Er min yngre venninne/kollega interessert i meg?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og de sier at vi kvinner overanalyserer!

Hun er ikke interessert i å innlede et forhold til deg. Hun ser på deg som en god venn, hun har sagt klart fra at hun ikke er interessert på ditt direkte spørsmål, og hun responderer ikke på flørt.

Det er lett å være spøkefull, varm og vennlig mot folk man liker. Gifte menn som er en generasjon eldre havner i ufarlighetsboksen. Mange damer kan også flørte med uaktuelle menn, men vokter seg vel for å gjøre det med dem som er aktuelle, i tilfelle de tar det som ekte interesse.

Men det er godt å ha et vennskap med en mann når man er singel dame. Fint å få manneperspektiv i blant. Og dere er jo kompiser og kolleger.

DENNE DAMA ER IKKE INTERESSERT! Hun kunne vært meg.....jeg ville blitt veldig overrasket om du trodde jeg var interessert når jeg hadde sagt definitovt nei!!

Anonymkode: 2f5fe...e03

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette tyder jo bare på at du er så mye eldre enn henne at det ville være helt usannsynlig at dere skulle være et par (i hennes øyne). Du er nok mer en farsfigur. Grunnen til at hun oppfører seg som du sier er jo at hun er helt trygg med deg - du er ikke i hennes interessesfære som potensiell partner.

Anonymkode: 2f5fe...e03

Enig, de har jo allerede snakket om dette. Er jo typisk menn å anta at vennskap er flørt.

Anonymkode: d83bf...df1

[AnonymBruker]

4 timer siden, I Grosny skrev:

Kona di har fått seg kjæreste. Fortell den unge dama hvordan det faktisk ligger an , og flørt i vei.

Enig. Blir for sprøtt og "martyr" aktig å tilbakeholde en såpass vesentlig detalje for en man flørter med mens man er gift.

Se på det på denne måten, ts. Hun har akkurat vært i 20-årene, mens du var 40 så var hun bare i midten av 20-årene(!!). Hun får en kollega som er 15 år eldre og gift - som flørter med henne, gir henne vennskap og forteller om oppståtte følelser. Hva tror du hun tenker? Hun tenker jo selvsagt "klisjee". 

"Han er tydeligvis i et dårlig ekteskap (tro meg, hun skjønner at ekteskapet ikke er bra)".

Men hvorfor skal hun føle seg tiltrukket av dette?

Vennskap får hun av menn og venninner, oppmerksomhet og tilbud får hun av menn som er 25+ og vandt til å sjekke. Du har vært gift i mange år (?) og har vært utenfor "sjekkearenaet" ganske lenge. Og forteller at du har følelser for henne mens du er gift.

-Du viser henne mange dårlige egenskaper. Du viser at du sjekker henne opp mens du er gift, du viser henne i tillegg at du er for svak til å gå ut av et forhold som er dårlig (hun tenker at du er i et dårlig ekteskap, husk det) og du viser at "dette kan man forvente av deg hvis man er sammen med deg! Blir ekteskapet dårlig, går du gjerne rundt i år og dager å sjekker opp andre og FORTELLER følelsene dine til andre og gjør ingenting for å gå ut av ekteskapet". -Det er turn off!

Du må jo fortelle henne om ekteskapet ditt og komme deg ut av det - vise at du faktisk har guts! Husk hvem du "konkurrerer" mot der ute - single, attraktive menn! 

Om fem år er hun bare 35 og du 50 og du vil fortsatt konkurrere mot yngre attraktive menn som er single og kan sjekke! Forteller deg bare den harde sannheten her....Kom deg opp av stolen, ut av komforten og gjør noe med din egen situasjon hjemme og ellers. Ikke sitt der å ha ynkelig vennskap med en 15 år yngre kollega i all "hemmelighet", som du analyserer med "lange gåturer og stjålne blikk". Dette høres helt, helt ynkelig ut, får vondt av deg. 

Opp med deg, mann!

