Tweet blir alenemor

[Nangijala]

Phungfolk jo!  

Blir spennende å følge deg, krysser fingrene for kort prøveperiode! 

[tweet]

23 timer siden, Nangijala skrev:

Phungfolk jo!  

Blir spennende å følge deg, krysser fingrene for kort prøveperiode! 

Phungfolk i ring og rang  Hehe! 
Så gøy at du vil følge med!  Yeah, let's hope! 

[tweet]

Eggløsning i dag (i følge Clue)  Og her går det unna! Litt synd at jeg "tåler" ganske lite nedentil  Har vi sex flere dager på rad, blir jeg alltid sår, helt inn i livmora liksom. Det er vel noe som kalles støtsmerter, eller noe sånt? S reiser i morgen (fredag), så det passer bra at jeg har eggløsning nå og at vi har hatt mye sex de siste dagene. Ingen kan si at vi ikke har prøvd nok om det ikke klaffer denne gangen, altså! 
Kjenner jeg gleder meg til å være alene hjemme de neste dagene. Vi har ikke vært fra hverandre omtrent på over ett år, så det skal bli godt med litt avstand. Man trenger å savne hverandre litt. Da er det ekstra deilig å se hverandre igjen  Jeg gruer meg også litt, da. Jeg har glemt hvordan det er å være alene over lengre tid. Det kan godt hende jeg bare er bortskjemt  
Denne gangen har jeg ikke fått kjent så godt etter tegn på eggløsning, siden jeg stort sett har hatt smerter i hoftene i det siste. Men slim har det vært nok av hvertfall! Det er rart hvordan ingenting er ekkelt og hva som er blitt normalt nå når jeg prøver. Slim, utflod og slike ting, har vært vanskelig for meg å bare si høyt. Nå snakker vi om slim ved matbordet liksom. Usj  Veldig romantisk... 

Jeg må nesten få skryte litt av meg selv (og litt S) i dag! Vi har gjort unna over halvparten av julegavene. Det er så deilig, selv om det ryker av lommeboka mi. Skulle ønske det ikke var så lenge til neste lønningsdag... 
I dag ordnet jeg et ordentlig hundespa foran peisen. Labbisen lå fint på siden og lot meg styre på! Børsta pelsen, klipte klør, klipte ned pelsen under og rundt labbene, renset ørene, pusset tenner og smurte inn potene. Det er ikke alt som er like deilig, men rolig og tålmodig er han uansett  Tror han følte seg utrolig fresh der han gikk med rosa Kari Traa-sokker etterpå! 
Det skal bli godt med litt alenetid med min snille, gode labrador de neste dagene  Han gjør prøvingen litt enklere, for han er jo på en måte min første baby, som jeg kan pleie og kose på mens jeg venter (og venter og venter og venter). 

[tweet]

Hei! Nå var det lenge siden sist. De siste par ukene har jeg unngått alt som har med baby og prøving å gjøre faktisk. Ting snudde litt i heimen, for å si det sånn. Mye har skjedd her, og jeg tror jeg stresset og "angstet" bort sjansen for klaff denne måneden. Jeg sitter hvertfall med mensen på dag 3, men det føles helt ok. Jeg og S hadde en del å prate om og ordne opp i, uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Prøvingen fortsetter vi med uansett og vi har det veldig bra sammen til tross for bumps in the road   Litt turbulens har egentlig gjort at vi har det enda bedre enn før. Så mye sex som vi har hatt i det siste, har vi ikke hatt siden nyforelskelsen! Haha.. Labbisen har det også veldig bra. Ingen er så god som han når jeg har det litt tungt <3 

