganske bra oversikt over meg følte jeg, og jeg hadde ingen anelse om hvem det kunne være. Virkelig skummelt ble det imidlertid dagen etterpå da jeg kom fra jobb og fant beskjed i postkassen om at hovednøkkelen til bygget var forsvunnet og at det kom til å gå securitasvakt i gangene til låsene var byttet. Selvsagt var det ingen sammenheng mellom oppringningen og den forsvunne hovednøkkele. Det skjønte jeg innerst inne, men jeg må innrømme jeg følte meg litt småparanoid et par dager etterpå  . 

Anonymkode: 3c695...d0a

[Gjest Herr Heftig]

Min er langt i fra så ille som de fleste andre sin, men jeg har blitt "stalket" av min mor. Etter at jeg flyttet hjemmefra var sånn at hvis jeg likte det nye profilbildet til en jente på FB (noe som er normal haøflighet), så fikk jeg spørsmål neste gang jeg så mamma om hun og hun var søt osv. Og hvis jeg trykket på at jeg skulle på et arrangement så fikk jeg telefon et par dager senere hvor hun skulle bruke det som samtaleemne. Det ble så irriterende etterhvert at jeg så og si ikke bruker facebook lenger.

[lillsunshine]

13 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Min er langt i fra så ille som de fleste andre sin, men jeg har blitt "stalket" av min mor. Etter at jeg flyttet hjemmefra var sånn at hvis jeg likte det nye profilbildet til en jente på FB (noe som er normal haøflighet), så fikk jeg spørsmål neste gang jeg så mamma om hun og hun var søt osv. Og hvis jeg trykket på at jeg skulle på et arrangement så fikk jeg telefon et par dager senere hvor hun skulle bruke det som samtaleemne. Det ble så irriterende etterhvert at jeg så og si ikke bruker facebook lenger.

Kan du ikke gi moren din begrenset tilgang til hva hun kan se? Mener det skal gå an?  

[lillsunshine]

Jeg har/hadde en Twitterstalker. Siden vi begge er interessert i vintersport så har vi hatt noen Twittersamtaler når renn har pågått, men ikke noe mer enn det. Han har da tydeligvis blitt litt betatt og har noen ganger skrevet til meg i inboxen på Twitter. Sånn "ha en hyggelig fredagskveld"-meldinger. Jeg har alltid svart høflig tilbake, men ikke noe mer. Så en fredagskveld skrev han at "han likte meg litt"- han hadde da drukket litt. Jeg sa bare at det var hyggelig sagt, men ikke noe mer. Jeg var på ingen måte interessert i han. Prøvde å holde det venlig. Så fant han Instagramkontoen min og begynte å følge meg. Forsåvidt greit i seg selv, hadde det ikke vært for at han stalket kontoen min skikkelig. Han gikk helt tilbake til det første bildet mitt 2012 og liket kjempegamle bilder, fikk sånn 30 varsler om likes og kommenterer den dagen fra han. Noen kommenterte han også, f.eks et bunadsbilde med teksten:  "jenter i bunad" med hjerte bak. Han skrev så til meg på Twitter og beklaget over at han hadde stalket meg. Synest jo det var litt ekstremt, men lo det bare bort og sa at det var jo hyggelig det. Men så begynte det å bli skikkelig plagsomt. Han kommenterte hvert nye bilde jeg la ut på insta, jeg bodde i Bergen den gang og på et av bildene jeg la ut skrev han "Jeg må se og dra til Bergen snart, ser så fint ut". Hint hint liksom. Til slutt endte det med at jeg bestemte meg for å blokke han på Instagram, for han fikk det til å høres ut som vi hadde noe på gang og jeg synest kommentarene hans ble plagsome. Det ble liksom too much. Jeg tuller ikke når jeg sier at han 5 minutter etter jeg hadde blokket han skrev til meg på Twitter om jeg hadde blokka han?  Han fulgte meg tydeligvis med argusøyne. Det ble så drøyt denne stalkingen at jeg da lot være å svare han. Siden har han heldigvis tatt et hint og latt meg være i fred, og gått tilbake til å "bare" respondere på tvitringene mine. 

[Gjest Herr Heftig]

19 minutter siden, lillsunshine skrev:

Kan du ikke gi moren din begrenset tilgang til hva hun kan se? Mener det skal gå an?  

Akkurat de to tingene der får jeg ikke gjort noe med, selv med "restricted list". Alternativet er å blokkere/slette henne. Uansett, så har folk blitt vant til det, så jeg bruker bare grupper og messenger, som jo er de beste delene av facebook uansett.

[Gjest Athleisure]

Klarer ikke å se for meg et oppegående menneske stalke et annet menneske? Hva slags typer er det egentlig?

[LadyL]

Jeg jobbet i en butikk på et kjøpesenter for 10 år siden. Der var det en vekter som var litt for pågående. Husker ikke hvordan det startet, men alle på kjøpesenteret hadde selvfølgelig en god tone, og var hyggelig mot hverandre. Jeg husker at vekteren ofte kom innom ila arbeidsdagen, og oftere på kvelden da det ikke var så mange kunder. Jeg jobbet på et utested og han snakket om at jeg måtte være med på fest hjemme hos ham, så skulle han mixe drinker til meg osv. Han skrev nr sitt på en lapp, og mens han ga meg lappen ble han en helt annen og sa alvorlig "send meg en mld".  

Jeg ble litt småstresset og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg regner med at jeg sendte en mld siden jeg senere fikk mld av ham. Husker at jeg etter stengetid så han gå i samme retning i etg under, og at jeg løp mot butikken med bossbøtten for å rekke å ta ned gitteret og gjemme meg på lageret før han kom opp. Noen ganger stod han utenfor gitteret og noen ganger ropte han inn. Jeg fortalte om dette og mld til en som jobbet i butikken ved siden av og hun tok det opp med de andre vekterene. Endte med at de skrev ned alle mld han hadde sendt og tok det opp med sjefen. Han fikk beskjed om å ikke ta kontakt med meg mer, og måtte skifte jobb. Jeg fikk noen mld senere, og da jeg traff på han ene vekteren som hadde notert mld spurte han om jeg hadde hørt noe mer. Dette bekreftet jeg og ga han nr fordi han skulle ringe til ham for å be ham slutte igjen, og siden det har jeg ikke hørt noe.