Rucculas dagbok

[malicious]

Bakverk <3

Har du fått ny dato for keisersnitt?

[Ruccula]

21 timer siden, malicious skrev:

Bakverk <3

Har du fått ny dato for keisersnitt?

Ja, de flyttet den fra 28 til 03.10...  

4 dager igjen!!! Vææææhhhhhhhh!  Jeg er livredd! 

[Ruccula]

I dag har jeg vært på den siste legekontrollen i dette svangerskapet

Og legen min er fortsatt verdens søteste, hun skravler i vei om sine egne barn og hvordan hun gleder seg til jeg skal bli mamma osv. Hun husker alt jeg sier fra gang til gang og gir meg store klemmer når jeg går. For en vidunderlig dame!  snakk om å være rett person i rett jobb!

Blodtrykket er fortsatt 110/70,  urinen er fortsatt bra og jeg har ikke noe vann i kroppen. Så kroppen min har virkelig taklet dette svangerskapet ekstremt godt synes jeg :). Jeg forventet liksom masse plager, men endte opp med ingen

Psykisk er det en annen historie . Føler jeg har gått fra å være ganske tøff og trygg person til å være helt frynsete i kantene. Kjenner ikke helt meg selv igjen må jeg innrømme.  Håper jeg blir normal igjen

Ellers så skjer det ett eller annet hormonelt her nå.... Forutenom at jeg er helt skrudd i nøtta med pms symptomer og går og griner for alt mulig rart, så har jeg begynt å få noen kviser, svetten lukter så sterkt og puppene stikker og verker.... 

Et eller annet foregår merker jeg.. Hmm

[malicious]

Wæææ!! Tenk på det a - 4 dager til livet plutselig får en helt ny mening <3 

[Marimba]

I morgen 

 

Masse lykke til! 

[malicious]

LYKKE TIL! ❤️

Gleder meg til å høre fra deg når du har kommet det til hektene 😊

[tweet]

Masse lykke til  

[Jill]

Lykke til! 

[Ruccula]

På lørdag ble jeg mamma til en liten nyydelig jente 

3150 gram, 49 cm lang,  10 fingre og tær og HELT perfekt!!

Jeg har så mye å fortelle, men har ikke rukket å skrive før nå!

Her kommer DEL 1. Håper noen orker og har lyst til å lese

På fredag natt dro jeg inn på sykehuset til en ekstra sjekk pga lite liv den dagen, jeg ble lagt i ctg i over en time og hun var veldig rolig, så  legen ble hentet,de tok ultralyd. Alt var i orden med baby, men hun var rolig, foster vannet hadde også sunket betydelig. Jeg fikk beskjed om at alt var bra, men jeg kunne komme tilbake igjen på enda en sjekk lørdag morgen. 

Lørdag var jeg tilbake og tok ny ctg. Nå var baby mye mer aktiv synes jeg og jeg var helt rolig og fornøyd da jeg lå der. Jeg skrev til mannen at jeg snart kom hjem. Vi hadde mange planer den helgen. 

Men så kom legen inn, hun sa at hun dessverre måtte si at ctg var patologisk,  baby hadde ikke nok variasjon på ctg. Høyst sannsynlig var det ikke noe farlig, men siden jeg uansett skulle ta snitt om 3 dager så ville de ikke ta noen sjangse, så snittet ble i dag (lørdag)!! 

Jeg bare "hææ? Men jeg har ikke vasket hus eller pakket baggen"

Så da måtte jeg ringe en mann som var på tur med hundene,  han begynte å løpe hjemmover. Jeg måtte ringe rundt og organisere hundepassere osv mens de drev og stakk meg i armen og klargjorte meg.  Jeg trodde jeg hadde 3 timer på meg, men plutselig kom legen inn og sa at snittet var om 30 min!! 

Jeg måtte bare ringe mannen og si "KOM NÅ!" 

Jeg dusjet fort, fikk 3 venefloner, kateter og de bestilte ekstra blod. Så ble det litt kaos fordi jeg har vist et meget sjeldent rart blod.. Ikke bare 0- men også masse rare antistoffer.  

Mannen kom inn 2 minutter før de trillet meg ned i operasjonssalen. Der ble jeg preppet og vasket, masse folk og utstyr, alt foregikk rolig og jeg satt og smilte fornøyd. Jeg var aldri redd, alt føltes trygt.  Spinalen var null stress, ingenting gjorde vondt eller var skremmende. 

Så kom pappaen inn og holdt meg i hånda, han kysset meg i panna og fortalte meg hvor mye han elsket meg. Han var så rolig og fantastisk og vi hadde blikkkontakt da vi hørte første skriket, det var bare så fantastisk fint. 

Så kom de med henne!  En bitteliten baby...

Min første tanke var "hun er like stor som et brød jo"  

Jeg fikk henne rett på brystet og der lå hun og glippet med øynene og så på meg. Apgar score 10. Helt sunn og frisk!

