Er min yngre venninne/kollega interessert i meg?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, JohanNagel skrev:

Det var ikke ment å være nedlatende, men jeg syntes å merke fra en del av svarene jeg fikk at flere så for seg en veldig passiv og hjelpesløs fyr. Det var bare for å avkrefte det bildet, men mulig det ble litt feil den andre veirn nå. Jeg er ikke noen brautende "kjekkas" heller. Og jo jeg har vært dødsforelsket i jenter før som ikke har gjengjeldt det, men da har jeg som regel skjønt det. Jeg har også merket at jenter har vært interessert i meg når jeg enten selv ikke har vært det eller vært lunken.

Jeeez har du i det hele tatt lest de mange kilometerne med analyse og detaljer? Om ikke det er tusseladd så vet ikke jeg.

Kvinner klarer utmerket godt å si fra om interesse. Gi henne i det minste den tilliten at hun vet hva hun vil og klarer å si fra selv.

Anonymkode: d83bf...df1

[JohanNagel]

På 13.5.2017 den 14.20, AnonymBruker skrev:

Det er jo ingen  tvil om at du er dypt forelsket i henne, og at det gjør at du ser på henne med "forelskesbriller"? Men stopp opp å tenk om hvordan det faktisk ville blitt om hun ville innlede et forhold ? Eller er det sexen du egentlig higer etter? (Ingenting galt med det altså. 

Anonymkode: 84108...5ed

Jeg er selvfølgelig veldig tiltrukket av henne også fysisk, men det er ikke sexen jeg først og fremst higer etter.

[JohanNagel]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeeez har du i det hele tatt lest de mange kilometerne med analyse og detaljer? Om ikke det er tusseladd så vet ikke jeg.

Kvinner klarer utmerket godt å si fra om interesse. Gi henne i det minste den tilliten at hun vet hva hun vil og klarer å si fra selv.

Anonymkode: d83bf...df1

Jeg er fullt klar over hva jeg har skrevet og helt greit at du synes det. Jeg tenkte på at jeg nok ikke fremstår som så nølende/grublende/tullete i levende live.

Når det gjelder henne, har jeg forsåvidt gitt henne opp som annet enn venn som jeg skrev over. Jeg ville ikke skrevet mer om emnet heller om ikke en hadde spurt hvordan det gikk.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, JohanNagel skrev:

Jeg er fullt klar over hva jeg har skrevet og helt greit at du synes det. Jeg tenkte på at jeg nok ikke fremstår som så nølende/grublende/tullete i levende live.

Når det gjelder henne, har jeg forsåvidt gitt henne opp som annet enn venn som jeg skrev over. Jeg ville ikke skrevet mer om emnet heller om ikke en hadde spurt hvordan det gikk.

Godt. Du ser jo at menn skriver at hun sikkert er interessert og kvinner skriver at hun sikkert ikke er det. Er et problem for kvinner at menn ikke tror på oss.

Vær den mannen som tror på kvinner!

Anonymkode: d83bf...df1

[AnonymBruker]

Synes ikke du virker som noen tusseladd, men bare oppriktig nysgjerrig på om hun kan være interessert i deg. Men kanskje hun merker det på deg at du føler slik for henne i måten du oppfører deg på, eller prøver du å fremstå uinteressert? Forstår enda ikke helt hvorfor det ikke kan bli dere to, virker jo som dere begge er veldig betatt av den andre. Kanskje litt alkohol hadde hjulpet?

Anonymkode: 68ac8...e1b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du virker som noen tusseladd, men bare oppriktig nysgjerrig på om hun kan være interessert i deg. Men kanskje hun merker det på deg at du føler slik for henne i måten du oppfører deg på, eller prøver du å fremstå uinteressert? Forstår enda ikke helt hvorfor det ikke kan bli dere to, virker jo som dere begge er veldig betatt av den andre. Kanskje litt alkohol hadde hjulpet?

Anonymkode: 68ac8...e1b

Han har jo sagt fra og ikke fått noe  respons og det vil han likevel ikke tro på. Hvorfor er det så viktig for dere at han har rett og hun har feil?

Anonymkode: d83bf...df1

[JohanNagel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du virker som noen tusseladd, men bare oppriktig nysgjerrig på om hun kan være interessert i deg. Men kanskje hun merker det på deg at du føler slik for henne i måten du oppfører deg på, eller prøver du å fremstå uinteressert? Forstår enda ikke helt hvorfor det ikke kan bli dere to, virker jo som dere begge er veldig betatt av den andre. Kanskje litt alkohol hadde hjulpet?