Det har blitt mye legebesøk på meg, og møter angående medisinbruk og graviditet. Jeg fikk 100% klarsignal på at det er helt trygt å ta den medisinen, og jeg må mest sannsynlig øke dosen i løpet av en eventuell graviditet fordi en verdi (eller noe sånt) kan synke. Jeg visste at det går bra med den medisinen jeg tar, så derfor har vi ikke ventet med å prøve, men lege og psykiatere er vel pliktig til å følge det opp tett og forsikre seg hit og dit. Når jeg endelig blir gravid, må jeg ta blodprøver og til samtale annenhver måned i tillegg til vanlig svangerskapskontroll.  Legen min er bare fantastisk, selv om han er litt snodig til tider. En realist er han hvertfall! Han nøler ikke med å fortelle meg hvilke vanskeligheter jeg kan og vil møte på. Som hvor lite søvn jeg kommer til å få og hvor tungt det er å være gravid og mor. Han kjenner meg godt og vet hvilke behov jeg har, så jeg føler meg trygg på tiden fremover. 

Noe som er dritkjipt, er at jeg har fått bakteriell vaginose!! Det har jeg visst hatt lenge, men trodde selv det var gjentagende soppinfeksjon. Nå har jeg fått kur som jeg valgte å starte med på dag 1 i syklusen, for å være sikker på at jeg ikke tar det når jeg kan være gravid. 

Jeg har også begynt å gå til psykiatrisk sykepleier igjen. Ikke nødvendigvis fordi jeg sliter, men jeg kjenner jeg må bli flinkere til å ta vare på psyken. Jeg blir ofte litt tung til sinns rundt mørketiden og angsten og søvnløsheten har ikke akkurat vært fraværende i det siste. Men nå tar jeg tak i det før det blir en plage, og det kjennes godt å ha noen å snakke med, som kan seg på dette. Tror det blir godt å ha noen å støtte seg litt på under et evt svangerskap også, siden jeg er spesielt utsatt for å få depresjoner. Dette er jeg veldig forberedt på. Jeg kan snakke med S om alt og han støtter meg i "gode og onde dager", men det er ikke rettferdig ovenfor han at han skal måtte "takle meg" alene. 

Nå er vårt første juletre allerede oppe og pyntet! Det er SÅ koselig hjemme hos oss nå. Julepynt og alt står fremme, til og med duftlys. Nå lukter det pepperkake i hele leiligheten dagen lang  Man skulle tro jeg var gravid, men jeg er bare kronisk hekta på duftlys og alt som lukter godt! 

Framover blir planen å bare kose oss, ha masse sex og nyte juletiden. Skal jobbe julehelgen, men det gjør meg ikke så mye. Det blir penger av slikt, og det trenger jeg nå som jeg er tilbake i liten stilling. Tar så mye ekstra jeg kan nå. Over nyttår vurderer jeg å ta noen fag som privatist, for jeg kjenner jeg er rastløs og vil gjøre mer i livet. Det passer meg bra å studere litt mens vi prøver, og jeg tror og håper jeg greier det under svangerskapet også. Vi får se  

Det blir ikke så lange oppdateringer framover altså, men det måtte til denne gangen! 

[Pjusk]

Hei, her vil jeg følge med videre
Hvordan går det? Har dere hatt ei fin jul?

Vi har nettopp begynt prøvingen selv, så det blir spennende å følge noen som er i samme situasjon 

[Ruccula]

Heisann Tweet! Hvordan går det nå??

[tweet]

Hei, dere! 

I jula ble bestefaren min syk, og nå har han "endelig" gitt slipp. I går var det begravelse, så føles rart at det hele er over. 

Forøvrig er jeg 2-3 DPO i følge clue, hadde klare tegn på eggløsning. Det har vært lite snakk om og lite fokus på prøvingen i jula, men vi legger inn aksjer jevnlig og håper på det beste! Ble helt ærlig veldig skuffet over hvit test sist, fordi jeg så gjerne ville bestefaren min skulle få en fin nyhet fra oss mot slutten. Men søskenbarnet mitt er faktisk gravid, så han rakk å få høre om sitt barnebarn nr.16 før han døde! Men litt bittersøtt at så mange er gravide rundt meg nå! Vil bare at det skal skje NÅ.