Anonymkode: 4834e...14d

[AnonymBruker]

Hei ts

Jeg ser 2 muligheter på ditt spørsmål:

1. hun er ikke interessert, men synes det er hyggelig med oppmerksomhet fra en åpenbart følsom og interessant mann.

2. Hun er interessert, men (som skrevet lenger opp i tråden) hva har du egentlig å tilby? Du sier at du og din kone har en uuttalt avtale om at dere kan ha kjærester på hvert deres hold, slik at dere begge kan ha et kjærlighetsliv og holde sammen til yngstemann er 18 år. På den måten slipper barna å flytte fra hjemmet sitt. Kvinnen på jobben virker til å være en fornuftig person og slike personer vil antakelig synes at å ha et slikt forhold er "weird". Hun kan dessuten risikere at venner, kollegaer, familie og sitt eget barn kan få en heller dårlig oppfatning av henne som tillater seg å "tuske i buskene" med en gift kollega som har en syk kone. Du ser denne problemstillingen, håper jeg?

For at du selv ikke skal gjøre deg fullstendig uinteressant for denne kvinnen, synes jeg du skal holde opp å groome henne inntil du faktisk har noe å tilby en voksen og ansvarsfull person. Dette utsagnet om at du og din kone holder sammen til minstemann har fylt 18, er bare en unnskyldning for å ta et ordentlig valg. Jeg tror du ønsker å vite hva du får, før du går. Tror du virkelig at barna dine, som er såpass voksne, ville synes at det er greit at dere ordner dere på denne måten for å skåne dem? Jeg tror hensynet ditt først og fremst skal gagne deg selv og det er sannsynligvis dette kollegaen din også føler. Hun er nok tiltrukket, men du vil sette en effektiv stopp for dette om du ikke tar ansvar for handlingene dine. Det koster å ta et valg og i denne situasjonen er det vel ikke kollegaen din som bør ta regninga?

Anonymkode: aa5b6...475

[Kvalitet]

Jeg lurer på om det har vært noen utvikling?

[JohanNagel]

På 10.5.2017 den 16.19, AnonymBruker skrev:

Og de sier at vi kvinner overanalyserer!

Hun er ikke interessert i å innlede et forhold til deg. Hun ser på deg som en god venn, hun har sagt klart fra at hun ikke er interessert på ditt direkte spørsmål, og hun responderer ikke på flørt.

Det er lett å være spøkefull, varm og vennlig mot folk man liker. Gifte menn som er en generasjon eldre havner i ufarlighetsboksen. Mange damer kan også flørte med uaktuelle menn, men vokter seg vel for å gjøre det med dem som er aktuelle, i tilfelle de tar det som ekte interesse.

Men det er godt å ha et vennskap med en mann når man er singel dame. Fint å få manneperspektiv i blant. Og dere er jo kompiser og kolleger.

DENNE DAMA ER IKKE INTERESSERT! Hun kunne vært meg.....jeg ville blitt veldig overrasket om du trodde jeg var interessert når jeg hadde sagt definitovt nei!!

Anonymkode: 2f5fe...e03

Det kan godt være du har rett. Jeg ser helt klart at det er en mulighet. På den annen side har jeg _aldri_ før opplevd den typen oppførsel fra noen kvinne som ikke har vært interessert, og jeg har litt erfaring etterhvert. Når det gjelder alder er ikke avstanden en hel generasjon, men 15 år og jeg vet hun tidligere har vært sammen med noen som var 10 år eldre, så vet ikke om det spiller så stor rolle i henne øyne.

Jeg har hatt mange rene jentevenner opp gjennom årene og ingen av dem har hatt det rare "ekstra" i oppførselen sin som hun har uansett hvor nært vennskapet har vært. Så jeg er sannelig ikke sikker på om hun kunne vært deg. For å være ærlig tror jeg basert på min egen erfaring at du ikke ville oppført deg helt som henne.

