Er min yngre venninne/kollega interessert i meg?

[JohanNagel]

10 minutter siden, Hypnosee skrev:

 

Jeg er faktisk enig i det første du skriver hvis hun hadde vist litt interesse for min kones sykdom.

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg synes du skal ta til deg det hun har sagt. Hun har svart deg, dere jobber sammen. Jeg er ikke enig i at du skal gjøre noe mer og potensielt gjøre det ubehagelig for henne eventuelt pinlig.

Les denne.
http://www.aftenposten.no/amagasinet/Frode-Thuen-Han-angrer-dypt-pa-sidespranget-604367b.html
Og jeg vet du ikke bedriver sidesprang.

Anonymkode: 8fea7...179

[AnonymBruker]

8 minutter siden, JohanNagel skrev:

Vel, denne kvinnens siste kjæreste var på min alder så tviler på at hun er så opphengt i alder som deg. Forøvrig blir jeg nesten aldri interessert i noen som er så mye yngre enn meg.

Får ingen medalje for det. Vel, hender noen mindre attraktive yngre kvinner, (noen gjerne lav selvfølelse, spiseforstyrrelser el),  som  må ta til takke med eldre, det har du rett i. 

Anonymkode: 46b2c...161

[JohanNagel]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får ingen medalje for det. Vel, hender noen mindre attraktive yngre kvinner, (noen gjerne lav selvfølelse, spiseforstyrrelser el),  som  må ta til takke med eldre, det har du rett i. 

Anonymkode: 46b2c...161

Jeg har en søster som er en av de mest selvsikre personer jeg kjenner og aldri har hatt noen spiseforstyrrelser eller andre psykiske forstyrrelser. Hun er ikke spesielt interessert i eldre menn, men synes alder er fullstendig uinteressant. Det eneste som teller er personlig kjemi. Det samme har jeg hørt flere venninner si. Så er der sikkert mange som tenker som deg også, men å tro at alle som ikke tenker som deg har psykiske problemer synes jeg vitner om ekstrem trangsynhet.

[JohanNagel]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men jeg synes du skal ta til deg det hun har sagt. Hun har svart deg, dere jobber sammen. Jeg er ikke enig i at du skal gjøre noe mer og potensielt gjøre det ubehagelig for henne eventuelt pinlig.

Les denne.
http://www.aftenposten.no/amagasinet/Frode-Thuen-Han-angrer-dypt-pa-sidespranget-604367b.html
Og jeg vet du ikke bedriver sidesprang.

Anonymkode: 8fea7...179

Takk for svar :-)

[JohanNagel]

Jeg har lyst til å oppsummere det jeg har fått av råd og hva jeg vil gjøre, men først vil jeg bare klargjøre et par ting. 

For der første er det tydeligvis noen som tror at jeg ikke kan forholde meg til at en kvinne opptrer vennskapelig mot meg uten å tro at hun er interessert i meg. Det er fullstendig feil. Jeg har hatt mange gode venninner opp gjennom årene uten å tro at det var noe mer fra deres side. Jeg har også hatt en god del forhold bak meg. Aldri har jeg hatt noe problem med å forstå når det bare har vært vennskapelig interesse og når det har vært noe mer. Men relasjonen til kollegaen min er helt annerledes enn noe jeg har opplevd før. Når vi har det som best sammen virker hun mye mer "forelsket" i meg enn noen kjæreste jeg har hatt. Hun blir så utrolig opprømt, rødmer lett, ser på meg på en måte som jeg vanligvis aldri ville tvilt på hva betyr og er bare så "overglad" at det er veldig påfallende. Når jeg ser henne sammen med andre er hun veldig annerledes. 

