Å bli voldtatt - er det egentlig så ille?

[Fiolinisten]

Jeg vil tro dette er veldig individuelt, og det spørs også på hva slags voldtekt en erfarer. En person som har opplevd mye vondt og mange traumer tidligere vil nok takle en voldtekt bedre enn en person som har levd skjermet. En person som kverner mye på voldtekten vil ha større vansker å komme seg videre, enn en person som greier å skyve det fra seg og sette det i perspektiv. Så klart finnes det unntak av dette, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest utallige studier og historier om voldtekt, men også av egne erfaringer. Jeg har kommet godt over min egen voldtekt uten å ha hatt psykisk hjelp, selv om jeg slet mye de første månedene og årene etter hendelsen. En må innse at livet fortsetter å gå, enten en er med videre eller sitter igjen i fortiden, så en må ta et valg om en ønsker å forbli et offer, eller å ta tilbake livet en hadde tidligere. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på her fra dere som er blitt voldtatt. Blir det mindre traumatisk om voldtektsmannen er kjekk og pen? Og at han ikke har noen skjemmende kroppslukt. Som lukter godt?

Anonymkode: befbc...c9c

Jeg hadde faktisk vært forelska i han som voldtok meg stund før den kvelden... Jeg vil faktisk si at det gjorde alt mye verre. Ikke bare var det en som hadde vært i vennegjengen min i flere år, men det var en jeg likte veldig godt og stolte på. Ikke enkelt å klare å stole på noen igjen etter noe sånt. 

Anonymkode: cdf35...d4a

[Gjest Sjørøveren]

Selve voldtekten har kanskje ikke ødelagt meg. Kuken henger fortsatt på. Det eneste ekle er at jeg ikke hadde noe kontroll selv og var ikke med på det selv.  Det å vite at hun aldri fikk straff for det og aldri vil få straff ødelegger meg. Men noe jeg blir tvunget til å leve med. Det er jo bare et tegn på at det er lov å voldta uten straff, spesielt lov å voldta menn. 

Så det ødelegger kanskje ikke alles liv men det går ofte utover psyken i ettertid. Kvalmt å vite at det finnes folk som drømmer om å bli voldtatt. Greit i rollespill og sexleker. Det er jo bare tennene. Men i virkeligheten uten lov av fremmede er ikke tennene i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Ja, det kan absolutt ødelegge livet til folk. Jeg skal ikke være for påståelig her, men jeg tror det er få som greier å bare legge det bak seg og gå videre på den måten du gjorde. Det er fint for deg at du har taklet det som du har, men jeg synes det er fælt å høre folk bagatellisere voldtekter. Voldtekt er ikke sex, det er et traume. Det er maktovertagelse, tap av kontroll, hjelpeløshet, ydmykelse og vold. For mange setter det seg så dypt i kroppen at det blir vanskelig å stole på menn(eller kvinner hvis overgriperen er en kvinne) og å ha normale kjærlighetsrelasjoner. Det kan ødelegge selvbildet, og mange, ikke bare de som kanskje har vært uforsiktige i forkant av voldtekten, sliter med skamfølelser. Det er ikke bare skjøre mennesker som sliter i etterkant, det kan være vel så tøft for sterke mennesker som er vant til å ha kontroll og ta vare på seg selv. 

Jeg ble også mobbet som barn og ungdom, men selv om det var vondt der og da har det ikke satt varige spor i meg. Jeg trakk på skuldrene og gikk videre, men jeg er likevel ikke i tvil om at mobbing kan ødelegge folk. Hvordan man klarer seg gjennom vonde ting kommer an på så mange ting, som hvor mentalt sterk man er, hva slags støtteapparat man har, bakgrunn, tidligere erfaringer og mye annet. Man kan ikke dømme andre etter seg selv, og jeg synes det at veldig mange opplever voldtekt og mobbing som en big deal er mer enn god nok grunn til å se på det som nettopp det. 

 

Anonymkode: 5ddfe...d5d

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en ganske "grei" sovevoldtekt, hvis man kan si det sånn. Jeg var så full at jeg ikke egentlig merket en dritt fysisk (jeg klarte heller ikke å gjøre noenting med det da jeg først våknet), men psykisk har jeg slitt endel, fordi han som gjorde det var bestevennen min. Så i ettertid har jeg slitt veldig med å stole på mennene rundt meg, uansett hvor gode venner de er, og jeg drikker meg ikke full med dem. 