Vet jeg ikke kan forvente mye, vi er jo "bare" i PP4...eller er det 5? Min taktikk har vært å ikke tenke noe særlig på det, ikke bruke eggløsningstest, bare ha sex når vi ønsker osv... men nå kjenner jeg at det frister å bestille billigtester! 

Noen symptomer kjenner jeg naturligvis ikke enda, men bruker å ha såre pupper/brystvorter rundt eggløsning, noe jeg kjenner på. Nedre del av magen er veldig øm da, og det er ikke helt vanlig. 

Sånn ellers har jeg og S det veldig bra! Labbisen skal en tur til veterinær i dag, for han oppfører seg så rart. Han lå bokstavelig talt oppå meg og dyttet meg med snuten, og han lagde noen rare klagelyder. Virker som han prøver å fortelle meg noe, så vil bare sjekke om alt er bra. 

Skal prøve å oppdatere mer! Hvordan går det med dere?

[tweet]

Jeg er visst 4 DPO i dag! Våknet og var helt forferdelig morgengretten. S og jeg ente i en krangel om egentlig ingenting, og jeg stakk rett og slett av til mamma. Kanskje litt barnslig, men noen ganger blir jeg helt ute av kontroll når jeg blir sint, så da fjerner jeg meg fra situasjonen. Men vi får alltid ordnet opp og nå er alle blid igjen 

Veterinæren sa i går at alt så fint ut med labbisen, men han er litt for tung nå. Da blir det fatcamp på den hunden. Helt ærlig, så synes jeg ikke han ser stor ut i det hele tatt! Men men.. 

Symptomleting gidder jeg ikke på en stund  Selv om jeg innbiller meg ting allerede da, men det får jeg bare overse. 

[Ruccula]

21 minutter siden, tweet skrev:

Jeg er visst 4 DPO i dag! Våknet og var helt forferdelig morgengretten. S og jeg ente i en krangel om egentlig ingenting, og jeg stakk rett og slett av til mamma. Kanskje litt barnslig, men noen ganger blir jeg helt ute av kontroll når jeg blir sint, så da fjerner jeg meg fra situasjonen. Men vi får alltid ordnet opp og nå er alle blid igjen 

Veterinæren sa i går at alt så fint ut med labbisen, men han er litt for tung nå. Da blir det fatcamp på den hunden. Helt ærlig, så synes jeg ikke han ser stor ut i det hele tatt! Men men.. 

Symptomleting gidder jeg ikke på en stund  Selv om jeg innbiller meg ting allerede da, men det får jeg bare overse. 

Hurra for DPO land! 

Kjipt med krangling,  men sånt skjer jeg blir også jæævla gretten når jeg er trett og sulten,  da er jeg helt rå på å yppe til krangel 

Så bra at labbisen har det bra, min hund har også akkurat vært syk og må for tiden gå på medisiner og spesialfor, han får ikke lov til å spise noe godis eller tyggeben, jeg vet ikke helt hvem det er verst for...han eller meg . Jeg elsker å gi dem tyggebein og godis hver dag. Jeg koser meg når de tygger fornøyd på et bein. 

Ha en fortsatt fin søndag!

[tweet]

3 timer siden, Ruccula skrev:

Hurra for DPO land! 

Kjipt med krangling,  men sånt skjer jeg blir også jæævla gretten når jeg er trett og sulten,  da er jeg helt rå på å yppe til krangel 

Så bra at labbisen har det bra, min hund har også akkurat vært syk og må for tiden gå på medisiner og spesialfor, han får ikke lov til å spise noe godis eller tyggeben, jeg vet ikke helt hvem det er verst for...han eller meg . Jeg elsker å gi dem tyggebein og godis hver dag. Jeg koser meg når de tygger fornøyd på et bein. 

Ha en fortsatt fin søndag!