Anonymkode: 68ac8...e1b

Vi har drukket alkohol sammen ved flere anledninger, men nesten alltid med mange kolleger rundt oss, så kanskje ikke helt rett omstendighet. Vi var ute og tok et par øl bare vi to sammen for noen måneder siden og hadde det utrolig gøy da. Skulle gjerne ha forlenget den kvelden, men hun hadde ikke barnevakt lenger enn et par timer så ble ikke noe av det.

[JohanNagel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har jo sagt fra og ikke fått noe  respons og det vil han likevel ikke tro på. Hvorfor er det så viktig for dere at han har rett og hun har feil?

Anonymkode: d83bf...df1

Jeg har sagt i fra to ganger. Den første gangen for to og et halvt år siden var hun nettopp kommer i et forhold med en annen mann og hun sa etter mye om og men at hun ikke følte slik for meg. Men jeg er veldig usikker på om hun ville bekreftet det om det var noe der i en sånn situasjon. Hva skulle hun ha å vinne på å bekrefte følelser overfor en mye eldre gift kollega når hun nettopp hadde bestemt seg for å satse på en annen mann? Muligens ville hun bekreftet det hvis det var noe uansett, men jeg synes ikke det er opplagt.

Den andre gangen var hun fri og frank og da hverken bekreftet eller benektet hun at hun følte noe. Det er vel sannsynlig at hun ville bekreftet det hvis det var noe da kanskje. Men er det ikke like sannsynlig at hun ville benektet det? Jeg vet ikke. Jeg gav ikke uttrykk for noen som helst tro på det kunne bli noe mellom oss den gangen. Jeg skal innrømme at jeg angrer på at jeg ikke spurte henne direkte så hadde jeg vært ferdig med det. Men siden jeg hadde presset henne på det en gang før følte jeg bare at det ble så dumt å spørre direkte.

[B.Wooster]

Du har "forsåvidt" gitt henne opp som noe annet enn en venn, men jeg kan love deg at det kommer til å gnage deg inn til beinet, helt til den dagen hun presenterer sin nye kjæreste, og etterpå. 

[JohanNagel]

Egentlig er det slik at jeg hadde bestemt meg for å legge grublingen angående henne helt bort og bare prøve å beholde vennskapet. Det har fungert bra noen måneder nå. Jeg skulle nesten ønske at ingen hadde spurt om hvordan det gikk for det trigget de gamle tankene.

Men etter å ha tenkt litt de siste dagene er jeg kommet til at det beste er å legge disse spekulasjonene bort og bare forholde meg til henne som det jeg er helt sikker på at hun er, nemlig en utrolig god og morsom venn og kollega. Følelsene jeg har for henne vil garantert ble svakere med tiden så det vil etterhvert bli lettere å lettere å gjøre det.

 

[JohanNagel]

4 minutter siden, B.Wooster skrev:

Du har "forsåvidt" gitt henne opp som noe annet enn en venn, men jeg kan love deg at det kommer til å gnage deg inn til beinet, helt til den dagen hun presenterer sin nye kjæreste, og etterpå. 

Jeg tror jeg for all fremtid vil være nysgjerrig på hva hun tenkte mens jeg hadde disse sterke følelsene for henne selv etter at de er borte. Kanskje jeg en gang i fremtiden kan spørre henne direkte når det ikke lenger betyr noe særlig for noen av oss.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, JohanNagel skrev:

Jeg har sagt i fra to ganger. Den første gangen for to og et halvt år siden var hun nettopp kommer i et forhold med en annen mann og hun sa etter mye om og men at hun ikke følte slik for meg. Men jeg er veldig usikker på om hun ville bekreftet det om det var noe der i en sånn situasjon. Hva skulle hun ha å vinne på å bekrefte følelser overfor en mye eldre gift kollega når hun nettopp hadde bestemt seg for å satse på en annen mann? Muligens ville hun bekreftet det hvis det var noe uansett, men jeg synes ikke det er opplagt.

Den andre gangen var hun fri og frank og da hverken bekreftet eller benektet hun at hun følte noe. Det er vel sannsynlig at hun ville bekreftet det hvis det var noe da kanskje. Men er det ikke like sannsynlig at hun ville benektet det? Jeg vet ikke. Jeg gav ikke uttrykk for noen som helst tro på det kunne bli noe mellom oss den gangen. Jeg skal innrømme at jeg angrer på at jeg ikke spurte henne direkte så hadde jeg vært ferdig med det. Men siden jeg hadde presset henne på det en gang før følte jeg bare at det ble så dumt å spørre direkte.