I en ukes tid etter at det hadde skjedd følte jeg meg ekkel og skitten, og det ble ikke bedre av at fyren stadig kontaktet meg for å "henge", men jeg har ikke slitt sånn veldig utover det.

Jeg har vært veldig heldig egentlig  Kjenner jenter som har blitt truet på livet og gjengvoldtatt og hva verre er, min var ganske lett fordøyelig i så måte. 

Anonymkode: d3254...881

Dette er ikke ment som anklaging eller noe slik, men vet du at han faktisk voldtok deg? At det ikke var du som dro han med og ville ha han? (ja, jeg vet at man skal si nei selv om den som ønsker sex er for full) Jeg synes bare det høres så rart ut at han ville ha masse kontakt i ettertid hvis han faktisk voldtok deg.

Anonymkode: c6ea0...3d9

[AnonymBruker]

Denne er fra 2008, men likevel knakende god:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/10/01/74999/voldtekt-er-ikke-det-verste

Anonymkode: 4cff3...c9d

[AnonymBruker]

1 time siden, NotNaomi skrev:

Så du mener at å få store problemer psykisk etter voldtekt tyder på at voldtektsofre er svake mennesker? Den var drøy. Mildt sagt. Overskriften din er feil,og mye annet er feil i innlegget ditt. At du og noen flere ikke regerer annet enn når det skjer og i dagene etterpå,er jo greit det. Dere er dog unntakene tenker jeg. Voldtekt er en skremmende og utrolig nedverdigende opplevelse,og mange sliter selvfølgelig lenge etterpå,og det betyr ikke at de er svake,så er det sagt. Veldig mange sliter med posttraumatisk stress,mareritt og med tillit til menn(eller kvinner)senere. Så ja,for veldig mange er voldtekt "så ille". 

Enig,

og hvorfor jeg gadd å klikke meg inn på nok en respektløs voldekt tråd aner jeg ikke. Begynner å bli lei av disse trådene nå.

 

Anonymkode: 320c5...36b

[AnonymBruker]

Å bli holdt fast av bestefar i motorrommet på en båt, med hånden hans over munnen, og så voldtatt som tiåring - ja, det satte spor. Eller, det er å underdrive. Jeg har fått livet ødelagt av den hendelsen.

Anonymkode: 47aa4...200

[lovedrug]

Ja,det er så ille . Hadde ikke begynt på ungdomsskolen engang når det skjedde, pluss på hard mobbing etterpå pga det . Det er ikke greit og jeg sliter mye enda.

 

[AnonymBruker]

Noen elsker jo å tulle seg inn i offer rollen. Utnytte den Max. Gjerne bli ufør og sanke sympati livet ut. 

Mens andre kommer seg videre, og godt er det!!

Anonymkode: 1b365...baf

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fiolinisten skrev:

Jeg vil tro dette er veldig individuelt, og det spørs også på hva slags voldtekt en erfarer. En person som har opplevd mye vondt og mange traumer tidligere vil nok takle en voldtekt bedre enn en person som har levd skjermet. En person som kverner mye på voldtekten vil ha større vansker å komme seg videre, enn en person som greier å skyve det fra seg og sette det i perspektiv. Så klart finnes det unntak av dette, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest utallige studier og historier om voldtekt, men også av egne erfaringer. Jeg har kommet godt over min egen voldtekt uten å ha hatt psykisk hjelp, selv om jeg slet mye de første månedene og årene etter hendelsen. En må innse at livet fortsetter å gå, enten en er med videre eller sitter igjen i fortiden, så en må ta et valg om en ønsker å forbli et offer, eller å ta tilbake livet en hadde tidligere. 

Helt uenig. En som har opplevd mye traumatisk tidligere kan heller tvert i mot takle det dårligere fordi man allerede er i psykisk ubalanse og et ny overgrep kan gjøre minnene om tidligere hendelsene ennå sterkere. Ting bli reaktivisert og man blir retraumatisert. Snakker av sår erfaring 

Anonymkode: 93818...c8a

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en grov voldtekt som det ble beskrevet hos advokat og politi. På grensen til sadistisk. Likevel er jeg ikke ødelagt, de første par åra sleit jeg nok, men nå 7 år senere så hemger ikke dette i på noen måte. Jeg var 16 da det skjedde og hadde hatt sex før volden. Derfor klarer jeg å se forskjell på sex og voldtekt/vold. 