Litt sunt å krangle av og til, vel? 😁

Er så enig! Vi fikk beskjed om å gi griseøre eller annet godt bare én gang i uka. Kriiise, for jeg også elsker å gi han noe godt. Det får vel holde med en dentastix om dagen, da. Men jeg vet at labradorer legger fort på seg og han har dårlig fordøyelse, så jeg må bare skjerpe meg  

Takk det samme! 

[Ruccula]

10 minutter siden, tweet skrev:

Litt sunt å krangle av og til, vel? 😁

Er så enig! Vi fikk beskjed om å gi griseøre eller annet godt bare én gang i uka. Kriiise, for jeg også elsker å gi han noe godt. Det får vel holde med en dentastix om dagen, da. Men jeg vet at labradorer legger fort på seg og han har dårlig fordøyelse, så jeg må bare skjerpe meg  

Takk det samme! 

Har du prøvd å gi han oksemuskel? Det er mye mindre fett enn griseører, det er rent,magert kjøtt. De bruker mye lenger til på å spise dem og mye sunnere enn dentastix 

Ulempen: det lukter pikk...(fordi det er pikk, oksepikk) 

[tweet]

Akkurat nå, Ruccula skrev:

Har du prøvd å gi han oksemuskel? Det er mye mindre fett enn griseører, det er rent,magert kjøtt. De bruker mye lenger til på å spise dem og mye sunnere enn dentastix 

Ulempen: det lukter pikk...(fordi det er pikk, oksepikk) 

Ja, det har vi gitt han før. Kanskje det er det vi må kjøpe igjen! Han fikk så himla mye griseører til jul, så vi har ikke noe annet i hus for øyeblikket. Nå skal det sies at det ikke har blitt gitt griseøre hver dag altså! Hvilken rase er det du har forresten?   

[tweet]

7 dpo, wohoo! 

Fy søren, som dagene går.. Jeg glemte å nevne tidligere at jeg har begynt med nettstudier nå. Jeg følte dette var en passende tid å gjøre det på, fordi jeg faktisk har tid. 

Når det kommer til "symptomer", har jeg kjent etter litt de siste par dagene. Det er kanskje ikke det lureste, for man kan jo tro at alt er tegn på graviditet. Men jeg har vært svimmel og "rar" i hodet, kjenner stikking i underlivet og nedre del av magen, og i dag holdt jeg på å kaste opp på vei til jobb. Og jeg må konstant gå med truseinnlegg fordi det er så vått...altså, æsj  I know, I know, det er veldig tidlig, men i denne syklusen sliter jeg litt med å ikke kjenne etter! 
Jeg var hos legen i går for å mase om de sørens hoftene mine. Han kunne si med sikkerhet at jeg har slimposebetennelse, og han ville sette meg på den hestekuren. Da sa jeg "NEI!"  Jeg er lei av medisiner, tåler svært lite og jeg prøver å bli gravid, så neinei. Han henviste meg heller til fysioterapi og sa at noen ganger er medisiner oppskrytt  Men han sa også at jeg kunne kontakte han om jeg ikke er gravid denne gangen, og heller utsette prøvingen for å ta den kuren. Har ikke noe lyst til det, altså...

Ellers føles livet...ok? Jeg føler det er mye glefsing og negativitet i huset for tiden, men vi fikk snakket skikkelig om det i går. Jeg er et veldig følsomt menneske og blir veldig veldig fort sint, lei meg, glad, irritert osv, og S vet hvilke knapper han skal trykke på i en diskusjon  Vi er egentlig ganske ulik hverandre. S tenker logisk og jeg tenker med følelser, og da kræsjer det litt en gang i blant. Nå er vi enig om å skjerpe oss. Greia nå er å huske at vi har sagt det! 

Men men.. Godt å komme hjem og legge seg i armkroken på mannen etter en tung dag på jobb, hvertfall  I morgen går dagen til oppgaveskriving, husvask og andre kjedelige ting. Gjeeesp.

 

[Snotra]

Hurra for DPO-land! Mer og mer spenning for hver dag som går. 