[JohanNagel]

På 10.5.2017 den 16.21, AnonymBruker skrev:

Dette tyder jo bare på at du er så mye eldre enn henne at det ville være helt usannsynlig at dere skulle være et par (i hennes øyne). Du er nok mer en farsfigur. Grunnen til at hun oppfører seg som du sier er jo at hun er helt trygg med deg - du er ikke i hennes interessesfære som potensiell partner.

Anonymkode: 2f5fe...e03

Jeg vet at hun for få år siden var sammen med en mann som var 10 år eldre enn henne (jeg er 15 år eldre), og jeg tror ikke hun syntes den aldersforskjellen var noe problem, så er ikke sikker på at hun ser meg som "for gammel". Noen farsfigur er jeg sikker på at hun ikke ser meg som.

[JohanNagel]

På 10.5.2017 den 17.46, AnonymBruker skrev:

Enig, de har jo allerede snakket om dette. Er jo typisk menn å anta at vennskap er flørt.

Anonymkode: d83bf...df1

Det er mulig det er typisk for menn. Jeg har pleid å ha mange jentevenner og kan ikke huske at jeg noensinne har trodd noen av de vennskapene var flørt med et par unntak der det faktisk viste seg å være riktig.

[JohanNagel]

På 11.5.2017 den 23.27, AnonymBruker skrev:

Hei ts

Jeg ser 2 muligheter på ditt spørsmål:

1. hun er ikke interessert, men synes det er hyggelig med oppmerksomhet fra en åpenbart følsom og interessant mann.

2. Hun er interessert, men (som skrevet lenger opp i tråden) hva har du egentlig å tilby? Du sier at du og din kone har en uuttalt avtale om at dere kan ha kjærester på hvert deres hold, slik at dere begge kan ha et kjærlighetsliv og holde sammen til yngstemann er 18 år. På den måten slipper barna å flytte fra hjemmet sitt. Kvinnen på jobben virker til å være en fornuftig person og slike personer vil antakelig synes at å ha et slikt forhold er "weird". Hun kan dessuten risikere at venner, kollegaer, familie og sitt eget barn kan få en heller dårlig oppfatning av henne som tillater seg å "tuske i buskene" med en gift kollega som har en syk kone. Du ser denne problemstillingen, håper jeg?

For at du selv ikke skal gjøre deg fullstendig uinteressant for denne kvinnen, synes jeg du skal holde opp å groome henne inntil du faktisk har noe å tilby en voksen og ansvarsfull person. Dette utsagnet om at du og din kone holder sammen til minstemann har fylt 18, er bare en unnskyldning for å ta et ordentlig valg. Jeg tror du ønsker å vite hva du får, før du går. Tror du virkelig at barna dine, som er såpass voksne, ville synes at det er greit at dere ordner dere på denne måten for å skåne dem? Jeg tror hensynet ditt først og fremst skal gagne deg selv og det er sannsynligvis dette kollegaen din også føler. Hun er nok tiltrukket, men du vil sette en effektiv stopp for dette om du ikke tar ansvar for handlingene dine. Det koster å ta et valg og i denne situasjonen er det vel ikke kollegaen din som bør ta regninga?

Anonymkode: aa5b6...475

Takk for konstruktivt svar :-)

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men med mindre du og din kone er enige om at det at hun har en kjæreste skal forbli en dypt bevart hemmelighet ville jeg sneket noe med "kjæresten til kona mi" inn i samtalen. Noe ala: "Den hobbyen driver kjæresten til kona mi med også" eller "Cortego kaffe er kjæresten til kona mi helt hektet på også. Jeg har ikke smakt det før, men bør kanskje prøve?". Når hun da reagerer på at kona di har en kjæreste sier du det som det er; "Ja. Vi har valgt å bo sammen til barna flytter ut, men ekteskapet er over på alle andre måter enn formelt sett." Tror hun deg ikke kan du "fleipe" med at hun gjerne kan bli med deg på middag med kona di og kjæresten hennes (dvs. si det på en fleipete måte, men mene det dersom hun tar deg på ordet og kona og kjæresten blir med) 

Eller lignende. 