Jeg tror at de som blir voldtatt før de opplever sex som en fin ting blir mer "ødelagt." Eller de som blir voldtatt av familiemedlem. 

Det var en utrolig vond periode etter voldtekten. Jeg husker desverre alt. Alle lukter. Følelsen. Etc. Men etter 2 år til psykolog 2-3 ganger i uken ble det bedre. Og ennå bedre etter at jeg klarte å anmelde det.

Det er faktisk så ille. Men jeg er ikke ødelagt av den grunn.

Anonymkode: 55707...5a9

[Gjest antbug]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen elsker jo å tulle seg inn i offer rollen. Utnytte den Max. Gjerne bli ufør og sanke sympati livet ut. 

Mens andre kommer seg videre, og godt er det!!

Anonymkode: 1b365...baf

Og noen blir bittefitter/bitterkuker som mangler empati og nyter å gjøre narr av andres ulykke og mangler.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde en grov voldtekt som det ble beskrevet hos advokat og politi. På grensen til sadistisk. Likevel er jeg ikke ødelagt, de første par åra sleit jeg nok, men nå 7 år senere så hemger ikke dette i på noen måte. Jeg var 16 da det skjedde og hadde hatt sex før volden. Derfor klarer jeg å se forskjell på sex og voldtekt/vold. 

Jeg tror at de som blir voldtatt før de opplever sex som en fin ting blir mer "ødelagt." Eller de som blir voldtatt av familiemedlem. 

Det var en utrolig vond periode etter voldtekten. Jeg husker desverre alt. Alle lukter. Følelsen. Etc. Men etter 2 år til psykolog 2-3 ganger i uken ble det bedre. Og ennå bedre etter at jeg klarte å anmelde det.

Det er faktisk så ille. Men jeg er ikke ødelagt av den grunn.

Anonymkode: 55707...5a9

Og jeg ser flere skrive at har du opplevd traumer tidligere så redder det litt fordi man har opplevd flere vonde ting. Noe jeg har. Har opplevd vold og psykisk terror fra foreldre gjennom hele oppveksten. 

Anonymkode: 55707...5a9

[AnonymBruker]

En bekjent av meg har alltid vært litt sånn "smart" da - tror hun...

nemlig at hvis hun alltid er villig, så kan hun ikke bli voldtatt....

Så hun sier alltid ja om en fyr vil ligge med henne. Ingen trenger å presse henne.
Hun har heldigvis ikke vært borti noen voldelige ennå... men er det sånn at om hun er villig, så trenger de ikke bruke vold? Neppe, for de som voldtar (og da tenker jeg ikke på sånn fyllevoldtekt), tenner på å ha makt over kvinnen, noen liker å slå osv....

og da er det nok ikke så gøyt lenger. Kanskje man til og med møter på en psyko som tar en av dage.

Anonymkode: 9f412...431

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

En bekjent av meg har alltid vært litt sånn "smart" da - tror hun...

nemlig at hvis hun alltid er villig, så kan hun ikke bli voldtatt....

Så hun sier alltid ja om en fyr vil ligge med henne. Ingen trenger å presse henne.
Hun har heldigvis ikke vært borti noen voldelige ennå... men er det sånn at om hun er villig, så trenger de ikke bruke vold? Neppe, for de som voldtar (og da tenker jeg ikke på sånn fyllevoldtekt), tenner på å ha makt over kvinnen, noen liker å slå osv....

og da er det nok ikke så gøyt lenger. Kanskje man til og med møter på en psyko som tar en av dage.

Anonymkode: 9f412...431

Venninnen din hadde fin måte å forklare at hun bare er løs.

Anonymkode: 55707...5a9

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

La meg først presisere at jeg overhodet ikke støtter voldtekter, forsvarer voldtektsmenn eller mener voldtekt er den voldtattes feil. Slike spørsmål får noen lage en annen tråd om, dersom de mener det.