[tweet]

11 DPO. Jeg har en dårlig følelse på det her! Jeg har kjent på murringer siden i går kveld, og er ganske sikker på at mensen kommer om tre dager
Har sett for meg at jeg bare kommer til å vite det om jeg er gravid. I skrivende stund føler jeg absolutt ikke at jeg er gravid. Jeg føler meg bare oppblåst, "oljete" i trynet og godtesyk! Ganske typiske tegn på at mensen nærmer seg. Jeg bruker egentlig ikke å kjenne noe før dagen før jeg får mensen, men det er heller ikke unormalt å kjenne det tre dager før heller. Æsj altså! 

Jeg er bare i PP4, men føler dette "aldri" kommer til å skje! Man gjør jo ikke annet enn å vente og vente. Mensen er jo en plage i seg selv og en gigaskuffelse som varer i fire dager, deretter kommer de (lange) dagene med sex og kos og venting, eggløsningen dukker opp og du håper du treffer.... også kommer de jævla to ukene der du ikke kan gjøre en dritt mer enn å vente! Hver gang mensen kommer, sitter jeg med tanken om at dette må da for faen vel gå snart. 
Hvis jeg ikke er gravid nå, vil legen min jeg skal gå på en kur med betennelsedempende mot slimposebetennelsen og utsette prøvingen litt. Det ville jeg opprinnelig ikke, men nå har jeg fått betennelse i musklene i brystveggen også, som er jævlig vondt. Måtte på legevakten i går kveld fordi smertene ble så intense. 

Nå har jeg verdens mest regelmessige syklus, den er tilnærmet perfekt, så hvorfor har det ikke klaffet? Jeg vet det er urettferdig av meg å "klage" når mange sliter i årevis med å få barn, men en plass må jeg bare få ut frustrasjonen.. For jeg er veldig frustrert. Jeg har ikke lyst å begynne å teste etter eggløsning, men jeg tror jeg bare må prøve. 

Orker ikke skrive mer, for jeg føler meg sint  Jeg ler faktisk hvis jeg er gravid denne måneden, for jeg er så sikker på at jeg ikke er det. 

[tweet]

Æsj  Ble så ivrig i en tråd her at jeg tok en test. Tre timer siden sist jeg var på do, så kanskje en dum idé! Negativ var den hvertfall. Så kanskje en veldig svak skyggestrek i ene vinkelen liksom, men hva betyr vel det... Kjenner denne merkelige stikkingen i magen, helt ned til skrittet og ræva (haha). Samtidig kjenner jeg mer murring enn i går og tror egentlig det bare er mensen som er på vei. 

Sitter med klump i halsen og vil bare grine nå. Føler meg så alene, for S er så opptatt med sine greier og han vil egentlig ikke tenke noe særlig på prøvingen. Han mener det ikke er vits i å bekymre seg og at "det som skjer, det skjer". Det er ikke så lett når det er jeg som må leve i kroppen min! Føler meg skikkelig tjukk og slapp for tiden også , selv om jeg trener tre-fire dager i uka og spiser sunt. Nei, nå føles alt bare vanskelig, og dette er bare PP4. For noe dritt. Vanskelig å ikke miste håpet når man ønsker barn så fælt, men går gjennom det samme hver bidige måned. 

[Ruccula]

1 time siden, tweet skrev:

Æsj  Ble så ivrig i en tråd her at jeg tok en test. Tre timer siden sist jeg var på do, så kanskje en dum idé! Negativ var den hvertfall. Så kanskje en veldig svak skyggestrek i ene vinkelen liksom, men hva betyr vel det... Kjenner denne merkelige stikkingen i magen, helt ned til skrittet og ræva (haha). Samtidig kjenner jeg mer murring enn i går og tror egentlig det bare er mensen som er på vei. 