Nei det er ikke nødvendigvis slik at hun hadde benektet det. Det kan skape en veldig klein situasjon. Om hun hadde hatt samme følelser så hadde hun nok bekreftet det. Hvorfor skulle hun ikke det?

Anonymkode: a0d03...535

[AnonymBruker]

3 minutter siden, JohanNagel skrev:

Jeg har sagt i fra to ganger. Den første gangen for to og et halvt år siden var hun nettopp kommer i et forhold med en annen mann og hun sa etter mye om og men at hun ikke følte slik for meg. Men jeg er veldig usikker på om hun ville bekreftet det om det var noe der i en sånn situasjon. Hva skulle hun ha å vinne på å bekrefte følelser overfor en mye eldre gift kollega når hun nettopp hadde bestemt seg for å satse på en annen mann? Muligens ville hun bekreftet det hvis det var noe uansett, men jeg synes ikke det er opplagt.

Den andre gangen var hun fri og frank og da hverken bekreftet eller benektet hun at hun følte noe. Det er vel sannsynlig at hun ville bekreftet det hvis det var noe da kanskje. Men er det ikke like sannsynlig at hun ville benektet det? Jeg vet ikke. Jeg gav ikke uttrykk for noen som helst tro på det kunne bli noe mellom oss den gangen. Jeg skal innrømme at jeg angrer på at jeg ikke spurte henne direkte så hadde jeg vært ferdig med det. Men siden jeg hadde presset henne på det en gang før følte jeg bare at det ble så dumt å spørre direkte.

Here we go again..

To ganger. TO GANGER!

Hva ville du tenkt om du ikke benyttet sjansen to ganger og den andre likevel TRODDE at kanskje du ikke visste selv hva du ville?

Og det er så vidt jeg kan se KUN menn som nekter å være med på at hun er uinteressert. Blir helt uvel av å tenke på menn som tror på kvinner.

Du kan la være å tenke på dette fra det sekundet du bestemmer deg for å tro på henne, noe du for all del bør gjøre med en eventuell kjæreste uansett. Øv deg på å tro på kvinner!

Anonymkode: d83bf...df1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke nødvendigvis slik at hun hadde benektet det. Det kan skape en veldig klein situasjon. Om hun hadde hatt samme følelser så hadde hun nok bekreftet det. Hvorfor skulle hun ikke det?

Anonymkode: a0d03...535

Nemlig!

Anonymkode: d83bf...df1

[JohanNagel]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Here we go again..

To ganger. TO GANGER!

Hva ville du tenkt om du ikke benyttet sjansen to ganger og den andre likevel TRODDE at kanskje du ikke visste selv hva du ville?

Og det er så vidt jeg kan se KUN menn som nekter å være med på at hun er uinteressert. Blir helt uvel av å tenke på menn som tror på kvinner.

Du kan la være å tenke på dette fra det sekundet du bestemmer deg for å tro på henne, noe du for all del bør gjøre med en eventuell kjæreste uansett. Øv deg på å tro på kvinner!

Anonymkode: d83bf...df1

Dette har ikke noe med mitt kvinnesyn å gjøre, men mer med hva jeg selv synes ville være rasjonelt å gjøre i den situasjonen. Gitt at hun var interessert da jeg fortalte henne om mine følelser første gang hva ville hun hatt å vinne på å bekrefte det? Hun hadde jo nettopp innledet et forhold med en annen mann. (Et fyr som _jeg_ hadde oppfordret henne til å satse på siden jeg følte det fikk meg ut av knipen med at jeg var så betatt av henne.) Og jeg må anta at når hun hadde gjort det så hadde hun til hensikt å satse på ham. Hvorfor skulle hun da bekrefte noen følelser overfor meg når jeg etterpå kommer og sier hva jeg føler? Det var jo for sent å si det da og jeg var jo dessuten gift. Hadde jeg vært i hennes situasjon ville jeg tenkt "hvorfor forteller du meg dette nå og hva i alle dager skal jeg gjøre med det?" Jeg ville videre tenkt at å bekrefte gjengjeldte følelser i den situasjonen ville jo bare gjort forholdet mellom oss enda mer komplisert og være veldig lite lojalt overfor personen jeg nettopp hadde innledet et forhold til. Jeg synes ikke det virker merkelig overhodet. Helt greit at du er uenig altså, men da må jeg nesten spørre deg hvorfor du ville bekreftet om situasjonen var slik. Hva ville motivet ditt i så fall være?