Da livmoren begynte å trekke seg sammen poppet plutselig muskelkulen ut av såret, så da måtte de plutselig fjerne den.  Da ble det litt mer stressa stemning på operasjonssalen.  Jeg hørte kirurgen sa de skulle stå klar med ekstra blod..  

Jeg mistet en liter blod og operasjonen tok litt lenger tid enn vanlig, men ellers gikk alt veldig fint. Jeg spurte om å få se muskelkulen,  så legen kom frem full av blod med min kul i hånda , haha det så ut som en tennisball...  Og alle ble litt småsjokka da jeg strakk ut hånda og klemte på den!  Haha jeg møtte kirurgen dagen etterpå og han fortalte at han hadde gått hjem til kona og fortalte hva jeg hadde gjort og at jeg hadde ledd av han og sagt "haha det ser ut som du har slaktet noe" 

Så ble jeg trillet på opservasjons posten, og der kom pappaen og en fryyyyktelig sulten liten piraya baby som sugde seg fast i brystet med en gang!! 

Jeg er kjempe fornøyd med fødselsopplevelsen! Helt supert

Mamma hadde sittet i bilen ute forran sykehuset i flere timer, så de lot henne få komme inn og hilse på sitt første barnebarn! 

Så ble vi trillet opp på barsel. 

Fortsettelse følger, må bare amme først 

[Jill]

Iiihh! Gratulerer så mye!  Jeg tenkte faktisk tanken da du ikke hadde skrevet noe her siden torsdag. Men bra alt gikk fint. Er ikke misunnelig i det hele tatt. 

[malicious]

Åååå!! 😭

gratulerer så masse!!

herligheten 😍😍😊

[Marimba]

Åååå 😍

Gratulerer så mye! For en opplevelse! Så bra at mannen rakk det! 

[Gjest Nematocera]

Gratulerer så masse! Bra stil på operasjonssalen

[Snotra]

Åh, herlig lesning altså!! Gratulerer så mye til hele familien!! 

Må innrømme at jeg ble skikkelig rørt da jeg leste, og tårene begynte nesten å renne, helt fram til jeg leste om muskelknuten. Du er tøff! 

[malicious]

mer, mer, mer! Gleder meg til å høre fortsettelsen! Selv om jeg forstår MEGET godt at du har annet å henge fingrene i <3

[Pjusk]

Gratulerer så mye Ruccula

[Neala]

Åååh, gratulerer så mye!!! 

[Ruccula]

Del 2 

Beklager forsinkelsen, det har vært unntakstilstander her

Vi tilbrakte 4 netter på sykehuset,  første natta hadde jeg store smerter! Operasjonssåret var ikke så ille, men luftsmerter!  Auuu!! Kjentes ut som magen skulle sprekke opp.. Hadde også luftsmerter i skuldrene. Heldigvis løsnet ting morningen etterpå og da var jeg oppe og gikk og følte meg bra

Baby sugde og sugde og sugde....hele døgnet rundt.  så på dag 2-3 var brystvortene så såre at de så ut som ustekte kjøttkaker! Tårene spratt hver gang hun festet seg! Sykt vondt... Jeg smurte med purelan heletiden og bruke multimam kompresser.  Men til slutt gikk det ikke lenger og jeg måtte få mannen til å dra å kjøpe brystskjold.  

Ellers var tiden på barsel kjempe fin :). Hadde enerom hele tiden,  mannen fikk være hos oss hele døgnet og jordmødrene var utrolig snille, hjelpsomme og hadde masse tid til oss. 

På onsdag ettermiddag kom vi hjem. Mannen hadde vært hjemom på forhånd og vasket hus og gjort de siste forberedelse vi ikke rakk før snittet

Dagene hjemme har vært turbulente

på en side er det bare fantastisk med lille babien, morskjærligheten er enorm og jeg forsøker å nyte hvert sekund . 

På den annen side så vil hun amme DØGNET rundt... Jeg får ikke 10 min pause, det eneste hun vil er å ligge til brystet. Hun skriker frebrilsk når hun forsøker å legge henne ned.. Det har medført null søvn for meg og mannen. 

Så var vi på sykehuset i dag for å veie henne igjen og hun har gått ned i vekt! Hvordan er det mulig liksom... Hun ammer hele døgnet, melken renner fra puppene og hun bæsjer 10 ganger om dagen . Så hun har vært sulten stakkars 

Jordmoren anbefalte oss å gi litt NAN etter hun har ammet, for at hun skal bli mer tilfreds. Det føles ut som et skikkelig nederlag for meg,  men hennes behov er viktigst! 

 

[malicious]

Skjønner det er en stor overgang ja! Det kommer til å stabilisere seg vettu og det blir lettere både mtp kjøttkakene og ammingen ❤️

 

 

[Marimba]

Ta kontakt med ammehjelper før du gir nan. Kanskje de har noen tips og råd