For det andre så vet jeg at hun allerede har sagt at hun ikke ser på meg på den måten og dermed har avvist meg. Men denne avvisningen kom på et punkt hvor hun nettopp hadde innledet et forhold og hun trodde jeg var i et stabilt ekteskap  (det var allerede på det tidspunktet veldig platonisk og på vei mot slutten, men det visste ikke hun). I tillegg var ikke min erklæring slik at den antydet at jeg trodde det ville bli noe mellom oss, bare en forklaring på hvorfor jeg hadde begynt å oppføre meg rart rundt henne. Gitt dette hva skulle hun vinne på å eventuelt si at hun følte noe for meg? Hvis hun trodde det ikke kunne bli noe mellom oss eller jeg bare var ute etter et sidesprang så ville  hun neppe sagt noe om eventuelle følelser for meg. Det at jeg sier dette betyr ikke at det godt kunne vært sant det hun sa, men gitt konteksten er det vanskelig å vite sikkert.

Så til det om alder. Jeg synes selv det er veldig stor aldersforskjell mellom oss. Jeg har aldri blitt interessert i noen som har vært mer enn 8 år yngre enn meg før så dette føles litt rart. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg aldri før har møtt noen som jeg føler slik match med. Jeg har aldri hatt det så morsomt sammen med en venninne eller kjæreste før og sånn har det vært siden vi møttes. 

Men skal jeg oppsummere responsen så ser det ut som de fleste mener hun bare har vennskapelige følelser for meg. Jeg har bestemt meg for å ta det til følge. Det betyr at jeg må slutte fullstendig å omgås henne på fritiden og begynne å omgås henne som en normal kollega på jobb. Jeg vet jeg ikke kommer til å greie å legge til side mine egne følelser så lenge det fortsetter som nå, og jeg vil heller ikke greie å legge til side funderingen på hva hun egentlig vil så lenge hun oppfører seg som nå. Må innrømme at jeg gjør dette med tungt hjerte. Det føles som at jeg kanskje velger bort det beste jeg noensinne har hatt mulighet til. Men hvis dere har rett, så sparer jeg meg selv for mange problemer. 

Det jeg sitter igjen med er en stor frustrasjon over at vi ikke møttes på et mer gunstig tidspunkt. Kanskje ville jeg da funnet ut at hun ikke hadde noen følelser for meg, men da ville jeg i alle fall ikke ha noen grunn til å gruble på om det kanskje ikke egentlig var noe der likevel. Nå kommer jeg for all fremtid til å se tilbake på dette og lure på hva dette egentlig var og om jeg gjorde en feil ved å gi det opp.

[Gjest Bossa Nova]

1 time siden, JohanNagel skrev:

Nå kommer jeg for all fremtid til å se tilbake på dette og lure på hva dette egentlig var og om jeg gjorde en feil ved å gi det opp.

Nå syns jeg du er litt melodramatisk og gjør dette mer komplisert enn det trenger å være. Ta og bli ferdig med en ting, hold hodet litt kaldt og kommuniser på en forståelig måte. Husk at hverken du eller henne er tankelesere.

[Gjest Minesveiper]

Du burde fortelle henne at du og kona praktisk talt er separert. Se om hun oppfører seg annerledes etter det. 

[AnonymBruker]

Hun er ikke interessert i deg, men hun er interessert i å få oppmerksomhet. Om det er deg eller andre hun får det fra spiller ingen rolle, så lenge hun får bekreftelse. Antaglig oppfører hun seg likt blant andre menn for å fylle opp selvfølelsen. Typisk attention *****

Anonymkode: 1108f...d53

[AnonymBruker]

1 time siden, Minesveiper skrev:

Du burde fortelle henne at du og kona praktisk talt er separert. Se om hun oppfører seg annerledes etter det. 

Enig i dette. 

Jeg var venn med en som hadde kjæreste. Jeg likte han godt, men gjorde ikke noe mer ut av det da jeg ikke ville påvirke forholdet deres negativt. Hun dro til USA og det ble slutt, og vi fortsatte å være med hverandre som venner.  Etter en stund dabbet vennskapet ut, blant annet pga flytting og at jeg trodde ikke han likte meg som mer enn en venn. Jeg gikk videre, og et halvt år senere gikk jeg inn i et nytt forhold. Ca ett år etter at vi hadde sluttet å være med hverandre skriver han til meg at han synes det var veldig trist da han oppdaget at jeg var i ett forhold, for han hadde likt meg hele tiden. Nå angret han på at han ikke sa noe i den tiden etter bruddet hans. 