Anonymkode: 6d78f...bc0

[AnonymBruker]

Det kan hende hun liker deg, men ikke omstendighetene rundt deg. Altså hun er 30 år, og eldste barnet ditt er bare 9 år yngre! Dessuten ville ikke jeg gått inn i noe forhold  med en fyr som prøver seg på en 15 år yngre dame mens han er gift. Hadde tenkt at du ville gjort det samme mot meg, ved en senere anledning. Dessuten kan det hende at hun trives som singel? Og at behovet til barnet hennes går først? Fremfor en flørt?

Anonymkode: 84108...5ed

[JohanNagel]

Jeg glemte en viktig ting i "oppdateringen" min om hvordan det gikk. Det var at grunnen til at jeg igjen fortalte henne om hva jeg følte for henne var at jeg ville få en slutt på dette "tullet". Jeg har av ulike grunner ikke så stor tro på at det vil være lurt å innlede et forhold til henne selv om hun skulle være interessert i det. Da vennskapet vårt ble stadig nærmere i høst, ble jeg både trigget og bekymret. Jeg er utrolig glad i henne samtidig som jeg begynte å lure på ikke bare hva hun holdt på med men også hva jeg holdt på med. Hva har jeg å tilby henne hvis hun faktisk er interessert etc? På en måte prøvde jeg å få henne til å si "stopp" ved å foreslå stadig oftere treff og å gjøre ting sammen som hun åpenbart måtte skjønne at i alle fall fra min side var over kanten for vanlig vennskaplig omgang, men hun ble med på alt og jeg ble enda mer forvirret og trigget.

Etter at jeg igjen fortalte hva jeg følte har jeg vært mye roligere overfor henne. Men saken er at vi er så ekstremt gode venner at omgangen mellom oss igjen gradvis har tatt seg opp og er nå nesten tilbake på nivået det var for noen måneder siden. Jeg elsker jo å være sammen med henne og hun storkoser seg sammen med meg, så sånn sett er jo alt fryd og gammen. Forelskelsen min er der fremdeles, men jeg går ikke og tenker på henne døgnet rundt som før. Samtidig er jeg bekymret for hvordan jeg vil reagere hvis hun faktisk havner i et forhold. Det er ikke slik at jeg ikke unner henne det, tvert i mot så skulle jeg ønske hun fant seg en mann som virkelig fortjente henne og kunne stille opp for henne. Men jeg er redd for at om hun plutselig skulle bli utilgjengelig for meg også som venn så ville det trigge de sterke følelsene jeg faktisk har for henne og det vil bli en fryktelig kjærlighetssorg. Så egentlig burde jeg vel holde avstand og unngå henne. Men hun er også min beste venn. Maken til kjemi har jeg aldri opplevd med noen hverken venner eller kjærester. Hvem har lyst til å oppgi det?

Når det gjelder en del av svarene her, så tror jeg at mange av de som svarer ser for seg en tusseladd som går og leter etter bekreftelse fra kvinner og tolker det minste tegn på vennlighet som noe mer. Det er veldig langt fra sannheten. Jeg vet jeg er "objektivt" ganske attraktiv. Jeg er i veldig god form, velbygd, ser ganske bra ut, er morsom (det får jeg høre stadig vekk), høyt utdannet og intelligent. Mange venninner har fortalt meg at jeg er attraktiv og "et catch" helt uoppfordret, og jeg merker stadig vekk at kvinner som er 10 år yngre enn meg og mer enn det ser på meg på en måte som ikke er til å misforstå.

Når det gjelder det at jeg kanskje mistolker min venninnes interesse som noe mer enn det er, så er jeg fullt klar over at det er mulig. Men da er det hun som er rar og atypisk og ikke jeg som overtolker. Jeg har nemlig lagt merke til at folk som ser oss sammen som ikke kjenner oss tror vi er et par og også tilsynelatende tror vi er nyforelsket. Jeg vet fra tidligere erfaring som nyforelsket med kjæreste hvordan mange gir "innforståtte" blikk. Det har jeg aldri opplevd når jeg bare har vært med venninner, men jeg ser det hele tiden når jeg er sammen med henne.