Sitter med klump i halsen og vil bare grine nå. Føler meg så alene, for S er så opptatt med sine greier og han vil egentlig ikke tenke noe særlig på prøvingen. Han mener det ikke er vits i å bekymre seg og at "det som skjer, det skjer". Det er ikke så lett når det er jeg som må leve i kroppen min! Føler meg skikkelig tjukk og slapp for tiden også , selv om jeg trener tre-fire dager i uka og spiser sunt. Nei, nå føles alt bare vanskelig, og dette er bare PP4. For noe dritt. Vanskelig å ikke miste håpet når man ønsker barn så fælt, men går gjennom det samme hver bidige måned. 

Det er enda tidlig,  det er fortsatt håp ta en test i morgen tidlig

 

[Pjusk]

Det er kjipt når man sitter med den følelsen  4 PP-er er ikke mange, men mange nok til å kunne kjenne på følelsen av skuffelse og at ting tar tid. Og det er lov!

Kjenner til det med å ha en mann som "tar det som det kommer" og ikke er så engasjert i prøvingen. Det kan være frustrerende og man kan føle seg litt alene. Veldig greit å ha en dagbok man kan få ut både glede og skuffelse i under prøveperioden da 

[tweet]

2 timer siden, Pjusk skrev:

Det er kjipt når man sitter med den følelsen  4 PP-er er ikke mange, men mange nok til å kunne kjenne på følelsen av skuffelse og at ting tar tid. Og det er lov!

Kjenner til det med å ha en mann som "tar det som det kommer" og ikke er så engasjert i prøvingen. Det kan være frustrerende og man kan føle seg litt alene. Veldig greit å ha en dagbok man kan få ut både glede og skuffelse i under prøveperioden da 

Takk for at du sier det   Det hjelper å høre at jeg "får lov" å føle det slik så "tidlig" i prosessen! Mannen her er så opptatt av å tenke positivt hele tiden at jeg noen ganger blir helt gal av det, hehe  
Veldig godt med dagbok og et forum der mange føler det som meg, det er hvertfall sikkert! 

2 timer siden, Ruccula skrev:

Det er enda tidlig,  det er fortsatt håp ta en test i morgen tidlig

 

Takk for klemmen <3 
Tja, håpet forsvant da TR kom for fullt rett etter testen var tatt... Så typisk meg å få mensen rett etter en negativ test, men det har aldri skjedd så mange dager før ikm. Gikk fra litt murring til skikkelig sterke menssmerter, og nå sitter jeg her og menser meg..  Jeg får litt dårlig samvittighet over sytingen min når jeg vet hva du har gått igjennom, Ruccula! Glemt å gratulere deg, har jeg også! Gratulerer så mye <3 Jeg har fulgt med på deg lenge og er ordentlig glad på dine vegne. Håper det går rette veien for deg  

-

Jeg ble bare sittende på do og gråte av hele greia. Føler meg så negativ for tiden, og ikke bare på grunn av dette, men det var liksom siste dråpen. S prøver å være så positiv og få meg til å tenke gode tanker, men jeg har store problemer med å bare snu om på tanker og følelser. Er jeg trist eller sint, trenger jeg å få det ut med å gråte, rope eller snakke om det, men han vil heller jeg skal ta meg sammen og tenke positivt. Han sa til og med at vi kanskje skal slutte å prøve så hardt, og heller bare glemme hele greia, så skjer det plutselig. Han skjønner ikke hvor vanskelig det er å være kvinne, for det er jo vi som må leve i den forbaskede kroppen vår! Det er vi som må gjennom syklusen og kjenne på alle mulige tegn som kaaanskje er mensen eller kaaanskje er baby, og det er vi som må sitte med de tunge tankene om at kroppen vår svikter oss. Det er hvertfall slik jeg føler det. Jeg bekymrer meg for at jeg kanskje ikke er så fruktbar som søstrene mine og mamma, som ble gravide på første forsøk alle gangene, og at jeg kanskje ikke blir mamma på mange år. Jeg er redd for at det feiler noe med en av oss eller begge. Er det noe jeg gjør feil, kanskje? 