Poenget mitt er at det kan være hun holder tilbake grunnet ekteskapet ditt, og det er mulig at hun endrer atferd om hun vet hvordan situasjonen egentlig er. Hvis hun allerede har fortalt deg om hennes x, så er det jo ikke rart om du forteller hva som skjer hjemme hos deg. 

Anonymkode: 9a8b4...165

[AnonymBruker]

Hvis det du sier om kona di er sant, og bare da, så mener jeg at du skal slutte å gå rundt grøten.

Du vil gjerne ha svar på hva vi tror om hennes følelser, det kan vi ikke vite noe om basert på dine subjektive beskrivelser.

Hva hvis dere to virkelig kan bety noe for hverandre?

Jeg synes du er feig når du henvender deg på KG i stdet for å ta sjansen. Du virker som en oppegående mann, så snakk med henne. Belønningen er potensielt større enn tapet ved å bli avvist.

Anonymkode: 414a1...d04

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 39 år, og jeg hadde forholdt meg likt til deg som denne jenta ts. For det hadde plagd meg skikkelig at du hadde ei kone. Det hadde vært fullstendig uviktig for meg at din kone er syk, har en kjæreste, at dere ikke har følelser for hverandre, er så godt som separerte. Jeg hadde vært din venn til papirene hadde vært underskrevet, og du hadde bodd noen måneder for deg selv. Jeg hadde ikke ville hatt en mann som hadde noen andre, om så bare på papiret. Jeg tror, bare tror, hun undertrykker alle romantiske følelser bare på grunn av dette. Denne kvinnen virker fornuftig, synes du ikke ts? 

Når du har ryddet i privatlivet ditt, da kan du prate med henne. Men ta deg tid, ikke stress henne. Det kan tid å få de riktige følelsene for deg. 

Anonymkode: 4a455...1f3

[JohanNagel]

3 timer siden, Minesveiper skrev:

Du burde fortelle henne at du og kona praktisk talt er separert. Se om hun oppfører seg annerledes etter det. 

Jeg har vurdert det, men er redd hun vil tro at jeg ikke er ærlig. Hadde vi ikke hatt den forhistorien med at jeg fortalte hva jeg følte for en god stund siden, så hadde jeg ikke vært bekymret for det. Men nå føles det vanskelig.

[JohanNagel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke interessert i deg, men hun er interessert i å få oppmerksomhet. Om det er deg eller andre hun får det fra spiller ingen rolle, så lenge hun får bekreftelse. Antaglig oppfører hun seg likt blant andre menn for å fylle opp selvfølelsen. Typisk attention *****

Anonymkode: 1108f...d53

Det kan godt være du har rett i at hun ikke er interessert i meg, men at hun er den typen som hungrer etter oppmerksomhet er jeg helt sikker på at hun ikke er. Jeg kjenner henne etterhvert veldig godt, så dette er jeg helt sikker på.

[JohanNagel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette. 

Jeg var venn med en som hadde kjæreste. Jeg likte han godt, men gjorde ikke noe mer ut av det da jeg ikke ville påvirke forholdet deres negativt. Hun dro til USA og det ble slutt, og vi fortsatte å være med hverandre som venner.  Etter en stund dabbet vennskapet ut, blant annet pga flytting og at jeg trodde ikke han likte meg som mer enn en venn. Jeg gikk videre, og et halvt år senere gikk jeg inn i et nytt forhold. Ca ett år etter at vi hadde sluttet å være med hverandre skriver han til meg at han synes det var veldig trist da han oppdaget at jeg var i ett forhold, for han hadde likt meg hele tiden. Nå angret han på at han ikke sa noe i den tiden etter bruddet hans. 