Når det gjelder nå sist, så vet jeg ikke. Mulig det ville vært naturlig for henne å bekrefte. Men jeg gav henne jo ikke noe som helst tegn på at jeg ville gjøre noe med det. Det jeg sa var at jeg burde holde meg unna henne pga mine følelser. Jeg sa ingenting som en gang hintet om at jeg håpet at det kunne bli noe mellom oss. Videre tror jo hun fremdeles at jeg er i et "normalt" ekteskap, og jeg har ikke gitt den minste antydning til at jeg vurderer å gå ut av ekteskapet. Likevel er det godt mulig at de fleste kvinner i den situasjonen ville bekreftet det hvis det var gjensidig. Hvis du mener det, er det helt greit, og det kan godt være du har rett.

Uansett så spiller alt dette ingen rolle nå. Jeg har bestemt meg for å slutte å tenke slik på henne og fortsette å begrense omgangen med henne. Jeg vurderer også av helt andre grunner å bytte jobb, så da slipper jeg å omgås henne daglig og problemet vil opphøre av seg selv.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, JohanNagel skrev:

Dette har ikke noe med mitt kvinnesyn å gjøre, men mer med hva jeg selv synes ville være rasjonelt å gjøre i den situasjonen. Gitt at hun var interessert da jeg fortalte henne om mine følelser første gang hva ville hun hatt å vinne på å bekrefte det? Hun hadde jo nettopp innledet et forhold med en annen mann. (Et fyr som _jeg_ hadde oppfordret henne til å satse på siden jeg følte det fikk meg ut av knipen med at jeg var så betatt av henne.) Og jeg må anta at når hun hadde gjort det så hadde hun til hensikt å satse på ham. Hvorfor skulle hun da bekrefte noen følelser overfor meg når jeg etterpå kommer og sier hva jeg føler? Det var jo for sent å si det da og jeg var jo dessuten gift. Hadde jeg vært i hennes situasjon ville jeg tenkt "hvorfor forteller du meg dette nå og hva i alle dager skal jeg gjøre med det?" Jeg ville videre tenkt at å bekrefte gjengjeldte følelser i den situasjonen ville jo bare gjort forholdet mellom oss enda mer komplisert og være veldig lite lojalt overfor personen jeg nettopp hadde innledet et forhold til. Jeg synes ikke det virker merkelig overhodet. Helt greit at du er uenig altså, men da må jeg nesten spørre deg hvorfor du ville bekreftet om situasjonen var slik. Hva ville motivet ditt i så fall være?

Når det gjelder nå sist, så vet jeg ikke. Mulig det ville vært naturlig for henne å bekrefte. Men jeg gav henne jo ikke noe som helst tegn på at jeg ville gjøre noe med det. Det jeg sa var at jeg burde holde meg unna henne pga mine følelser. Jeg sa ingenting som en gang hintet om at jeg håpet at det kunne bli noe mellom oss. Videre tror jo hun fremdeles at jeg er i et "normalt" ekteskap, og jeg har ikke gitt den minste antydning til at jeg vurderer å gå ut av ekteskapet. Likevel er det godt mulig at de fleste kvinner i den situasjonen ville bekreftet det hvis det var gjensidig. Hvis du mener det, er det helt greit, og det kan godt være du har rett.

Uansett så spiller alt dette ingen rolle nå. Jeg har bestemt meg for å slutte å tenke slik på henne og fortsette å begrense omgangen med henne. Jeg vurderer også av helt andre grunner å bytte jobb, så da slipper jeg å omgås henne daglig og problemet vil opphøre av seg selv.

Jo! Det at du antar at hun er som deg er det samme som å ha et negativt kvinnesyn. For det du i praksis sier er at dersom hun ikke gjør som du ville ha gjort, så gjør hun noe feil, og da er det bare for deg å fortsette.

Jeg vet ikke hva grunnen er til st hun gjør som hun gjør, jeg vet ikke en gang grunnen til at hun henger med deg. Det at du gjentatte ganger viser at du har følelser for henne samtudig som du ikke ordner opp i praktiske ting, burde være nok til at hun holder seg unna.