 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, JohanNagel skrev:

Jeg glemte en viktig ting i "oppdateringen" min om hvordan det gikk. Det var at grunnen til at jeg igjen fortalte henne om hva jeg følte for henne var at jeg ville få en slutt på dette "tullet". Jeg har av ulike grunner ikke så stor tro på at det vil være lurt å innlede et forhold til henne selv om hun skulle være interessert i det. Da vennskapet vårt ble stadig nærmere i høst, ble jeg både trigget og bekymret. Jeg er utrolig glad i henne samtidig som jeg begynte å lure på ikke bare hva hun holdt på med men også hva jeg holdt på med. Hva har jeg å tilby henne hvis hun faktisk er interessert etc? På en måte prøvde jeg å få henne til å si "stopp" ved å foreslå stadig oftere treff og å gjøre ting sammen som hun åpenbart måtte skjønne at i alle fall fra min side var over kanten for vanlig vennskaplig omgang, men hun ble med på alt og jeg ble enda mer forvirret og trigget.

Etter at jeg igjen fortalte hva jeg følte har jeg vært mye roligere overfor henne. Men saken er at vi er så ekstremt gode venner at omgangen mellom oss igjen gradvis har tatt seg opp og er nå nesten tilbake på nivået det var for noen måneder siden. Jeg elsker jo å være sammen med henne og hun storkoser seg sammen med meg, så sånn sett er jo alt fryd og gammen. Forelskelsen min er der fremdeles, men jeg går ikke og tenker på henne døgnet rundt som før. Samtidig er jeg bekymret for hvordan jeg vil reagere hvis hun faktisk havner i et forhold. Det er ikke slik at jeg ikke unner henne det, tvert i mot så skulle jeg ønske hun fant seg en mann som virkelig fortjente henne og kunne stille opp for henne. Men jeg er redd for at om hun plutselig skulle bli utilgjengelig for meg også som venn så ville det trigge de sterke følelsene jeg faktisk har for henne og det vil bli en fryktelig kjærlighetssorg. Så egentlig burde jeg vel holde avstand og unngå henne. Men hun er også min beste venn. Maken til kjemi har jeg aldri opplevd med noen hverken venner eller kjærester. Hvem har lyst til å oppgi det?

Når det gjelder en del av svarene her, så tror jeg at mange av de som svarer ser for seg en tusseladd som går og leter etter bekreftelse fra kvinner og tolker det minste tegn på vennlighet som noe mer. Det er veldig langt fra sannheten. Jeg vet jeg er "objektivt" ganske attraktiv. Jeg er i veldig god form, velbygd, ser ganske bra ut, er morsom (det får jeg høre stadig vekk), høyt utdannet og intelligent. Mange venninner har fortalt meg at jeg er attraktiv og "et catch" helt uoppfordret, og jeg merker stadig vekk at kvinner som er 10 år yngre enn meg og mer enn det ser på meg på en måte som ikke er til å misforstå.

Når det gjelder det at jeg kanskje mistolker min venninnes interesse som noe mer enn det er, så er jeg fullt klar over at det er mulig. Men da er det hun som er rar og atypisk og ikke jeg som overtolker. Jeg har nemlig lagt merke til at folk som ser oss sammen som ikke kjenner oss tror vi er et par og også tilsynelatende tror vi er nyforelsket. Jeg vet fra tidligere erfaring som nyforelsket med kjæreste hvordan mange gir "innforståtte" blikk. Det har jeg aldri opplevd når jeg bare har vært med venninner, men jeg ser det hele tiden når jeg er sammen med henne.