Poenget mitt er at det kan være hun holder tilbake grunnet ekteskapet ditt, og det er mulig at hun endrer atferd om hun vet hvordan situasjonen egentlig er. Hvis hun allerede har fortalt deg om hennes x, så er det jo ikke rart om du forteller hva som skjer hjemme hos deg. 

Anonymkode: 9a8b4...165

Altså grunnen til at jeg synes det er vanskelig å fortelle om mitt forhold er at jeg var så dum å fortelle om mine følelser en gang før på et utrolig ugunstig tidspunkt. Jeg er redd for at hun kan tro jeg ikke er ærlig hvis jeg nå prøver å fortelle hvordan forholdet mitt virkelig er.

Men jeg har tenkt mye på at det kan være pga ekteskapet mitt hun holder tilbake. Hun virker som en person som aldri ville finne på å ødelegge for noen andre (kona mi f.eks.) for å oppnå noe. Det at hun fortalte om sitt forhold skjedde forresten på en litt interessant måte. Hun gav hele tiden bittesmå drypp om det, men hvis jeg spurte mer så ble hun taus. Etterhvert skjønte jeg at hun hadde veldig lyst til å fortelle mer, men at hun av en eller annen grunn holdt tilbake og jeg sa at nå hadde hun sagt a så mange ganger så nå måtte hun si b. Da fikk jeg hele historien, og jeg tror det var en stor lettelse for henne å fortelle. Samtidig tror jeg hun holdt tilbake med å fortelle det fordi hun følte at det hun kunne rote seg så grundig opp i noe så håpløst satte henne i et dårlig lyst.

Endret 24. september 2016 av JohanNagel

[JohanNagel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det du sier om kona di er sant, og bare da, så mener jeg at du skal slutte å gå rundt grøten.

Du vil gjerne ha svar på hva vi tror om hennes følelser, det kan vi ikke vite noe om basert på dine subjektive beskrivelser.

Hva hvis dere to virkelig kan bety noe for hverandre?

Jeg synes du er feig når du henvender deg på KG i stdet for å ta sjansen. Du virker som en oppegående mann, så snakk med henne. Belønningen er potensielt større enn tapet ved å bli avvist.

Anonymkode: 414a1...d04

Det er ikke bare feighet som gjør at jeg nøler med å si noe til henne. Som jeg skrev til andre her frykter jeg delvis at hun ikke helt skal tro meg hvis jeg forteller hvordan det er fatt i ekteskapet gitt det som har hendt før. I tillegg er jeg så redd for å plage henne. Jeg hater tanken på at hun skal føle at jeg er en idiot som ikke kan ta et nei for et nei og at jeg igjen svikter vennskapet vårt hvis hun ikke har noen følelser for meg.

[JohanNagel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei dame på 39 år, og jeg hadde forholdt meg likt til deg som denne jenta ts. For det hadde plagd meg skikkelig at du hadde ei kone. Det hadde vært fullstendig uviktig for meg at din kone er syk, har en kjæreste, at dere ikke har følelser for hverandre, er så godt som separerte. Jeg hadde vært din venn til papirene hadde vært underskrevet, og du hadde bodd noen måneder for deg selv. Jeg hadde ikke ville hatt en mann som hadde noen andre, om så bare på papiret. Jeg tror, bare tror, hun undertrykker alle romantiske følelser bare på grunn av dette. Denne kvinnen virker fornuftig, synes du ikke ts? 

Når du har ryddet i privatlivet ditt, da kan du prate med henne. Men ta deg tid, ikke stress henne. Det kan tid å få de riktige følelsene for deg. 