Uansett hva slags følelser man har og ikke har, kan et slikt kaos være årsak nok til å unnlate å bekrefte noe som helst. Kvinner, særlig mødre, er nødt til å tenke praktisk og realistisk, ikke bare kaste alt over bord fordi noen har følelser for de.

Håper det var svar på det du lurte på.

Anonymkode: d83bf...df1

[JohanNagel]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo! Det at du antar at hun er som deg er det samme som å ha et negativt kvinnesyn. For det du i praksis sier er at dersom hun ikke gjør som du ville ha gjort, så gjør hun noe feil, og da er det bare for deg å fortsette.

Jeg vet ikke hva grunnen er til st hun gjør som hun gjør, jeg vet ikke en gang grunnen til at hun henger med deg. Det at du gjentatte ganger viser at du har følelser for henne samtudig som du ikke ordner opp i praktiske ting, burde være nok til at hun holder seg unna.

Uansett hva slags følelser man har og ikke har, kan et slikt kaos være årsak nok til å unnlate å bekrefte noe som helst. Kvinner, særlig mødre, er nødt til å tenke praktisk og realistisk, ikke bare kaste alt over bord fordi noen har følelser for de.

Håper det var svar på det du lurte på.

Anonymkode: d83bf...df1

Jeg sier _ikke_ at hun nødvendigvis må gjøre som meg. Hadde jeg trodd det ville jeg jo vært sikker på at hun var interessert. Tvert imot er jeg fullstendig i villrede om hvordan hun tenker. Men det at jeg ville tenkt slik viser i alle fall at det er en mulig måte å tenke på og det er vel heller ikke umulig at hun tenker som jeg ville gjort eller noe lignende uten at min måte å tenke på er en "bedre" måte å tenke på enn noen annen.

Når det gjelder avsnitt to, synes jeg du har et godt poeng. Det er faktisk utrolig at hun fortsetter å henge med meg og tilsynelatende liker meg bare bedre og bedre uansett hvor mye dumt jeg har gjort mens vi har kjent hverandre. Jeg har mange ganger tenkt at det er et under at jeg ikke har ødelagt vennskapet vårt, for tro meg jeg er fullt klar over at jeg har oppført meg som en idiot. Men hun blir fremdeles like glad for å se meg og vil være sammmen med meg så sant hun kan.

Så er jeg helt enig med det du skriver i tredje avsnitt. Spesielt siden jeg vet (hun har vært veldig åpen om dette) at hun har brent seg kraftig tidligere.

For øvrig har jeg spurt henne hvordan det kan ha seg at hun som er så attraktiv kan gå rundt singel og hun har sagt til meg at alle de beste mennene jo er gifte. Det er sikkert ikke noe hint til meg, men jeg skal innrømme at jeg synes det er rart at hun sier noe sånt til meg når hun vet hva jeg føler for henne.

[AnonymBruker]

Kanskje hun er tiltrukket av deg, eller kanskje ikke - kanskje føles det trygt å være venn med deg nettopp fordi du er gift. Kanskje kommer følelsene jo mer dere er sammen som venner. Men en ting er helt sikkert: Du må IKKE snakke med henne om dette igjen før du er singel. Du må vise deg som en mann for å fortjene hennes respekt. Det vil si: Du må - i dette tilfellet- gå ut av ekteskapet uten noen garantier for å ha henne i bakhånd. Bare da kan du ta det opp igjen, ikke før.

Anonymkode: 432b1...8e2

[JohanNagel]

På 15.5.2017 den 17.43, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun er tiltrukket av deg, eller kanskje ikke - kanskje føles det trygt å være venn med deg nettopp fordi du er gift. Kanskje kommer følelsene jo mer dere er sammen som venner. Men en ting er helt sikkert: Du må IKKE snakke med henne om dette igjen før du er singel. Du må vise deg som en mann for å fortjene hennes respekt. Det vil si: Du må - i dette tilfellet- gå ut av ekteskapet uten noen garantier for å ha henne i bakhånd. Bare da kan du ta det opp igjen, ikke før.

Anonymkode: 432b1...8e2

Du har trolig rett. Jeg kan ikke snakke mer med henne om følelesene mine, og jeg må prøve å omgås henne kun som en venn. Så får jeg bare passe på at det ikke blir for mye og for nær omgang. Det vil bare gjøre det vanskelig for meg og kanskje også for henne hvis hun har følelser for meg.