 

Det er jo ingen  tvil om at du er dypt forelsket i henne, og at det gjør at du ser på henne med "forelskesbriller"? Men stopp opp å tenk om hvordan det faktisk ville blitt om hun ville innlede et forhold ? Eller er det sexen du egentlig higer etter? (Ingenting galt med det altså. 

Anonymkode: 84108...5ed

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt kan være interessert i deg som en eventuell partner. Du må slutte å henge deg opp i aldersforskjellen. Det er ikke så mye at det er rart. Mye rarere at du og kona di holder sammen for å lure barna og omgivelsene og er enige om å kunne ha forhold på hver deres kant. Hvis det er en konvensjonell jente, tror jeg dette vil virke meget spesielt om det kommer for en dag. Hun ville dessuten aldri ha noen garanti for at dere også har et intimt samliv og "utnytter" folk å hver deres kant for å sprite opp samlivet. Just a thought. Uansett, jeg ville foretrukket (om jeg var henne og interessert i deg) at du ikke må fortelles hva som er OK eller ikke. På samme måte som man ikke gidder å oppdra sin egen kjæreste til å ha de rette holdningene. Hvis det ikke kommer fra deg selv, og deg alene, er de ikke verdt noe. Dette betyr altså at aldersforskjellen kan du hoppe og ..... i, men det at du kan oppfattes til å ha så dårlige holdninger at du ønsker deg en elskerinne samtidig som kona di er syk, is not the right thing, baby. Dette ville ha friket meg ut, at du ikke er til å stole på. 

Derfor, hvis du er oppriktig forelsket og interessert i denne jenta, så slutter du med å groome henne, forteller hva som er greiea med deg og kona, samt at du kommer til å forlate henne, med eller uten kollegaen i baklomma og at hun ikke trenger å tenke på at det har noe som helst med henne å gjøre og at hun ikke trenger å føle noe på dette. Hvis du er tøff nok til dette, så har du kanskje en liten sjanse på henne. Gjør du det ikke, ha du tapt på forhånd.

Anonymkode: aa5b6...475

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Derfor, hvis du er oppriktig forelsket og interessert i denne jenta, så slutter du med å groome henne, forteller hva som er greiea med deg og kona, samt at du kommer til å forlate henne, med eller uten kollegaen i baklomma og at hun ikke trenger å tenke på at det har noe som helst med henne å gjøre og at hun ikke trenger å føle noe på dette. Hvis du er tøff nok til dette, så har du kanskje en liten sjanse på henne. Gjør du det ikke, ha du tapt på forhånd.

Anonymkode: aa5b6...475

This

Anonymkode: 4834e...14d

[AnonymBruker]

Jeg  tror du heller skal vente med å si noe til dere faktisk har flytte fra hverandre. "Min kone og jeg bor sammen, men vi har ikke sex,  og det er bare en praktisk /økonomisk løsning" .... he he, det er liksom tidenes klisje, brukt av altfor mange menn opp igjennom tidene for å få seg noe på si. Jeg hadde iallefall aldri gått på den, selv om det (muligens) i ditt tilfelle er sant. 

Anonymkode: 432b1...8e2

[Snipa]

Enig med de siste her. 

Vil bare føye til det du sier om "innforståtte blikk". At man har slike "blikk" betyr bare at man kjenner hverandre veldig godt, tror jeg. Jeg samarbeider med en annen i et styreverv på fritida, og vi har helt sikkert masse "innforståtte blikk" oss imellom, uten at det er noe romantisk. Betyr bare at vi har diskutert disse sakene masse oss imellom, og vet hverandres holdninger og meninger ang sakene vi jobber med. 

[AnonymBruker]

Tipper hun har de samme følelsene som deg, men virker som det er flere elementer i deres forhold som kompliserer det ytterligere som gjør at dere begge er usikre på om det er riktig å innlede et forhold. Blikk/øyekontakt er jo ofte et klart tegn på interesse. Hun virker slik du beskriver henne moden for alderen, så det er ikke sikkert aldersforskjellen har så mye betydning, og dere har jo mange fine år sammen foran dere allikevel. 