Anonymkode: 4a455...1f3

Det du sier samsvarer veldig godt med hvordan jeg forestiller meg at hun kan tenke. Jeg vet at hun er veldig opptatt av å oppføre seg redelig og greit mot folk, og jeg er helt sikker på at bare tanken på å ha en affære med en gift mann byr henne veldig imot. Det er når jeg holder sammen denne kunnskapen med hvor begeistret hun virker for meg selv om hun holder igjen fysisk og aldri sier noe som går over streken at jeg av og til føler meg overbevist om at hun tenker som du beskriver.

Problemet med din løsning er jo at kona mi og jeg har inngått en avtale om å bo sammen til vår yngste er ferdig på videregående om to år og dermed vil det jo ta lang tid å rydde i privatlivet mitt. Jeg tviler sterkt på at hun og jeg kan holde ved like et vennskap som samtidig er et "potensielt" kjærlighetsforhold så lenge.

[Gjest Minesveiper]

20 minutter siden, JohanNagel skrev:

Jeg har vurdert det, men er redd hun vil tro at jeg ikke er ærlig. Hadde vi ikke hatt den forhistorien med at jeg fortalte hva jeg følte for en god stund siden, så hadde jeg ikke vært bekymret for det. Men nå føles det vanskelig.

Men, du trenger ikke å fortelle dette i en "Jeg er forelsket i deg, og sier dette fordi jeg vil ha deg" setting. Du kan bare nevne det i forbi farten så hun vet det. 

Endret 24. september 2016 av Minesveiper

[JohanNagel]

6 minutter siden, Minesveiper skrev:

Men, du trenger ikke å fortelle dette i en "Jeg er forelsket i deg, og sier dette fordi jeg vil ha deg" setting. Du kan bare nevne det i forbi farten så hun vet det. 

Jeg har en "løsning" som jeg vurderer sterkt. Jeg skal antagelig slutte i jobben min og begynne å jobbe et annet sted fra nyttår. Da vurderer jeg å fortelle henne hvordan ting er fatt når jeg slutter. Da slipper både hun og jeg at det blir anstrengt mellom oss på jobb og hvis hun ikke føler noe for meg, blir det et tidspunkt hvor det uansett blir naturlig at vi ikke har så mye kontakt lenger. Hvis hun på den andre siden ikke blir skremt av det jeg forteller kan vi jo fortsette og se hvordan det går. 

(Grunnen til at jeg så nødig vil at det skal bli anstrengt på jobb er at vi har vært som erteris der. Alle vet at vi er bestiser og vi har et veldig tett arbeidsmiljø med ikke så veldig mange ansatte. Dermed blir det veldig påfallende hvis vi plutselig omgås på en annen måte. Alle kommer til å forstå at her har noe skjedd.)

Endret 24. september 2016 av JohanNagel

[Gjest Minesveiper]

8 minutter siden, JohanNagel skrev:

Jeg har en "løsning" som jeg vurderer sterkt. Jeg skal antagelig slutte i jobben min og begynne å jobbe et annet sted fra nyttår. Da vurderer jeg å fortelle henne hvordan ting er fatt når jeg slutter. Da slipper både hun og jeg at det blir anstrengt mellom oss på jobb og hvis hun ikke føler noe for meg, blir det et tidspunkt hvor det uansett blir naturlig at vi ikke har så mye kontakt lenger. Hvis hun på den andre siden ikke blir skremt av det jeg forteller kan vi jo fortsette og se hvordan det går. 

(Grunnen til at jeg så nødig vil at det skal bli anstrengt på jobb er at vi har vært som erteris der. Alle vet at vi er bestiser og vi har et veldig tett arbeidsmiljø med ikke så veldig mange ansatte. Dermed blir det veldig påfallende hvis vi plutselig omgås på en annen måte. Alle kommer til å forstå at her har noe skjedd.)

Jeg tenker at den eneste måten dette blir angstrengt, er om at du ligger fram at du fremdeles er forelsket i henne og at du vil ha noe fra henne når hun ikke er interessert. Om du nevner i forbi farten at du og Kona basicly er separert, så finner du kanskje ut hvor ståa er.

Endret 24. september 2016 av Minesveiper