Det jeg ønsker å diskutere her, er alle påstandene om at voldtekt visstnok "ødelegger livet" til den voldtatte. Det virker som om "alle" mener dette med det største selvfølgelighet, uten å reflektere noe særlig over det. Det har jo vært mye snakk om voldtekter i media og sosiale medier i det siste, og mye snakk om "ofre som får livene sine ødelagt". Selv mener jeg det er langt mer nyansert enn dette. Helt sikkert noen som får livene sine ødelagt, men da dreier det seg om virkelig grove tilfeller. Men det virker som om folk flest mener at voldtekt = livet ødelagt nærmest kategorisk. Man plasserer den voldtatte i en evig offer-boks. 

Grunnen til at jeg har tenkt over dette, er at jeg selv har blitt voldtatt, og jeg har ingen langvarige men på grunn av dette. Dette er nå 5-6 år siden. Det var grusomt der og da, og i dagene etterpå. Men det tok ikke lang tid før livet var som normalt igjen, og i dag tenker jeg sjelden på det (og dersom jeg tenker på det, er det bare som alle andre kjipe minner, en dårlig opplevelse, men ikke noe som ødelegger dagen for meg liksom). Personlig vil jeg derfor si at voldtekt ikke er verre enn annen drittsekkoppførsel. Jeg har mer traumer av enkeltstående mobbe-episoder fra barneskolen enn fra voldtekten. Voldtekt er ikke bra, men det er ikke noe som ødelegger livet ens heller. Man kommer seg gjennom det, og så lever man videre. Å påstå at livet blir ødelagt er både pessimistisk og offer-tenkning og impliserer at voldtatt er svake mennesker.

Er det egentlig så ille å bli voldtatt? Kjør debatt... 

Anonymkode: 540c7...f71

Vel, du kan jo oppsøke nærmeste asylmottak og finne ut av det selv....

[Berentsens]

Det er vel individuelt som alt annet. Skulle noen ha voldtatt  mine nærmeste (barn), så hadde det vært såpass ille at jeg kunne ha drept voldtektspersonen. 

[AnonymBruker]

Det kan helt klart være "så ille". Det er mange som har blitt voldtatt som får PTSD. Det er en alvorlig diagnose, den samme som soldater som kommer hjem fra krig ofte får. For en person med slike ettervirkninger er det helt klart at livet er blitt ødelagt. Noen kommer over det, andre ikke. 

Når det er sagt så er det jo også sånn at "alle" reaksjoner er normale etter et slikt overgrep. Det er ikke en ting som er riktig. Noen kommer seg greit over det slik som ts beskriver, og det er selvfølgelig også en helt legitim og normal reaksjon. 

Anonymkode: f88f0...aa6

[AnonymBruker]

Jeg ble voldtatt da jeg var 15, av to gutter jeg kjente. Jeg holdt på med han ene fra før og mislikte vennen hans sterkt. Jeg var edru men hadde sneket meg ut hjemmefra på kvelden for å dra til han jeg holdt på med og følte derfor at det var min feil. under voldtekten kastet jeg opp flere ganger, jeg hylgråt men klarte ikke bevege meg fordi jeg hadde så angst. Dette er nå 9 år siden, det tok meg 5 år å klare å ha sex edru, det tok meg 7 år å klare å ha sex i andre stillinger enn misjonær (jeg måtte ha full kontroll over hvor jeg hadde partneren min til en hver tid), og det tok meg 8 år å klare å slappe av nok til å nyte sexen til en viss grad. Den dag i dag er jeg fortsatt skeptisk til å gå ute alene, uavhengig av tid på døgnet, jeg kan begynne å gråte om folk tar på meg uten min tillatelse eller om noen prøver å gi meg en klem om jeg ikke vil. Ikke fordi jeg velger å ta på meg en offer rolle, men fordi jeg brukte for lang tid med å bearbeide hendelsen - noe som førte til at jeg ikke klarer å legge vekk angsten uansett hvor hardt jeg prøver. Heldigvis har jeg verdens snilleste samboer, som støtter meg og tar ting i mitt tempo hele tiden. 
Så ja, jeg vil si at voldtekt er ganske ødeleggende. 

J24

Anonymkode: 320c3...9b2