Når jeg foreslår eggløsningstester og å prøve litt hardere, blir S irritert og spør hvorfor jeg stresser så fælt. Hvorfor kan vi ikke bare slappe av, liksom? Lett for han å si som kan ha sex med meg og kose seg, også fortsette livet sitt som ingenting, mens jeg må gå rundt og lure og gruble over hva som skjer resten av måneden. 

Konklusjonen her er at jeg er bekymret, lei meg og generelt negativ til det meste i livet akkurat nå. Føles som det bare er motgang å få. Heldigvis vet jeg at mensen og PMS gjør meg helt forferdelig ustabil og hormonell, og dette går over. Jeg er bare så lei av det! Jeg vil bare sitte her og føle meg feit med baby i magen. 

[Ruccula]

1 time siden, tweet skrev:

Takk for at du sier det   Det hjelper å høre at jeg "får lov" å føle det slik så "tidlig" i prosessen! Mannen her er så opptatt av å tenke positivt hele tiden at jeg noen ganger blir helt gal av det, hehe  
Veldig godt med dagbok og et forum der mange føler det som meg, det er hvertfall sikkert! 

Takk for klemmen <3 
Tja, håpet forsvant da TR kom for fullt rett etter testen var tatt... Så typisk meg å få mensen rett etter en negativ test, men det har aldri skjedd så mange dager før ikm. Gikk fra litt murring til skikkelig sterke menssmerter, og nå sitter jeg her og menser meg..  Jeg får litt dårlig samvittighet over sytingen min når jeg vet hva du har gått igjennom, Ruccula! Glemt å gratulere deg, har jeg også! Gratulerer så mye <3 Jeg har fulgt med på deg lenge og er ordentlig glad på dine vegne. Håper det går rette veien for deg  

-

Jeg ble bare sittende på do og gråte av hele greia. Føler meg så negativ for tiden, og ikke bare på grunn av dette, men det var liksom siste dråpen. S prøver å være så positiv og få meg til å tenke gode tanker, men jeg har store problemer med å bare snu om på tanker og følelser. Er jeg trist eller sint, trenger jeg å få det ut med å gråte, rope eller snakke om det, men han vil heller jeg skal ta meg sammen og tenke positivt. Han sa til og med at vi kanskje skal slutte å prøve så hardt, og heller bare glemme hele greia, så skjer det plutselig. Han skjønner ikke hvor vanskelig det er å være kvinne, for det er jo vi som må leve i den forbaskede kroppen vår! Det er vi som må gjennom syklusen og kjenne på alle mulige tegn som kaaanskje er mensen eller kaaanskje er baby, og det er vi som må sitte med de tunge tankene om at kroppen vår svikter oss. Det er hvertfall slik jeg føler det. Jeg bekymrer meg for at jeg kanskje ikke er så fruktbar som søstrene mine og mamma, som ble gravide på første forsøk alle gangene, og at jeg kanskje ikke blir mamma på mange år. Jeg er redd for at det feiler noe med en av oss eller begge. Er det noe jeg gjør feil, kanskje? 

Når jeg foreslår eggløsningstester og å prøve litt hardere, blir S irritert og spør hvorfor jeg stresser så fælt. Hvorfor kan vi ikke bare slappe av, liksom? Lett for han å si som kan ha sex med meg og kose seg, også fortsette livet sitt som ingenting, mens jeg må gå rundt og lure og gruble over hva som skjer resten av måneden. 

Konklusjonen her er at jeg er bekymret, lei meg og generelt negativ til det meste i livet akkurat nå. Føles som det bare er motgang å få. Heldigvis vet jeg at mensen og PMS gjør meg helt forferdelig ustabil og hormonell, og dette går over. Jeg er bare så lei av det! Jeg vil bare sitte her og føle meg feit med baby i magen. 



Ikke tenk på det, vi har alle vårt.  jeg forstår godt at du er skuffet, man kan jo ikke noe for de følelsene når det er noe man såå gjerne ønsker og går og tenker på og drømmer om.