Anonymkode: 68ac8...e1b

[AnonymBruker]

5 timer siden, Snipa skrev:

Enig med de siste her. 

Vil bare føye til det du sier om "innforståtte blikk". At man har slike "blikk" betyr bare at man kjenner hverandre veldig godt, tror jeg. Jeg samarbeider med en annen i et styreverv på fritida, og vi har helt sikkert masse "innforståtte blikk" oss imellom, uten at det er noe romantisk. Betyr bare at vi har diskutert disse sakene masse oss imellom, og vet hverandres holdninger og meninger ang sakene vi jobber med. 

Nettopp.

11 timer siden, JohanNagel skrev:

Det er mulig det er typisk for menn. Jeg har pleid å ha mange jentevenner og kan ikke huske at jeg noensinne har trodd noen av de vennskapene var flørt med et par unntak der det faktisk viste seg å være riktig.

Så var du kanskje heller ikke forelsket i de og dermed håpet på mer? Du betviler jo st hun selv er i stand til å vite om og eventuelt vise interesse, slik du holder på med den analysen din, det er nedlatende mot kvinner. Og jeg synes du utviser en nokså stor arroganse overfor andre menn også. Tusseladder kommer i absolutt alle former og fasonger. De største tusseladdene i mitt liv har vært de såkalt kjekke som ikke klarer å ta innover seg at jeg ikke er interessert. For gid, de er jo så attraktive!

Anonymkode: d83bf...df1

[JohanNagel]

På 13.5.2017 den 16.41, Snipa skrev:

Enig med de siste her. 

Vil bare føye til det du sier om "innforståtte blikk". At man har slike "blikk" betyr bare at man kjenner hverandre veldig godt, tror jeg. Jeg samarbeider med en annen i et styreverv på fritida, og vi har helt sikkert masse "innforståtte blikk" oss imellom, uten at det er noe romantisk. Betyr bare at vi har diskutert disse sakene masse oss imellom, og vet hverandres holdninger og meninger ang sakene vi jobber med. 

Jeg tror du misforstod. De innforståtte blikkene kommer fra tredjepersoner. Jeg har mange ganger opplevd tidligere når jeg har vært sammen med en person jeg er veldig forelsket i (nå snakker jeg om i tilfeller hvor jeg vet det var gjengjeldt) så oppfatter mange i omgivelsene det og gir meg/oss innforståtte blikk. Mange blir rett og slett glade og muntre av å se tydelig forelskede par. Det er den typen blikk fra andre jeg har merket når jeg er sammen med min kollega. Og jeg mente bare det som en illustrasjon på at hvis det ikke er noe fra hennes side så er det ikke bar jeg som misforstår hennes/vår oppførsel som mer enn vennskap. Skjønner du hva jeg mener? :-)

[JohanNagel]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp.

Så var du kanskje heller ikke forelsket i de og dermed håpet på mer? Du betviler jo st hun selv er i stand til å vite om og eventuelt vise interesse, slik du holder på med den analysen din, det er nedlatende mot kvinner. Og jeg synes du utviser en nokså stor arroganse overfor andre menn også. Tusseladder kommer i absolutt alle former og fasonger. De største tusseladdene i mitt liv har vært de såkalt kjekke som ikke klarer å ta innover seg at jeg ikke er interessert. For gid, de er jo så attraktive!

Anonymkode: d83bf...df1

Det var ikke ment å være nedlatende, men jeg syntes å merke fra en del av svarene jeg fikk at flere så for seg en veldig passiv og hjelpesløs fyr. Det var bare for å avkrefte det bildet, men mulig det ble litt feil den andre veirn nå. Jeg er ikke noen brautende "kjekkas" heller. Og jo jeg har vært dødsforelsket i jenter før som ikke har gjengjeldt det, men da har jeg som regel skjønt det. Jeg har også merket at jenter har vært interessert i meg når jeg enten selv ikke har vært det eller vært lunken.